I går startet dramaet allerede før start. Sunwebs Simon Geschke ble akterutseilt. Lagbussen kjørte fra hotellet uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjørte etter, men modererte det til at bussen snudde, kom tilbake og plukket ham opp. Som ventet kom et brudd av gårde tidlig, det ble kjørt inn og det endte i en massespurt, hvor Fernando Gaviria igjen gikk seirende ut av spurten.
I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Mange sykkelmagasiner produserer videoer hvor de oppsummerer eller snakker om det som ligger foran. I en slik video om kommende (nå inneværende) ukes etapper, sa at dagens etappe først og fremst er en utfordring for kommentatorene, som må finne på noe å si under en etappe hvor det ikke kommer til å skje stort.
Etappen er relativt kort, “bare” 167 km (som omtrent tilsvarer den lengste dagsetappen jeg har syklet). Farten kan bli ganske høy, forutsatt at noen er interessert i å sette fart. Jeg er ikke lokalkjent å Posletten. Men den ligger skjermet av Alpene i nord og Apenninene i syd, så vind bør ikke by på store utfordringer her. Men med en gruppe slitne ryttere, som kanskje er litt ukonsentrerte på en etappe som ikke synes å by på store utfordringer, så kan selvsagt mye skje. Her bør det bli en massespurt, og det bør ikke være særlig vanskelig for spurtlagene å kontrollere etappen.
Vi er fortsatt i Emilia og ender i Piemonte. Emilia er fortsatt ikke det mest spennende vinområdet. Vi kan selvsagt ta med litt Parmeggiano-Reggiano ost fra start, om vi f.eks. skulle på lyst på en pastarett, risotto eller en salat underveis. Og vi kan proviantere litt skinke når vi kommer til Parma.
Vi kan ta en liten avstikker på ca en mil mot syd når vi kommer til Piacenza. Her finner vi produsenten “La Stoppa”, drevet av Elena Pantaleoni. De produserer det som jeg ofte har omtalt som en kuriositet, en oransje, vin: “Ageno”.
Vi kan skille mellom to produksjonsprosesser for vin. I en rødvinsprosess gjærer druene med skall, kjerner osv. Fargen sitter i skallet. Tanninene er for det meste i kjernene. I en hvitvinsprosess siles skall, kjerner mm vekk før gjæringen, og vi får en hvit vin. Man kan lage en hvit vin av røde druer, som f.eks. champagnetypen blanc de noirs, hvit av sorte druer. En rosévin lages av røde druer, hvor skall m.m. får være med i begynnelsen av gjæringsprosessen, før de siles fra.
En oransje vin er en vin produsert av hvite druer i en rødvinsprosess, altså hvor skall, kjerner m.m. får være med i gjæringen.
Jeg har vært innom La Stoppa Ageno tidligere, når Giroen har vært på disse kanter. Den direkte foranledningen til å hente den fram igjen, i tillegg til at dagens etappe passerer forbi området, er en smakin i Decanters mainummer. Dette nummeret er viet Italia, men ikke bare Italia. Denne smakingen omfatter “naturvin”, en betegnelse med en noe uklar betydning. Men et kjennetegn er at mosten gjærer med villgjær, og at man ikke bruker svoveldioksyd ved klaring av vinen. Nok om det. Dette var en blindtest av 122 viner av alle typer, fra hele verden. De kåret én vinner, og gir ellers en ti på topp liste fra hver av paneldeltakerne. Og vinneren er: La Stoppa Ageno 2011.
Hvis jeg skal være helt ærlig, så har ikke den vinen blitt en av mine favoritter. Den må vel kunne karakteriseres som en vin for viderekommende. Jeg har liggende en flaske av 2006-årgangen av denne vinen, og det er kanskje på tide å åpne den for å gi vinen en ny sjanse. Vinmonopolet har 2011-årgangen. Det kan være vanskelig å finne fram til oransjevin hos Vinmonopolet, om man skulle få lyst til å prøve den, og ikke vet veldig godt hva man vil ha. Oransje vin er ikke en standardkategori som rød, hvit og rosé. Vinmonopolet har listet La Stoppa Ageno som hvitvin. Men annen oransjevin har vært listet som rosévin, basert på fargen.
Dagens etappe ender i Piemonte, Italias ledende vinregion, med storheter som Barolo, Barbarsco, mange Barbera og Dolcetto-viner, osv. Men vi ender i en utkant av Piemonte, et stykke fra regionens vinflaggskip. Vi er i det ikke veldig kjente vinområdet Colli Tortonesi DOC. Her produseres det en del rødvin av Barbera. Men den vinen som særlig har fått oppmerksomhet, er en hvitvin laget av den lokale druen Timorasso.
Vinmonopolet har 9 viner laget av Timorasso. Vinmonopolet er ikke så flinke med presise angivelser av produksjonssted, skjønt de har blitt bedre enn de var (og er vel avhengig av importørenes angivelse her). For noen av vinene er det angitt Colli Tortonesi, mens det fore flere av dem bare er angitt Piemonte.
Siden dette handler mest om italiensk vin, er den viktigste norske referansenboken
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
I vini del Giro d’Italia 2017
- I vini di giro d'Italia – Innledning
- 1. etappe: Alghero — Olbia
- 2. etappe: Oliba -- Tortolì
- 3. etappe: Tortolì -- Cagliari
- 4. etappe: Cefalù -- Etna
- 5. etappe: Pedara -- Messina
- 6. etappe: Reggio Calabria -- Terme Luigiane
- 7. etappe: Castrovillari -- Alberobello (Valle d'Itria)
- 8. etappe: Molfetta -- Peschici
- 9. etappe: Montenero di Bisaccia -- Blockhaus
- 10. etappe: Foligno — Montefalco
- 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna
- 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio
- 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona
- 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)
- 15. etappe: Valdengo — Bergamo
- 16. etappe: Rovetta — Bormio
- 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)
- 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)
- 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo
- 20. etappe: Pordenone — Asiago
- 21. etappe: Monza — Milano
- English version
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.