I vini di Giro d’Italia 2017. 5. etappe: Pedara — Messina

De med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil visst spa­re ener­gi­en til sene­re, så det ble ikke noe ordent­li­ge angrep på gårs­da­gens etapp, i alle fall ikke den form for angrep vi gjer­ne vil se i et syk­kel­ritt. Ingen øns­ker å gra­ve dypt så tid­lig i rit­tet, sa Geraint Tho­mas. Men Javier More­nos angrep på Diego Rosa er av den type angrep vi ikke vil se fle­re av . Javier More­no ble “beløn­net” med å bli ute­luk­ket fra res­ten av Giroen.

Vi er fort­satt på Sici­la, og set­ter kur­sen mot Mes­si­na og Mes­si­nas­tre­det, før vi skal over på det Ita­li­ens­ke fastlandet.

Peda­ra lig­ger litt innen­for Cata­nia. Min førs­te asso­sia­sjon er Rolf Just Nil­sen fan­tas­tis­ke frem­fø­ring av  “Opera­san­ge­ren”, frem­ført for førs­te gang på Revy­en “Så len­ge lyk­ken varer” i 1958, med en geni­al tekst av Arild Feld­borg. Jeg var tre år da den ble frem­ført førs­te gang, og kan ikke skry­te på meg å hus­ke vel­dig mye fra den gang. Så jeg må base­re meg på det jeg har blitt for­talt i ettertid.

På 1950-tal­let var det ennå ikke noen ope­ra i Nor­ge. Men et ita­li­ensk opera­kom­pa­ni, fra Cata­nia, kom på besøk. Folk gikk mann og kvin­ne av huse, for å opp­le­ve ope­ra på en norsk sce­ne. I san­gen omta­les Cata­nia som Ita­lias Kris­tian­sund, som har blitt litt mor­somt for­di Kris­tian­sund nå også har blitt kjent for å set­te opp ope­ra — uten at jeg tror det er noen som helst sam­men­heng. Og den avslut­tes med Bar­be­rern fra Sici­lia. Det ble sagt at Rolf Just Nil­sen sang vel så godt som de ita­li­ens­ke opera­san­ger­ne. Jeg har ikke hørt det ita­li­ens­ke kom­pa­ni­et, og har ikke noe grunn­lag for å vur­de­re en slik påstand. Men om det skal pir­kes litt, så syn­ger Rolf Just Nil­sen noen toner lave­re enn ori­gi­nal­tone­ar­te­ne. Det gjor­de nep­pe ita­li­ens­ke teno­rer. Men så var vel Rolf Just Nil­sen bary­ton, ikke tenor.

Det kre­ves en ord­kunst­ner med stor musi­ka­li­tet og en fan­tas­tisk san­ger for å lage og frem­føre en revy­vise som det­te. Arild Feld­borg var en av de bes­te for­fat­ter­ne av revy­teks­ter. Og Rolf Just Nil­sen må ha vært en av Nor­ges bes­te revy­ar­tis­ter gjen­nom tide­ne. Han bril­li­er­te i det revy­ar­tis­ter i alle fall før i tiden kal­te “å teks­te”, alt­så å kun­ne å en tekst tyde­lig fram. Han had­de musi­ka­li­tet og timing, og var dess­uten en utmer­ket karak­ter­skue­spil­ler. Det sis­te kom­mer ikke så godt fram i det­te nummeret.

Det­te blir nok ikke sis­te gan­gen jeg hav­ner på et musi­kalsk side­spor. Men nå er det på tide å åpne noe flas­ker vin. Vi skal opp til det nord-øst­re hjør­net av Sicia­lia, et områ­de med rela­tivt kjø­lig kli­ma, for kjø­lig til å dyr­ke den røde/svarte dru­en Nero d’A­vo­la, som ellers er så typisk for Sici­lia. Mes­si­nas­tre­det, som er dypt og har en kraf­tig tide­vanns­strøm, bidrar til å kjø­le ned klimaet.

Vi ender i områ­det Faro, og tar en vin der­fra. Vine­ne fra Faro er røde. De lages av tre uli­ke, tra­di­sjo­nel­le dru­er: Nerel­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio er de to domi­ne­ren­de arte­ne. Noen gan­ger bru­ker også Noce­ra, som kan utgjø­re inn­til 10% av drue­blan­din­gen. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kas­ser. På slut­ten av 1970-tal­let var det ingen som pro­du­ser­te Faro vin.

Pala­ri er den pro­du­sen­ten som oftest nev­nes som en kva­li­tets­pro­du­sent fra Faro. Sal­va­to­re Geraci  star­tet å pro­du­se­re Pala­ri vin for å red­de Faro DOC. Vinen ble lan­sert i 1994, siden har den hvert år fått utmer­kel­ser i Gam­bero Ros­so. Vinen fra Faro reg­nes som en av de bes­te, nær­mest en iko­nisk vin fra Italia.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spen­nen­de på mine vir­tu­el­le og noen gan­ger rel­le rei­ser i vin­om­rå­der, er at vi ser en renes­san­se for tra­di­sjo­nel­le loka­le dru­er. Len­ge var tren­den at hvis man skul­le pro­du­se­re kva­li­tet, så måt­te man plan­te “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis ofte betød frans­ke dru­er som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Syrah, Pinot Noir, Char­don­nay, Sau­vig­ni­non Blanc, osv. Det blir god vin av dis­se dru­ene. Viner med per­son­lig­het og lokalt preg er mer inter­es­san­te. Det betyr ikke all­tid at de er bed­re. Men det er ikke så inter­es­sant å lete opp nok et områ­de hvor de lager hvit­vin med Char­don­nay eller rødvin med Caber­net Sau­vig­non. Det kan være gode viner, men det pro­du­se­res gode viner med dis­se dru­ene på så man­ge ste­der. Sær­lig i Ita­lia er det man­ge loka­le dru­er som bare dyr­kes innen­for begren­se­de områ­der, og som vi i liten grad fin­ner uten­for Italia.

For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’A­ga­tas  bok “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

I dag er det høring i Stor­tin­gets kul­tur­ko­mi­té om for­sla­get til ny ånds­verk­lov, der­for blus­ser dis­ku­sjo­ner rundt det­te opp nå. Jeg skal på hørin­gen, da som del av en dele­ga­sjon fra Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter og over­set­ter­for­ening, så helt inter­esse­løs obser­va­tør er jeg ikke i den­ne saken. Det mest omdis­ku­ter­te for­sla­get er for­sla­get til ny § 71, om over­gang av ret­tige­ter i anset­tel­ses- og opp­drags­for­hold. Det kom­men­ter­te jeg i går. Men det er også grunn til å stop­pe opp ved for­sla­get til ny § 43. For­sla­get lyder:

§ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet

Et utgitt verk kan frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved under­vis­ning. Har opp­ha­ve­ren over­dratt eksemp­lar av et kunst­verk eller foto­gra­fisk verk eller er sli­ke verk offent­lig­gjort, kan ver­ket frem­fø­res offent­lig og over­fø­res til all­menn­he­ten ved undervisning.

Førs­te ledd gjel­der ikke for

  1. film­verk
  2. sce­nisk frem­fø­ring av sceneverk
  3. over­fø­ring ved kringkasting
  4. frem­fø­ring og over­fø­ring innen ram­men av orga­ni­sert konsertvirksomhet.

Ved ervervs­mes­sig under­vis­ning gjel­der den­ne para­gra­fen hel­ler ikke for

  1. frem­fø­ring og over­fø­ring av data­ba­ser, eller
  2. annen tråd­bun­den eller tråd­løs over­fø­ring til allmennheten.

Frem­fø­ring og over­fø­ring i ordi­nær klasse­roms­un­der­vis­ning anses å skje innen­for det pri­va­te området.

For bruk i egen under­vis­ning kan lære­re og ele­ver gjø­re opp­tak av sin egen frem­fø­ring av verk. Sli­ke opp­tak kan ikke bru­kes til and­re formål.

Depar­te­men­tet kan i for­skrift bestem­me at sko­ler og and­re under­vis­nings­in­sti­tu­sjo­ner veder­lags­fritt kan gjø­re opp­tak av kring­kas­tings­sen­ding for tids­for­skutt bruk.”

Con­ti­nue read­ing For­slag til ånds­verk­lov: Under­vis­nings­be­stem­mel­se som under­gra­ver opp­ha­vers ret­tig­he­ter

I vini di Giro d’Italia 2017. 4. etappe: Cefalù — Etna

Så var vi fer­di­ge med Sar­di­nia for den­ne gan­gen. Vi har for­flyt­tet oss til en annen øy, nå til Sici­lia. Nå star­ter et helt annet Giro d’I­ta­lia. I dag er det to ordent­li­ge klat­rin­ger, med avslut­ning på top­pen. Så i dag er dagen da spur­ter­ne hek­tes av i sam­men­dra­get, og i fort­set­tel­sen må kon­kur­re­re om etappe­sei­ere og den lil­la poeng­trøy­en. På dagens etap­pe vil sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne begyn­ne å vin­ne tid på sine kon­kur­ren­ter. Det er ven­tet at Vin­cen­zo Nibali, som er fra Sici­lia, gjer­ne vil vise seg fram på hjemmebane.

Ryt­ter­ne skal nå opp på vul­ka­nen Etna. Etna er en av ver­dens mest akti­ve vul­ka­ner, og det er nes­ten kon­stant akti­vi­tet der. Så sent som 16. mars i år var det et utbrudd hvor 10 per­soner ble ska­det, blant annet et TV-team fra BBC.

Til tross for den høye akti­vi­te­ten reg­nes ikke Etna for å være spe­si­elt far­lig. Lava­en fra vul­ka­nen fly­ter gans­ke sak­te, og er ikke noen vel­dig stor trus­sel mot omkring­lig­gen­de lands­byer. Men det kan nok bli mer enn inter­es­sant å syk­le opp på vul­ka­nen om den skul­le ha et nytt utbrudd. Vi får håpe vul­ka­nen hol­der seg i ro den dagen. Sist en Giro-etap­pe gikk opp til Etna, som var 9. etap­pe i 2011, var det et utbrudd tre dager før etap­pen, og det var en stund usik­kert om etap­pen kun­ne gjen­nom­fø­res. Men den ble syk­let, og vi får håpe at det ikke blir vul­kan­pro­ble­mer i år heller.

Den vul­kans­ke akti­vi­te­ten på Etna kan gi man­ge utford­rin­ger. Men den gir også god jord, som igjen gir god vin­pro­duk­sjon. I de sene­re år har Sici­lia frem­stått som et av de mer inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vin­om­rå­de­ne på Sici­lia er slik:

Vi kom­mer ikke inn i noe vin­om­rå­de før vi begyn­ner klat­rin­gen opp mot Etna. Det er sær­lig vine­ne fra Etna, som i de sene­re år har blitt lagt mer­ke til. Områ­det dan­ner en bue rundt fjel­let i et bel­te mel­lom 400 og 1050 m.o.h. Det­te at vin­mar­ke­ne lig­ger så høyt, gjør at det er noe kjø­li­ge­re enn den syd­li­ge belig­gen­he­ten skul­le tilsi.

Den vul­kans­ke jor­den er fat­tig på humus, men rik på mine­ra­ler, noe som pre­ger vinen. Hvit­vi­ne­ne lages på den loka­le dru­en Car­ri­can­te. Hvit­vi­nen er frisk og til­ta­len­de. De røde vin­ty­pe­ne Ros­so og Rosa­to lages på de loka­le dru­ene Nerol­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio.

Pla­ne­ta er en prdu­sent som pro­du­se­rer vin av høy kva­li­tet over det mes­te av Sici­lia, også Etna.

En annen god pro­du­sent i Etna er Benanti.

Se også Decan­ters artik­kel Regio­nal pro­fi­le. Etna, Sici­ly.

Den kjen­te Pie­mon­te­pro­du­sen­ten Gaja har nå star­tet vin­pro­duk­sjon i Etna. Decan­ter har her valgt seks “vul­kan­vi­ner”, hvor­av to er fra Sici­lia.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spen­nen­de på mine vir­tu­el­le og noen gan­ger rel­le rei­ser i vin­om­rå­der, er at vi ser en renes­san­se for tra­di­sjo­nel­le loka­le dru­er. Len­ge var tren­den at hvis man skul­le pro­du­se­re kva­li­tet, så måt­te man plan­te “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis ofte betød frans­ke dru­er som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Syrah, Pinot Noir, Char­don­nay, Sau­vig­ni­non Blanc, osv. Det blir god vin av dis­se dru­ene. Viner med per­son­lig­het og lokalt preg er mer inter­es­san­te. Det betyr ikke all­tid at de er bed­re. Men det er ikke så inter­es­sant å lete opp nok et områ­de hvor de lager hvit­vin med Char­don­nay eller rødvin med Caber­net Sau­vig­non. Det kan være gode viner, men det pro­du­se­res gode viner med dis­se dru­ene på så man­ge ste­der. Sær­lig i Ita­lia er det man­ge loka­le dru­er som bare dyr­kes innen­for begren­se­de områ­der, og som vi i liten grad fin­ner uten­for Italia.

For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’A­ga­tas  bok “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett gjel­der det såkal­te spe­sia­li­tets­prin­sip­pet. I dagens § 39a, er det for­mu­lert slik:

Har opp­havs­man­nen over­dratt rett til å bru­ke ver­ket på en bestemt måte eller ved bestem­te mid­ler, har erver­ve­ren ikke rett til å gjø­re det på and­re måter eller ved and­re midler.”

I prak­sis har den­ne bestem­mel­sen blitt for­stått slik at den omfat­ter mer enn det man i utgangs­punk­tet vil lese ut av ord­ly­den. Den har blitt for­stått slik at avta­ler om opp­havs­rett tol­kes restrik­tivt i opp­havs­man­nens favør. Jeg viser her til utta­lel­ser i høy­este­retts­dom­men Rt 2001 s. 872, hvor først­vo­te­ren­de skri­ver på s. 879:

«Bestem­mel­sen har vært for­stått slik at erver­ver får de ret­tig­he­ter som føl­ger direk­te av avta­len, mens opp­havs­man­nen behol­der de øvri­ge ret­tig­he­ter og beføy­el­ser. (…)Det­te betyr at ukla­re avta­ler tol­kes restrik­tivt i opp­havs­man­nens favør. Det er der­for opp­drags­gi­ver som har sær­lig inter­es­se i kla­re avtaler.»

Den­ne bestem­mel­sen er fore­slått videre­ført og pre­si­sert i for­sla­get til ny § 67, annet ledd:

«Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett skal opp­ha­ve­ren ikke anses for å ha over­dratt en mer omfat­ten­de rett enn det avta­len klart gir uttrykk for.»

Det vil van­lig­vis være opp­drags­ta­ge­ren, free­lance­ren, som er den sva­ke og upro­fe­sjo­nel­le part ved inn­gå­el­se av sli­ke avta­ler. Det er der­for vik­tig å hol­de fast ved at risi­ko­en for uklar­het i avta­len fal­ler på oppdragsgiver.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­hets­over­gang i opp­drags­for­hold. Om for­sla­get til ny § 71 annet ledd i ånds­verk­lo­ven

I vini di Giro d’Italia 2017. 3. etappe: Tortolì — Cagliari

Det var ingen sto­re over­ras­kel­ser i går. Jeg had­de ven­tet at noen i hoved­fel­tet vil­le ha kjørt litt har­de­re og kjørt inn bud­det opp den lan­ge stig­nin­gen. Det vil­le ha vært en kamp om klatre­trøy­en. Man vil­le nok ikke ha fått et til­strek­ke­lig for­sprang ti å hol­de unna til mål.

At det ble André Greipl som tok sei­e­ren ‚i spur­ten, var ingen stor overraskelse.

Det­te er sis­te dag på Sar­di­nia. Det er nok en flat etap­pe, så det blir sann­syn­lig­vis spurt i dag også.

Nå kom­mer vi inn i mer inter­es­sant vinterreng.

På den syd­li­ge delen, litt nord for byen Cag­lia­ri, fin­ner vi Can­ti­na Argio­las. Fran­co og  Pepetto Argio­las star­tet vin­re­vo­lu­sjo­nen på Sar­di­nia på 1990-tal­let. De var over­be­vist om at Sar­di­nia bare kun­ne være kon­kur­ranse­dyk­tig om man klar­te å pro­du­se­re noen juve­ler av noen viner. Sam­men med øno­lo­gen Gia­como Tachis utvik­let de vinen Tur­riga. Det­te er en vin laget på fire dru­er. Can­no­nau (Gre­nache) som vi møt­te til førs­te etap­pe. Carig­nano er en drue som også dyr­kes mye i Lan­gue­doc, da under nav­net Carig­nan. Vide­re Mal­va­sia Nera, som blant annet dyr­kes i Tosca­na. Den fjer­de er Bova­le Sar­do, som er en sær­egen drue for Sardinia.

Drar vi len­ger mot syd-vest, fin­ner vi Can­ti­na Santa­di, et koope­ra­tiv som har sat­set på kva­li­tet. Deres frems­te vin er Ter­re Bru­ne, laget på den loka­le vari­an­ten av Carig­nan, Carig­nano del Sulcis.

Den førs­te hvile­da­gen kom­mer alle­re­de etter den­ne etap­pen, mens sir­ku­set for­flyt­ter seg til Sci­ci­lia. Vi ses (vir­tu­elt) på Sici­lia tirsdag.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spen­nen­de på mine vir­tu­el­le og noen gan­ger rel­le rei­ser i vin­om­rå­der, er at vi ser en renes­san­se for tra­di­sjo­nel­le loka­le dru­er. Len­ge var tren­den at hvis man skul­le pro­du­se­re kva­li­tet, så måt­te man plan­te “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis ofte betød frans­ke dru­er som Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot, Syrah, Pinot Noir, Char­don­nay, Sau­vig­ni­non Blanc, osv. Det blir god vin av dis­se dru­ene. Viner med per­son­lig­het og lokalt preg er mer inter­es­san­te. Det betyr ikke all­tid at de er bed­re. Men det er ikke så inter­es­sant å lete opp nok et områ­de hvor de lager hvit­vin med Char­don­nay eller rødvin med Caber­net Sau­vig­non. Det kan være gode viner, men det pro­du­se­res gode viner med dis­se dru­ene på så man­ge ste­der. Sær­lig i Ita­lia er det man­ge loka­le dru­er som bare dyr­kes innen­for begren­se­de områ­der, og som vi i liten grad fin­ner uten­for Italia.

For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’A­ga­tas  bok “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini di Giro d’Italia 2017. 2. etappe: Olbia — Tortolì

Giro­ens førs­te doping­skan­da­le kom alle­re­de før rit­tet had­de star­tet. De to Bar­di­aniryt­ter­ne Nicola Ruf­fo­ni og Ste­fa­no Piraz­zi tes­tet posi­tivt uten­for kon­kur­ran­se 25. og 26. april. Det er dumt at slikt skjer, sam­ti­dig som det er fint at de som prø­ver seg blir tatt. På grunn av alle tid­li­ge­re doping­sa­ker, tror jeg at syk­kel nå er en av de renes­te sportene.

Det vil­le ha gitt høye odds om noen had­de tip­pet Lukas Pöstlber­ger som vin­ner av førs­te etap­pe. Det var en ryt­ter i alle fall jeg ald­ri had­de hørt om før. Men får man sjan­sen, må man gri­pe den, slik han gjor­de. Man­ge ble hind­ret av en velt like før 3 km mer­ket, og tap­te tid til lede­ren. Det er en påmin­nel­se om at det er vans­ke­lig å fin­ne tid på sli­ke etap­per, utover bonus­se­kun­de­ne. Men det er fullt mulig å tape tid.

Vi er fort­satt på Sar­di­nia. Vi star­ter der førs­te etap­pe end­te. Her er det en del mode­ra­te klat­rin­ger. Men de sis­te 50 km er for det mes­te ned­over og flatt. Det er lite sann­syn­lig at noen vil kla­re å opp­ar­bei­de et til­strek­ke­lig for­sprang på spur­ter­ne til at de kan hol­de unna inn til mål. Så de vil nep­pe for­sø­ke. Men ryt­te­re som kan klat­re, og er gode i utfor­kjø­rin­ger og som kan spur­te, kan kla­re å opp­ar­bei­de et visst for­sprang mot top­pen, og så kjø­re hardt i de svin­ge­te utfor­bak­ke­ne og hol­de unna mot mål. Jeg får asso­sia­sjo­ner til Edvald Boa­sson Hagen på 18 etap­pen inn til Pine­rolo i Tour de Fran­ce 2011. På den annen side: De som sit­ter med den rosa leder­trøy­en vil nok for­sva­re den, og hind­re at noen kla­rer å stik­ke fra fel­tet. Vi har tross alt ikke kom­met len­ger enn til and­re etappe.

Som nevnt star­ter vi der gårs­da­gens etap­pe slut­ter, hvil­ket vil si at vi er i Ver­men­ti­no di Gall­u­ra DOCG. Det er det enes­ter DOCG-klas­si­fi­ser­te områ­det på Sar­di­nia. Jeg kom­mer nok til å gjen­ta van­li­ge ita­li­ens­ke vink­las­si­fi­se­rin­ger, som [drue] + [områ­de] fle­re ganer i løpet av giro­en. Her er det vin laget av dru­en Ver­men­ti­no, i områ­det Gallura.

Ver­men­ti­no er en drue man dyr­ker man­ge ste­der i Ita­lia, men også i and­re land rundt Mid­del­ha­vet. Ver­men­ti­no gir van­lig­vis en gans­ke lett vin med karak­ter av sitrus og ekso­tisk frukt.

Jeg bur­de ha nevnt det­te i går, siden det er langs gårs­da­gens etap­pe. Vinen Tuvaoes fra pro­du­sen­ten Gio­van­ni Cher­chi i Usini, og,  sies å være en av de bed­re Ver­men­ti­no­vi­ne­ne som pro­du­se­res. Men siden det var and­re inter­es­san­te viner langs gårs­da­gens etap­pe, og dagens etap­pe ikke kan by på annet enn Ver­men­ti­no di Gall­u­ra DOCG, valg­te jeg å sky­ve Ver­men­ti­no­vi­ne­ne til i dag.

Vin­mono­po­let har ingen Ver­men­ti­no di Gall­u­ra viner, så også her må jeg hol­de meg til and­res omta­le av vinen. To pro­du­sen­ter som ofte nev­nes er Capiche­ra og koope­ra­ti­vet Can­ti­na Gall­u­ra. Sær­lig frem­he­ves deres Ver­men­ti­no Superio­re di Gall­u­ra Canay­li.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini di Giro d’Italia 2017. 1. etappe: Alghero — Olbia

Så er vi i gang, med førs­te etap­pe av årets giro.  Vi er nord på Sar­di­nia. Det er en små­kupert etap­pe. Had­de det­te vært etter en uke eller to, kun­ne det ha vært en etap­pe hvor et brudd går inn. Men på førs­te etap­pe vil alle vise seg fram og posi­sjo­ne­re seg. Den som vin­ner dagens etap­pe kan ifø­re seg den rosa leder­trøy­en i mor­gen. Spur­ter­ne vil i prak­sis ikke ha noen mulig­het til å syk­le i rosa etter 4. etap­pe. Så her vil man­ge bru­ke lage­ne sine for å hol­de fel­tet sam­let, til det hele avgjø­res i en spurt.

På 1500-tal­let ble Sar­di­nia kalt insula vini, eller vinøya. Det er et mildt kli­ma, mye kalk­steins­grunn og frag­men­tert gra­nitt, og man­ge stedseg­ne drue­sor­ter — som leg­ger for­hol­de­ne til ret­te for god vinproduksjon.

Con­ti­nue read­ing I vini di Giro d’Italia 2017. 1. etap­pe: Alg­hero — Olbia

Et sikkert vårtegn: Noen klager på folk som sykler

Det er omtrent like sik­kert som at vår­en kom­mer en eller annen gang, gjer­ne litt sene­re en vi håper. Vi glem­mer så lett snø­en som falt i slut­ten av april i fjor: Noen kla­ger på hvor ille folk som syk­ler er.

Den­ne gan­gen var det en viss Mari­us S Steen, syk­kel­pen­der iføl­ge ham selv, som ble gitt stor spalte­plass i Aften­pos­ten for å for­tel­le at syk­lis­ter er håp­løse bøl­ler. Som sli­ke inn­legg plei­er å være, var Mari­us S Steens kom­men­ta­rer helt blot­tet for empi­ri, annet enn hans egne, sub­jek­ti­ve erfa­rin­ger. Og der er hans erfa­rin­ger akku­rat like gode eller like dår­li­ge som mine og and­res sub­jek­ti­ve erfaringer.

Oslo blir ald­ri en syk­kel­by i ver­dens­klas­se”, skri­ver Mari­us Steen. Han har anta­ge­lig­vis rett i det. Til å kun­ne kon­kur­re­re i ver­dens­top­pen er sat­sin­gen i Nor­ge og Oslo alt­for pus­le­te. Det er høyst dis­ku­ta­belt om det som bedri­ves på riks­plan kan kal­les “sat­sing” i det hele tatt. Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren er mest opp­tatt av å leg­ge til ret­te for at bilis­ter skal kun­ne kjø­re for­te­re. Han synes å være mer opp­tatt av moto­ri­sert leke­tøy og selv­kjø­ren­de biler enn av sik­ker­het og frem­kom­me­lig­het for folk som syk­ler. Vi har syk­kel­fiendt­li­ge tra­fikk­reg­ler, som ingen sam­ferd­sels­mi­nist­re synes å vil­le gjø­re noe med. Det hind­rer Oslo i å kun­ne sat­se slik man øns­ker. Man­ge land og byer sat­ser mye mer enn Oslo. Og ver­dens­le­den­de syk­kel­byer som Køben­hanvn og Amster­dam syk­ler vide­re. Så om Oslo en gang skul­le kom­me dit hvor de byene er i dag, så vil de byene ha kom­met vide­re og fort­satt ha et stort for­sprang. Byer som Paris, Sevil­la og Bar­ce­lo­na har langt stør­re ambi­sjo­ner og langt mer gjen­nom­fø­rings­kraft enn Oslo.

Det kan sies mye om norsk tra­fikkul­tur. Og hand­ler om tra­fikkul­tur, ikke syk­kelkul­tur. Det hand­ler om gjen­si­dig aksept og respekt. Den blir bed­re etter­hvert som det kom­mer fle­re syk­lis­ter på vei­ene. Men sta­dig er det en del bilis­ter som lever i den vill­fa­rel­se at de eier vei­ene og at vei­ene bare er til for dem. Det er også man­ge dår­li­ge og uopp­merk­som­me bilis­ter som bry­ter vike­plik­ten over­for syk­lis­ter, noe som for­år­sa­ker alvor­li­ge ulykker.

Con­ti­nue read­ing Et sik­kert vår­tegn: Noen kla­ger på folk som syk­ler

I vini di Giro d’Italia 2017 — Innledning

<Feil: Jeg var men­talt inn­stilt på at Giro­en star­ter lør­dag, og den­ne intro­en skul­le kom­me fre­dag. Men rit­tet star­ter alt­så fre­dag. Og der­med var jeg alle­re­de en dag på etterskudd.>

Da er vi igjen kla­re for Giro d’I­ta­lia. I år star­ter giro­en på Sar­di­nia, og blir der i tre dager. Førs­te hvile­dag er alle­re­de etter tre dager, mens de fort­set­ter på en annen øy: Scicilia.

Etter to dager på Sci­ci­la, beve­ger man seg over på fast­lan­det og syk­ler langs vristen.

Sir­ku­set beve­ger seg så nord­over, og på slut­ten blir det på sed­van­lig giro­vis mye fjell. Her skal vi som van­lig sli­te med å fin­ne inter­es­sant vin.

Det er vans­ke­lig å fin­ne noen vir­ke­lig stor vin­e­tap­pe i årets giro. Men en del inter­es­sant vin skal vi kla­re å fin­ne likevel.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.