Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Jeg har arbei­det, litt til og fra, med beta­lings­sys­t­mer i rundt 35 år. I løpet av de åre­ne har jeg sett man­ge beta­lings­tje­nes­ter kom­me, for raskt å for­svin­ne. De fles­te kom ald­ri len­ger enn til foi­ler som ble pre­sen­tert på kon­fe­ran­ser. Noen kom til pilo­ter som ble prøvd i prak­sis. Alle skul­le bli “the next big thing”. De fles­te av dis­se sys­te­me­ne er glemt for len­ge siden, bort­sett fra av noen av oss som var til ste­de da de flim­ret for­bi.

Sys­te­me­ne had­de det­te til fel­les:

  • De var tek­no­logi­dre­ve­ne. Noen had­de kom­met med en tek­no­lo­gi som de men­te vil­le revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på. Eller de skul­le gjø­re det mye bili­ge­re å beta­le, for å mulig­gjø­re mik­ro­be­ta­lin­ger.
  • De som sto bak sys­te­me­ne var, i de fles­te til­fel­ler, dyk­ti­ge tek­no­lo­ger, men had­de gans­ke over­fla­disk kunn­skap om hvor­dan beta­lings­sys­te­me­ne fun­ge­rer.
  • De som kom så langt som til prak­tis­ke pilo­ter, stran­det stort sett for­di de ikke var ska­ler­ba­re.
  • De sys­te­me­ne som skul­le være mye bil­li­ge­re enn alt vi had­de sett til da, vis­te seg ikke å være så bil­li­ge like­vel.

Nå er det Bit­Co­in som er “the next big thing”. Noen mener at Bit­Co­in vil revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på, og at ban­ke­ne, slik vi kjen­ner dem i dag, vil bli over­flø­di­ge. Noen mener at den tek­no­lo­gi­en som Bit­Coins er basert på, Block Chain, vil revo­lu­sjo­ne­re det mes­te av sam­fun­net. Jeg har hørt slikt man­ge gan­ger før. Tek­no­lo­ger har ofte en nær­mest reli­giøs tro på sin tek­no­lo­gi, og man­ge av dem får en menig­het at and­re tek­no­lo­gi­t­ro­en­de. De fles­te sys­te­mer jeg har sett kom­me og gå, har hatt tro­en­de menig­he­ter.

Jeg hører ofte vari­an­ter av utsagn som “nå har vi snart så avan­sert (krypterings)teknologi at vi ikke len­ger vil tren­ge ban­ker”. Jeg plei­er å sva­re at det er omtrent like sak­lig og smart som å si at nå har vi snart så avan­ser­te skri­ve­re at vi ikke tren­ger sen­tral­ban­ker. Vi kan tryk­ke våre egne pen­ger. Omtrent så dumt blir det når man redu­se­rer pen­ger til et spørs­mål om tek­no­lo­gi.

De som snak­ker mest entu­si­as­tisk om Bit­Coins, plei­er gjer­ne å frem­heve hvor mye mar­keds­pri­sen har ste­get. Men da vur­de­rer man Bit­Coins som inves­te­rings­ob­jekt, ikke som beta­lings­sys­tem. Kur­sen på BIt­Coins avhen­ger av at noen er vil­li­ge til å kjø­pe, gjer­ne til en enda høy­ere pris enn man betal­te selv, det som ofte kal­les “the even big­ger fool prin­cip­le”.  Det er i alle fall et høy­ri­siko­int­ves­terngs­ob­jekt.

Det vans­ke­li­ge når man skal gjø­re inves­te­rin­ger er ikke å fin­ne noe å kjø­pe. Men man må ikke opp­tre som ama­tør­le­men i finans­mar­ke­det, som ser at det­te har ste­get mas­se i ver­di, og ten­ker at det­te må jeg også kjø­pe. Så kjø­per man seg inn på topp, og får med seg hele ned­tu­en når den kom­mer.

Det som er vans­ke­lig er å sel­ge og ta gevins­ten på rik­tig tids­punkt. Det er så fris­ten­de å ven­te på at ver­di­en skal sti­ge litt til, så går det utfor og det er for sent. Jeg skal ikke late som jeg har grunn­lag for å være inves­te­rings­råd­gi­ver. Men jeg vil­le ikke ha kjøpt Bit­Coins å dagens kur­ser, og hvis jeg had­de sit­tet på Bit­Coins vil­le jeg ha solgt dem for­test mulig og ikke sat­set på at de vil fort­set­te å sti­ge. Har man fått en pen gevinst, får man være for­nøyd med det og ikke i etter­tid ten­ke på hva man vil­le ha fått hvis man had­de klart å tref­fe top­pen og sel­ge seg ut akku­rat på det tids­pun­tet. For det tids­punk­tet tref­fer man sann­syn­lig­vis ikke like­vel. Og jeg vil ikke set­te min pen­sjon­s­pa­ring i Bit­Coins.

BlockChain kan ha man­ge inter­es­san­te anven­del­ses­om­rå­der, selv om jeg ikke tror den­ne tek­no­lo­gi­en vil revo­lu­sjo­ne­re sam­fun­net slik Bit­Coinevan­ge­lis­te­ne pre­di­ker. Men jeg vil hol­de meg til Bit­Co­in som beta­lings­sys­tem, ikke BlcokChain gene­relt.

Betaling og penger

Beta­ling er å over­fø­re beta­lings­mid­ler, eller pen­ger som det ofte og litt upre­sist kal­les, fra en beta­ler til en beta­lings­mot­ta­ker. Alt som aksep­te­res som beta­ling kan fun­ge­re som beta­lings­mid­ler. Men for at noe skal kun­ne fun­ge­re som “pen­ger” må det ha vis­se penge­egen­ska­per.

  • Det må være et uni­ver­selt, eller til­nær­met uni­ver­slt aksep­tert bytte­mid­del inne­for sitt mar­ked. Mar­ke­det kan avgren­ses på uli­ke måter, som jeg ikke går inn på. Det kan være et land, men de kan også være inter­na­sjo­na­le sub­mar­ke­der.
  • Det er en verdi­må­ler, noe som for­ut­set­ter rela­tivt sta­bil ver­di.
  • Det er et mid­del for verdi­opp­be­va­ring, noe som for­ut­set­ter varig og sta­bil ver­di.

Gjen­nom his­to­ri­en har mye fun­gert som “pen­ger”. Det har vært smør (som ikke er så varig), skinn, sla­ver, edelt metall, edel­ste­ner, osv.

Man kan dis­ku­te­re mye og len­ge hva som gjør at pen­ger har, eller i alle fall at vi til­leg­ger dem ver­di. Når noe har en varig, prak­tisk ver­di, er det for­ståe­lig. Men edelt metall had­de ingen prak­tisk ver­di. Det var vak­kert og sjel­dent. Man bruk­te det til smyk­ker etc. I dag har det en viss prak­tisk betyd­ning i indu­stri. Men slik indu­stri had­de man ikke den gang edelt metall var det vik­tigs­te beta­lings­mid­de­let. Dagens pen­ger er ikke basert på noen baken­for­lig­gen­de ver­di­er. Sli­ke pen­ger kal­les “fiat-pen­ger”, og fiat har her ikke noe å gjø­re med små ita­li­ens­ke biler. For våre van­li­ge pen­ger er det utste­der­lan­det som står bak, og på en måte garan­te­rer pen­ge­ne med sin øko­no­mi. Jeg ten­ker på pen­ge­ne som “aksjer” i det enkel­te lan­det, og kur­sen reflek­te­rer mar­ke­dets til­tro til lan­dets øko­no­mi.

Det er ingen ting bak Bit­Co­in. Det er til­tro til et data­sys­tem, som en ano­nym per­son som står bak.

Selv under Donald Trump har jeg mer til­tro til USAs øko­no­mi enn til et ano­nymt og ugjen­nom­tren­ge­lig data­sys­tem. EU har sine pro­ble­mer, men jeg tror risi­ko­en for et totalt Euro­sam­men­brudd er langt mind­re enn risi­ko­en for Bit­Coin­sam­men­brudd. Men enhver kan tro hva de vil om det­te. Men penge­sys­te­mer kan bry­te sam­men, slik det skjed­de i Zim­bab­we i 2008. Det­te ble kalt “Zim­bab­wian pur­se”. Man treng­te en vel så stor handle­kurv til pen­ge­ne enn til de vare­ne man skul­le kjø­pe.

Innen penge­sys­te­met brøt helt sam­men, utsted­te man sed­ler påly­den­de 100 bilio­ner (tril­lio­ner i US telle­måte) Zim­bab­we dol­lar:

Bit­Co­in org viser til at soma­lis­ke shil­ling fort­satt aksep­te­res i Soma­lia, len­ge etter at stats­ap­pa­ra­tet brøt sam­men, under­for­stått at Bit­Co­in også vil kun­ne leve vide­re selv etter et sam­men­brudd. Jeg tror hel­ler at det vil skje som i Zim­bab­we, hvor Zim­bab­we-dol­la­ren for­svant, og hvor man nå i prak­sis bru­ker US dol­lar.

Noen hev­der at Bit­Co­in vil kun­ne fun­ge­re i land som ikke har et fun­ge­ren­de bank­sys­tem. Men hvis Bit­Co­in skal kun­ne veks­les til and­re pen­ger, kre­ver det en form for bank­sys­tem. Eller alt skjer på nett. Det er lite rea­lis­tisk å tro at land som ikke har bank­sys­tem har den infra­struk­tu­ren som Bit­Co­in i prak­sis vil kre­ve.

Pen­ger” må være uni­ver­selt, eller til­nær­met uni­ver­selt aksep­tert inn­for sitt mar­ked. Bit­Co­in har glo­ba­le ambi­sjo­ner, og må da ha ambi­sjo­ner om glo­bal aksept. Det er i alle fall vel­dig langt igjen. Noen ste­der aksep­te­rer Bit­Co­in som beta­ling, men i prak­sis aksep­te­rer de fles­te Bit­Co­in til dagens kurs, og veks­ler til nor­ma­le pen­ger. Det er omtrent som når noen butik­ker aksep­te­rer at turis­ter beta­ler med uten­lands­ke pen­ger, gjer­ne til en vel­dig dår­lig kurs.

Bit­Coins vola­ti­li­tet, den usta­bi­le ver­di­en, gjør at den ikke kan fun­ge­re som en til­nær­met uni­ver­sell verdi­må­ler. Om Bit­Co­in vil være egnet for verdi­opp­be­va­ring, for­ut­set­ter at den er sta­bil over tid, og Bit­Co­in har ikke lang nok his­to­rikk til at vi kan ha noen mening om det. Som sagt tid­li­ge­re, jeg vil­le ikke ha plas­sert min pen­sjons­spa­ring i Bit­Co­in.

Min kon­klu­sjon er at Bit­Co­in mang­ler vesent­li­ge egen­ska­per for å kun­ne fun­ge­re som “pen­ger”.

Penger i dagens samfunn

Øko­no­mer ope­rer med tre typer “pen­ger”:

M1: Sed­ler og mynt.

M2: Lik­vi­de inn­skudd i ban­ker og and­re kreditt­in­sti­tu­sjo­ner (jeg kal­ler dem bare ban­ker i det føl­gen­de) som kan dis­po­ne­res med beta­lings­in­tru­men­ter.

M3: Kredit­ter i ban­ker som kan dis­po­ne­res på sam­me måte som inn­skudd i M2.

Med “pen­ger” menes van­lig­vis M1, M2 og M3. Det er slik jeg vil bru­ke beteg­nel­sen “pen­ger” i det føl­gen­de, med mind­re noe annet er angitt.

M1 har bare mar­gi­nal betyd­ning i dagens øko­no­mi.

Vi må skil­le mel­lom beta­lingsmid­ler og beta­lingsintru­men­ter. Beta­lingsmid­ler er de ver­di­ene vi bru­ker for beta­ling. M2 og M3 er beta­lings­mid­ler, men de kan bare dis­po­ne­res ved hjelp av beta­lingsinstru­men­ter, som er kort, koder etc som gir til­gang til og mulig­he­ter til å dis­po­ne­re beta­lings­mid­ler som M2 og M3. M1 fun­ge­rer både som beta­lings­mid­del og beta­lings­in­stru­ment.

Mye av det som lan­se­res som nye beta­lings­mid­ler, er i rea­li­te­ten nye beta­lings­in­stru­men­ter. Vi beta­ler ikke med mobil­fe­le­fo­ner. Når vi har gjort våre helge­inn­kjøp, beta­ler vi en sum i nors­ke kro­ner, ikke i to iPho­nes. Men vi kan bru­ke tele­fo­nen som en ter­mi­nal som gir til­gang til beta­lings­sys­te­me­ne, og der­et­ter beta­lings­mid­ler på kon­to.

Vi kan grunn­leg­gen­de sett skil­le mel­lom to typer beta­lings­trans­ak­sjo­ner. Den ene er selv­sten­di­ge beta­lings­trans­ak­sjo­ner, hvor trans­ak­sjo­nen ikke er direk­te kob­let til en mot­ytel­se. Det er den typis­ke reg­ninges­be­ta­lin­gen. De er den enk­les­te for­men.

Den and­re for­men er beta­ling mot leve­ring. Sel­ger vil ikke leve­re varen uten å vite at han får beta­ling, og kun­den vil ikke beta­le uten å være sik­ker på at han får varen. Her må leve­ring og beta­ling syn­kro­ni­se­res. Den enk­le for­men er gam­mel­dags kon­tant­han­del over disk. Man leve­rer kon­tan­ter sam­ti­dig som man mot­tar varen. Bru­ker man annet enn kon­tan­ter ved butikk­han­del, må butik­ken få beta­lin­gen bekref­tet før man kan ta med seg vare­ne og gå. Det vil ta for mye plass å gå gjen­nom uli­ke pro­ses­ser for slik veri­fi­ka­sjon i uli­ke sys­te­mer. Ved nett­han­del må beta­ling fun­ge­rer det­te litt på sam­me måten, men det er i prak­sis litt enk­le­re. Det mest kom­pli­ser­te er finan­si­el­le trans­ak­sjo­ner hvor alt gjen­nom­fø­res på meget kort tid, og to uli­ke sys­te­mer må syn­kro­ni­se­res. Igjen blir det litt for kom­pli­sert til å behand­le det­te i detalj her.

Hvordan produseres penger

VI hører ofte om at land “tryk­ker pen­ger” eller “lar sed­del­pres­sen gå” for å sti­mu­le­re lan­dets øko­no­mi. Men sed­ler og mynt har mar­gi­nal betyd­ning i dagens økno­mi. Pen­ger ska­pes ikke ved at de tryk­kes, og det er ikke antal­let sed­ler som bestem­mer penge­meng­den i sam­fun­net. M2 og M3 betyr langt mer, og de ska­pes ikke ved tryk­king.

Pen­ger ska­pes omtrent slik, grovt for­enk­let. Hvis en per­son, la oss kal­le ham Peder Ås,  har 100.000 Euro. Dis­se sit­ter han ikke med som en bun­ke sed­ler. Dis­se pen­ge­ne “set­tes i ban­ken”. Når pen­ge­ne “set­tes i ban­ken”, betyr det at ban­ken låner pen­ge­ne. Det som var 100.000 Euro i M1 for Peder Ås, har blitt til 100.000 Euro i M2. Før vi går vide­re, så kun­ne det­te ha star­tet med et lån i sen­tral­ban­ken i ste­det for et inn­skudd. Resul­ta­tet er at Peder Ås har 100.000 Euro, og ban­ken har 100.000 Euro. Ban­ken blir ikke sit­ten­de med pen­ge­ne i en skuff, med Peder Ås’ navn på. Den låner ut pen­ge­ne, la oss si at de lånes ut til Lars Holm. Det som var 100.000 M1 for Peder Ås, har nå blitt til 100.000 M2 for Peder Ås og 100.000 M3 for Lars Holm. Når Lars Holm bru­ker pen­ge­ne, vil de i prak­sis beta­les til en bank, f.eks. til Mar­te Kirke­ruds kon­to. Der­med får Mar­te Kirke­rud 100.000 i M2. Osv. Det kan bli kom­pli­sert å bereg­ne hvor mye pen­ger som nå er i omløp, men det er i alle fall mye mer enn de opp­rin­ne­li­ge 100.000 Euro. Det er det­te som kal­les “mul­ti­pli­ka­tor­ef­fek­ten”.

Hvis det­te får løpe helt fritt vil det føre til en kraf­tig opp­blå­sing av penge­meng­den. Det kan ha uhel­di­ge øko­no­mis­ke kon­se­kvn­ser, som infla­sjon. Dess­uten kan en høy giring gi høy risi­ko. Om vi later som om det ikke er fle­re pen­ger enn de vi har nevnt, kan vi ten­ke oss at Peder Ås vil ha igjen sine 100.000. Men ban­ken har ikke de pen­ge­ne, for de er lånt ut til Lars Holm. Ban­ken kan ikke uten vide­re kre­ve dem til­ba­ke fra Lars Holm. Osv. Det er for å mot­vir­ke det­te, ska­lert opp, at man har gans­ke stren­ge reg­ler for finans­in­sti­tu­sjo­ner, som skal sik­re deres øko­no­mis­ke soli­di­tet.

Bit­Co­in synes å være basert på en illu­sjon om at M1 er den vik­ti­ge delen av pengemen­den, og er et for­søk på å lage en hi tech utga­ve av M1.  Det er blant annet bestemt at det ikke skal lages mer enn 21 mill Bit­Coins. Det­te tal­let vil man nå i år 2140. Selv med dagens van­vit­ti­ge kurs på 2.000 USD, betyr et at mak­si­mal penge­meng­de i Bit­Co­in, om begrens­nin­gen i prak­sis er mulig, er ca 42 mrd USD. Det er litt mer enn 10% av kapi­ta­len i DNB. Selv om vi i Nor­ge liker å ten­ke på DNB som en stor bank, så er den liten i glo­bal måle­stokk. Man kan selv­sagt drøm­me om at kur­sen på Bit­Co­in skal tidob­le seg over dagens nivå, og da vil Bit­Co­in øko­no­mi­en kom­me på nivå med lil­le Nor­ges størs­te bank — den dagen alle 21 mill Bit­Coins er i omløp.

Man synes å være fan­get i meta­fo­ren om å “tryk­ke pen­ger”, som man vil hind­re. Man kan selv­sagt ten­ke seg bank­inn­skudd i Bit­Coins, og at man låner beløp utmålt i Bit­Co­in. Men da rak­ner hele det­te med begren­set meng­de Bit­Co­in. Vi kun­ne ha byt­tet ut Euro i eksem­pe­let med Bit­Co­in, og da vil­le 100.000 Bit­Coins blitt til 2–300.000 Bit­Co­in gjen­nom mul­ti­pli­ka­toref­fe­ten.

Hvis man vir­ke­lig skul­le kla­re å hol­de fast ved å begren­se meng­den Bit­Co­in, vil­le det i rea­li­te­ten bety at man ikke kun­ne ha hatt et kreditt­ve­sen. Det vil­le ha hatt gans­ke dra­ma­tis­ke øko­no­mis­ke kon­se­kven­ser. Skul­le Bit­Co­in slå gjen­nom, vil nok mengde­be­grens­nin­gen være noe av det førs­te som ryker.

Hvor­dan Bit­Co­in lages, er et mys­te­ri­um. Man kla­rer å utvin­ne Bit­Co­in ved “mining”, som inne­bæ­rer å knek­ke noen vans­ke­li­ge data­ut­ford­rin­ger. Man ska­per ver­di­er av ingen ting, som en slags digi­tal alky­mi.

Så len­ge man får noen til å tro at det som lages er digi­talt gull, og er vil­li­ge til å beta­le for det som om det er gull, så vil det ha en mar­keds­ver­di. Det er vans­ke­lig å si hva som gjør at van­li­ge pen­ger har ver­di, men det er i alle fall en stat som står bak og på en måte garan­te­rer dem. Bit­Co­in er et ugjen­nom­tren­ge­lig sys­tem laget av en ano­nym data­ut­vik­ler. På US dol­lar­sed­ler står det “In God we trust”, og det skul­le ikke for­und­re meg om en del USA­ne­re tror at US dol­lar er “God’s own cur­rency”.

I dis­se tider, hvor Trump har ret­tet sitt barns­li­ge sin­ne mot Tysk­land, blir det for fris­ten­de med en paren­tes om US Dol­lar. Dol­lar er det sam­me ordet som daler, som var den gam­le nors­ke penge­en­he­ten, og som i “Nå ser eg atter sli­ke fjell og daler”. Og den usan­ske dol­la­ren er opp­rin­ne­lig tysk. Myn­ter var i utgangs­punk­tet stan­dard­en­he­ter av det metal­let de var lagt av. Når det var en viss meng­de sølv, og det var søl­vet som had­de ver­di, kun­ne myn­te­ne fun­ge­re i and­re land enn der de var laget. I Joa­chimst­hal, i det som var Tysk­land-Øster­rike, og som er Joakims­dal på norsk var det sølv. Joa­chimstahl er i dag i Tsjek­kia, og heter Jáchy­mov.

Her ble det laget en mynt som besto av 30 gram sølv. De ble utmyn­tet av grev Ste­fan von Schlik i det som var en del av konge­ri­ket Böh­men, i peri­oden 1519–1530.  Myn­ten, ble kalt Joa­chimstah­ler, men på folke­mun­ne ble det tha­ler. Etter 1530 begyn­te man å lage myn­ten i Sør-Ame­ri­ka, med sølv fra Andes. Der­fra kom den til USA, som ikke had­de egne sølv­fore­koms­ter av noe omfang, hvor den sene­re ble til det som ble dagens dol­lar. Jeg er sik­ker på at Donald Trump vil hate at dol­la­ren opp­rin­ne­lig er tysk, og at den kom til USA fra sør, sann­syn­lig­vis som en slags inn­vand­rer fra Mex­i­co. Paren­tes slutt, til­ba­ke til Bit­Co­in.

Det fin­nes vel egent­lig ikke noen Bit­Co­in myn­ter, de er vir­tu­el­le som alt annet ved Bit­Co­in. Skjønt jeg har lest at det skal fin­nes, men det må bry­te med hele sys­te­met. Men på none av de som er avbil­det, står det “In cryp­to­grap­hy we trust”, så det er nes­te et spørs­mål om hvil­ken reli­gion man bekjen­ner seg til.

Hvis man glem­mer tek­no­lo­gi­en, og ten­ker kon­sep­tu­elt på Bit­Co­in, kan man se på den som en vir­tu­ell penge­sed­del med en iden­ti­fi­ka­tor, omtrent som serie­num­me­ret på penge­sed­ler, hvor man kan veri­fi­se­re alle tran­ak­sjo­ner, fra den digi­ta­le alky­mists trylle­kuns­ter, til det som gjor­de at du fikk sed­de­len. Du kan ikke iden­ti­fi­se­re trans­ak­sjo­ne­ne, for det vil­le bry­te prin­sip­pet om ano­ny­mi­tet, som er så vik­tig for de som er til­hen­ge­re av Bit­Co­in. Men man kan veri­fi­se­re at trans­ak­sjons­kje­den hen­ger sam­men fra den digi­ta­le alky­mist til du fikk den. Veri­fi­ka­sjo­nen er, slik jeg har for­stått det, like ano­nym som hele sys­te­met. Du har bare tek­no­lo­gi­en å sto­le på.

Her er det grunn til å stop­pe opp litt. Har vi noen gang følt behov for å kun­ne veri­fi­se­re hele livs­lø­pet til de pen­ge­ne vi får i hån­den? Vi tren­ger det kan­skje for Bit­Co­in, hvor vi ikke har annet å sto­le på enn den digi­ta­le trylle­kuns­ten som alky­mis­ten fore­tok, og at det­te vir­ke­lig er digi­talt gull, og ikke digi­talt krå­ke­sølv eller svo­vel­kis.

Når jeg mot­tar lønn fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo, da får jeg det ved at UiO over­fø­rer pen­ger til min bank­kon­to. Når min bank har aksep­tert den trans­ak­sjo­nen, skyl­der min bank meg pen­ger til­sva­ren­de det beløp som er over­ført. Hvor UiO har fått de pen­ge­ne fra, og hvil­ke pen­ger de har fått, er meg rev­nen­de like­gyl­dig. Jeg har hel­ler ikke noen inter­es­se av å veri­fi­se­re at pen­ge­ne på min kon­to vir­ke­lig er de pen­ge­ne som kom fra UiO. I dagens sys­tem er til­li­ten desen­tra­li­sert. Så len­ge jeg har til­lit til min bank, og at de kan og vil opp­fyl­le den for­plik­tel­sen de har påtatt seg ovefor meg, tren­ger jeg ikke å ten­ke på trylle­kuns­ten til en digi­tal alky­mist, og hva som har skjedd med det “digi­ta­le gul­let” siden han skap­te det av tynn luft.

BitCoin går for langsomt

Ved en Bit­Co­in trans­ak­sjon krin­gas­tes trans­ak­sjo­nen i net­tet, og den vil bli veri­fi­sert i net­tet. Den­ne pro­ses­sen tar gjen­nom­snitt­lig 10 minut­ter: Ti minut­ter! Hvem kan ven­te i 10 minut­ter? Tenk deg tan­ken at du står i butik­ken og har hand­let mat til hel­gen, og vil beta­le med Bit­Co­in. Og du skal stå der i ti minut­ter før trans­ak­sjo­nen er bekref­tet, slik at du kan ta med deg vare­ne og syk­le hjem. Mens du har ven­tet har køen bak deg blitt kjempe­lang. Tror du et slikt sys­tem vi dan­ke ut det vi har i dag? Det tror ikke jeg.

Jeg tror ikke man­ge som hand­ler på nett vil ven­te ti minut­ter til beta­ling er bekref­tet. Hvis det vik­tigs­te er å over­fø­re pen­ger ano­nymt i uli­ke nyan­ser fra mørke­grått til kull­svart, kan man kan­skje ven­te i ti minut­ter. Noen tek­no­lo­gi­en­tu­si­as­ter som gjer­ne vil være med, vil sik­kert aksep­te­re man­ge prak­tis­ke ulem­per for å være med på moroa. Men alle oss and­re, som skal ha et enkelt og vel­fun­ge­ren­de beta­lings­sys­tem, for oss er det vans­ke­lig å se at Bit­Coins vil være aktu­elt.

I finan­si­el­le trans­ak­sjo­ner går sli­ke trans­ak­sjo­ner i sann­tid. Man skal kun­ne dis­po­ne­re det beløp man har mot­tatt i sam­me brøk­del av et sekund som man mot­tok det. Et sys­tem som Bit­Co­in vil være sjanse­løst i det mar­ke­det, det vil si det mar­ke­det hvor de sto­re sum­me­ne går og hvor opp­gjør mel­lom ban­ker skjer.

Hvis man skal ha beta­ling mot leve­ring i to uli­ke sys­te­mer, må trans­ak­sjo­nen i det kor­re­spon­de­ren­de sys­te­met låses mens man ven­ter på at Bit­Co­in-trans­ak­sjo­nen veri­fi­se­res.

Kapasiteten er for liten

Sys­te­met kan hånd­te­re 7 trans­ak­sjo­ner per sekund. Noen sier at det er teo­re­tisk mak­si­mum, og at det er mer rea­lis­tisk med 2–3 trans­ak­sjo­ner per sekund. Det­te er, så vidt jeg for­står, den glo­ba­le tota­len. Man kan lese at det dis­ku­te­res og er pla­ner om å øke den­ne kapa­si­te­ten. Det er slikt jeg har hørt hver gang noen har pekt på alvor­li­ge svak­he­ter i det som skal bli “the next big thing”: Det vil bli løst, uten at noen kan si noen kon­kret om hvor­dan eller når det vil være løst. Det er omtrent som når polit­ke­re, Plan- og byg­nings­eta­ten (i Oslo) og Sta­tens veg­ve­sen lover bed­re for­hold for folk som syk­ler.

Til sam­men­lig­ning. I 2016 ble det gjen­nom­ført 1,55 mrd kort­be­ta­lin­ger via Ban­kAxept. Hvis vi ten­ker oss at dis­se er helt jevnt for­delt mel­lom alle døg­nets 24 timer, alle ukens dager osv, så hånd­ter­te det sys­te­met i gjen­nom­snitt ca 50 trans­ak­sjo­ner per sekund i 2016. Så på glo­bal basis vil Bit­Co­in kun­ne hånd­te­re ca 10% av trans­ak­sjons­meng­den i det nors­ke Bank Axept-sys­te­met. I rea­li­te­ten vil det være en mye lave­re andel, for vi kan trygt reg­ne med at antal­let trans­ak­sjo­ner er langt lave­re om nat­ten enn når butik­ke­ne er åpne.

Nor­ge er ikke noen stor øko­no­mi, selv om vi er gans­ke avan­ser­te når det gjel­der beta­lings­sys­te­mer. Men Bit­Co­in vil bare kun­ne hånd­te­re en liten brøk­del av de nors­ke beta­lings­trans­ak­sjo­ne­ne. Og noen tror at Bit­Co­in skal bli en domi­ne­ren­de aktør på glo­bal basis.

BitCoin er dyrt og energikrevende

Jeg har ikke sett noen tro­ver­di­ge tall om hvor høye pro­ses­se­rings­kost­na­de­ne for en Bit­Co­in-trans­ak­sjon er. Men den vel­dig kom­pli­ser­te og tid­kre­ven­de veri­fi­ka­sjons­pro­ses­sen sier en ting: Her vil det være enorm data­tra­fikk, og til­sva­ren­de høye kost­na­der. Trans­ak­sjons­kom­plek­si­tet, stor data­tra­fikk og høye trans­ak­sjons­kost­na­der har tatt knek­ken på man­ge av de sys­te­me­ne som har blitt lan­sert i den peri­oden jeg har arbei­det med det­te.

Men om jeg ikke har sett noe som direk­te sier noe om kost­na­der, så har noen sett på energi­for­bru­ket for sli­ke trans­ak­sjo­ner. Iføl­ge det som står i den­ne artik­ke­len, kre­ver hver enkelt Bit­Co­in-trans­ak­sjon 114 kWh. Det til­sva­rer det dage­li­ge elek­tri­si­tets­for­bru­ket for 3,87 boli­ger i USA. Til sam­men­lig­ning har topp­mo­del­le­ne til Tes­la en batte­ri­ka­pa­si­tet på 100kWh. Så i alle fall teo­re­tisk kan man lade en Tes­la per Bit­Co­in-trans­ak­sjon. Blant strøm­leve­an­dø­rer som hev­der å være bil­ligst på strøm, fant jeg pri­ser rundt 30 øre/kWh i Oslo­om­rå­det, hvil­ket gir ca 34 kr/BitCoin trans­ak­sjon i bare elek­tri­si­tets­kost­na­der, bereg­net etter dagens laves­te Oslo­pris.

Det bur­de være gans­ke åpen­bart at et slikt sys­tem ikke vil være bære­kraf­tig.

Prisingen er intransparent

Hvis man skal bru­ke et beta­lings­sys­tem, vil man selv­sagt vite hva trans­ak­sjo­ne­ne kos­ter. Det får man ikke vite om man bru­ker Bit­Co­in. Slik for­kla­res pri­sin­gen:

Bit­co­in transac­tions almost always requi­re a transac­tion fee for them to get con­fir­med. The transac­tion fee is rece­i­ved by the first bit­co­in miner who mines a block con­tai­ning the transac­tion; this action is also what gives the transac­tion its first con­fir­ma­tion. The appro­pria­te fee varies depen­ding on how lar­ge (in bytes) your transac­tion is, how fast you want the transac­tion to be con­fir­med, and also on cur­rent network con­ditions. As such, pay­ing a fixed fee, or even a fixed fee per kB, is a very bad idea; all good Bit­co­in wal­lets will use seve­r­al pie­ces of data to esti­mate an appro­pria­te fee for you, though some are bet­ter at fee esti­ma­tion than others. ”

Hvem vil bru­ke et sys­tem hvor man ikke på for­hånd vet hva trans­ak­sjo­nen vil kos­te? Ikke jeg, og nep­pe sær­lig man­ge and­re hel­ler, som har et alter­na­tiv.

Teknologien kan ha mange anvedelser

Jeg har holdt meg til Bit­Co­in som beta­lings­sys­tem. Block Chain tek­no­lo­gi­en kan gans­ke sik­kert bru­kes til mye annet. Noen gan­ger kan man ha behov for å kun­ne veri­fi­se­re en trans­ak­sjon gjen­nom fle­re ledd, fra  ende til ende. En type trans­ak­sjo­ner som det har vært arbei­det en del med, hvor jeg må med­gi at jeg ikke er helt opp­da­tert på sta­tus, er skips­frakt.

Tra­di­sjo­nelt var sys­te­met slik at skip­pe­ren utsted­te et doku­ment, et konos­se­ment, som en slags kvit­te­ring på at las­ten var tatt ombord. Det­te ble sendt til mot­ta­ker, og mot­ta­ker skul­le stå på kai­en med doku­men­tet i hån­den, som bevis på at han had­de rett til å få las­ten utle­vert.

Las­ten ombord på et skip, f.eks. en super­tan­ker med olje, kan bli solgt fle­re gan­ger mens ski­pet er under­veis, og ski­pet kan bli omdi­ri­gert til en annen havn enn det som opp­rin­ne­lig var bestemt. Ras­ke­re skip, og sta­dig dår­li­ge­re post­ve­sen, gjor­de at det var rege­len mer enn unn­ta­ket at ski­pet kom fram før doku­men­tet. Og da fun­ger­te ikke det­te sys­te­met. I dag vil uli­ke eks­press­tje­nes­ter kun­ne avhjel­pe det­te. Her bør block chain tek­no­lo­gi­en kun­ne gi en løs­ning. Kap­tei­nen utste­der et elekt­ro­nisk doku­ment, som kan gå gjen­nom man­ge trans­ak­sjo­ner, og som kan veri­fi­se­res når ski­pet kom­mer fram til bestem­mel­ses­ste­det og las­ten skal utle­ve­res. Men det er mye mind­re sexy å si at man har laget et sys­tem som f.eks. kan bru­kes til elekt­ro­nis­ke konos­se­men­ter, en type doku­ment de fles­te ikke vet noe om, enn å si at man skal lage nye pen­ger.

Det fin­nes sik­kert man­ge and­re anven­del­ser. Men det er for tiden utro­lig mye hype rundt den­ne tek­no­lo­gi­en, og jeg har ingen tro på at det­te vil revo­lu­sjo­ne­re alle sider ved sam­fun­net, slik noen synes å mene.

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email
  • Svein Ølnes

    Hei Olav,

    her er det mykje å ta tak i 🙂
    Men det er posi­tivt å få ein dis­ku­sjon om det­te mer­ke­le­ge dyret kal­la krypto­va­lu­ta

    For å gje­ra det heilt klart i star­ten, er eg grunn­leg­gjan­de ueinig i ana­ly­sen din av Bit­co­in (utan å bli for pir­ke­te: Bit­co­in som sys­tem med stor ‘B’, bit­co­in som valu­ta med liten ‘b’, og blokk-kje­de­/blockchain i eitt ord 🙂

    Det er vel­dig man­ge påstan­dar i det­te inn­leg­get og eg vil ber­re prø­va å imøte­gå dei eg mei­ner er dei vik­ti­gas­te.

    ..
    BlockChain kan ha man­ge inter­es­san­te anven­del­ses­om­rå­der, selv om jeg ikke tror den­ne tek­no­lo­gi­en vil revo­lu­sjo­ne­re sam­fun­net slik Bit­Coinevan­ge­lis­te­ne pre­di­ker. Men jeg vil hol­de meg til Bit­Co­in som beta­lings­sys­tem, ikke BlcokChain gene­relt.
    ..

    Svar: Ein vik­tig grunn til den høge verd­set­jin­ga av bit­co­in (valu­ta­en) er nett­opp det vide bruks­om­rå­det. Bit­co­in og blokk-kje­de­tek­no­lo­gi kan bru­kast på ei rek­kje sam­funns­om­rå­de, ikkje ber­re dei finansielle/økonomiske.

    ..
    Beta­ling og pen­ger — pen­gers funk­sjo­na­li­tet
    ..

    Svar: Det­te er den van­le­ge (orto­dok­se) defi­ni­sjo­nen av pen­gar. Bit­co­in har ført til at ein gam­mal dis­ku­sjon, “kva er pen­gar?”, har kom­me opp att, etter over 100 år i dvale. Orto­dok­se øko­no­mar (dagens øko­no­mar) tek pen­gar for gitt og stil­ler ikkje sær­le­ge spørs­mål ved dei. I 1900 ga den kjen­de sosio­lo­gen og filo­so­fen Georg Sim­mel ut hovud­ver­ket “The Phi­lo­sop­hie of Money” (“Phi­lo­sop­hie des Gel­des”). Men i sta­den for å bli star­ten på ein vik­tig filo­so­fisk dis­ku­sjon om pen­gar, mar­ker­te den hel­ler slut­ten på den. Det er Ole Bjerg, Copen­ha­gen Busi­ness School, som skriv det­te i den inter­es­san­te boka “Making Money — The Phi­lo­sop­hie of Cri­sis Capi­ta­lism”, ein ana­ly­se av finans­kri­sa. Spørs­må­let “kva er pen­gar?” bør i høgs­te grad løf­tast opp att, noko som hel­dig­vis skjer man­ge sta­der. Vise-sen­tral­bank­sjef. Jon Nico­lai­sen i Nor­ges Bank var inne på tema­et på eit semi­nar nyleg (“Hva skal pen­ge­ne våre være?”). Her lan­ser­te han ide­ar om digi­ta­le kon­tan­tar frå Nor­ges Bank som alter­na­tiv til dagens fysis­ke kon­tan­tar, sjølv­sagt basert på blokk-kje­de­tek­no­lo­gi.

    ..
    Hvor­dan pro­du­se­res pen­ger?
    ..
    Svar: Det er gans­ke fasci­ne­ran­de kor­leis ban­ka­ne lagar pen­gar “ut av lau­se luf­ta” (ex nihilo), som du ankla­gar Bit­co­in for å gje­ra. Beg­ge delar er rett: Ban­ka­ne lagar pen­gar ut av lau­se luf­ta akku­rat som Bit­co­in (og and­re krypto­va­lu­ta­er). Ingen skil­nad der, med and­re ord. Ja, ban­ka­ne har nokre sik­rings­krav, men me har jo sett igjen og igjen kor mykje dei er verdt!

    Ei anna myte er at det er inn­skot som ska­per lån. Fak­tisk er det omvendt! Lån ska­per inn­skot. Den­ne sit langt inne for øko­no­mar, men når Bank of Eng­land for­kla­rer det slik, må det vel vera sant? (“Money crea­tion in the modern eco­no­my”, Quar­ter­ly Bul­le­tin 2014 Q1).

    ..
    Bit­co­in går for lang­somt
    ..

    Svar: Ja, for tida gjer den det. Dagens trans­ak­sjons­fart (3–4 trans./sek.) er ikkje så mykje å skry­ta av. Men her kjem det løy­sin­gar gans­ke snart som får opp far­ten (dei er alt del­vis imple­men­ter­te i Bit­co­in-kopi­en Lite­co­in).

    ..
    Hvis man vir­ke­lig skul­le kla­re å hol­de fast ved å begren­se meng­den Bit­Co­in, vil­le det i rea­li­te­ten bety at man ikke kun­ne ha hatt et kreditt­ve­sen.
    ..

    Svar: Mis­for­stå­el­sen om at 21 mill. bit­co­in er “for lite”, er dess­ver­re van­leg utbreidd. Fei­len er å ten­kja i hei­le bit­co­in. Ein bit­co­in kan delast i 100 mill. satoshi, som er den mins­te einin­ga i sys­te­met. Då får me 21 x 10**14 (= 2,1 tril­lio­nar myn­tar) [NB! nors­ke tril­lio­nar] Det bør hal­da ei stund. Og skul­le ikkje det vera nok hel­ler, kan me sik­kert fin­na ei løy­sing der me bru­kar plas­sa­ne etter kom­ma..

    ..
    Bit­co­in er dyrt og energi­kre­ven­de
    ..

    Svar: Ja, men det kjem an på kva du saman­lik­nar med. Det er sto­re energi­meng­der i bruk for sik­rin­ga av Bit­co­in-nett­ver­ket i dag, men det er også sto­re energi­meng­der i bruk for dagens finans­sek­tor på verds­ba­sis. Alt er rela­tivt..
    Det skjer mykje inno­va­sjon på det­te områ­det, så nye meto­dar for sik­ring av den­ne typen nett­verk er under utprø­ving og utfor­ming (t.d. proof-of-sta­ke som eit alter­na­tiv).

    ..
    Pri­sin­gen er intrans­pa­rent
    ..

    Svar: Pri­sin­ga i Bit­co­in-sys­te­met er trans­pa­rent i mot­set­ning til dagens beta­lings­sys­tem. Dei fles­te bit­co­in-lom­me­bø­ker let deg bestem­ma stør­rel­sen på geby­ret (lite gebyr -> lang trans.tid, høgt gebyr -> rask eks­pe­de­ring). Veit folk kva det kos­tar å betala med kreditt­kort? (12–14 kr i føl­gje Nor­ges Bank), og kva kos­tar eigent­leg ein Vipps-trans. (i same stør­rel­ses­om­rå­de, sta­dig i føl­gje Nor­ges Bank). Er det nokon som trur at den rek­nin­ga ikkje ham­nar hos beta­lar til slutt?

    Heilt til slutt: Ja, det er mykje “hype” rundt det­te, men sam­ti­dig er eg gans­ke over­tydd om at tek­no­lo­gi­en vil revo­lu­sjo­ne­ra sam­fun­net og Inter­nett slik me kjen­ner det i dag. Det er fak­tisk noko så vik­tig som ei re-desen­tra­li­se­ring av net­tet, som i løpet av 25 år har vor­te eks­tremt sen­tra­li­sert (GAFA..).

  • Olav­Tor­vund

    At kur­sen på bit­co­in skal reflek­te­re tek­no­lo­gi­ens anven­del­ses­om­rå­de, vir­ker mer­ke­lig. Om jeg har for­stått det rett, er det­te open source tek­no­lo­gi. Om noen fin­ner geni­a­le anven­del­ses­om­rå­der for tek­no­lo­gi­en, så for­står jeg ikke at det skul­le bety noe for kur­sen på bit­co­in.

    Spørs­må­let om hva pen­ger er, er inter­es­sant. Men i det­te inn­leg­get var ikke det mer enn å være litt bak­grunn for å dis­ku­te­re Bit­co­in. Det sam­me gjel­der spørs­må­let om hvor­dan pen­ger lages, siden så man­ge synes å leve i en slags tro på at det er å lage sed­ler og myn­ter. Om inn­skudd ska­per lån, eller lån ska­per inn­skudd. For meg synes det å være beg­ge deler. Men jeg er ikke enig i at ban­ke­ne ska­per dem av løs luft. Ban­ke­ne har ver­di­er i form av ute­stå­en­de for­drin­ger, noe Bit­co­in ikke har. Et pro­blem kan være at dis­se ver­di­ene ikke er til­strek­ke­lig lik­vi­de hvis man­ge inn­sky­te­re vil ha sine til­gode­ha­ven­der. Det kan også bli rentes­kvis ved lang utlåns­ren­te og kort inn­låns­ren­te (inn­skudd). Lan­ge fast­rente­ut­lån med lav ren­te og kort­sik­tig inn­lån i et mar­ked med sti­gen­de ren­te, før­te til Savings- & Loans kri­sen i USA på 1980 og 1990-tal­let. Men det blir litt på siden.

    Den vik­tigs­te for­skjel­len mel­lom mono­pol­pen­ger og sed­ler fra Nor­ges Bank, er ikke trykke­tek­nikk og trykkva­li­tet. Fle­re sen­tral­ban­ker, her­under Nor­ges Bank, har vur­dert uli­ke for­mer for digi­ta­le pen­ger. De vur­der­te uli­ke smart­kort­løs­nin­ger, og jeg tror også DigiCash. Om de skul­le kom­me til at blockchain er egnet, og for­sø­ker det, så kan det godt fun­ge­re. Da vil det bare være et tek­no­lo­gi­skif­te for nors­ke kro­ner, ikke en ny valu­ta. Men før det kan skje, må det bli et mer effek­tivt sys­tem.

    Jeg stil­te noen kri­tis­ke spørs­mål om kon­sep­tet til DigiCash og clea­ring, til folk fra DigiCash under en kon­fe­ran­se i Wash­ing­ton en gang rundt 1990 (jeg hus­ker ikke eksakt). De kun­ne ikke sva­re annet enn “it will be solved”, noe det ikke ble.

    Jeg har prøvd å lete etter noe om trans­ak­sjons­kost­na­der, men har ikke fun­net noe. For man­ge sys­te­mer hava­rer­te som føl­ge av høye trans­ak­sjons­kost­na­der. Jeg har begynt å se på kom­plek­si­te­ten i data­tra­fik­ken, som i alle fall gir vis­se indi­ka­sjo­ner om kost­na­der, som man­ge i prak­sis har over­sett. Der­for tok jeg tak i energi­tal­le­ne.

    At man­ge ikke vet trans­ak­sjons­pri­ser, betyr ikke at det ikke er trans­pe­rans. Jeg vet ikke hva de uli­ke trans­ak­sjo­ne­ne kos­ter, akku­rat som jeg ikke vet hva en liter melk kos­ter. Men det er ikke vans­ke­lig å fin­ne ut.

    Hvis man skal split­te opp bit­coins, så må ver­di­ene like­vel blå­ses opp vel­dig mye om det skal bli til­strek­ke­lig ver­di­er.

  • Svein Ølnes

    Bit­co­in-kurs og bruks­om­rå­de:
    For å bru­ka Bit­co­in som sys­tem, uan­sett om det er til valuta­over­fø­ring eller til and­re ting (sik­ker lag­ring av doku­ment­av­trykk +++) må du bru­ka bit­co­in som valu­ta. Det betyr at til stør­re inter­es­se for Bit­co­in som sys­tem, til meir etter­spør­sel etter bit­co­in som valu­ta, og kur­sen må nød­ven­dig­vis auka. Me ser det vel­dig tyde­leg i det alter­na­ti­ve kryp­to-valu­ta­en Ethere­um (med valu­ta ether). I det sis­te har det vore ein vel­dig akti­vi­tet i såkal­la ICO (Ini­ti­al Coin Offe­rings — ein slags ana­lo­gi til IPO (Ini­ti­al Pub­lic Offe­ring)). For å gjen­nom­føra ein såkal­la ICO og til­by din eigen valuta/token, må du gå via valu­ta­en ether. Det har skapt ein for­mi­da­bel etter­spør­sel etter ether ‚og kur­sen har auka med over 2500% sidan nytt­år.

    Opp­split­ting av bit­co­in:
    Det er inga opp­split­ting for grunn-einin­ga er satshi. 1 bit­co­in er pr. defi­ni­sjon 100 mill. satoshi. Internt i Bit­co­in blir det rek­na i satoshi, ikkje bit­co­in. 2,1 tril­lio­nar “myn­tar” gir uan­sett eit bra hand­lings­rom, til og med der­som Bit­co­in skul­le bli ein verds­va­lu­ta. Og det sis­te kan skje ved at det tek ein plass som reser­ve-valu­ta.

  • John Sil­ver

    Pro­ble­met her er at du ikke for­står bit­co­in. Du mis­for­står bruks­om­rå­de­ne, du mis­for­står hele kon­sep­tet. Det­te er ikke en beta­lings­løs­ning eller en erstat­ning for FIAT-pen­ger. Men lyk­ke til vide­re, om 10–20år vil du for­stå. Ikke nød­ven­dig­vis bit­co­in, men kan­skje en annen krypto­va­lu­ta. Kom­men­ta­re­ne dine reflek­te­rer også at du er for gam­mel til å for­stå dagens utvik­ling og tek­no­lo­gi. Mye av det du skri­ver, skrev folk som den gang var på din alder om inter­nett for 25–30år siden. Det er eks­tremt få som så for seg det poten­sia­let som lå i inter­nett på den tiden. Alle argu­men­te­ne dine er også helt fjer­ne. Det blir som at en for 25–30 år siden sa inter­nett går for sak­te, det tar 15minutter å kob­le seg opp, det kos­ter en for­mue i tel­ler­skritt, og hva kan en egent­lig gjø­re på inter­nett? Ingen­ting. Bare å las­te ned et bil­de tar 20 dager, det er bil­li­ge­re og ras­ke­re å frem­kal­le bil­det selv og sen­de det med pos­ten. Alle pro­ble­me­ne du snak­ker om lar seg fint løse, i hoved­sak med øko­sys­te­met som vil byg­ges rundt bit­co­in.

    I til­legg for­står du ikke en gang dagens bank­sys­tem som du lov­pri­ser så høyt du tror vi har trans­ak­sjons­ti­der ned mot brøk­de­len av et sekund. Nors­ke ban­ker gjør opp seg i mel­lom kun 4 gan­ger i døg­net (på hver­da­ger), SEPA-trans­ak­sjo­ner tar fort et par dager, og IBAN leng­re enn det igjen. Alt det­te er leng­re enn bek­fre­tel­ses­ti­den til bit­co­in. Prøv å over­før pen­ger fra din kon­to til kon­to­en i en annen bank kl 15:00 på en hver­dag da går det fort noen timer eller først nes­te dag før de har pen­ge­ne. IKke 10min til 30min som med bit­coins og hvor du ser trans­ak­sjo­nen etter kun noen sekun­der.

    Det man har i det kon­ven­sjo­nel­le bank­sys­te­met er over­bygg på det­te. Eksem­pel­vis VISA, Mas­ter­card, Vipps, og Ban­kAxept. Dis­se har ras­ke bekref­tel­ses­ti­der (men kan bru­ke lang tid før trans­ak­sjo­nen er full­sten­dig utført). Ved Bit­co­in job­bes det alle­re­de med beta­lings­løs­nin­ger som er langt ras­ke­re enn dagens VISA og Mas­ter­card.

  • Kje­til Koks­vik

    Ven­ligst les https://en.wikipedia.org/wiki/Fractional-reserve_banking , for å for­stå hvor­dan penge­meng­den M2

    lages av Ban­ke­ne.

    Becau­se banks hold reser­ves in amounts that are less than the amounts of
    their depo­sit lia­bi­lities, and becau­se the depo­sit lia­bi­lities are
    con­side­red money in their own right, frac­tio­nal-reser­ve ban­king perm­its
    the money sup­ply to grow beyond the amount of the under­ly­ing base money ori­gi­nal­ly created by the cen­tral bank.”

    Det­te utdra­get er en finur­lig måte å si at Et inn­skudd på 100 000,- NOK gir en bank nokk sik­ker­het til å “lage pen­ger” som kan finan­siere et utlån lån på 900 000,- NOK til en annen kunde(Her vokser M2 med 900 000,-). Når det­te skjer min­ker real­ver­di­en av hver enes­te nors­ke kro­ne. Sam­ti­dig med det­te utlå­net der 100 000 er blitt til 1 000 000,- skal ban­ken ha ren­ter av lån­ta­ker, det­te er pen­ger som ikke fin­nes i noe regn­skap enda, for at den­ne ren­ten skal kun­ne inn­be­ta­les regn­skaps­mes­sig må den i rea­li­te­ten lånes. Det­te min­ner vel­dig på den kjen­te stol­le­ken og er grun­nen til at den moder­ne øko­no­mi­en må vokse for å reg­nes sunn. Kan­skje på man­ge måter årsa­ken til bruk og kast sam­fun­net.

  • Olav­Tor­vund

    Det var da en used­van­lig usak­lig og lite opp­ly­sen­de kom­men­tar. Hva du tror om hva jeg vet, inter­es­se­rer meg ikke i det hele tatt. Det er ikke inter­es­sant å få fle­re sli­ke kom­men­ta­rer (hvil­ket betyr at de vil bli slet­tet).

    Vi må skil­le mel­lom to hoved­grup­per av beta­lings­sys­te­mer: For sto­re og små over­fø­rin­ger. De vi kom­mer i kon­takt med som for­bru­ke­re er sys­te­mer for små over­fø­rin­ger. Det som er sto­re beløp i vår pri­vat­øko­no­mi er små­be­løp i finan­si­el­le sam­men­heng. Ved over­fø­ring av små beløp er det vik­tig å hol­de kost­na­de­ne nede, det er vik­ti­ge­re enn ras­kest mulig over­fø­ring. Den finan­si­el­le risi­ko­en er hel­ler ikke så stor, når det drei­er seg om små beløp. Ved over­fø­ring av sto­re beløp betyr over­fø­rings­has­tig­het og mini­me­ring av risi­ko mer, og trans­ak­sjons­kost­na­de­ne mind­re. Det er fullt mulig å over­fø­re pen­ger, i alle fall i den utvik­le­de del av ver­den, som er ugjen­kal­le­lig og ende­lig dis­po­nib­le i sam­me sekund som de over­fø­res, slik at mot­ta­ker med en gang kan gjø­re bruk av belø­pet. Ved over­fø­ring av sto­re beløp skjer også avreg­ning og opp­gjør mel­lom ban­ker i sann­tid (brutto­av­reg­ning), mens det ved mind­re beta­lin­ger avreg­nes og gjø­res opp sam­let peri­ode­vis, i en netto­av­reg­ning.

    Det er kan­skje en idé å set­te seg inn i hvor­dan beta­lings­sys­te­me­ne fak­tisk fun­ge­rer, før du skal belæ­re and­re?

  • Olav­Tor­vund

    Nå er det ikke fritt fram for å låne ut så mye man vil, det er krav til sik­ker­het m.m. når man vur­de­rer ban­kers eks­po­ne­ring.

    Pante­lån, som i beløp utgjør en stor del av ban­kers utlån, fun­ge­rer slik at de kon­ver­te­rer illik­vid real­ka­pi­tal til lik­vid finans­ka­pi­tal, noe som er en av nøk­le­ne til kapi­ta­lis­mens suk­sess i den vest­li­ge ver­den.