I vini di Giro d’Italia 2017. 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio

Det ble mer action i går en jeg hadde regnet med.

I dag blir det sannsynligvis en spurt. Etappen går i flatt terreng, men går i en bue som tar oss en liten sving innom Toscana. Her er det to kategoriserte stigninger, men ikke veldig krevende. Etter dette er det flatt til mål. Det burde ikke være for vanskelig å kontrollere et brudd her, men det blir spurtlagene som må gjøre den jobben.

Vi er i Emilia-Romagna. Egentlig er det to områder. Emilia er området mot vest og nordøst, mens Romagna er det sørlige hjørnet.

Continue reading I vini di Giro d’Italia 2017. 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio

I vini di Giro d’Italia 2017. 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna

Vi har nå kommet til midten av GIroen. Det er etappe 11 av 21. Vi har 10 etapper bak oss, og det gjenstår 10 etapper når vi er ferdige med dagens etappe.

Det ble omtrent som jeg håpet i går. Tom Dumoulin tok så mye tid på Nairo Quintana at Quintana nå er i angrepsposisjon. Det er til helgen og ikke minst i neste uke at Giroen går inn i fjellene. Her må Nairo Quintana angripe, ikke bare for å ta igjen det forspranget Tom Dumoulin har opparbeidet. Giroen avsluttes med en ca 30 km lang tempoetappe søndag i neste uke. Nairo Quintana vil trenge et forsprang før den avsluttende tempoetappen, om han skal klare å vinne sammenlagt. Det bør borge for mye action i siste del av giroen. Jeg likte også at Geraint Thomas, som ble rammet av politimotorsykkelvelten, gjorde det bra, og klarte å posisjonere seg godt i sammendraget, selv om han nok ikke har noen sjanse til å vinne sammenlagt.

I dag skal rytterne over fire kategoriserte stigninger, men med 25 km utfor fra den siste toppen mot mål. Jeg tror ikke at noen av sammenlagtrytterne, etter å ha kjørt hardt på gårsdagens tempo, vil satse på å kunne opparbeide en ledelse opp til den siste toppen, til å kunne holde unna inn til mål. Spurtlagene vil neppe klare å henge med over alle toppene. Her ligger det an til at et brudd med ryttere som tok det rolig i går, og som er ufarlige i sammendraget, kan holde inn til mål.

Da jeg så detaljene for denne etappen, ble jeg skuffet. Vi starter i Firenze, hjertet av Toscana. Men etappen går omtrent den eneste veien ut fra Firenze som ikke bringer oss i kontakt med noen av regionens vinområder.

Det er 17. mai, og da må vi også tenke på hva som passer på en slik dag. Jeg er frankofil, så for meg ville det vanligvis ha vært champagne. Men skulle jeg ha valgt italiensk, musserende, måtte det bli Franciacorta. Vi skal komme tilbake Franciacorta senere. Prosecco er litt for enkel på en slik dag, etter min smak. På den annen side. Hvis boblevinen bare skal søles og sprutes bort på podiet, er det helt greit at det er en enkel prosecco og ikke en champagne eller franciacorta hvor man har lagt veldig mye arbeid i å få fine bobler i vinen.

Men i år prøver jeg noe nytt på 17 mai: En norsk musserende vin, EGGE Gård One fra Egge gård. Det er første gang jeg kjøpet en norsk vin. Den er laget på en drue som heter Solaris, som også her helt ukjent for meg. Den har fått god omtale, og er nå merket som utsolgt fra leverandør. Skulle den skuffe, har jeg litt champagne i bakhånd. Som noen har sagt: Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke opp en anledning som er verdt å feire. Den anledningen som skal feires kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.

Hvis vi drar ut fra Firenze, i nesten hvilken som helst retning bortsett fra den dagens etappe følger, havner vi i Toscanas mest kjente vinområde: Chianti.

tuscany-wine-map

Det har blitt sagt at Chianti er Toscansa hjerte og sjel. Chianti er laget av Sangiovese, noen ganger blandet med andre drusorter.

Chianti ble “oppfunnet”av  baron Bettino Riascoli på midten av 1800-tallet. Han laget en oppskrift som sa at det skulle være Sangiovese med tillegg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Oppskriften har blitt endret mange ganger siden den gang.

Chianti_ClassicoProdusentene i det opprinnelige området likte dårlig at mange andre også solgte deres viner som Chianti. I 1924 dannet de en produsentorganisasjon, den første i Italia: Gallo Nero — Den sorte hane. 95% av Chinati Classico-produsentene er nå medlem av Gallo Nero. Gallo Nero er logoen til Chianti Classico. Hvorfor det står “1716” på logoen, vet jeg ikke.

Chianti var, som så mange andre viner, i forfall fram til 1970-tallet. Produksjonen var for høy og kvaliteten for lav. De blandet inn for mye hvite/grønne druer — opp til 30%. Og de blander inn vin av dårligere kvalitet fra Syd-Italia.

Chianti_bastflaskeLenge var Chianti mest kjent for den karakteristiske baseflasken fiasco (“flask”; pl. fiaschi), mer enn for den vinen som var på disse flaskene. En gang var det kanskje bra for markedsføring av vinen. Folk visste ikke mye om italiensk vin, og kanskje var det ikke så mye å vite om den heller om vi går en del tiår tilbake i tid. Men de kjente Chiantiflasken, og Chianti var for mange selve den italienske vinen. Ting har endret seg. Seriøse vinprodusenter ønsket at deres vin skulle være kjent for innholdet, ikke for den bastkledte fiasco. De ville at deres vin skulle bli vurdert som en seriøs kvalitetsvin, ikke som en billig turistvin.

Jeg besøkte Italia for første gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tallet. Det var spennende for en som til da bare så vidt hadde vært utenfor Norge. Jeg husker Chiantiflaskene, men ikke vinen. Når togene stanset på stasjonene, gikk det folk med trillevogner langs togene på perrongen og solgte forfriskninger. De ropte ut: “Birra! Chianti vino!”. Men for mitt reisebudsjett den gangen var det uansett viktigere at vinen var billig enn at den var god.

Gjennom årene har områdene for produksjon av klassifisert vin blitt utvidet, og noen vil si utvannet. “Classico” betegner det opprinnelige produksjonsområdet, kjerneområdet om man vil, som ofte er det beste produksjonsområdet. Chianti fikk DOCG-klassifisering i 1984, og Chianti Classico sin egen GOCG i 1996.

Gambero Rosso Italian Wines bruker glass som klassifiseringssymbol. Tre glass (Tre Bicchieri) gis til vin som er utmerket (excellent) i sin ktagori. Når en produsent har fått ti Tre Bicchieri, blir de tildelt en stjerne. Nye ti Tre Bicchieri, og det får en stjerne til. Produsenten Gaja i Piemonte topper listen over italienske produsenter med stjerne, med fem stjerner for 53 Tre Bicchieri. For å få stjerne, skal man ha hatt konistent produksjon av utmerket vin over lang tid.

I år har 19 Chinati Classico-produsenter blitt tildelt Tre Bicchieri. Jeg lister ikke opp alle. De Chianti Classico produsentene som har blitt tildelt stjerner, er:

  • Marchesi Antinori **
  • Barone Ricasoli **
  • Brancaia *
  • Castellare di Castellina *
  • Castello di Ama **
  • Castello di Fonterutoli ***
  • Fattoria di Felsina **
  • Tenute Ambrogio e Giovanni Folonari *
  • Fontodi **
  • Isole e Olena **
  • Ruffino (not to be confused with the area Rufina) *
  • San Felice *

At man er en topprodusent betyr ikke at man bare produserer toppviner. De fleste store produsenter lager vin i mange kategorier og prisklasser.

9788281690578Vil du ha inspirasjon som kan stimulere reiselysten, anbefaler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Toscana” . Her er det mat, kultur, oliven og selvfølgelig vin. Boken avsluttes med en liste over Dag Tjerslands favorittadresser i Toscana.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Bunaden er allemanseie. 17. mai-tøv fra Husfliden

Solveig Aareskjold går i Dagbladet ut mot “bunadmonopolet”, representert ved Husfliden som vil monopolisere bunadstradisjonen. Hun ville sy sin egen bunad, men fikk verken kjøpe mønster eller stoff. Hun måtte kjøpe ferdigskårne materialpakker for å få kjøpt stoff. Slik forsøker Husfliden, helt uberettiget, å monopolisere en folketradisjon.

De er ikke allemannseie, som mange tror. Derfor er man nødt til å kjøpe en materialpakke når man skal sy bunad

sier Hilde Øya, som er daglig leder ved Heimen Husfliden i Oslo.

Dette er helt feil. Gamle folkedrakter er allemannseie, akkurat som folkemusikk og folkeeventyr. Om bunader skulle ha vært opphavsrettslig vernet, hvilket de ikke er, ville ikke Husfliden hatt noen rettigheter. De som har hovedæren for å ha gjenskapt gamle folkedrakter, som har blitt til vår tids bunader er Adolph Tidemand, som tegnet og malte mange folkedrakter. Og Hulda Garborg, som laget drakter man kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Om noen skulle hatt noen rettigheter, ville det ha vært dem. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Adolph Tidemann døde i 1876 og Hulda Garborg i 1934. Så deres verk er uansett fri i dag. Bildet på toppen er et av Aldolph Tidemands malerier av kvinner i bunad. Her er et annet av hans bunadsmalerier:

Continue reading Bunaden er allemanseie. 17. mai-tøv fra Husfliden

I vini di Giro d’Italia 2017. 10. etappe: Foligno — Montefalco

Jeg ønsket meg action på søndag, og det fikk vi. Men drama fordi en klønete politimann har parkert motorsykkelen på feil side av veien, det kan vi godt være foruten. Men Nairo Quintans angrep, det var på tide vi fikk se dette. Det spennende i dag er om det forspranget han har opparbeidet er tilstrekkelig til å holde unna for ryttere som Tom Dumoulin, Thibaut Pinot og Vincenzo Nibali.

Rytterne får ikke noen myk start etter hviledagen. I dag er det en relativt kort, 39,8 km, tempoetappe. Da kan man ikke bruke litt tid på å kjøre kroppen i gang på første del av etappen. Da er det fullt tråkk fra start — i alle fall for alle som har sammenlagtambisjoner eller som har ambisjoner om etappeseier. For hjelperyttere som ikke har så mye å kjøre for, blir dette det som Jens Voigt kalte en “semi rest day”. Det handler å gjennomføre innenfor maksimaltiden, og bruke minst mulig krefter.

Det pleier ikke å være mye vin å finne langs en ganske kort tempoetappe, med mindre hele etappen går gjennom et vinområde. I dag får vi holde oss til den vinen vi finner ved målbyen Montefalco. Vi kommer inne i vinområdet Montefalco ved første mellomtid.

Montefalco er området for en av Italias toppviner. Montefalco DOC omfatter en rødvin produsert i hovedsak på Sangiovese, og en hvitvin laget primært på Grechetto.

Men det er Montefalco Sagrantino DOCG som er områdets juvél, og en av Italias ukjente vinskatter. Sagrantino regnes som Umbrias egen drue, selv om opprinnelsen er uviss. Den regnes for å være vanskelig å dyrke, og gir en liten, tykkskallet drue som har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Det gir mørke og kraftige viner, med mye syre, markerte tanniner og høy alkoholstyrke.

Den opprinnelige Montefalco Sagrantino vinen var en passioto, en søt desservin laget av tørkede druer, som regnes for en av Italias beste dessertvin. En tørr Montefalco Sagrantino dukket opp på markedet først i 1972.

En Sagrantino må lagres i minst 30 måneder. En tørr Sagrantino må lagrest minst 12 av disse 30 måenden på eikefat.

Aase E Jacobsen i Aperitif skriver i denne artikkelen at man bør gi Baroloen en pause, og prøve Montefalo Sagrantino i stedet.

Vinmonopolet har fem Montefalco Sagrantino-viner, tre tørre og to søte.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini di Giro d’Italia 2017. 9. etappe: Montenero di Bisaccia — Blockhaus

Det ble litt mer action i går, og kanskje kan vi håpe på enda mer i dag. Etter Etna-etappen sa Geraint Thomas at ingen ville grave dypt første uken. Men nå kan de ikke holde tilbake særlig mye lenger. I dag er det avslutning på toppen av en kraftig stigning. I morgen er det hviledag, så de som graver dypt har i alle falle en dag til restitusjon. Og tirsdag er det tempoetappe. Det vi kan si med stor sikkerhet, er at etter tirsdag kommer det til å være tidsforskjeller, og den som sitter med rosa trøye foran dagens etappe, vil neppe gjøre det når vi starter 17. maifeiringen.

En grand tour vinnes på tempoetappene og i fjellene. Det er her man kan vinne nok tid til å ta hjem sammenlagtseieren. De som er gode til å klatre, kan prøve å få en tidsbuffer på tempryttere som ikke er like sterke i motbakke. Men vi får se hva de finner på.

Vi starter i Molise, og holder oss langs kysten i Abruzzo, før vi svinger inn i landet til det høyeste stedet i Abruzzo: Blockhaus. Som man forstår er dette et tysk og ikke et italiensk navn. Det er fra den tiden Habsburgerne dominerte her, og blockhaus er et vakthus — det som vi i Norge kaller blokkhus.

Abruzzo er bemerkelsesverdig oversiktkig til å være Italia. Det er tre klassiske DOC-områder. De  to mest kjente er den røde Montepulciano d’Abruzzo og den hvite Trebbiano d’Abruzzo. Den tredje er Controguerra, som også først og fremst omfatter viner laget av Montepulciano, men her tillattes også en liten del Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Frank.

Når jeg kommer hit, pleier jeg alltid å minne om typiske navn på italienske vinklassifiseringer, og den forvirring den kan skape akkurat her. Man har ofte betegnelsen [drue] + [område], Montepulciano d’Abruzzo er viner laget av druen Montepulciano, i Abruzzo. Trebbiano d’Abruzzo er tilsvarende viner laget av Trebbiano i Abruzzo. Men det kan også være navn av typen vintype + sted. I Toscana er det en by som heter Montepulciao. Her lager de vinen Vino Nobile di Montepulciano. Den er laget av druen Sangiovese, og druen Montepulciano har så langt jeg har kunne finne ut, ikke noen sammenheng med byen Montepulciano. Første gang jeg drakk Montepulciano d’Abruzzo, var jeg ikke klar over dette, og er neppe den første (eller den siste) til å gjøre den feilen. Jeg kjente, i alle fall sånn noenlunde, Vino nobile di Montepulciano, og syntes at Montepulciano var overrasende lett, sammenlignet med denne. Siden oppdaget jeg at det er to helt forskjellige viner, laget på ulike druer.

Controguerra ligger nord for dagens etappe, så den tar vi ikke med. Det er også en DOCG-klassifisering av Montepulciano-vin fra Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Men også dette området ligger nord for dagens etappe. Cerasuolo d’Abruzzo DOC overlapper med Montepulciano d*Abuzzo og Trebbiano d’Abruzzo. I denne klassifikasjonen produseres rosévin. Det er også laget en mer omfattende klassifisering Abruzzo DOC, som har gjort at tildligere lavere klassiiserte, interessante Montepulciano-viner av høy kvalitet, som Terre di Casauria, Terre dei Vestini og Alto Tirino har fått DOC-klassifisering. Men det meste av informasjonen jeg finner om disse er bare på italiensk, og er til liten hjelp for meg.

Etappen passerer gjennom de små områdene Villamagna DOC og Ortona DOC. Det er områder som fikk DOC-klassifisering i 2011. Villamanga omfatter rødvin laget av Montepulciano, mens Ortona i tilleggg omfatter hvitvin laget på Trebbiano. De skiller seg ikke særlig fra andre, tilsvarende DOC-klassifiseringer i Abruzzo.

Trebbiano er en drue som dyrkes mange steder i Italia. Man dyrker sikkert også Montepulciano andre steder, men det er i Abruzzo den er på sitt beste Så dagens vin bør være en Montepulciano d’Abruzzo.

Etter denne etappen er det hviledag.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini di Giro d’Italia 2017. 8. etappe: Molfetta — Peschici

Så ble det Caleb Ewans dag i går, i en på de fleste måter ganske kjedelig etappe. Men han vinner nok ikke i dag. Jeg merket meg ellers noen interessante kommenterar om Fernando Gaviria fra sportsdirektøren i Quick Step. Han må lære seg å kjøre lange etapperitt. Han har bakgrunn fra banesykling, og der våkner man ikke stiv og ganske tom etter en lang etappe, bare for å sette seg på sykkelen og sykle en slik etappe til. Han er ikke særlig klar til start på morningen, men kommer seg i løpet av dagen.

Vi er fortsatt i Puglia. Molfetta ligger langs kysten, sånn ca 20 km nordvest for Bari. Dessverre var det noe feil ved detaljkartet til denne etappen (de hadde lagt ut kartet for etappe 7 en gang til i stedet for etappe 8), så jeg mangler litt informasjon om hvor etappen går. Men den synes ikke å være langt fra kysten, før den avsluttes i kystbyen Peshici. Det meste av etappen er flat, men det er motbakke de siste 1500 meterne, så dette er ikke en avslutning for de typiske spurterne.

Vi er fortsatt i Puglia. Puglia er av de områdene i Italia hvor det produseres mest vin. Det har vært investert mye i vinproduksjonen i Puglia. Noen av de store vinprodusentene har etablert seg her, og lenge var det de store produsentene som laget den beste vinen. Men i de senere årene har det også dukket opp mange små produsenter som satser på kvalitet og terroir (stedsegen vin). Det er et område som det er verdt å følge med på, hvor vi kan regne med å få mye god vin til en relativt rimelig pris.

Verden er ikke rettferdig. Ikke vinverden heller. Mens vi for et par dager siden måttet slite for å finne interessante viner og gjerne forlate sykkeltraséen for å finne dem, er problemet i Puglia at det er så alt for mye. Hadde Puglia vært et eget land, ville det ha ligget på 10-11. plass blant verdens mest vinproduserende land. Vi må gjøre et lite utvalg, og håpe på at Giroen kommer tilbake hit om ikke så alt for lenge.

Vi kan ta en sving inn i landet. Her skal vi inn i området Castel del Monte, som er sentrert rundt det gåtefulle slottet Castel del Monte. Jeg er neppe alene om å ha drukket en del av den uspesifiserte Castel del Monte som Vinmonopolet solgte tidligere. Nå finnes visst ikke denne lenger.

Det er rødvinene som er mest interessante, ved siden av primitivovinene, er særlig endrueviner laget på Uva di Troia. Selvfølgelig har også denne druen ulike navn i ulike regioner — vi er tross alt i Italia. Druen skal visstnok, som navnet antyder, komme fra Troja. Det var de gamle grekere som tok med seg druesorten. Men om den ble fraktet med trojanske hester, vites ikke. Dette er en drue som, i motsetning til Primitivo, modner sent — vanligvis i oktober. Den får dermed ikke en like “bakt” karakter som man kan finne i druer som modner i den varmeste perioden. Kvalitetene på disse vinene har økt kraftig de senere årene, gjennom mer moderne vinifikasjonsmetoder. Il Falcone inneholder 70% Nero de Troia og 30% Montepulciano.

WIMG_0109Det lages en rød, søt dessertvin på druen Aleatico di Puglia. Denne kan, som den eneste vinen, produseres i hele Puglia. Men det produseres ikke mye av den. Etter at Gioia del Colle og Salice Salentino har fått egne aleaticoviner innenfor sine klassifiseringer, har produksjonen av Aleatico di Puglia blitt forsvinnende liten. Castel del Montes Santa Lucia skal være den beste versjonen i følge Italiensk vin. I Pastinis Elogio alla Lentezza skal også være god, i følge samme kilde. Vinmonopolet hadde en slik vin fra Puglia sist jeg sjekket.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spennende på mine virtuelle og noen ganger relle reiser i vinområder, er at vi ser en renessanse for tradisjonelle lokale druer. Lenge var trenden at hvis man skulle produsere kvalitet, så måtte man plante "internasjonale", som i praksis ofte betød franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvigninon Blanc, osv. Det blir god vin av disse druene. Viner med personlighet og lokalt preg er mer interessante. Det betyr ikke alltid at de er bedre. Men det er ikke så interessant å lete opp nok et område hvor de lager hvitvin med Chardonnay eller rødvin med Cabernet Sauvignon. Det kan være gode viner, men det produseres gode viner med disse druene på så mange steder. Særlig i Italia er det mange lokale druer som bare dyrkes innenfor begrensede områder, og som vi i liten grad finner utenfor Italia.

For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agatas  bok "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini di Giro d’Italia 2017. 7. etappe: Castrovillari — Alberobello (Valle d’Itria)

Ingen stor dramatikk i går. Jeg hadde ventet litt mer angrep fra hovedeltet, men det får vi åpenbart ikke den første uken i en grand tour. I dag blir det sannsynligvis en ny spurtetappe.

I dag starter vi i Calabria, men et stykke inn i landet, i vinområdet Pollino. Vi skal så ned i fotbuen, som vi følger gjennom Basilicata, til vi kommer inn i hælen og Puglia.

Pollino er ikke et vinområde det skrives særlig mye om. Det var et eget DOC-område, men mistet sin DOC-status i 2011, og er nå et underområde i Terre di Cosenza. Det ligger ganske høyt, innunder Pollinomassivet, samtidig som nærheten til havet gir en nedkjølende effekt. Området klarte ikke å etablere  seg som en distinkt vinregion.

At man ikke klarer å opprettholde, eller for den saks skyld oppnå DOC-status, behøver på ingen måte å bety at det ikke produseres god vin. Men det er mye vanskeligere å få oversikt over viner klassifisert lavere, på IGT nivå, i alle fall så lenge man ikke er i området.

Basilicata er heller ikke blant de fremste vinregioenene i Italia. Den mest kjente vinen er Aglianico del Vulture, men den produseres litt lenger nord, og vi tar ikke den omveien i dag. Sist jeg sjekket, hadde Vinmonopolet fire Aglianico del Vulture, men ingen andre viner fra Basilicata.

Vi ender i byen Alberobello, som er kjent for sine Trulli-hus, små  steinhus med runde skifertak. Dette har satt byen på UNESCOs verdensarvliste.

Vi er i vinområdet Martina DOC  i Puglia. Puglia er det området i Italia hvor det produseres mest vin. Som i så mange områder med stor produksjon, har man også i Puglia sett en utvikling mot bedre kvalitet.

Puglia er mest kjent for sine rødviner produsert på Primitivo. Primitivo er den druen man i California kaller Zinfandel. Nå ser man også at leveradører kaller vin laget på primitivo i Puglia fo Zinfandel. Det liker jeg ikke. Det er ingen grunn til å amerikanisere italienske druenavn.

Men her i Valle d’Itra, hvor målbyen ligger, har man tradisjonelt produsert hvitvin. Man har ganske nylig gjennoppdaget de grønne druene Bianco di Alessano og Verdeca, som gir lovende resultater. Det er druer som bare dyrkes i Puglia. En hvitvin fra dette området burde vært dagens vin. Men det var ikke så lett.

Som sagt er Puglia først og fremst et rødvinsområde. Vinmonopolet har ikke regionen Puglia som egen kategori for hvitvin, de står bare under Italia, øvrige. Jeg klarer ikke å finne noen hvitvin fra dagens målområde på Vinmonopolet. Mitt inntrykk er at Vinmonopolet har satset på røde volumviner fra Puglia.

Vi kommer tilbake til noen rødviner fra Puglia i morgen.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

En i alle fall foreløpig siste kommentar til den forslåtte § 71 i ny åndsverklov

Jeg deltok i delegasjonen til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening under den åpne høringen 9. mai. Det var en interessant opplevelse. Hver delegasjon hadde fått tildelt fem minutter for å fremføre sitt budskap.

Etterpå tenker man på det man burde ha sagt, og det man kanskje burde ha sagt litt tydeligere, ikke minst når man hører en del av de andres organisasjoner.

Noe av det som gjorde det til en særlig interessant og litt selsom opplevelse, var at mange viste til en artikkel jeg skrev om opphavsrett i oppdragsforhold, for ca 18 år siden, både til støtte or synspunkter jeg er enig i, og synspunktet jeg ikke er enig i.. Jeg har valgt å gjøre den artikkelen tilgjengelig på nett, for de som måtte være interessert.

Siden jeg skrev denne artikkelen, har det blitt avsagt i alle fall to dommer som berører dette spørsmålet. Rt-2001-872 (Løkke Sørensen/Frimerke) og LB-2004-33030 – RG-2006-760 (Kokkin). I begge dommene fikk oppdragstager medhold i at rettighetene ikke var gått over til oppdragsgiver, og det ble lagt til grunn at ansettelse og oppdragsforhold behandles ulikt. I begge disse dommene er det vist til min artikkel. Continue reading En i alle fall foreløpig siste kommentar til den forslåtte § 71 i ny åndsverklov

I vini di Giro d’Italia 2017. 6. etappe: Reggio Calabria — Terme Luigiane

Gårsdagens etappe var uten den helt store dramatikken, og det endte som ventet i en spurt. Men Luka Pibernik hadde åpenbart ikke gjort hjemmeleksen sin før dagens etappe, da han jubelet i den tro at han hadde vunnet, mens det gjensto en runde på drøyt 5 km.

Nå har vi kommet til første etappe på fastlandet. Vi starter nesten på tåspissen, og følger vristen oppover. Det er en ganske flat etappe, men de siste par kilometerene til mål er motbakke med 5-10% stigning, så her vil de typiske spurterne neppe klare å henge med helt til mål.

Vi er i regionen Calabria, som ligger mellom det Tyrennske hav (over vristen) og det Joniske hav (under fotbuen). Dagens etappe følger kysten langs det Tyrrenske hav.

Historisk sett var Calabria et av de viktigste vinområdene i Italia. Grekerne startet med vinproduksjon her 7-800 år f.Kr. Området klarte å beholde sitt ry som produsent av kvalitetsvin, særlig av kraftige rødviner og søte dessertviner. Etter at vinlusen phylloxera rammet området på 1930-tallet, gikk det jevnt nedover med kvaliteten. Calabria er en av Italias fattigste regioner. Lanbruk er viktig i regionen. Men vinproduksjon krever langsiktighet. Etter phylloxeraen satset bøndene på andre vekster som ga raskere avkastning. Korn, sitrusfrukter og ikke minst oliven er langt viktigere for landbruket i regionen enn vin. Nå krever også sitrus og ikke minst oliven langsiktighet, men disse ble ikke ødelagt av phylloxeraen, slik vinstokkene ble.

Calabria burde ha alle forutsetninger for å produsere god vin, og nevnes ofte som et av de neste “store” områdene. Men fortsatt lar de store resultater vente på seg. Calabraia har 12 klassifiserte DOC-områder, men ingen DOCG-områder. Eienedomsforholdene er fragmentert, og det er ikke velutviklede kooperativer, som man finner i mange andre regioner.

Maiutgaven av det engelske vinmagsinet “Decanter” er viet Italia, og de har blant annet en artikkel om “Southern Italy’s 10 hidden gems”. Men de har åpenbart ikke funnet noen edelstener i Calabria. I alle fall har de ikke tatt med noen viner herfra. I en artikkel i Decanter fra 2014 “Southern Italy insights” avslutter Jane Hunt slik:

“Calabria is the slowest starter in the move to improve, but there are good signs, especially from blends including the intriguingly named Magliocco Dolce.”

En langsom start, og så vidt jeg kan se har de fortsatt ikke fått opp farten. Men noen lyspunkter er det. I oversikten over de 50 beste vinene fra 2013, inkluderte Decanter en hvitvin fra Calabria, en Cìro fra Librandi. Dette er en vin som bør drikkes ung, så man bør velge nyere årganger. Uansett viser dette at de kan produsere kvalitet. Vinmonopolet har seks viner fra Calabria, fire røde og to rosé.

Det er bare en hake ved dette, når vi ser på dagens etappe. Cìro ligger mot det Ioniske havet, altså lang “fotsålen”, mens vi følger virsten langs det Tyrreniske hav.

Vi skal inn i “knekken”, omtrent der foten går over i leggen, om vi holder oss i anatomiske bilder, før vi kommer inn i klassifiserte vinområder. Det første området er Lamenza. Her ble det tidligere produsert mye vin på slettene ned mot Det tyrrenske hav. Når man produserer på lavtliggende sletteland i varme strøk, blir det gjerne høyt utbytte, og tilsvarend lav kvalitet. Men en del produsenter har begynt å trekke oppover i skråningene, og produserer der bedre vin. Det produseres en del hvitvin av Greco. Rosévin og rødvin produseres mest av den sicilianske druen Nerello, Gaglioppo og Greco nero.

Følger vi kysten videre, kommer vi inn i Scavigna. Vinen fra Scavigna DOC produseres i vinmarker som ligger 250 til 800 meter over havet. Det gir gode viner, rødvin laget på Gaglioppo og en del interessant hvitvin.

Det siste vinområdet vi tar med fra dagens etappe, er Savouto, som til dels overlapper med Scavigna. Som så ofte er det vanskelig å finne viner fra de mindre kjente vinområdene utenfor regionen. Vinmonopolet hadde, sist jeg sjekket, seks viner fra Calabria, og av disse er bare en fra området mot det Tyrrenske hav: Rødvinen Odoardi Savuto Calabria 2014. Den er laget med Sangiovese 10%, Gaglioppo 45%, Greco 15%, Magliocco 15%, Nielluccio 15% .

Som nevnt er det 12 klassifiserte DOC-områder i Calabria. Men bare 5% av vinproduksjonen er DOC-klassifisert. Produsentene synes ikke at prisen de får for vinen ikke forsvarer de strenge kravene som DOC-klassifiseringen krever. Jeg aner et høne og egg-problem her. Man kan ikke vente med å heve kvaliteten til man får en høyere pris. Kvalitetshevingen må komme først. Det finnes sikkert gode viner blant de uklassiferte vinene. Men det er vanskelig å finne dem, i alle fall så lenge man ikke er i området.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Opphavsrett i oppdragsforhold

En av de mest omdiskuterte bestemmelser i forslaget til ny åndsverklov, er forslagets § 71 om overgang av opphavsrett i ansettelses- og oppdragsforhold. Her har jeg på en måte møtt meg selv i døren, i den forstand at en artikkel som ble trykket i NIR 1999 s. 123 om “Opphavsrett i oppdragsforhold” har blitt anført som støtte til synspunkter jeg på ingen måte er enig i, i alle fall ikke i dag. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lest min gamle artikkel, og jeg husker slett ikk hva jeg skrev i en artikkel for 18 år siden. Men nå har jeg hentet den fram, har lest den på nytt og synes ikke at den støtter opp om det som er foreslått som ny § 71.

Om jeg skal oppsummere, men henblikk på den foreslåtte § 71, blir det:

Opphavsrett vil ofte gå over fra ansatt til arbeidsgiver i kraft av ansettelsesavtalen, uten eksplisitt regulering. Det ulovfestede prinsippet, slik det ble formulert av Ragnar Knoph, er:

Synspunktet må være at prinsipalen vinner den rett over åndsver­ket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer.”

Hvor omfattende rettigheter arbeidsgiver får, vil bero på en konkret vurdering. Rett til endring eller rett til videreoverdragelse vil vanligvis ikke gå over til arbeidsgiver, men er ikke utelukket. Det beror på en konkret vurdering. En ansatt informasjonskonsulent som skriver forslag til selskapets årsberetning eller et informasjonsskriv, må akseptere at selskapet har rett til å endre dette.

Ved oppdragsforhold er de ikke utelukket at rettigheter kan gå over uten eksplisitt avtale, men hovedregelen i dag må være at de anses for ikke å gjøre det. En lovfesting av at rettighetene går over til oppdragsgiver, vil innebære en betydelig endring i oppdragstagers disfavør.

Siden denne artikkelen ble skrevet, er det avsagt i alle fall to dommer som berører spørsmålet. Rt-2001-872 (Løkke Sørensen/Frimerke) og LB-2004-33030 – RG-2006-760 (Kokkin). I begge dommene fikk oppdragstager medhold i at rettighetene ikke var gått over til oppdragsgiver, og det ble lagt til grunn at ansettelse og oppdragsforhold behandles ulikt. Artikkelen er også tilgjengelig i en pdf-versjon her. Her kommer artikkelen:

Continue reading Opphavsrett i oppdragsforhold