Les vins du Tour de France 2017. Innledning

Årets Tour star­ter i Düs­sel­dorf i Tysk­land. Det er førs­te gan­gen siden 1987 at Touren er inn­om Tysk­land. Da doping her­jet syk­kel­spor­ten, også i Tysk­land, sa Tysk­land nei. Tysk TV slut­tet å sen­de Tour de Fran­ce. Men nå har tys­ke­re som André Grei­pel, John Degen­kolb, Tony Mar­tin, og Mar­cel Kit­tel, satt sitt preg på blant annet Tour de Fran­ce.

Touren star­ter med pro­log i Düs­sel­dorf. Da er vi nord for ving­ren­sen, skjønt det stem­mer kan­skje ikke helt når klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet den­ne gren­sen nord­over. Selv i Nor­ge proud­se­res det nå vin. Men i Düs­sel­dorf får vi ta en øl.

Jeg var skuf­fet da jeg så ruten vide­re fra Düs­sel­dorf. Jeg had­de håpet at vi nå skul­le kun­ne ta for oss tysk vin. Men ryt­ter­ne skal rett fre Düs­sel­dorf til Liege i Bel­gia, og det er ikke mye vin langs den etap­pen. Her­fra skal ryt­ter­ne gjen­nom Lux­em­bourg, før vi kom­mer inn i Frank­ri­ke.

Men jeg lar meg ikke stop­pe så lett. Så jeg tar litt bel­gisk øl og litt tysk vin til and­re etap­pe. Lux­em­burgsk vin pro­du­se­res stort sett langs grense­el­ven mot Tysk­land, Mosel. Mosel er mer inter­es­sant litt len­ger nede i Tysk­land, så vi vil fly­te med strøm­men inn i Mosel­da­len i Tysk­land under tred­je etap­pe.

Den førs­te vir­ke­lig inter­es­san­te etap­pen fra et vin­syns­punkt, er 7. etap­pe inn til Nuit St Geor­ges i Bur­gund. Her er det mye god vin. 10. etap­pe, inn til områ­det Ber­ge­rac, som er et utmer­ket vin­om­rå­de som er mind­re kjent enn det for­tje­ner.  11. etap­pe tar oss gjen­nom områ­det for Armag­nac, så det blir sterkt drik­ke til den etap­pen. 16. etap­pe tar oss gjen­nom et av de vik­tigs­te områ­de­ne i Rhô­ne, Hermi­ta­ge.  Som van­lig er det vans­ke­lig å fin­ne vin i fjel­le­ne. Og tra­di­sjo­nen tro blir det champag­ne til fina­len i Paris.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

 

Fjell­e­tap­pe­ne er gjer­ne de mest spek­ta­ku­læ­re, både når det gjel­der selve kon­kur­ran­sen, og ikke minst lan­ska­pet som vises.

Når vi er i fjel­le­ne, vil jeg trek­ke fram boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­vel­se av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­ge­ne som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­ser­te. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­nis­ke beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­ke­ne, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Boken er orga­ni­sert slik at fjel­le­ne pre­sen­te­res i sti­gen­de rekke­føl­ge, alt­så de laves­te først og de høy­es­te til slutt. Jeg synes det er litt for­vir­ren­de. Det had­de vært bed­re å orga­ni­se­re dem etter geo­gra­fisk områ­de. Men det er kart og regist­re, så det går greit å fin­ne fram like­vel.

Boken kan bestil­les hos Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Man har ald­ri tid til å få sagt det man gjer­ne vil­le ha sagt i Dags­nytt 18 og til­sva­ren­de pro­gram­mer. Men i går, da jeg skul­le dis­ku­te­re med utgangs­punkt i Joa­cim, Lunds kom­men­tar i Aften­pos­ten “Sor­ry, syk­lis­ter, dere må skjer­pe dere”,  ble det eks­tra hek­tisk. Jeg had­de vært på besøk hos min gam­le mor i Pors­grunn. Toget skul­le ha vært i Oslo ca 17.15. Så jeg skul­le hatt god tid. Men i Lar­vik fikk vi beskjed om at det  var strøm­stans, og det ble mye styr med alter­na­tiv trans­port. Da jeg ankom Skøy­en ca 18.37 og jeg skul­le være i NRK senest 18.45, ble det hek­tisk. Jeg syk­let det jeg kun­ne på min med­brak­te Brompton, men jeg fikk ikke med meg begyn­nel­sen av inn­sla­get, og fikk hel­ler ikke mye tid til mine egne syns­punk­ter. Så da blir det en etter­på­kom­men­tar i ste­det.

Jeg har ikke sett noen doku­men­ta­sjon på at syk­lis­ter er mind­re lov­ly­di­ge enn and­re tra­fi­kan­ter. Det er anek­to­ter og noen som har sett at “alle” syk­ler på rødt lys.  Det er lett å stil­le seg opp i et lys­kryss, og se at for man­ge syk­ler på rødt lys. Men man kan også se slikt som det­te: En stor grup­pe syk­lis­ter i Torggt sto pent og ven­tet på grønt lys.

Eller det­te fra St. Hal­vards gt:

Foto: Eivind Kil­leng­ren

Con­ti­nue read­ing Deres tra­fikkul­tur og vår @Yokokula

Gratulerer, Oslo!

Oslo har i det sis­te fått mye posi­tiv opp­merk­som­het for bl.a. sin syk­kel­sat­sing.

Den 2. juni ble det kjent at Oslo er kåret til Euro­pas miljø­ho­ved­stad for 2019. Det var nok ikke syk­kel­sat­sin­gen som var hoved­be­grun­nel­sen for det­te. Men syk­kel­sat­sin­gen er en vik­tig brik­ke på vei­en mot en grøn­ne­re hoved­stad.

I går ble Oslo til­delt Cycling Embas­sy of Denmark’s Lea­dership Award for Cycling Pro­mo­tion 2017 under Velocity 2017.

I dag ble det kjent at Oslo for førs­te gang har kom­met med på lis­ten over The 20 Most Bike-Fri­end­ly Cities in the World. Det ble en 19. plass til Oslo. Så vidt jeg har klart å fan­ge opp, har ikke Oslo vært i nær­he­ten av topp 20 tid­li­ge­re år. Som for alle kårin­ger av den­ne typen, kan det sik­kert være del­te menin­ger, og noen vil mene at and­re byer bur­de ha vært med. Men akku­rat nå bryr vi oss ikke om det, og er stol­te over den aner­kjen­nel­se som Oslo har fått.

Det er langt igjen. Skal man være slem, kan man si at det tyder på at det ikke står så vel­dig godt til and­re ste­der hel­ler. Men det­te er ikke dagen for å være slem.

De som har hatt hoved­an­sva­ret for det­te i byrå­det og syk­kel­pro­sjek­tet kan ta seg en vel­for­tjent pust i bak­ken, et kake­styk­ke og kan­skje et glass med noe godt i for å nyte det­te. Jeg synes også dere skal span­de­re litt kake på Guri Mel­by, som sør­get for mye av grunn­la­get for at Oslo har kun­net kom­me dit vi er i dag. Alt det posi­ti­ve har ikke bare skjedd siden val­get 2015.

Jeg håper og tror at det­te ikke vil være laur­bær å hvi­le på (det kan umu­lig være godt å hvi­le på laur­bær), men hel­ler en inspi­ra­sjon for å “leg­ge seg buk­ken” og trå på vide­re.

Vi skal nok fort­set­te å kla­ge på alt det som ikke er som det bur­de være, men ikke akku­rat i dag.

Gra­tu­le­rer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Sikring ved arbeider m.m. på vei: byggherre må gjøres ansvarlig!

Nok en gang får vi bret­tet ut en tra­gisk, og helt unød­ven­dig hen­del­se i ret­ten. En laste­bil­sjå­før ryg­get på en gang- og syk­kel­vei i nær­he­ten av en sko­le, kjør­te på og drep­te en 11-åring på vei til sko­len. Sjå­fø­ren er til­talt for uakt­somt drap, en til­tal­te som etter min mening er helt på sin plass. Det synes ikke å være sær­lig tvil om hen­del­ses­for­lø­pet.

Sli­ke hen­del­ser omta­les gjer­ne som ulyk­ker. Det er mis­vi­sen­de. Ulyk­ker, det er slikt som skjer gans­ke ufor­skyldt. Men såkal­te “tra­fikk­ulyk­ker” skjer sjel­den ufor­skyldt. Selv prø­ver jeg å bru­ke beteg­nel­ser som påkjør­sel eller kol­li­sjon, ikke ulyk­ke. Og bile­ne har fører, så man bli påkjørt av e bilist, ikke av en bil.

Vi kan star­te med to utgang­punkt. Laste­bil­sjå­fø­ren kjør­te på en gang- og syk­kel­vei. Der er det ikke lov å kjø­re med bil. Å kjø­re der, må i seg selv reg­nes som uakt­somt.

Laste­bil­sjå­fø­ren ryg­get på den­ne gang- og syk­kel­vei­en. Det­te er bestem­mel­sen om ryg­ging i tra­fikk­reg­le­ne § 11 nr 1:

Den som ryg­ger eller ven­der, har vike­plikt for annen tra­fi­kant. Er utsik­ten ikke til­strek­ke­lig, må det ikke fore­tas ryg­ging eller ven­ding uten at en annen pas­ser på eller fører ved selv­syn har for­vis­set seg om at det ikke kan opp­stå fare eller ska­de.”

Con­ti­nue read­ing Sik­ring ved arbei­der m.m. på vei: bygg­her­re må gjø­res ansvar­lig!

Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Jeg har arbei­det, litt til og fra, med beta­lings­sys­t­mer i rundt 35 år. I løpet av de åre­ne har jeg sett man­ge beta­lings­tje­nes­ter kom­me, for raskt å for­svin­ne. De fles­te kom ald­ri len­ger enn til foi­ler som ble pre­sen­tert på kon­fe­ran­ser. Noen kom til pilo­ter som ble prøvd i prak­sis. Alle skul­le bli “the next big thing”. De fles­te av dis­se sys­te­me­ne er glemt for len­ge siden, bort­sett fra av noen av oss som var til ste­de da de flim­ret for­bi.

Sys­te­me­ne had­de det­te til fel­les:

  • De var tek­no­logi­dre­ve­ne. Noen had­de kom­met med en tek­no­lo­gi som de men­te vil­le revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på. Eller de skul­le gjø­re det mye bili­ge­re å beta­le, for å mulig­gjø­re mik­ro­be­ta­lin­ger.
  • De som sto bak sys­te­me­ne var, i de fles­te til­fel­ler, dyk­ti­ge tek­no­lo­ger, men had­de gans­ke over­fla­disk kunn­skap om hvor­dan beta­lings­sys­te­me­ne fun­ge­rer.
  • De som kom så langt som til prak­tis­ke pilo­ter, stran­det stort sett for­di de ikke var ska­ler­ba­re.
  • De sys­te­me­ne som skul­le være mye bil­li­ge­re enn alt vi had­de sett til da, vis­te seg ikke å være så bil­li­ge like­vel.

Nå er det Bit­Co­in som er “the next big thing”. Noen mener at Bit­Co­in vil revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på, og at ban­ke­ne, slik vi kjen­ner dem i dag, vil bli over­flø­di­ge. Noen mener at den tek­no­lo­gi­en som Bit­Coins er basert på, Block Chain, vil revo­lu­sjo­ne­re det mes­te av sam­fun­net. Jeg har hørt slikt man­ge gan­ger før. Tek­no­lo­ger har ofte en nær­mest reli­giøs tro på sin tek­no­lo­gi, og man­ge av dem får en menig­het at and­re tek­no­lo­gi­t­ro­en­de. De fles­te sys­te­mer jeg har sett kom­me og gå, har hatt tro­en­de menig­he­ter.

Jeg hører ofte vari­an­ter av utsagn som “nå har vi snart så avan­sert (krypterings)teknologi at vi ikke len­ger vil tren­ge ban­ker”. Jeg plei­er å sva­re at det er omtrent like sak­lig og smart som å si at nå har vi snart så avan­ser­te skri­ve­re at vi ikke tren­ger sen­tral­ban­ker. Vi kan tryk­ke våre egne pen­ger. Omtrent så dumt blir det når man redu­se­rer pen­ger til et spørs­mål om tek­no­lo­gi.

Con­ti­nue read­ing Hvor­for jeg ikke tror på Bit­Co­in som beta­lings­sys­tem