I går startet dramaet allerede før start. Sunwebs Simon Geschke ble akterutseilt. Lagbussen kjørte fra hotellet uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjørte etter, men modererte det til at bussen snudde, kom tilbake og plukket ham opp. Som ventet kom et brudd av gårde tidlig, det ble kjørt inn og det endte i en massespurt, hvor Fernando Gaviria igjen gikk seirende ut av spurten.
I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Mange sykkelmagasiner produserer videoer hvor de oppsummerer eller snakker om det som ligger foran. I en slik video om kommende (nå inneværende) ukes etapper, sa at dagens etappe først og fremst er en utfordring for kommentatorene, som må finne på noe å si under en etappe hvor det ikke kommer til å skje stort.
Etappen er relativt kort, “bare” 167 km (som omtrent tilsvarer den lengste dagsetappen jeg har syklet). Farten kan bli ganske høy, forutsatt at noen er interessert i å sette fart. Jeg er ikke lokalkjent å Posletten. Men den ligger skjermet av Alpene i nord og Apenninene i syd, så vind bør ikke by på store utfordringer her. Men med en gruppe slitne ryttere, som kanskje er litt ukonsentrerte på en etappe som ikke synes å by på store utfordringer, så kan selvsagt mye skje. Her bør det bli en massespurt, og det bør ikke være særlig vanskelig for spurtlagene å kontrollere etappen.
Vi er fortsatt i Emilia og ender i Piemonte. Emilia er fortsatt ikke det mest spennende vinområdet. Vi kan selvsagt ta med litt Parmeggiano-Reggiano ost fra start, om vi f.eks. skulle på lyst på en pastarett, risotto eller en salat underveis. Og vi kan proviantere litt skinke når vi kommer til Parma.
Continue reading I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona