Jeg synes det var helt greit med seier til Pierre Roland i går. Det kunne også se ut som om Tom Dumoulin hadde kommet seg etter sine mageproblemer, slik at det ikke ble noen endringer blant de som er øverst i sammenlagtklassifiseringen.
I dag er det en relativt kort etappe, 137 km. Men de skal over fire topper før de avslutter på toppen av en førstekategori stigning. På en såpass kort etappe må man regne med at det vil bli kjørt hardt. Det er gjerne på slike etapper at en del ryttere får problemer med tidsgrensen. Det kan også være testen på om Tom Dumoulin har fått restituert seg etter mageproblemene, og fått i seg nok næring.
Igjen er det mye fjell, og vanskelig å finne vin. Men etter å ha passert målbyen Oristei/St. Ulrich (Val Gardena) for første gang, skal rytterne sykle en sløyfe som tar dem ned i Alto Adige, før de sykler tilbake til Oristei/St. Ulrich (Val Gardena). Det blir Alto Adige som er dagens vindistrikt.
Vi kommer inn i den tysktalende delen av Italia, i provinsen Süd-Tirol. Når vi kjøper f.eks. epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det herfra de kommer. I følge Wikipedia snakker 69% av befolkningen i provinsen Trentino Alto Adige tysk, 26% italiensk og 4% ladinsk. Alto-Adige er den mest tyske delen. Her har stedene både italienske og tyske navn.
Med 17. mai i relativt friskt minne, kan vi nok en gang peke på at Italia er en ung stat som for seks år siden feiret 150 år som én stat. Men Italia har ikke vært som det er nå, i 150 år. Trentino — Alto-Adige var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk. Fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere. Alt dette i følge Wikipedia. Dypere har jeg ikke gått når det gjelder regionens historie. Jeg innser at også her har jeg mye å lære. Men vi får holde oss til vinen.
Men med sin beliggenhet og historie bør det ikke komme som noen stor overraskelse at mye av vinen fra dette området er mer preget av tysk-østerriksk enn av italiensk tradisjon. Dette blir tydeligere jo lenger nord vi kommer.
Alto Adige er stort sett fjell. Dolomittene er grensen mot øst, Alpene grensen mot nord og vest. Her er det kalde vintre. Men her finner vi også noen av de områdene i Italia som har høyest sommertemperaturer. Enkelte steder dyrkes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store temperaturforskjeller mellom natt og dag, som gir lang modningstid og god utvikling av smak.
Det satses stadig mer på hvitvin i dette området. Druene Pinot Grigio, Pinot Bianco og Chardonnay dominerer, men Sauvignon Blanc blir også stadig mer populær. Men vi finner også druer som i alle fall jeg forbinder mest med tysk vinproduksjon: Sylvaner, Müller-Thurgau, Kerner, Veltliner og Riesling. Og sist, men ikke minst: Gewürztraminer. Jeg forbinder Gewürztraminer først og fremst med Alsace. Men Alsace er et område som har vekslet mellom å høre til Frankrike og Tyskland, alt etter hvem som har vunnet og tapt kriger mellom de to statene. Så det er også et område med blandet kulturell identitet, som Alto Adige. Gewürztraminer har faktisk navn fra landsbyen Tramin, eller Tremeno på italiensk, som ligger her i Alto Adige, knappe 20 km syd for Bolzano. Om druen har sin opprinnelse her, vet jeg ikke. Men navnet tilsier uansett en langt sterkere tilknytning til Alto Adige enn hva i alle fall jeg var klar over.
Vi har flere ganger vært innom at italiensk vin kan være forvirrende av mange grunner, bl.a. fordi de bruker mange lokale navn på druer. I Alto Adige kan vi dessuten finne tyske druebetegnelser, slik at Pinot Bianco kan bli kalt Weißburgunder.
Blant hvitvinene er det særlig vin laget av Pinot Grigio som fremheves. Det er også denne hvite druen det produseres mest av.
Til rødvin brukes også “internasjonale”, i praksis franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Pinot Noir. Men det dyrkes også mye av lokale druer som Schiava og Lagrein. Vinmonopolet har seks viner herfra, laget på Lagrein. Fire røde, og to rosé. Så langt jeg har klart å finne ut, har de ingen viner laget av Schiava.
For litt mer om området, se Decanter travel guide: Trentino-Alto Adige, Italy.
I vini del Giro d’Italia 2017
- I vini di giro d'Italia – Innledning
- 1. etappe: Alghero — Olbia
- 2. etappe: Oliba -- Tortolì
- 3. etappe: Tortolì -- Cagliari
- 4. etappe: Cefalù -- Etna
- 5. etappe: Pedara -- Messina
- 6. etappe: Reggio Calabria -- Terme Luigiane
- 7. etappe: Castrovillari -- Alberobello (Valle d'Itria)
- 8. etappe: Molfetta -- Peschici
- 9. etappe: Montenero di Bisaccia -- Blockhaus
- 10. etappe: Foligno — Montefalco
- 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna
- 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio
- 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona
- 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)
- 15. etappe: Valdengo — Bergamo
- 16. etappe: Rovetta — Bormio
- 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)
- 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)
- 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo
- 20. etappe: Pordenone — Asiago
- 21. etappe: Monza — Milano
- English version
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.