II vini di Giro d’Italia 2017. 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)

Shit hap­pens. Skul­le fel­tet ha ven­tet? Det er vans­ke­lig å si. Men de ven­tet på Nai­ro Quin­ta­na da han falt på den 15. etap­pen. Det vil de nep­pe gjø­re nes­te gang han har pro­ble­mer. Jeg har len­ge ven­tet på at Vin­cen­zo Nibali skul­le slå til, og ende­lig kun­ne kan gi ita­lie­ner­ne noe å jub­le for.

I dag er det nok en lang etap­pe, 219 km, for kla­ter­ne — om enn ikke like hard som gårds­da­gens etap­pe.  De sis­te ca 90 km er for det mes­te opp­over, igjen et sted som bør invi­te­re til angrep.

Vi star­ter i Tira­no. Det er den øst­li­ge enden av Val­tel­lina, som vi nevn­te i går. Vi gjen­tar ikke det. Etter en liten tur syd­over, drei­er etap­pen mot øst og går opp i fjel­le­ne. Vi har kur­sen ut av Lom­bar­dia, og kom­mer inn i Tren­ti­no — Alto Adi­ge.

Tren­ti­no — Alto Adi­ge er en pro­vins i gren­sen mot Øster­rike. Tren­ti­no — Alto Adi­ge er his­to­risk, kul­tu­relt, språk­lig og admi­ni­stra­tivt to regio­ner i én. Man­ge mener at det også vin­mes­sig er så stor for­skjell på den nord­li­ge pro­vin­sen Bol­za­no og den syd­li­ge Tren­to at de bør behand­les sepa­rat. Det pas­ser oss utmer­ket den­ne gan­gen. For vi kom­mer inn i Tren­to i dag, og kom­mer en tur inn­om Bol­zao eller Alto Adi­ge i mor­gen.

Vi star­ter med Tren­to DOC. Det er geo­gra­fisk sett et real­tivt stort områ­de, men deler geo­gra­fi­en med and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Tren­to er et av de bes­te områ­de­ne i Ita­lia for pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin etter meto­do clas­si­co, alt­så den sam­me frem­stil­lings­pro­ses­sen som i Champag­ne, med etter­gjæ­ring på flas­ke. 40 % av Ita­lias mus­se­ren­de vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te områ­det. Der­med må åpnin­gen på den­ne etap­pen bli en mus­se­ren­de vin fra Tren­to.

Ita­lia er, også når det gjel­der mus­se­ren­de vin, et lite over­sikt­lig land. Man kan pro­du­se­re mus­se­ren­de vin innen­for omtrent 100 uli­ke DOC-klas­si­fi­se­rin­ger. Først da Fran­ciacor­ta fikk DOCG-sta­tus i 1995, ikke Ita­lia en egen klas­si­fi­se­ring på det­te nivå­et som var bare for mus­se­ren­de vin. Om jeg har for­stått det rett, pro­du­se­res den mus­se­ren­de vinen i Tren­to under den gans­ke omfat­ten­de klas­si­fi­se­rin­gen Tren­to DOC, som omfat­ter man­ge viner. Men pro­du­sen­te­ne av mus­se­rende­vin har vare­merke­re­gist­rert Tren­to­Doc, slik at mus­se­ren­de viner fra områ­det sel­ges under det­te vare­mer­ket. Når opp­rin­nel­ses­klas­si­fi­se­ring er så utbredt når det gjel­der vin, synes jeg det er litt under­lig å ty til vare­merke­re­gist­re­ring på den­ne måten. Men slik er det alt­så. Vinen mar­keds­fø­res som “mus­se­ren­de vin fra fjel­let”.

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Char­don­nay.

Huset Fer­ra­ri** — jeg vet ikke om det er i slekt med bil­pro­du­sen­ten eller spur­te­ren Rober­to Fer­ra­ri, som del­tar i årets Giro — har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­ra­ri, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vin­mono­po­let har fem mus­se­ren­de viner fra Fer­ra­ri, alle tør­re. En av dis­se bør være en pas­sen­de start.

Her­fra kan vi gå til Tren­ti­no. Tren­ti­no DOC er et para­ply­om­rå­de som omfat­ter hele Tren­ti­no. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re under­om­rå­der som vi skal kom­me til­ba­ke til.

Innen­for Tren­ti­no kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 drue­sor­ter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et under­om­rå­de.

Over 70 % av vine­ne er Tren­ti­no + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­ren­de druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å leg­ge stør­re vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­te­ne de nev­ner: Can­ti­na la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sand­ri, Ceso­ni, Pravis, Maso Fur­li, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Leta­ri.

Som så ofte, mang­ler jeg til­strek­ke­lig detal­jer­te kart til å si sik­kert hvil­ke av de mind­re vin­om­rå­de­ne vi er inn­om.

Det førs­te under­om­rå­det vi kom­mer inn i, ser ut vil å være Teroldego Rota­li­a­no. Vine­ne kan være alt fra lyse, let­te og like­gyl­di­ge, til kraf­ti­ge, kon­sen­trer­te og mør­ke. Fora­do­ri* ser ut til å være den leden­de pro­du­sen­ten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clar­ke beskri­ver den på den­ne måten (jeg site­rer fra den nors­ke utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig. Den engels­ke utga­ven er til­gjen­ge­lig):

… det fin­nes ikke tvil om at Teroldego er en eks­tremt inter­es­sant drue. I Tren­ti­no, som for tiden er det dis­trik­tet dn gjør seg best i, har den ofte for stor avkast­ning … Men der­som avkast­nin­gen begren­ses, tan­ni­ne­ne får lov å mod­nes til­strek­ke­lig og man plus­ser på litt bar­ri­que-lag­ring, vin­ner vinen enormt i kom­plek­si­tet og dyb­de. Laget på den­ne måten behol­der den all sin ita­li­ens­ke, bit­re kirse­bær­fruk­tig­het og får røyk, plom­me og mor­bær­preg i til­legg. Syr­lig­he­ten er i balan­se, selv om den er høy (det­te er Ita­lia tross alt), og tan­ni­nen gir vinen en fin, fast rygg­rad.”

Det førs­te klas­si­fi­ser­te under­om­rå­det vi kom­mer inn i er Val­da­di­ge. Det­te er en stor klas­si­fi­se­ring. I føl­ge Ita­li­ensk vin er det­te viner som kan være pene og harm­løse, men rela­tivt ano­ny­me og kva­li­tets­mes­sig ikke så inter­es­san­te. Så da er det vel ikke noen grunn til å lete opp viner her­fra. Litt øst for dagens etap­pe er under­om­rå­det Val­da­di­ge Ter­radei­for­ti, som synes å være mer inter­es­sant enn den gene­rel­le Val­da­di­ge.

Nord for Tren­to lig­ger det klas­si­fi­ser­te under­om­rå­det Lago di Cal­daro DOC. Her lages en rød vin på dru­en Schiva.

Det er også to små områ­der som vi pas­se­rer nord i Tren­ti­no. Den førs­te er Sor­ni, hvor det lages en Sor­ni Bian­co og Sor­ni Ros­so. Koope­ra­ti­vet La Vis er helt domi­ne­ren­de.

Invild Tennfjord: Bobler

Ing­vild Tenn­fjords bok “Bob­ler” er en utmer­ket intro­duk­sjon til mus­se­ren­de vin. Som hen­nes øvri­ge vin­bø­ker er det en ujå­le­te og vel­skre­vet inn­fø­ring, uten at hun går vel­dig mye i dyb­den. Champag­ne domi­ne­rer, slik den bør gjø­re i en bok om mus­se­ren­de viner.

Men jeg synes hun behand­ler Ita­lia litt vel over­fla­disk. Det står en del om mote­vi­nen Prsoecco, som vi kom­mer til sene­re, og den søte mus­se­ren­de vinen laget på Mos­cato. Det er en utmer­ket vin til Jord­bær. Men både de mus­se­ren­de vine­ne fra Tren­to og Fran­ciacor­ta mang­ler.

Kjøp den fra Bok­kil­den eller din loka­le bok­hand­ler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email