II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Jeg synes det var helt greit med sei­er til Pier­re Roland i går. Det kun­ne også se ut som om Tom Dumou­lin had­de kom­met seg etter sine mage­pro­ble­mer, slik at det ikke ble noen end­rin­ger blant de som er øverst i sam­men­lagt­klas­si­fi­se­rin­gen.

I dag er det en rela­tivt kort etap­pe, 137 km. Men de skal over fire top­per før de avslut­ter på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. På en såpass kort etap­pe må man reg­ne med at det vil bli kjørt hardt. Det er gjer­ne på sli­ke etap­per at en del ryt­te­re får pro­ble­mer med tids­gren­sen. Det kan også være tes­ten på om Tom Dumou­lin har fått resti­tu­ert seg etter mage­pro­ble­me­ne, og fått i seg nok næring.

Igjen er det mye fjell, og vans­ke­lig å fin­ne vin. Men etter å ha pas­sert mål­byen Oristei/St. Ulrich (Val Gar­de­na) for førs­te gang, skal ryt­ter­ne syk­le en sløy­fe som tar dem ned i Alto Adi­ge, før de syk­ler til­ba­ke til Oristei/St. Ulrich (Val Gar­de­na). Det blir Alto Adi­ge som er dagens vin­dis­trikt.

Vi kom­mer inn i den tysk­ta­len­de delen av Ita­lia, i pro­vin­sen Süd-Tirol. Når vi kjø­per f.eks. epler og eple­juice fra Süd-Tirol, er det her­fra de kom­mer. I føl­ge Wiki­pe­dia snak­ker 69% av befolk­nin­gen i pro­vin­sen Tren­ti­no Alto Adi­ge tysk, 26% ita­li­ensk og 4% ladinsk.  Alto-Adi­ge er den mest tys­ke delen. Her har ste­de­ne både ita­li­ens­ke og tys­ke navn.

Med 17. mai i rela­tivt friskt min­ne, kan vi nok en gang peke på at Ita­lia er en ung stat som for seks år siden fei­ret 150 år som én stat. Men Ita­lia har ikke vært som det er nå, i 150 år. Tren­ti­no — Alto-Adi­ge var en del av Øster­rike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­ri­ke under Napo­le­on, var i en peri­ode under Bay­eren, gikk til­ba­ke til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Mus­so­li­ni gjen­nom­før­te en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk. Fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­de­ne helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om det­te områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­sty­re i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens ind­re anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1995 har for­hol­de­ne bed­ret seg ytter­li­ge­re. Alt det­te i føl­ge Wiki­pe­dia. Dype­re har jeg ikke gått når det gjel­der regio­nens his­to­rie. Jeg inn­ser at også her har jeg mye å lære. Men vi får hol­de oss til vinen.

Men med sin belig­gen­het og his­to­rie bør det ikke kom­me som noen stor over­ras­kel­se at mye av vinen fra det­te områ­det er mer pre­get av tysk-øster­riksk enn av ita­li­ensk tra­di­sjon. Det­te blir tyde­li­ge­re jo len­ger nord vi kom­mer.

Alto Adi­ge er stort sett fjell. Dolo­mit­te­ne er gren­sen mot øst, Alpe­ne gren­sen mot nord og vest. Her er det kal­de vin­tre. Men her fin­ner vi også noen av de områ­de­ne i Ita­lia som har høy­est som­mer­tem­pe­ra­tu­rer. Enkel­te ste­der dyr­kes dru­er helt opp til 1000 meter over havet. Det er sto­re tem­pe­ra­tur­for­skjel­ler mel­lom natt og dag, som gir lang mod­nings­tid og god utvik­ling av smak.

Det sat­ses sta­dig mer på hvit­vin i det­te områ­det. Dru­ene Pinot Gri­gio, Pinot Bian­co og Char­don­nay domi­ne­rer, men Sau­vig­non Blanc blir også sta­dig mer popu­lær. Men vi fin­ner også dru­er som i alle fall jeg for­bin­der mest med tysk vin­pro­duk­sjon: Syl­va­ner, Mül­ler-Thur­gau, Ker­ner, Velt­li­ner og Ries­ling. Og sist, men ikke minst: Gewürz­tra­mi­ner. Jeg for­bin­der Gewürz­tra­mi­ner først og fremst med Alsa­ce. Men Alsa­ce er et områ­de som har veks­let mel­lom å høre til Frank­ri­ke og Tysk­land, alt etter hvem som har vun­net og tapt kri­ger mel­lom de to sta­te­ne. Så det er også et områ­de med blan­det kul­tu­rell iden­ti­tet, som Alto Adi­ge. Gewürz­tra­mi­ner har fak­tisk navn fra lands­byen Tra­min, eller Tre­me­no på ita­li­ensk, som lig­ger her i Alto Adi­ge, kna­ppe 20 km syd for Bol­za­no. Om dru­en har sin opp­rin­nel­se her, vet jeg ikke. Men nav­net til­si­er uan­sett en langt ster­ke­re til­knyt­ning til Alto Adi­ge enn hva i alle fall jeg var klar over.

Vi har fle­re gan­ger vært inn­om at ita­li­ensk vin kan være for­vir­ren­de av man­ge grun­ner, bl.a. for­di de bru­ker man­ge loka­le navn på dru­er. I Alto Adi­ge kan vi dess­uten fin­ne tys­ke drue­be­teg­nel­ser, slik at Pinot Bian­co kan bli kalt Weiß­bur­gun­der.

Blant hvit­vi­ne­ne er det sær­lig vin laget av Pinot Gri­gio som frem­he­ves. Det er også den­ne hvi­te dru­en det pro­du­se­res mest av.

Til rødvin bru­kes også “inter­na­sjo­na­le”, i prak­sis frans­ke dru­er som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og Pinot Noir. Men det dyr­kes også mye av loka­le dru­er som Schi­a­va og Lag­rein. Vin­mono­po­let har seks viner her­fra, laget på Lag­rein. Fire røde, og to rosé. Så langt jeg har klart å fin­ne ut, har de ingen viner laget av Schi­a­va.

For litt mer om områ­det, se Decan­ter tra­vel guide: Tren­ti­no-Alto Adi­ge, Italy.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email