I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona

I går star­tet dra­ma­et alle­re­de før start. Sun­we­bs Simon Gesch­ke ble akterut­seilt. Lag­bus­sen kjør­te fra hotel­let uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjør­te etter, men mode­rer­te det til at bus­sen snud­de, kom til­ba­ke og pluk­ket ham opp. Som ven­tet kom et brudd av går­de tid­lig, det ble kjørt inn og det end­te i en masse­spurt, hvor Fer­nan­do Gavi­ria igjen gikk sei­ren­de ut av spur­ten.

I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Man­ge syk­kel­ma­ga­si­ner pro­du­se­rer video­er hvor de opp­sum­me­rer eller snak­ker om det som lig­ger foran.  I en slik video om kom­men­de (nå inne­væ­ren­de) ukes etap­per, sa at dagens etap­pe først og fremst er en utford­ring for kom­men­ta­to­re­ne, som må fin­ne på noe å si under en etap­pe hvor det ikke kom­mer til å skje stort.

Etap­pen er rela­tivt kort, “bare” 167 km (som omtrent til­sva­rer den lengs­te dagsetap­pen jeg har syk­let). Far­ten kan bli gans­ke høy, for­ut­satt at noen er inter­es­sert i å set­te fart. Jeg er ikke lokalk­jent å Pos­let­ten. Men den lig­ger skjer­met av Alpe­ne i nord og Apen­ni­ne­ne i syd, så vind bør ikke by på sto­re utford­rin­ger her. Men med en grup­pe slit­ne ryt­te­re, som kan­skje er litt ukon­sen­trer­te på en etap­pe som ikke synes å by på sto­re utford­rin­ger, så kan selv­sagt mye skje. Her bør det bli en masse­spurt, og det bør ikke være sær­lig vans­ke­lig for spurt­la­ge­ne å kon­trol­le­re etap­pen.

Vi er fort­satt i Emi­lia og ender i Pie­mon­te. Emi­lia er fort­satt ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det. Vi kan selv­sagt ta med litt Par­me­g­gia­no-Reg­gia­no ost fra start, om vi f.eks. skul­le på lyst på en pasta­rett, risot­to eller en salat under­veis. Og vi kan pro­vi­an­te­re litt skin­ke når vi kom­mer til Par­ma.

Con­ti­nue read­ing I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etap­pe: Reg­gio Emi­lia — Tor­to­na