Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Man har ald­ri tid til å få sagt det man gjer­ne vil­le ha sagt i Dags­nytt 18 og til­sva­ren­de pro­gram­mer. Men i går, da jeg skul­le dis­ku­te­re med utgangs­punkt i Joa­cim, Lunds kom­men­tar i Aften­pos­ten “Sor­ry, syk­lis­ter, dere må skjer­pe dere”,  ble det eks­tra hek­tisk. Jeg had­de vært på besøk hos min gam­le mor i Pors­grunn. Toget skul­le ha vært i Oslo ca 17.15. Så jeg skul­le hatt god tid. Men i Lar­vik fikk vi beskjed om at det  var strøm­stans, og det ble mye styr med alter­na­tiv trans­port. Da jeg ankom Skøy­en ca 18.37 og jeg skul­le være i NRK senest 18.45, ble det hek­tisk. Jeg syk­let det jeg kun­ne på min med­brak­te Brompton, men jeg fikk ikke med meg begyn­nel­sen av inn­sla­get, og fikk hel­ler ikke mye tid til mine egne syns­punk­ter. Så da blir det en etter­på­kom­men­tar i ste­det.

Jeg har ikke sett noen doku­men­ta­sjon på at syk­lis­ter er mind­re lov­ly­di­ge enn and­re tra­fi­kan­ter. Det er anek­to­ter og noen som har sett at “alle” syk­ler på rødt lys.  Det er lett å stil­le seg opp i et lys­kryss, og se at for man­ge syk­ler på rødt lys. Men man kan også se slikt som det­te: En stor grup­pe syk­lis­ter i Torggt sto pent og ven­tet på grønt lys.

Eller det­te fra St. Hal­vards gt:

Foto: Eivind Kil­leng­ren

Jeg for­sva­rer ikke folk som syk­ler på rødt. Skal man ta bilis­te­nes ulov­li­ge kjø­ring, må man stil­le seg opp f.eks. uten­for en sko­le med laser­må­ler, og se hvor man­ge bilis­ter som respek­te­rer farts­gren­se­ne. Og vi kan ta med folk som snak­ker i mobil­te­le­fon. Som kjø­rer på rødt, for man­ge bilis­ter og bussjå­fø­rer kjø­rer på rødt.

Man må se på hvor man­ge bilis­ter som pres­ser seg for­bi syk­lis­ter med alfor liten mar­gin der det egent­lig ikke er plass, og som ikker over­hol­der vike­plik­ten over­for syk­lis­ter. Som den­ne taxi­sjå­fø­ren som bare skar rett inn foran meg på Kirke­vei­en, da han skul­le svin­ge til høy­re. Et sole­klart og grovt brudd på vike­plik­ten, noe som ofte fører til ulyk­ker. Det var ikke taxi­sjå­fø­ren som sør­get for at det gikk bra den­ne gan­gen.

Når bilis­ter som den­ne har beg­ge hen­der på og all opp­merk­som­het ret­tet mot mobil­te­le­fo­nen i det han pas­se­rer en barne­hage og nær­mer seg et fot­gjen­ger­felt, da er det langt mer alvor­lig enn om en syk­list krys­ser på rødt etter å ha for­sik­ret seg om at det er klart.

Foto: Del­vei­en.

Siden det var en NRK-debatt, er det greit å ta med at NRK ikke bør dra sær­lig langt for å fin­ne bilis­ter som kjø­rer ufor­svar­lig. Den­ne, som f.eks. ikke bryr seg om at det kom­mer en syk­list fra høy­re, er mer opp­tatt av sin mobil­te­le­fon enn tra­fik­ken. Beg­ge dis­se to bilis­te­ne bur­de ha vært luket ut av tra­fik­ken.

Vi kan også ta med alle for­eld­re som kjø­rer sine barn til sko­len, og bidrar til å gjø­re skole­vei­en utrygg for and­re barn, f.eks. ved å stan­se på ste­der hvor det er for­budt og gjø­re adkomst vans­ke­lig for and­re barn. Og sam­ti­dig bidra til at egne barn beve­ger seg for lite. Som den­ne uten­for Bekke­la­get sko­le.

Foto: Mads Wam Schnei­der

Båt­fol­ket som har plass langs Frog­ner­stran­den kjø­rer bil ulov­lig på Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, for­di de ikke gid­der å gå til båten.

Så kan man gene­ra­li­se­re, og behand­le som en grup­pe: Bilis­te­ne må ta seg sam­men. Alle sam­men! Sta­ti­stik­ken viser at det er bilis­te­ne som må ta seg sam­men, for det er bilis­ter som dre­per og ska­der and­re. Det er ikke man­ge som ska­des av syk­lis­ter, i alle fall ikke alvor­lig.

Men løs­nin­gen er ikke mora­li­se­ren­de peke­fing­re mot syk­lis­te­ne. Jeg er fort­satt såpass mye marx­ist at jeg mener de mate­ri­el­le for­ut­set­nin­ge­ne må være på plass. Så vil kul­tu­ren vokse fram.

Syk­kel­kul­tu­ren i Amster­dam og Køben­havn voks­te ikke fram uten kon­flik­ter. Da man inn­så at bilen var en vik­tig del av pro­ble­met, og ikke løs­nin­gen, en gang på begyn­nel­sen av 1970-tal­let, begyn­te man i Amster­dam og Køben­havn gjø­re noe med det. Man så pro­ble­met i Nor­ge også, og det kom til uttrykk i NOU 1977:44, som jeg har kom­men­tert tid­li­ge­re da det var 40 år siden den­ne ble pub­li­sert.

I Oslo sa davæ­ren­de sam­fer­del­se­by­råd Peter N Myh­re (FrP) i et inter­vju med Aften­pos­ten i 2004 at man ikke vil­le leg­ge til ret­te for syk­ling i sen­trum. Syk­lis­te­ne fikk ta seg fram som best de kun­ne, i kjøre­ba­nen og på for­tau­et. At det i prak­sis stort sett ikke er lov å syk­le på for­tau­ene inne i byen, for­di det er til sje­nan­se for fot­gjen­ger­ne, betød visst ikke noe for FrP-byrå­den. Han had­de sik­kert ikke satt seg inn i det­te hel­ler. De fikk det de ba om: Folk på syk­kel tok seg fram som best de kun­ne, og veks­let mel­lom kjøre­felt og for­tau etter hva de syn­tes pas­set best. Den ukul­tur Joa­cim Lund mener å se i Oslo, er resul­tat av en vil­let poli­tikk fra Høyre/FrP-byråd.

Først da FrP var ute av byrå­det, og Venst­re kom inn i 2011, begyn­te vi å se at syk­kel ble tatt på alvor i Oslo. Jeg har kom­met til at vi som ytrer oss om syk­kel sann­syn­lig­vis var litt uri­me­li­ge mot Ola Elve­stu­en. San­syn­lig­vis var det så mye ska­der som måt­te ret­tes opp etter FrPs van­sty­re av sek­to­ren, at det ikke ble plass til å være offen­siv. Guri Mel­by frem­sto som mer offen­siv, men mang­let nok en hel­hjer­tet støt­te fra det høyre­do­mi­ner­te og høyre­le­de­de byrå­det. Nå er det ikke en enkelt byråd, men byrå­det og et fler­tall i bysty­ret, som står bak en offen­siv sat­sing, og vi begyn­ner å se resul­ta­te­ne. Men det tar tid, det må også vi utål­mo­di­ge syk­lis­ter aksep­te­re, om en mot­vil­lig. Vi kan i alle fall ikke kland­re de som i dag sty­rer byen for tid­li­ge­re byråds for­søm­mel­ser.

Jeg skal ikke påstå at jeg kjen­ner utvik­lin­gen av syk­kel­kul­tu­ren i Amster­dam og Køben­havn gjen­nom 40+ år, vel­dig godt. Men det vi ser i man­ge byer, og som jeg våger å tro at man også så i Amster­dam og Køben­havn, var at noen syk­let til tross for dår­lig til­rette­leg­ging. Det­te var de mer fan­den­i­volds­ke syk­lis­ter som beve­get seg ut i tra­fik­ken med en viss døds­for­akt — en hold­ning som gans­ke sik­kert pre­get deres måte å syk­le på. Vi har sett det i New York. Man skal ikke man­ge år til­ba­ke før det stort sett bare var syk­kel­bu­de­ne som våget seg ut i New York-tra­fik­ken på syk­kel. Syk­kel­bu­de­ne i New York repre­sen­ter­te ikke  det noen vil kal­le en god syk­kel­kul­tur. Vi har sett det i Paris, hvor jeg ikke vil­le ha tenkt på å syk­le for 10–15 år siden. I dag bru­ker jeg nes­ten all­tid (by)sykkel når jeg beve­ger meg rundt i Paris.

Vi kun­ne sagt det sam­me om Lon­don, om Bar­ce­lo­na og man­ge and­re byer. Når det bare er de ver­ste gær­nin­ge­ne som beve­ger seg ut i bytra­fik­ken på syk­kel, så blir syk­kel­kul­tu­ren der­et­ter. Jeg er gans­ke sik­ker på at slik har det også vært i Amster­dam og Køben­havn.

Da man begyn­te å leg­ge til ret­te for syk­ling, beve­get fle­re seg ut i tra­fik­ken på syk­kel. Vi fikk nye grup­per av syk­lis­ter, og det var sik­kert kon­flik­ter mel­lom aggres­si­ve menn og damer med kurv, om vi hol­der oss til kli­sjé­ene. Vi har i det sis­te sett en kraf­tig økning i antal­let folk som syk­ler i Oslo, og vi ser at fle­re av de som tid­li­ge­re ikke våget seg ut i Oslo­tra­fik­ken på syk­kel, nå gjør det. En bed­re til­rette­leg­ging begyn­ner å gi resul­ta­ter. Oslo er på vei inn i den gode sir­ke­len som vi har sett i Amster­dam, Køben­havn og en rek­ke and­re byer. De gode syk­kel­by­ene har et momen­tum, og drar sta­dig mer fra Oslo og and­re sin­ker. Når får vi se en syk­kel­bro over Bjør­vi­ka, som kan måle seg med “Cykel­slan­gen” i Køben­havn? Så vi tar dem nok ikke igjen.

I Nor­ge er det mes­te plan­lagt av bilis­ter, for bilis­ter. Det gjel­der infra­struk­tur og det gjel­der tra­fikk­reg­ler. Et skan­dale­pro­sjekt som Bjør­vi­ka kun­ne ikke ha skjedd i et land som tar syk­kel og folk som syk­ler på alvor. Det er pre­get av at de som plan­la det­te, stu­der­te til veg­in­ge­ni­ø­rer i den tiden da dis­se lær­te at syk­lis­ter var “beve­ge­lig side­hin­der”.

I Nor­ge plan­leg­ges det for å ska­pe kon­flik­ter. Jeg vil ikke påstå at det er målet, men jeg har vans­ke­lig for å tro at de som plan­leg­ger og poli­ti­ke­re som ved­tar pla­ne­ne, vir­ke­lig er så dum­me at de ikke ser at det er det­te som skjer. Råd­hus­plas­sen i Oslo. Den var et bil­hel­ve­te fram til bilis­te­ne for en stor del ble ledet ned i hul­let under plas­sen.

Had­de de som styr­te byen tatt folk som syk­ler på alvor, vil­le de selv­sagt ha lagt til ret­te for syk­ling med en gang. Og om jeg hus­ker rett, så var det syk­kel­vei over Råd­hus­plas­sen, omtrent der bus­se­ne kjø­rer i dag. Men som så mye av det som en gang ble byg­get, ble det fjer­net og ikke erstat­tet av noe annet. Res­te­ne er idiot­løs­nin­gen gjen­nom trikke­holde­plas­sen ved Kon­tra­skjæ­ret, og et håp­løst og ubru­ke­lig syk­kel­for­tau langs Råd­hus­ga­ten. (Selv bru­ker jeg det­te bare når det er tett kø av bilis­ter som det i prak­sis ikke er mulig å pas­se­re på annen måte enn ved å bru­ke det­te for­tau­et. Ellers syk­ler jeg i kjøre­fel­tet.)

Mens antall drep­te og ska­de­de i tra­fik­ken har gått ned, har den gått opp når det gjel­der folk som syk­ler. Med unn­tak for Oslo, hvor det ikke har skjedd en slik økning — arbei­det med bed­ret til­rette­leg­ging for folk som syk­ler. Når bilis­ter ska­des eller dre­pes, kom­mer det straks krav om til­tak som midt­de­le­re, og and­re til­tak for å for­bed­re vei­ene. Gjel­der det syk­lis­ter kom­mer det morals­ke peke­fing­re om at man må skjer­pe seg. Ser man på Nasjo­nal trans­port­plan, kom­mer den morals­ke peke­fin­ge­ren mot syk­lis­ter også der, igjen uten noen doku­men­ta­sjon av syk­lis­ter opp­fø­rer seg dår­li­ge­re enn and­re. Det som står i NTP om risiko­ad­ferd i tra­fik­ken, hand­ler om bilis­ter. De beløn­nes med krav om midt­de­le­re, “møte­frie vei­er”, osv, Kon­kre­te til­tak for å bed­re sik­ker­he­ten for folk som syk­ler, er det lite av. Det er ikke mora­li­se­ren­de peke­fing­re mot bilis­ter, om at de må føl­ge tra­fikk­reg­le­ne.

Plan- og byg­nings­eta­ten, som etter det jeg for­står for tiden er det størs­te hin­de­ret for å leg­ge til ret­te for syk­ling i Oslo, er så red­de for at syk­lis­te­ne “skal få noen ret­tig­he­ter” på Råd­hus­plas­sen. Hva slags ret­tig­he­ter syk­lis­ter skul­le få, er det ikke mulig å for­tå. Der­for vil de hel­ler ha kon­flikt og kaos, slik det er hver dag på det­te ste­det. Trikk blant fot­gjen­ger­ne er visst trygt og godt, det sam­me er tett buss­tra­fikk over plas­sen. Men at folk skal syk­le der, det er visst far­lig. For­stå det den som kan. Snart for­svin­ner for­hå­pent­lig­vis bus­se­ne fra Råd­hus­plas­sen, og da er det bare å skil­te om det som alle­re­de lig­ger der, fra buss­vei til mid­ler­ti­dig syk­kel­vei, som kan være der til de ansvar­li­ge får ut fin­gern, får tjo­ret sine kjepp­hes­ter, og kom­mer med en god løs­ning. Det er en skan­da­le at det ikke er en ordent­lig øst-vest for­bin­del­se for syk­lis­ter i Oslo, man­ge år etter at bilis­te­ne gikk under jor­den.

Den ubru­ke­lig bas­tar­den “gang- og syk­kel­vei”, får vi ofte høre om og den fin­nes i alt­for man­ge doku­men­ter. Det er å leg­ge til ret­te for kon­flikt. Syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re må ha adskil­te områ­der, slik de har i blant annet Amster­dam og Køben­havn. I Nor­ge har vi ubru­ke­li­ge tra­fikk­reg­ler (vike­plikt­reg­ler) som er et hin­der mot gode syk­kel­løs­nin­ger.

Noen byplan­leg­ge­re har for­els­ket seg i et ubru­ke­lig kon­sept som kal­les “shared space”, det er et fine­re ord for kaos- og kon­flikt­om­rå­de. Det vir­ker som om man­ge som plan­leg­ger har men­tal sper­rer mot å si syk­kelvei, uten å skul­le blan­de det med en hel mas­se annet som det ikke hører sam­men med. De vil ha kon­flikt og dår­li­ge for­hold for syk­lis­ter.

Joa­cim Lund snak­ker om syk­ling på rødt lys, og sam­men­lig­ner Køben­havn og Oslo. Fær­re syk­ler på rødt i Køben­havn. Så vidt jeg vet, er bøte­ne for å syk­le på rødt lys i Køben­havn stør­re enn de er i Oslo. Like­vel har jeg sett tall, dess­ver­re ikke godt doku­men­ter­te, som sier at 75% av syk­lis­te­ne i Køben­havn svin­ger til høy­re på rødt lys, selv om det er like ulov­lig der som her. Men i Dan­mark vur­de­rer man å føl­ge etter Neder­land, Bel­gia og Frank­ri­ke, hvor det i stor grad er til­latt for syk­lis­ter å svin­ge til høy­re på rødt lys. Slik løser man et pro­blem når man tar syk­lis­ter på alvor, og plan­leg­ger med utgangs­punkt i dem.

Kan­skje har man syk­kel­kul­tur i Amster­dam og Køben­havn, selv om den slett ikke er slik man­ge som ikke har syk­let der drøm­mer om at den skal være. Mitt inn­trykk er at man­ge tror at syk­kel­kul­tu­ren i Amster­dam og Køben­havn er beda­ge­lig tril­ling fra café­bord til café­bord. Slik er den ikke.

Min erfa­ring er at folk gjen­nom­gå­en­de syk­ler for­te­re i Køben­havn enn de gjør i Oslo. Folk syk­ler for­di de skal fra et sted til et annet, ikke for å få en beda­ge­lig trille­tur. Og man syk­ler der­et­ter, for å kom­me mest mulig raskt og effe­tivt fra A til B. Når man syk­ler en del kilo­me­ter hver dag, kom­mer man i form, selv om det er flatt. Og da blir det som en, jeg har glemt hvem, har sagt om det som skjer med folk som syk­ler når for­men blir bed­re: “Det blir ikke let­te­re, det går bare for­te­re.” Køben­havn har bre­de­re syk­kel­sti­er enn våre syk­kel­felt, og det går stort sett greit å syk­le for­bi en annen syk­list innen­for syk­kel­sti­en. Men du mer­ker fort at du er en turist og ama­tør om du ikke hol­der siden og lin­jen din, slik at ras­ke­re syk­lis­ter lett kom­mer for­bi.

I Nor­ge er de såkal­te “kon­domsyk­lis­ter”, en beteg­nel­se noen sann­syn­lig­vis sek­su­al­frust­rer­te kon­dom­fe­ti­sjis­ter har fun­net på, en utskjelt grup­pe. Sli­ke har man i Nor­ge, men ikke land med syk­kel­kul­tur, om man skal tro det noen syk­kel­ha­te­re skri­ver. Feil. Dan­mark og Neder­land har en mye len­ger og mer rot­fes­tet tra­di­sjon for kon­kur­ranse­syk­ling enn vi har i Nor­ge. Det er sik­kert man­ge unge dans­ker som drøm­mer om å bli den nes­te Jacob Fugl­sang, som nett­opp vant det sto­re rit­tet Cri­te­ri­um de Dauphi­né, og man­ge unge neder­le­de­re drøm­mer om å bli den nes­te Tom Dumou­lin, som vant årets Giro d’Italia. Et eller annet sted tre­ner dis­se unge og ambi­siø­se, samt eld­re og ikke fullt så ambi­siø­se syk­lis­ter. De fles­te har anta­ge­lig­vis den dag­li­ge turen fram og til­ba­ke til jobb, sko­le eller uni­ver­si­tet som en del av sitt fas­te tre­ningsopp­legg. Man­ge av dem syk­ler sik­kert inn til Køben­havn eller Amster­dam, iført syk­kel­klær på sine lande­veis­syk­ler. Men siden det er så man­ge and­re som syk­ler, blir de mind­re syn­li­ge i tra­fik­ken. Den­ne type syk­lis­ter er ikke akku­rat domi­ne­ren­de i bybil­det i syk­kel­byen Utrecht, men de fin­nes, som den­ne syk­lis­ten.

En fot­gjen­ger våger seg ikke ut i syk­kel­sti­er eller syk­kel­vei­er i Amster­dam eller Køben­havn. De som går der, er typisk nors­ke turis­ter som opp­fø­rer seg slik de gjør hjem­me, og som etter­på kla­ger over hvor ille det er å være fot­gjen­ger i dis­se byene på grunn av de for­fer­de­li­ge syk­lis­te­ne.

Sist som­mer til­brak­te jeg en dek tid som fot­gjen­ger i Amster­dam. Jeg had­de syk­let 13–1400 km langs Rhi­nen i løpet av to uker, og kom en stund tid­li­ge­re en plan­lagt til Amster­dam. Jeg liker å syk­le, men jeg liker også godt å gå. Da jeg var i Amster­dam syn­tes jeg det var vel­dig greit å la syk­ke­len stå igjen på hotel­let og hel­ler gå, den tiden jeg had­de før jeg skul­le syk­le til fly­plas­sen for å ta fly­et hjem.

Selv­føl­ge­lig gikk jeg ikke i syk­kel­vei­ene, og jeg så meg for før jeg krys­set dem, akku­rat som jeg ser meg for når jeg krys­ser and­re kjøre­felt. Stort sett så jeg  ingen som gikk i syk­kel­vei­ene, bort­sett fra der det var man­ge turis­ter. I den etter­hvert kjen­te syk­kel­vei­en gjen­nom Rij­ks­mu­se­um, gikk turis­te­ne som hode­løse høns i syk­kel­vei­en, til tross for at det var bre­de for­tau på beg­ge sider, omtrent som man­ge gjør i Nor­ge,

Selv­føl­ge­lig blir man som syk­list irri­tert på sli­ke, og man er ikke sær­lig hen­syns­full. Så noen turis­ter rei­ser hjem fra Amster­dam med skrekk for syk­lis­ter. Hvis noen had­de gått som dis­se fot­gjen­ger­ne ved Frog­ner­stran­den, i Amster­dam, vil­le de defi­ni­tivt ha fått mer­ke at de ikke har noe i syk­kel­vei­en å gjø­re, kan­skje vil­le de ha blitt syk­let rett ned.

I Køben­havn er tra­fikk­ly­se­ne for en stor del pro­gram­mert slik at man som syk­list får “grønn bøl­ge”. Da vil de som ven­ter på grønt kom­me inn i bøl­gen og få god flyt. Hvis tra­fikk­ly­se­ne er syn­kro­ni­sert etter syk­lis­te­nes has­tig­het, er det gans­ke poeng­løst å syk­le på rødt, for da får man bare rødt i nes­te kryss også. I Oslo er det bil­tra­fik­ken som får grønn bøl­ge. Vi som syk­ler får bare rødt, rødt og rødt. Jeg syk­ler ikke selv på rødt, i alle fall ikke annet enn i helt spe­si­el­le situa­sjo­ner. Jeg tror ikke på at det er så far­lig, og mener ikke at det er et ver­re regel­brudd enn and­re. Men jeg vil ikke gi syk­kel­ha­ter­ne bil­li­ge poen­ger, så jeg lar det være. Men jeg skjøn­ner at man­ge blir irri­ter­te, når man får fly­ten øde­lagt av røde lys i hvert kryss.

Nor­ge befin­ner seg fort­satt på bil­al­der­sta­di­et. Her klam­rer poli­ti­ker­ne seg til at man kan løse pro­ble­met ved å byt­te til en annen type bil, og vil ikke inn­se at i en by er pri­vat­bi­len en stor del av pro­ble­met, ikke løs­nin­gen, uav­hen­gig av hva slags energi­bæ­rer bilen har.

Vi får sta­dig høre at man prio­ri­te­rer tra­fik­ken slik: Fot­gjen­ge­re, syk­lis­ter, kol­lek­tiv­tra­fikk, nytte­tra­fikk og til slutt pri­vat­bil. Ikke minst vi som gjer­ne fer­des i byen vet at det­te er usan­ne poli­tis­ke floskler. Hvis det­te had­de vært sant, da had­de man star­tet et pro­sjekt som Bjør­vi­ka, Dag Ham­mar­kjølds vei og and­re vei­pro­sjek­ter med å leg­ge godt til ret­te for fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, med sepa­rert tra­fikk og ikke kon­flikt­ska­pen­de sam­rø­re. Så vil­le man ha plan­lagt gode kol­lek­tiv­tra­se­er. Rekke­føl­gen mel­lom dis­se vil nok måt­te variere noe. Der­nest vil­le man ha fun­net gode løs­nin­ger for vare­trans­port og annen nytte­tra­fikk. Hvis det så had­de vært noen plass igjen, kun­ne man ha sett om det var mulig­het for også å slip­pe til noen pri­vat­bi­ler. Men det skjer ikke slik. Kjøre­fel­te­ne for bil plan­leg­ges først, som en slags rygg­rad i pro­sjek­te­ne. Der­et­ter for­sø­ker man å skvi­se inn kol­lek­tiv­tra­fikk, fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, og ikke minst: Trær. For de som plan­leg­ger i Oslo er trær langt vik­ti­ge­re enn folk som syk­ler. Drep gjer­ne en syk­list eller tre i tra­fik­ken, men ikke fjern et av Plan- og byg­nings­eta­tens pynte­trær! Det er de reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne, ikke de poli­tis­ke flosk­le­ne.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email