II vini di Giro d’Italia 2017. 21. etappe: Monza — Milano

Årets Giro avslut­tes med indi­vi­du­ell tem­po inn til Mila­no. For alle som ikke har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get, er Giro­en i prak­sis over. Her er alle for seg sev, og hjelpe­ryt­ter­ne har ingen å hjel­pe. Job­ben er gjort, så de skal bare kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Så langt jeg har over­sikt, er det ingen typis­ke tem­po­ryt­te­re, av type Tony Mar­tin eller Fabi­an Can­cel­la­ra i årets giro, så det er nep­pe noen and­re enn de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner som vil kjø­re for etappe­sei­er.

Etap­pen star­ter på  Mon­za-banen. Da jeg var ung, som er mye len­ger siden enn jeg liker å inn­røm­me, var jeg vel­dig inter­es­sert i motor­sport. Den inter­es­sen har tapt seg. Men Mon­za er en klas­si­ker. Før had­de den en van­lig bane, og en oval­bane med sterkt doser­te svin­ger. En full run­de inklu­der­te beg­ge to. Oval­ba­nen bru­kes ikke len­ger. Far­ten ble for stor og det ble for far­lig, selv for For­mel 1.

Fil­men “Grand Prix” fra 1966 viser en full run­de på banen slik den var.

Den fata­le kræ­sjen som avslut­tet den­ne fil­men, skjed­de på oval­ba­nen på Mon­za. Spec­i­al effects har blitt bed­re i løpet av de drøyt 50 åre­ne som har gått siden 1966.

Men i dag er det syk­kel. De skal syk­le en full run­de på banen, men ikke ova­len, før de set­ter kur­sen inn mot Mila­no. Etap­pen går jevnt ned­over, så her må vi reg­ne med at det blir stor fart. Det sto­re spen­nings­mo­men­tet er om Nai­ro Quin­ta­na har til­strek­ke­lig ledel­se på den van­lig­vis mer tempo­ster­ke Tom Dumou­lin.

Tom Dumou­lin må ta inn 53 sek på Quin­ta­na, 14 sek på Nibali og 10 sek på Pinot. Og han har drøyt 20 sek å gå på til Zaka­rin. Nor­malt bør det hol­de for Dumou­lin

En rask tem­po hvor det går mer ned en opp, bør favo­ri­se­re Tom Dumou­lin mer enn den for­ri­ge tempo­etap­pen. Men på et tempo­etap­pe som avslut­ning etter tre har­de uker på syk­kel, da kan man ikke bare se på hvem som “nor­malt” er ster­kest. Da er det et spørs­mål om hvem som fort­satt har kref­ter igjen. Men Quin­ta­na har ikke vist stor kjøre­styr­ke på de sis­te etap­pe­ne. Det blir en spen­nen­de avslut­ning.

Vi star­ter vin­tu­ren litt len­ger øst, ca 50 km øst for dagens start, nær byen Bres­cia. Her fin­ner vi en vin som pas­ser for en fina­le på en Grand Tour. Her lager man Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin: Fran­ciacor­ta. Den førs­te mus­se­ren­de vinen i områ­det ble laget av vin­ma­ke­ren Fran­co Zili­a­ni hos Guido Ber­lu­cchi i 1961. De had­de lært fra champag­na.

Deres suk­sess fikk and­re til å star­te pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin. Etter­spør­se­len voks­te fort, egent­lig for fort, og det var man­gel på egne­de dru­er i områ­det. På 1970-tal­let begyn­te Ber­lu­cchi å kjø­pe dru­er fra and­re ste­der i Lom­bar­dia. Det gikk ned­over med kva­li­te­ten.

Noen rike aris­to­kra­ter og for­ret­nings­folk, med Mau­rizio Zanel­la hos Ca’ del Bosco og Vitt­orio Moret­ti hos Bellavis­ta som de leden­de. Sam­men men noen and­re pro­du­sen­ter had­de de en visjon om å byg­ge opp den­ne mus­se­ren­de vinen ved å stat­se på kva­li­tet, og bare kva­li­tet. I 1990 dan­net 29 pro­du­sen­ter et kon­sor­ti­um for kri­te­ri­er for pro­duk­sjon av Fran­ciacor­ta. Først i 1995 ble det bestemt at bare mus­se­ren­de vin laget med tra­di­sjo­nell meto­de, meto­do clas­si­co, kun­ne klas­si­fi­se­res som Fran­ciacor­ta. Fram til da var det som så man­ge ita­li­ens­ke klas­si­fi­ka­sjo­ner, man kun­ne pro­du­se­re både stil­le og mus­se­ren­de vin. Det er en egen klas­si­fi­ka­sjon for stil­le vin fra områ­det, Curte­fran­ca, men vi lar den vinen lig­ge stil­le i den­ne omgang.

Det er høyst uvan­lig at et vin­om­rå­de har klart å opp­ar­bei­de et så godt ry som Fran­ciacor­ta, i løpet av til­sva­ren­de kort tid. I Ita­lia er den mer popu­lær enn champag­ne, men den er mind­re kjent uten­for Ita­lia, og eks­por­ten er rela­tivt liten.

Vi var litt inn­om pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin i går. I dag kan vi ta for oss den tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­me­to­den, som bru­kes for champag­ne og Fran­ciacor­ta. Men pro­duk­sjons­me­to­de er en ting. Gode råva­rer er star­ten på alle kva­li­tets­pro­duk­sjon. Det er ikke til­fel­dig at de bes­te områ­de­ne for muss­ren­de vin, som Tren­to­DOC som vi var inn­om til etap­pe 17, og Fran­ciacor­ta., ikke bare har valgt den sam­me pro­duk­sjons­me­to­den, men også dru­ene fra champag­ne. Champag­ne lages med de tre dru­ene Char­don­nay, Pinot Noir og Pin­to Meuni­er. For Fran­ciacor­ta bru­kes Char­don­nay, Pinot Noir og Pinot Bian­co. Dru­ene pluk­kes for hånd.

Mus­se­ren­de vin star­ter som en stil­le, van­lig­vis hvit vin. Far­gen sit­ter i skal­le­ne, så man kan lage en hvit vin av røe/svarte dru­er, så len­ge skal­le­ne siles fra før gjæ­rin­gen. Noe vin til mus­se­ren­de vin kan lages som en rosé, hvor skal­le­ne er med i gjæ­rin­gen en kort tid.

Vinen gjæ­res til en rela­tivt lav alko­hol­styr­ke, 10,5 til 11,5%. Gjær­sop­pen dør ved for høy alko­hol­styr­ke, og den­ne vinen skal gjæ­re en gang til. Den­ne vinen blir så blan­det til pro­du­sen­tens stil. Man kan bru­ke vin fra fle­re årgan­ger i den­ne blan­din­gen. Det er en pro­sess som kre­ver mye erfa­ring. Man blan­der stil­le base­vin, som skal gjen­nom en andre­gangs­gjæ­ring og der­et­ter lag­res. Alk­holo­styr­ken blir ca et pro­sent­po­eng høy­ere, den får bob­ler og sma­ken end­rer seg under lag­ring. De som står for den­ne blan­din­gen må kune for­ut­se hvor­dan det­te vil påvir­ke sma­ken.

Vinen blir så til­satt ny most og gjær, og tap­pes på flas­ker. Flas­ke­ne kor­kes gjer­ne med sli­ke kaps­ler som vi kjen­ner fra ølflas­ker. Den gjæ­rer så for and­re gang på flas­ke­ne. I alle fall de bed­re mus­se­ren­de viner, som champag­ne og Fran­ciacor­ta blir så lig­gen­de på gjær­res­te­ne. For champag­ne er kra­vet slik lag­ring i mini­mu­me 15 måen­der, for Fran­ciacor­ta mini­mum 18 måne­der. Årgangs­ut­ga­ve­ne må lag­res len­ger. Gode pro­du­sen­ter lag­rer gjer­ne vinen bety­de­lig len­ger. Vinen tar smak av ned­brut­te, døde gjær­sop­per. Det­te kan gi vinen en viss gjær­smak, eller smak av nybakt brød, brioche etc, som høres litt fine­re ut en gjær­smak.

Flas­ke­ne rote­res sak­te, og set­tes slik at de til slutt blir stå­en­de på hodet. Alle gjær­res­te­ne sam­les i en klump i hal­sen. Den­ne fry­ses ved at flaske­hal­sen set­tes ned i kald væs­ke, som hol­der rundt -25°. Den­ne fry­ser til en klump, flas­ken åpens og tryk­ket gjør at den­ne klum­pen sky­tes ut. Flas­ken etter­fyl­les med vin, kor­kes, påset­tes eti­kett og gjø­res klar til å sen­des på mar­ke­det.

Det er utvalg­te og rela­tivt dyre dru­er. Pro­ses­sen er kom­pli­sert og lang­va­rig, så det er ikke over­ras­ken­de at vinen blir dyr. Som van­lig vil det bli champag­ne til avslut­nings­etap­pen på Tour de Fran­ce inn til Paris, så vi kom­mer mer til­ba­ke til det­te 23. juli.

Det var alt fra Giro d’Italia i år. Men vi ses om en måned, for Les vins du Tour de Fran­ce. Og i okto­ber får vi vite ruten for Giro d’Italia 2018.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email