I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona

I går star­tet dra­ma­et alle­re­de før start. Sun­we­bs Simon Gesch­ke ble akterut­seilt. Lag­bus­sen kjør­te fra hotel­let uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjør­te etter, men mode­rer­te det til at bus­sen snud­de, kom til­ba­ke og pluk­ket ham opp. Som ven­tet kom et brudd av går­de tid­lig, det ble kjørt inn og det end­te i en masse­spurt, hvor Fer­nan­do Gavi­ria igjen gikk sei­ren­de ut av spur­ten.

I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Man­ge syk­kel­ma­ga­si­ner pro­du­se­rer video­er hvor de opp­sum­me­rer eller snak­ker om det som lig­ger foran.  I en slik video om kom­men­de (nå inne­væ­ren­de) ukes etap­per, sa at dagens etap­pe først og fremst er en utford­ring for kom­men­ta­to­re­ne, som må fin­ne på noe å si under en etap­pe hvor det ikke kom­mer til å skje stort.

Etap­pen er rela­tivt kort, “bare” 167 km (som omtrent til­sva­rer den lengs­te dagsetap­pen jeg har syk­let). Far­ten kan bli gans­ke høy, for­ut­satt at noen er inter­es­sert i å set­te fart. Jeg er ikke lokalk­jent å Pos­let­ten. Men den lig­ger skjer­met av Alpe­ne i nord og Apen­ni­ne­ne i syd, så vind bør ikke by på sto­re utford­rin­ger her. Men med en grup­pe slit­ne ryt­te­re, som kan­skje er litt ukon­sen­trer­te på en etap­pe som ikke synes å by på sto­re utford­rin­ger, så kan selv­sagt mye skje. Her bør det bli en masse­spurt, og det bør ikke være sær­lig vans­ke­lig for spurt­la­ge­ne å kon­trol­le­re etap­pen.

Vi er fort­satt i Emi­lia og ender i Pie­mon­te. Emi­lia er fort­satt ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det. Vi kan selv­sagt ta med litt Par­me­g­gia­no-Reg­gia­no ost fra start, om vi f.eks. skul­le på lyst på en pasta­rett, risot­to eller en salat under­veis. Og vi kan pro­vi­an­te­re litt skin­ke når vi kom­mer til Par­ma.

Vi kan ta en liten avstik­ker på ca en mil mot syd når vi kom­mer til Piacen­za. Her fin­ner vi pro­du­sen­ten “La Stop­pa”, dre­vet av Ele­na Pan­tale­o­ni. De pro­du­se­rer det som jeg ofte har omtalt som en kurio­si­tet, en oran­sje, vin: “Age­no”.

Vi kan skil­le mel­lom to pro­duk­sjons­pro­ses­ser for vin. I en rødvins­pro­sess gjæ­rer dru­ene med skall, kjer­ner osv. Far­gen sit­ter i skal­let. Tan­ni­ne­ne er for det mes­te i kjer­ne­ne. I en hvit­vins­pro­sess siles skall, kjer­ner mm vekk før gjæ­rin­gen, og vi får en hvit vin. Man kan lage en hvit vin av røde dru­er, som f.eks. champag­ne­ty­pen blanc de noirs, hvit av sorte dru­er. En rosé­vin lages av røde dru­er, hvor skall m.m. får være med i begyn­nel­sen av gjæ­rings­pro­ses­sen, før de siles fra.

En oran­sje vin er en vin pro­du­sert av hvi­te dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så hvor skall, kjer­ner m.m. får være med i gjæ­rin­gen.

Jeg har vært inn­om La Stop­pa Age­no tid­li­ge­re, når Giro­en har vært på dis­se kan­ter. Den direk­te for­an­led­nin­gen til å hen­te den fram igjen, i til­legg til at dagens etap­pe pas­se­rer for­bi områ­det, er en sma­kin i Decan­ters mai­num­mer. Det­te num­me­ret er viet Ita­lia, men ikke bare Ita­lia. Den­ne sma­kin­gen omfat­ter “natur­vin”, en beteg­nel­se med en noe uklar betyd­ning. Men et kjenne­tegn er at mos­ten gjæ­rer med vill­gjær, og at man ikke bru­ker svo­vel­di­ok­syd ved kla­ring av vinen. Nok om det. Det­te var en blind­test av 122 viner av alle typer, fra hele ver­den. De kåret én vin­ner, og gir ellers en ti på topp lis­te fra hver av panel­del­ta­ker­ne. Og vin­ne­ren er: La Stop­pa Age­no 2011.

Hvis jeg skal være helt ærlig, så har ikke den vinen blitt en av mine favo­rit­ter. Den må vel kun­ne karak­te­ri­se­res som en vin for videre­kom­men­de. Jeg har lig­gen­de en flas­ke av 2006-årgan­gen av den­ne vinen, og det er kan­skje på tide å åpne den for å gi vinen en ny sjan­se. Vin­mono­po­let har 2011-årgan­gen. Det kan være vans­ke­lig å fin­ne fram til oran­sje­vin hos Vin­mono­po­let, om man skul­le få lyst til å prø­ve den, og ikke vet vel­dig godt hva man vil ha. Oran­sje vin er ikke en stan­dard­ka­te­go­ri som rød, hvit og rosé. Vin­mono­po­let har lis­tet La Stop­pa Age­no som hvit­vin. Men annen oran­sje­vin har vært lis­tet som rosé­vin, basert på far­gen.

Dagens etap­pe ender i Pie­mon­te, Ita­lias leden­de vin­re­gion, med stor­he­ter som Barolo, Bar­barsco, man­ge Bar­be­ra og Dol­cet­to-viner, osv. Men vi ender i en utkant av Pie­mon­te, et styk­ke fra regio­nens vin­flagg­skip. Vi er i det ikke vel­dig kjen­te vin­om­rå­det Col­li Tor­to­ne­si DOC. Her pro­du­se­res det en del rødvin av Bar­be­ra. Men den vinen som sær­lig har fått opp­merk­som­het, er en hvit­vin laget av den loka­le dru­en Timoras­so.

Vin­mono­po­let har 9 viner laget av Timoras­so. Vin­mono­po­let er ikke så flin­ke med pre­si­se angi­vel­ser av pro­duk­sjons­sted, skjønt de har blitt bed­re enn de var (og er vel avhen­gig av impor­tø­re­nes angi­vel­se her). For noen av vine­ne er det angitt Col­li Tor­to­ne­si, mens det fore fle­re av dem bare er angitt Pie­mon­te.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email