II vini di Giro d’Italia 2017. 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)

Det ble som ven­tet i går, og nok en sei­er til Fer­nan­do Gavi­ria. Det ser ut som om han begyn­ner å lære å syk­le grand tours, selv om han har det ver­ste foran seg.

I dag er det en kort, alt er real­tivt, etap­pe på “bare” 131 km. Den star­ter med litt utfor­bak­ke. Der­et­ter er det gans­ke flatt fram til ca 100 km, hvor det begyn­ner å gå opp­over. Etap­pen avslut­tes med en første­ka­te­go­ri stig­ning på 11 km, med 13% stig­ning på det brat­tes­te.

Noen lag, som ikke har vel­dig ster­ke klat­re­re, vil kun­ne øns­ke seg et for­sprang før den avslut­ten­de bak­ken. Det får de nep­pe. Om de lar et brudd gå, så sør­ger de for ikke å gi dem mer enn at de kjø­res inn før det begyn­ner å gå opp­over. Nai­ro Quin­ta­na har tid å ta igjen på Tom Dumou­lin, og han tren­ger et for­sprang på den avslut­ten­de tempo­etap­pen. Det har vært sagt at Quin­ta­na vil tren­ge et for­sprang på to minut­ter, om han skal kla­re å vin­ne, uten at jeg går god for akku­rat den vur­de­rin­ger. Jeg ser for meg at Movie­s­tar kom­mer til å set­te høy fart for å hind­re at and­re får noe for­sprang, og for å mør­ne sine kon­kur­ren­ter. Når det begyn­ner å gå opp­over vil laget angri­pe, før Quin­ta­na set­ter inn et angrep når det vir­ke­lig begyn­ner å gå opp­over.

Vi star­ter litt syd for gårs­da­gens mål­by. Vi er i sam­me vin­dis­trikt, Col­li Tor­to­ne­si DOC, og vi sier ikke noe mer om det. Etap­pen går nord­over gjen­nom den øst­re delen av Pie­mon­te.

Vi pas­se­rer øst for de mest kjen­te vin­dis­trik­te­ne. De får vi kom­me til­ba­ke til en annen gang. Vi tar hel­ler for oss viner fra vin­om­rå­de­ne nord i Pie­mon­te. Det er ni små dis­trik­ter, hvor det for det mes­te pro­du­se­res vin av Neb­bio­lo, som man lokalt kal­ler Span­na. Man bru­ker også and­re dru­er, som Ves­po­lina og Uva rara.

De to mest kjen­te områ­de­ne er Gat­ti­na­ra DOCG og Ghem­me DOCG. Viner her­fra had­de på midt­en av 1800-tal­let like godt ry som Barolo. Men det gikk inn i en lang­va­rig kri­se. Etter at de fikk DOCG-sta­tus i 1990 har kva­li­te­ten blitt bed­re.

Ing­vild Tenn­fjord skrev det­te om viner her­fra 3. mars i år:

Kva­li­tets­he­vin­gen i områ­det er impo­ne­ren­de, men jeg synes det frem­de­les er en vei å gå før de for alvor kon­kur­re­rer med store­bror len­ger sør. De nye vine­ne i pol­hyl­le­ne er trans­pa­ren­te og sjar­me­ren­de i sti­len. Selv er jeg litt lun­ken. De er hyg­ge­lig pri­set, men mang­ler enn så len­ge kom­plek­si­te­ten og ele­gan­sen til Langhe.”

Det er ikke bil­li­ge viner, selv om de ikke er like dyre som Barolo og Bar­ba­res­co. Vin­mono­po­let har 18 røde viner fra Gat­ti­na­ra, som er i pris­klas­sen 200 til 550 kr.  viner fra Ghem­me, i omtrent sam­me pris­klas­se . Kjø­per man dis­se vine­ne, beta­ler man nok litt mind­re for eti­ket­ten enn man gjør om man kjø­per de mest kjen­te vine­ne.

Av de syv and­re, er dis­se fem de mest inter­es­san­te: Boca DOC, Bra­ma­ter­ra DOC, Fara DOC, Les­sona DOC og Sizza­no DOC. De to områ­de­ne Col­line Nova­re­si DOC og Cos­te del­la Sei­sa DOC over­lap­per geo­gra­fisk med de fem førs­te, og strek­ker seg en del vide­re enn det­te. Det er nær­mest en opp­sam­lings­klas­si­fi­se­ring for de vine­ne som ikke helt når opp innen­for de and­re klas­si­fi­se­rin­ge­ne.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email