II vini di Giro d’Italia 2017. 20. etappe: Pordenone — Asiago

Vel­for­tjent suk­sess for Mikel Lan­da. Etter to sure andre­plas­ser, gjor­de det godt med sei­er. Tom Dumou­lin tap­te den rosa trøy­en til Nai­ro Quin­ta­na. Quin­ta­na har nå en ledel­se på 38 sekun­der over Dumou­lin. Man­ge som kjen­ner ryt­ter­nes styr­ker og svak­he­ter har kom­met med menin­ger om hvor stor ledel­se Quin­ta­na tren­ger før den avslut­ten­de tempo­etap­pen. De fles­te mener at han tren­ger et sted mel­lom et og to minut­ter. Da må han vin­ne mer tid i dag.

Tom Dumou­lin har kjørt smart, selv om hans kom­men­tar om Quin­ta­na og Nibali etter den 18. etap­pen kan­skje ikke var av de smar­tes­te. Uan­sett, jeg liker smar­te folk, og håper at Tom Dumou­lin skal vin­ne til slutt.

Vi star­ter i det vin­om­rå­det hvor vi end­te i går, Frui­li Gra­ve. Men vi tar ikke med vin her­fra. Etter gans­ke kort tid krys­ser ryt­ter­ne gren­sen til Vene­to, og res­ten av etappn går i den pro­vin­sen.

I dag er det først og fremst en boble­dag. Vi skal for det mes­te hol­de oss til mote­vi­nen Prosecco. Når jeg kal­ler den mote­vin, så er det ikke noe kri­tikk i det, bare en kon­sta­te­ring at det er en vin som for tiden er svært pop­lu­ær.

Først etter at vinen had­de blitt vel­dig popu­lær, tok pro­du­sen­te­ne initi­ta­tiv til å beskyt­te vinen. Men de had­de et pro­blem: Prosecco var nav­net på en drue, og hvem som helst kun­ne lage vin på den dru­en og bru­ke beteg­nel­sen Prosecco. Skul­le man avgren­se et pro­duk­sjons­om­rå­de måt­te man ha en geo­gra­fisk for­ank­ring.

Ita­lie­ner­ne fant en krea­tiv løs­ning. De fant en lands­by i nær­he­ten av Tries­te, som heter Prosecco, mar­kert med røde bok­sta­ver på kar­tet neden­for. Så man defi­ner­te pro­duk­sjons­om­rå­det med utgangs­punkt i den­ne.  Lands­byen Prosecco lig­ger langt øst for det klas­sis­ke pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco. Det betød sam­ti­dig en bety­de­lig utvi­del­se av pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco. Tra­di­sjo­nelt har proseocco blitt pro­du­sert i Vene­to.  Nå inklu­de­rer det også fire områ­der i Frui­li Vene­zia Gulio: Gorizia, Porde­none, Tries­te and Udi­ne, i til­legg til til fem områ­der i Vene­to: Tre­vi­so, Venice, Vicen­za, Padua, Bell­uno. Områ­det for Prosecco DOC ser slik ut:

Hva da med dru­en prosecco? Som vi har vært inn­om man­ge gan­ger, så har man i Ita­lia man­ge loka­le navn på dru­ene. Det har man også hatt for dru­en prosecco. Man har hen­tet fram et slikt lokalt drue­navn, Glera. Så nå er det offi­si­el­le nav­net på dru­en Glera, ikke prosecco. En slik end­ring av det offi­si­el­le nav­net vil selv­sagt ikke end­re hva folk kal­ler dru­en. Men skal drue­nav­net angis på eti­ket­te­ne, må man angi Glera.

Det er ikke nød­ven­dig­vis slik at en klas­si­fi­se­ring må ha et geo­gra­fisk navn, men det kan i alle fall ikke være et navn på noe annet som kan være en mer gene­risk beteg­nel­se på pro­duk­tet, som en drue. Hol­der vi oss til mus­se­ren­de vin, har den spans­ke Cava ingen geo­gra­fisk for­ank­ring. Cava betyr gans­ke enkelt kjel­ler. Men klas­si­fi­se­rings­reg­le­ne i EU kre­ver en geo­gra­fisk avgrens­ning, så Spa­nia har laget en geo­gra­fisk avgrens­ning som i prak­sis omfat­ter alle de områ­det hvor det var van­lig å pro­du­se­re slik vin.

Det klas­sis­ke pro­duk­sjons­om­rå­det er i Tre­vi­so, det litt lyse områ­det på kar­tet over. Her kan vinen klas­si­fi­se­res som Prosecco di Tre­vi­so DOC.

Klat­rer vi opp­over i hie­rar­ki­et har vi Prosecco di Coneg­li­a­no Val­dob­bia­de­ne DOCGsom jeg også har sett omtalt som Prosecco di Coneg­li­a­no Val­ob­bi­da­ne Superio­re DOCG. Ved siden av den­ne er Prosecco Col­li Aso­la­ni DOCG. Det­te er de to litt mør­ke­re områ­de­ne innen­for Tre­vi­so, på kar­tet over. På top­pen av den­ne pyra­mi­den er Superio­re di Car­tiz­ze DOCG. Nav­net Prosecco skal ikke bru­kes sam­men med den­ne beteg­nel­sen, men jeg bry­ter det med en gang: Det­te er grand cru blant prosecco.

Det har skjedd sto­re end­rin­ger i klas­si­fi­se­rin­ge­ne etter at man tok tak i det­te i 2009, så infor­ma­sjo­nen spri­ker i uli­ke kil­der. Da jeg ikke leser ita­li­ensk, kan jeg ikke sjek­ke offi­si­el­le klas­si­fi­ka­sjons­do­ku­men­ter, så jeg tør ikke garan­te­re at det ikke er noe jeg har over­sett eller mis­for­stått her.

Etab­le­rin­gen av Prosecco DOC betyr en stor utvi­del­se av pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco. Det­te gir stort volum av enk­le viner som er let­te å drik­ke og let­te å glem­me.

Gene­relt er prosecco en enkel mus­se­ren­de vin. Der­for synes jeg det pas­ser godt at den kom­mer dagen før fina­len i årets giro. Det er en slags hver­dags­vin, og ikke en vin for de sto­re anled­nin­ger. Jeg har man­ge gode min­ner om prosecco fra diver­se uteca­fe­er i Vene­zia. Skal vi tro for­fat­ter­ne av boken “Ita­li­ensk vin”, kal­ler man i Vene­zia prosecco for “engle­piss”.

Der­for synes jeg det er helt greit at det er prosecco som søles bort og spru­tes på pub­li­kum på podi­et, etter etap­pe­ne. Jeg mener at ikke noe vin bør søles bort på den­ne måten, men det er i alle fall godt at det ikke er edle­re drå­per.

Mus­se­ren­de vin er vin med kull­syre, eller kar­bon­di­ok­syd, angitt som CO2. Når suk­ker gjæ­rer, som ved vin­pro­duk­sjon, dan­nes alko­hol og CO2. Van­lig­vis for­svin­ner den­ne CO2en ut i atmo­sfæ­ren under vin­pro­duk­sjo­nen. Opp­rin­ne­lig ble mus­se­ren­de vin dan­net ved uhell, og var et pro­blem. Man pro­du­ser­te vin om høs­ten. Når den­ne til­syne­la­ten­de var fer­dig, ble den tap­pet på flas­ker. Men noen gan­ger var det den lave tem­pe­ra­tu­ren som stop­pet gjæ­rin­gen, selv om vinen ikke var utgjæ­ret. Når tem­pe­ra­tu­ren steg utover vår­en, begyn­te noe av rest­suk­ke­ret på noen av flas­ke­ne å gjæ­re på nytt. Det ble trykk, noe flas­ke­ne ikke var laget for. Så kor­ker spratt ut og flas­ker eks­plo­der­te.

Den aller sim­ples­te måten å lage bob­len­de vin, er ved å til­set­te CO2 under trykk, omtrent som det gjø­res når man lager brus, og når fatøl set­tes under trykk ved tap­ping. Sam­men med en venn, for­søk­te jeg å lage mus­se­ren­de vin av en flas­ke rødvin ved hjelp av CO2 fra en stor gass­be­hol­der, hvor den åpne­de vin­flas­ken ble satt under CO2-trykk. Det ble vel­dig mye bob­ler, men godt ble det ikke. Jeg kjen­ner ikke til noen seriøs mus­se­ren­de vin som er laget på den­ne måten.

Mus­se­ren­de vin lages ved at man først lager en stil­le vin, som så til­set­tes drue­most for at den skal gjæ­re en gang til. Ved enk­le­re mus­se­ren­de vin, som det mes­te av prosecco, skjer andre­gangs gjæ­ring i tank. CO2 løses opp i vinen, vinen tap­pes på flas­ke og kor­kes. Van­lig­vis pro­du­se­res mus­se­ren­de vin med seks atmo­sfæ­rers trykk. Prosecco pro­du­se­res med litt mind­re trykk, van­lig­vis til­sva­ren­de tre atmo­sfæ­rer.

Fine­re mus­se­ren­de vin lages ved tra­di­sjo­nell meto­de, ofte kalt champag­ne­me­to­den. Men pro­du­sen­ter uten­for champag­ne får ikke lov til å bru­ke champagne­be­teg­nel­sen, hel­ler ikke ved angi­vel­sen av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Så det angis gjer­ne som tra­di­sjo­nell, eller klas­sisk meto­de, meto­do clas­si­co i Ita­lia. Andre­gangs­gjæ­ring skjer på flas­ke, ikke på tank. Noe prosecco pro­du­se­res på den­ne måten, men det er unn­ta­ket for noen av de mest ekslu­si­ve vine­ne av den­ne typen. Vi kom­mer til­ba­ke til den­ne pro­duk­sjons­me­to­den til fina­len i mor­gen.

Ryt­ter­ne skal over to klas­si­fi­ser­te top­per. Den førs­te er Mon­te Grap­pa. Når vi skal over et fjell som heter Mon­te Grap­pa, da må vi ta med litt Grap­pa, selv om grap­pa ikke er knyt­tet til noe bestemt sted og i drikke­sam­men­heng ikke er en geo­gra­fisk beteg­nel­se. Graooa betyr opp­rin­ne­lig drue­stil­ker. Grap­pa er en type brenne­vin som lages i de fles­te områ­der hvor det pro­du­se­res vin. Den lages på det som er igjen når man har pres­set dru­ene: Stil­ker, kjer­ner, skall m.m. Her er en con­tai­ner med det som kun­ne vært råstoff til Grap­pa. Skjønt det kun­ne det streng tatt ikke, for det­te bil­det er fra Mas Bru­gui­ere, Pic Saint Loup i Lan­gue­doc i Syd-Frank­ri­ke. I Frank­ri­ke kal­ler man den­ne typen brenne­vin for Marc.

WIMG_8911_DxOJeg vet ikke om de lager Marc hos Mas Bru­gui­ere. Jeg har i alle fall ikke sett noen sli­ke pro­duk­ter fra dem. Det er nok bare en liten del av det­te som går til brenne­vins­pro­duk­sjon. Det mes­te bru­kes til dyre­for og gjød­sel.

Sma­ken kan variere etter hva slags dru­er den er laget på. Men stort sett er den gans­ke rå i sma­ken. Grap­pa har blitt gans­ke popu­lært, og jeg sit­ter med et inn­trykk av at man­ge synes det er mer macho å drik­ke Grap­pa enn annet drue­brenne­vin. Grap­pa er en beskyt­tet beteg­nel­se i Euro­pa. For å kun­ne kal­les Grap­pa må det være

  1. Laget i Ita­lia, den ita­li­ensk­ta­len­de delen av Sveits eller San Mari­no.
  2. Laget på res­te­ne etter vin­pro­duk­sjon.
  3. Gjæ­ring og destil­la­sjon må være basert på dis­se res­te­ne etter vin­pro­duk­sjo­nen, det er ikke til­latt å til­set­te vann.

Som sagt lages den­ne type brenne­vin i alle vin­pro­du­se­ren­de land, men de må kal­le det noe annet enn Grap­pa. Som nevnt kal­ler man det Marc i Frank­ri­ke, Oru­jo i Spa­nia og Raki eller noe til­sva­ren­de i fle­re land i Bal­kan. Men Raki bru­kes også om and­re typer brenne­vin.

Jeg må inn­røm­me at Grap­pa ikke er min favo­ritt. Skal jeg ha et drue­brenne­vin fore­trek­ker jeg Cog­nac eller Armag­nac. Men jeg drik­ker uan­sett så lite brenne­vin at det bare blir beskjed­ne meng­der.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Invild Tennfjord: Bobler

Ing­vild Tenn­fjords bok “Bob­ler” er en utmer­ket intro­duk­sjon til mus­se­ren­de vin. Som hen­nes øvri­ge vin­bø­ker er det en ujå­le­te og vel­skre­vet inn­fø­ring, uten at hun går vel­dig mye i dyb­den. Champag­ne domi­ne­rer, slik den bør gjø­re i en bok om mus­se­ren­de viner.

Kjøp den fra Bok­kil­den eller din loka­le bok­hand­ler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email