II vini di Giro d’Italia 2017. 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo

Ende­lig lyk­tes det for Tejay van­Gar­de­ren. Det var fak­tisk hans førs­te grand tour-sei­er. Nå håper jeg at Mikel Lan­da lyk­kes i dag eller i mor­gen, etter å ha blitt slått nær­mest på mål­stre­ken to gan­ger.

Når Nai­ro Qui­tana ikke klar­te å ta tid på Tom Dumou­lin i dag, når han skal han da gjø­re det? Quin­ta­na har det ster­kes­te laget, og kla­rer like­vel ikke å ta tid på en iso­lert Dumou­lin på en etap­pe som gårs­da­gen. Dumou­lin var åpen­bart irri­tert på Quin­ta­na og Nibali, og kom med noen kom­men­ta­rer etter mål­gang at når de ikke syn­tes å være inter­es­sert i å for­sva­re sine plas­ser på pal­len, håpet han de vil­le tape dem. Jeg er til­bøye­lig til å være enig. Quin­ta­na og Nibali kjør­te som om de ven­tet på å måt­te for­sva­re seg mot et angrep fra Demou­lin. Men det er de som er i angreps­po­si­sjon, og Dumou­lin kan være avven­ten­de og se hva de måt­te fin­ne på. Resul­ta­tet var at and­re tok tid på Quin­ta­na og Nibali. Thi­baut Pinot er nå bare 24 sekun­der bak Nibali, og 1.05 bak Quin­ta­na. Tom Dumou­lin har ikke det ster­kes­te laget, og da er det vik­tig å være den smar­tes­te. Han har i alle fall kjørt tak­tisk smart.

Dagens etap­pe er 191 km. Etap­pen star­ter gans­ke høyt. Det går opp, så mer ned, opp igjen og enda mer ned, før det hele avslut­tes med en 15 km stig­ning, med 9–14% stig­ning. Før den sis­te stig­nin­gen er det en lang strek­ning, ca 50 km, som er gans­ke flat. Og deter man­ge utfor­kjø­rin­ger på dagens etap­pe. Når Quin­ta­na ikke klar­te å ta tid på Dumou­lin i går, tvi­ler jeg på at han kla­rer det i dag.

Vi star­ter i Vene­to, men langt fra de vin­mar­ke­ne som den­ne regio­nen er kjent for. Ryt­ter­ne har ikke syk­let len­ge, før de kom­mer inn i Fri­uli — Vene­zia Giulia. Nav­net på pro­vin­sen er for­vir­ren­de, ikke minst for­di Vene­zia ikke lig­ger her, men i Vene­to. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Vene­zia-Giulia, etter Juli­us Cæa­sar. Den delen som lå i Vene­to ble kalt Vene­zia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Vene­zia-Tri­den­ti­na. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kal­le regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvit­vins­re­gion.

I føl­ge boken Vino Ita­li­ano er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia.  Fri­uli er nær Øster­rike. Det var et rekrea­sjons­om­råde for Øste­riksk adel og kon­ge­lige, og var også en leve­ran­dør av vin til dis­se gans­ke kres­ne kun­dene. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også sterk påvir­ket fra Frank­rike, og det dyr­kes gans­ke mye “frans­ke” dru­er.

Som noen kan­skje kan ha mer­ket, synes jeg top­gra­fi og geo­lo­gi er inter­es­sant. Man­ge gren­ser har gjen­nom his­to­ri­en vært truk­ket gans­ke til­fe­dig, og har blitt flyt­tet man­ge gan­ger. Fjell og daler lig­ger mer fast, og mar­ke­rer ofte natur­li­ge gren­ser — og de påvir­ker det loka­le kli­ma­et. Sam­men med geo­lo­gi­en har det loka­le kli­ma­et stor betyd­ning for vin­ro­duk­sjon. Jeg tar der­for med det­te topo­gra­fis­ke kar­tet over Ita­lia og omrking­lig­gen­de områ­der.

Vi ser hvor­dan Pos­let­ten lig­ger beskyt­tet av fjell på de fles­te kan­ter. Områ­det får også rike­lig vann­for­sy­ning fra de omkring­lig­gen­de fjell. Men selv om vi er på Pos­let­ten i fina­len inn til Mila­no, anser vi oss fer­dig med Pos­let­ten for i år. Vi skal litt len­ger øst.

Ita­lia lig­ger i kol­li­sjons­so­nen mel­lom den afri­kans­ke og den euro­asia­tis­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten. Det er vans­ke­lig ikke å asso­si­ere geo­lo­gi­en med dagens flykt­nings­i­tua­sjon. Afri­ka sky­ver Ita­lia foran seg, og den afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten pres­ses under den euro­pe­is­ke, og der rei­ser Alpe­ne seg. Alpe­ne er i geo­lo­gisk sam­men­heng rela­tivt ungt fjell. Det vokser fort­satt, men erro­sjon sli­ter det like mye ned som til­veks­ten, slik at det ikke blir høy­ere.

For 100 mill år siden lå de lave­re dele­ne av Fri­uli under havet. Men lan­det har hevet seg i kol­li­sjon­s­o­nen mel­lom kon­ti­nen­tal­pla­te­ne. Ellers er det sto­re morene­av­set­nin­ger fra isti­den, og løs­mas­ser som har fulgt elve­ne ned fra de omkring­lig­gen­de fjel­le­ne som har pre­get land­ska­pet. Alpe­ne skjer­mer områ­det mot kal­de vin­der fra nord. Går vi til­ba­ke til det topo­gra­fis­ke kar­tet, ser vi at det er en åpning mel­lom Alpe­ne og Kar­pa­te­ne øst for Alpe­ne. En av de kal­de vin­ter­vin­de­ne fra nord kom­mer gjen­nom det­te områ­det. Det and­re kjen­te vind­sys­te­met fra nord går vest for Alpe­ne, gjen­nom Rhô­ne­da­len, og gir de kjen­te Mistral­vin­den.

Den syd­øst­li­ge utlø­pe­ren av Alpe­ne, De julis­ke alper, skjer­mer Fri­uli. Så de kal­de vin­de­ne fra nord­øst tref­fer Bal­kan et styk­ke len­ger syd. For en del år til­ba­ke til­brak­te jeg et par uker på Bal­kan i januar/februar (det var jobb, ikke ferie). Hel­dig­vis kun­ne jeg sjek­ke vær­mel­din­gen på inter­nett, så jeg var for­be­redt. Jeg trod­de i utgangs­punk­tet jeg skul­le til “syden”, men det var ikke på noen måte “syden­vær” på den tiden av året. Men til­ba­ke til utgangs­punk­tet: Vin­om­rå­de­ne i Fri­uli er skjer­met mot dis­se kal­de vin­de­ne.

Vi kom­mer inn i Fri­uli i fjel­le­ne i nord­vest. Først mot slut­ten kom­mer vi inn i et vin­om­rå­de, og da kom­mer vi inn i et av de mind­re inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Fri­uli — Vene­zia Giulia, Fri­uli Gra­ve. Det er det mørke­blå områ­det på kar­tet neden­for. I Fri­uli Gra­ve pro­du­se­res omtrent halv­par­ten av Fri­ulis viner. Det er ingen stor over­ras­kel­se at det størs­te områ­det i Fri­uli er det minst inter­es­san­te, med sto­re pro­du­sen­ter og gans­ke indu­stria­li­sert pro­duk­sjon. Men også her arbei­der noen pro­du­sen­ter for å øke kva­li­te­ten.

Nå kan man også pro­du­se­re prosecco i sto­re deler av Fri­uli — Vene­zia Giulia. Men vi kom­mer til­ba­ke til prosecco i mor­gen, og lar bob­le­ne for­bli på flas­ke­ne i dag. Men Fri­uli er et inter­es­sant vin­om­rå­de. Så jeg tar med litt vin fra områ­der i pro­vin­sen som vi ikke er inn­om den­ne gan­gen. De mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne er i øst, ved foten av De julis­ke alper, nær gren­sen mot Slo­ve­nia.

Vi star­ter i den nord­øst­li­ge delen av vin­om­rå­de­ne, med Col­li Ori­en­ta­li del Fri­uli (oransj på kar­tet). Nav­net betyr Fri­ulis øst­li­ge bak­ker. I det­te områ­det pro­du­se­res det mer rødvin enn hvit­vin. Det er ti hvi­te og ti røde klas­si­fi­ser­te end­rue­vi­ner, i til­legg til rød og hvit, samt en søt vin med fle­re drue­sor­ter. Den domi­ne­ren­de røde dru­en er mer­lot. Den vik­tigs­te hvite/grønne dru­en er fri­ula­no. Tid­li­ge­re ble den kalt tocai fri­ula­no, men EU har bestemt at det fra og med 2007 man bare i Ungarn kan bru­ke nav­net tocai. Ellers dyr­kes mye pinot gri­gio, sau­vig­non blanc og char­don­nay.

De loka­le dru­ene begyn­ner også å bli mer popu­læ­re, sær­lig gjel­der det de hvi­te ribol­la gial­la, ver­duz­zo fri­uli­a­no og pico­lit, samt de røde refosco og schiopp­etti­no. Jeg liker tenden­sen til å utvik­le vin på loka­le dru­er. Det blir mer inter­es­sant når man får fram den loka­le egen­art, enn om man bare hol­der seg til de “inter­na­sjo­na­le” dru­ene som dyr­kes så man­ge ste­der — i alle fall så len­ge man kla­rer å få fram et godt resul­tat med lokalt sær­preg. Jeg erkjen­ner at det­te er et litt turis­ak­tig syns­punkt fra en uten­for­stå­en­de. Jeg for­står godt at de som bor i områ­det gjer­ne vil ha sin loka­le Char­don­nay eller Mer­lot, uan­set­te hva vi uten­fra måt­te mene om det.

Helt i nord-vest lig­ger Raman­dolo. Her har man pro­du­sert søte viner på ver­duz­zo fri­ula­no siden antik­ken. Det er to hoved­ty­per: Ama­bi­le og passi­to. Ama­bi­le er en halv­tørr vin, og som så man­ge halv­tør­re viner fal­ler den litt mel­lom to sto­ler. Vi vil helst ha tør­re viner. Men til salt og/eller kryd­ret mat, kan halv­tør­re viner fun­ge­re. Passi­to er en søt des­sert­vin. Dru­ene høs­tes sent og tør­kes på sær­li­ge tørke­loft.

Pico­lit reg­nes som en vans­ke­lig drue som gir lav avkast­ning. Det har vært laget søt vin av den­ne dru­en i fle­re hund­re år. Men det gikk ned­over med pro­duk­sjo­nen i 70-åre­ne, da man var mest opp­tatt av volum og kvan­ti­tet. Hel­dig­vis har den for­ny­e­de inter­es­se for lokal egen­art, og for søte dess­vert­vi­ner, gjort at gode pro­du­sen­ter igjen har sat­set på den­ne.

Vi kom­mer så over i Col­lio Gorizia­no (lyse­grønt på kar­tet, hvor det bare står Col­lio). Kli­ma­et påvir­kes både av kal­de vin­der fra fjel­le­ne i nord, og fra fra det tem­pe­re­ren­de Adria­ter­ha­vet. De bes­te dru­ene dyr­kes 100–250 meter over havet. Blant de klas­si­fi­ser­te vine­ne er det 12 hvi­te og fem røde end­rue­vi­ner, samt en bian­co og en ros­so. Av hvi­te dru­er dyr­kes mest pniot gri­gio, sau­vig­non blanc og fri­ula­no. Fri­ula­no er regio­nens mest loka­le og bes­te drue­sort. Man­ge av de bes­te vine­ne er blan­dings­vi­ner som sel­ges som Col­lio Bian­co DOC.

Av røde dru­er dyr­kes mest caber­net sau­vig­non og caber­net franc.

Litt len­ger syd fla­ter land­ska­pet ut, og vi kom­mer inn i Fri­uli Ison­zo DOC (mørke­grønt på kar­tet). Det mes­te av den vinen som dyr­kes her, kon­su­me­res lokalt. Man ven­ter på at noen vir­ke­lig skal utnyt­te det poten­sia­let man­ge mener det er i det­te områ­det.

Områ­det ned mot Tries­te er en gans­ke smal sri­pe mel­lom Slo­ve­nia og Adria­ter­ha­vet.  Vi har noen gan­ger vært inne på at Ita­lia  er et ungt land. Tries­te er et salgs vei­kryss eller møte­punkt mel­lom latinsk, sla­visk og gre­ma­nis­tisk kul­tur. Og da er det vel ingen stor over­ras­kel­se at det har vært en del kon­flik­ter. Etter and­re ver­dens­krig ble Tries­te etab­lert som en selv­sten­dig bystat. Den ble delt i to soner, hvor­av den ene (sone A) ble styrt av de alli­er­tes mili­tær­sty­re. Den and­re sonen (sone B) ble styrt av Jugo­sla­via. I 1954 ble sone A en del av Ita­lia. Først i 1975 ble gren­sen mel­lom Ita­lia og Jugo­sla­via fast­lagt, i en trak­tat som også regu­le­rer mino­ri­te­ters for­hold i områ­det. Det er den­ne gren­sen fra 1975 som nå er gren­sen mel­lom Ita­lia og Slo­ve­nia.

Vin­om­rå­det her heter Carso. Det er tre loka­le drue­sor­ter. To hvi­te, mal­va­sia istra­i­na og vit­ovs­ka, samt den røde ter­ra­no.  Vine­ne fra det­te områ­det er ikke den mest inter­es­sant fra regio­nen. Hent hel­ler vin litt len­ger nord. Men drikk lokalt om du er i områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email