Italia, Sykkelsport, Vin

II vini di Giro d’Italia 2017. 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)

1 Comment

Shit happens. Skulle feltet ha ventet? Det er vanskelig å si. Men de ventet på Nairo Quintana da han falt på den 15. etappen. Det vil de neppe gjøre neste gang han har problemer. Jeg har lenge ventet på at Vincenzo Nibali skulle slå til, og endelig kunne kan gi italienerne noe å juble for.

I dag er det nok en lang etappe, 219 km, for klaterne — om enn ikke like hard som gårdsdagens etappe.  De siste ca 90 km er for det meste oppover, igjen et sted som bør invitere til angrep.

Vi starter i Tirano. Det er den østlige enden av Valtellina, som vi nevnte i går. Vi gjentar ikke det. Etter en liten tur sydover, dreier etappen mot øst og går opp i fjellene. Vi har kursen ut av Lombardia, og kommer inn i Trentino — Alto Adige.

Trentino — Alto Adige er en provins i grensen mot Østerrike. Trentino — Alto Adige er historisk, kulturelt, språklig og administrativt to regioner i én. Mange mener at det også vinmessig er så stor forskjell på den nordlige provinsen Bolzano og den sydlige Trento at de bør behandles separat. Det passer oss utmerket denne gangen. For vi kommer inn i Trento i dag, og kommer en tur innom Bolzao eller Alto Adige i morgen.

Vi starter med Trento DOC. Det er geografisk sett et realtivt stort område, men deler geografien med andre klassifiserte områder. Trento er et av de beste områdene i Italia for produksjon av musserende vin etter metodo classico, altså den samme fremstillingsprosessen som i Champagne, med ettergjæring på flaske. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Dermed må åpningen på denne etappen bli en musserende vin fra Trento.

Italia er, også når det gjelder musserende vin, et lite oversiktlig land. Man kan produsere musserende vin innenfor omtrent 100 ulike DOC-klassifiseringer. Først da Franciacorta fikk DOCG-status i 1995, ikke Italia en egen klassifisering på dette nivået som var bare for musserende vin. Om jeg har forstått det rett, produseres den musserende vinen i Trento under den ganske omfattende klassifiseringen Trento DOC, som omfatter mange viner. Men produsentene av musserendevin har varemerkeregistrert TrentoDoc, slik at musserende viner fra området selges under dette varemerket. Når opprinnelsesklassifisering er så utbredt når det gjelder vin, synes jeg det er litt underlig å ty til varemerkeregistrering på denne måten. Men slik er det altså. Vinen markedsføres som “musserende vin fra fjellet”.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari** — jeg vet ikke om det er i slekt med bilprodusenten eller spurteren Roberto Ferrari, som deltar i årets Giro — har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vinmonopolet har fem musserende viner fra Ferrari, alle tørre. En av disse bør være en passende start.

Herfra kan vi gå til Trentino. Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet i Italiensk vin er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Som så ofte, mangler jeg tilstrekkelig detaljerte kart til å si sikkert hvilke av de mindre vinområdene vi er innom.

Det første underområdet vi kommer inn i, ser ut vil å være Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet dn gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Det første klassifiserte underområdet vi kommer inn i er Valdadige. Dette er en stor klassifisering. I følge Italiensk vin er dette viner som kan være pene og harmløse, men relativt anonyme og kvalitetsmessig ikke så interessante. Så da er det vel ikke noen grunn til å lete opp viner herfra. Litt øst for dagens etappe er underområdet Valdadige Terradeiforti, som synes å være mer interessant enn den generelle Valdadige.

Nord for Trento ligger det klassifiserte underområdet Lago di Caldaro DOC. Her lages en rød vin på druen Schiva.

Det er også to små områder som vi passerer nord i Trentino. Den første er Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende.

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok “Bobler” er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Men jeg synes hun behandler Italia litt vel overfladisk. Det står en del om motevinen Prsoecco, som vi kommer til senere, og den søte musserende vinen laget på Moscato. Det er en utmerket vin til Jordbær. Men både de musserende vinene fra Trento og Franciacorta mangler.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.