Sykkelsport, Tyskland, Øl

Les vins du Tour de France 2017. 1. etappe: Prolog i Düsseldorf

Leave a comment

Årets tour starter med en 14 km tempo i Düsseldorf. Her hviler det et stort press på den tyske tempospesialisten Tony Martins skuldre. Hjemmepublikum venter at han skal vinne, og at han starter morgendagens etappe i gul ledertrøye. Den som vinner dagens etappe vil sannsynligvis beholde denne i alle fall til de starter på tredje etappe. Morgendagens etappe vil sannsynligvis ende med en massespurt, og da vil vinneren ikke få tilstrekkelig tidsdifferense til at ledertrøyen skifter skuldre. Tredje etappe slutter i motbakke, om enn ikke av de aller bratteste. Men bratt nok til at de mest typiske spurterne neppe henger med, på den annen side neppe bratt og lang nok til at det blir store tidsforskjeller.

Til en stor åpning passer det med musikk. Robert Schumann er en komponist jeg forbinder med Düsseldorf. Han var ikke født her, men det var her han avsluttet sitt musikalske virke på en tragisk måte. Robert Schumann var født i 1810, og var en av de fremste tyske komponister i høyromantikken. Familien ville ha Robert bort fra hans altopplukende musikkeinterese, og sendte ham til Leipzig for å studere jus. Hvis hensikten var å unngå at han skulle bli distrahert av musikken, var ikke Leipzig et særlig godt valg. Det var en viktig musikkby. Her ledet Felix Mendhelson det berømte Gevanthaus-orkesteret. Det sies at Robert Schumann aldri gikk på en eneste juridisk forelsning under sitt opphold i Leipzig. Det er en del komponister som var jurister. Peter Tchaikovskij, Igor Stravinskij  og Cole Porter er tre personer som ble tapt for jusen og i stedet satset på  musikken — noe vi skal være glade for at de gjorde. Paul Simon droppet ut av Brooklyn Law School før han hadde fullført studiene.

Robert Schumann forelsket seg i sin pianolærer, Frederic Wiecks datter Clara, som da var 16 år, Og hun i ham, Frederic Wieck var sterkt i mot dette forholdet, og gjorde alt for at de ikke skulle treffes. Han sørget også for at Clara ikke hadde tilgang til penn og papir, så hun ikke skulle kunne skrive til Robert. Men han lyktes ikke i å hindre kontakt. Da gamle Wieck ikke ville gi samtykke til at Clara skulle kunne gifte seg med Robert, gikk hun til rettslige skritt for å kunne gifte seg uten hans samtykke — det var ikke enkelt for kvinner å gifte seg uten sin fars samtykke den gangen.

I 1850 fikk Robert Schumann stillingen som musikkdirektør i Düsseldorf. Da han kom til Düsseldorf ble han så betatt av Rhinlandskapet, som ikke var så industrialisert som nå, og komponerte sin symfoni nr 3, Rhinsymfonien, som sin hyllest til dette landskapet.

Aprops Rhinlandskap. Til de som er opptatt av å beskytte det nasjonale og beskytte det mot “skadelig” påvirkning utenfra. Vi oppfatter gjerne reinlender som noe erkenorsk. Men navnet tyder på at man mente den hadde en opprinnelse i Rhinland. Men det var ikke derfra den kom, selv om den ikke er norsk. Den finnes i mange land under navn som indikerer skotsk opprinnelse. I Sverige kalles den Schottis. Egentlig kommer den fra Bøhmen, i dagens Tsjekkia. Kulturen utvikles gjennom blant annet påvirkning utenfra og import fra andre kulturer.

Robert Schumann maktet ikke oppgaven som musikkdirektør. Han var en dårlig dirigent, og hadde mange konflikter med musikerne i orkesteret. Hans mentale lidelse ble verre. Den 27. februar 1854 forsøket han å begå selvmord. Han kastet først gifteringen ut i Rhinen fra Rhinbroen (ikke den broen som er der i dag), og hoppet selv etter. Han ble reddet av en båtmann. Han ble lagt inn på et sinnsykeasyl i Endenich, som i dag er en bydel i Bonn. Han døde i 1856, og man mener at det var hans syfilis som tok livet hans.

Da jeg var i Düsseldorf i fjor sommer, hadde de allerede begynt å markere starten for Tour de France.

Men vi må finne noe å drikke. Da jeg var i Düsseldorf for omtrent et år siden, tenkte jeg at her måtte det være fint å sitte ringside med en kald øl, og se prologen.

Men etter litt mer gransking av kartene, innså jeg at prologen ville gå i gaten ovenfor, og ikke langs elven her.

Vi er for langt nord til å lete etter lokal vin. Så her må vi lete etter lokalt øl. Tyskland er et av de land i verden hvor det produseres mest øl. Men det er, og har “alltid” vært mange lokale bryggerier i Tyskland.

Vi skiller gjerne mellom to hovedtyper av øl: Overgjæret og undergjæret. Overgjæret øl er den tradisjonelle bryggemetoden. Ved overgjæret øl blir gjæret liggende på toppen. Det gjæres ved temperatur omtrent som romtemperatur. Det gir et aromatisk øl. Det er slikt øl som gjenre kalles ale. Blir det for varmt, kan man ikke brygge og modne øl. I Bayern løste man dette ved at man  lagret og modnet øl i grotter i Alpene, hvor temperaturen var lav. Man oppdaget at ølet her ble anderledes. Gjæret sank til bunns, og gjæringen skjedde ved en lavere temperatur. Det ga en annen type øl. Siden dette skjedde i lagrene inne i grotten, fikk dette ølet betegnelsen lager. Undergjæret lager er lettere å kontrollere i en industriell produksjon enn overgjæret øl. Det er derfor ikke overraskende at varianter av lager ble den dominerende øltypen.

Tyskland hadde renhetsloven fra 1516. Den var opprinnelig vedtatt i Bayern. Da Tyskland ble samlet, satte Bayern som vilkår for å bli med at renhetsloven skulle gjelde for hele Tyskland, og slik ble det. Den sa at øl bare kunne brygges av malt, humle, gjær og vann. Den ble opphevet i 1989, etter at EU konkluderte med at den var en handelshindring. Det finnes flere typer malt, humle og gjær. Og vannkvaliteten kan variere mye. Men slike rammer om produksjonen er ikke det som inviterer til eksperimentering og kreativ produktutvikling. Varianter av lager dominerer i Tyskland.

En spesialitet i Düsseldorf er det som kalles Altbier, altså gammeløl. Da undergjæret lager ble mer og mer vanlig, holdt man i dette området fast ved tradisjonene med overgjæret øl. Det var en motstand mot trykket fra undergjæret øl særlig fra syd (Bayern) og øst (Bøhmen/Tsjekkia). Men tradisjonene utviklet seg. Man brygget et overgjæret øl, men det er gjæret og modnet ved lavere temperatur enn det som er vanlig for overgjæret øl, men høyere enn det som er vanlig for undergjæret øl. Det er vanligvis et ganske mørkt, kobberfarget øl. Det har gjerne en noe friskere smak enn hva som er vanlig for overgjæret øl. Bryggeriet Schumacher i Düsseldorf var det første som kalte sitt øl Altbier, da de startet sin virksomet i 1833.

Forflytter vi oss litt lenger sørover, til Køln, kommer vi til kjerneområdet for ølet Kölsch. Hvis man skal være pirkete, så skal Kölsch egentlig drikkes av sylindriske glass. Men jeg tok et av de glassene jeg hadde for hånden — og som jeg synes er gode glass for å smake øl.

Kölsch er et overgjæret øl laget med pilsnermalt. Kort og unøyaktig kan man si at det er en overgjæret pils, men det blir feil. For pils er erketypen av undergjæret øl. Det er et lyst ale. Det kan minne litt om belgisk blond. Men belgisk blond er ofte noe krydret, noe som ikke var tillatt under den tyske renhetsloven. Nå er som nevnt den loven opphevet. Men tysk øltradisjon er utviklet innenfor rammen av renhetsloven, og slik brygges det meste av ølet fortsatt.

Vi har ikke kommet til Frankrike ennå. Men jeg tar det her likevel. Frankrike har en rik tegneserietradisjon. Det er stor variasjon, fra humor til historie, til journalistikk  og noveller/romaner i tegneserieform.

Det er flere tegneserier, både om vin og om sykkel. Vi skal komme tilbake til noen av disse. Men jeg tar med disse to nå. Den ene er en tegneserien er om gamle helter i Tour de France. Det har kommet mange, og ganske ulike tegneserier om Tour de France. Men dette er årets. Den andre er Velomaniacs, en humorsereie om livet i en liten fransk sykkelklubb, som ikke akkurat er på World Tour nivå.

Bestill fra Amazon FR:

1852492929CAMRA har fått til mye og har insi­p­rert andre i andre land. De har gitt ut en rekke guide­bø­ker og andre bøker om godt øl. Vi som liker godt øl har mye å takke dem for. Jeg vel­ger i denne omgang å ta med deres bok CAMRA’s Book of Beer Know­ledge: Essen­tial Wis­dom for the Dis­cer­ning Drin­ker. Omta­len av boken hos Ama­zon er slik:

“This absor­bing, pocket-sized book is packed with beer facts, feats, records, stats and anecdo­tes you’ll never be lost for words at the pub again. More than 200 entries cover the serious, the silly and the down­right bizarre from the world of beer. Inside this pint-sized com­pen­dium you’ll find eve­rything from the big­gest brewer in the world to the beers with the daf­test names. A quick skim before a night out and you’ll always have enough beery wis­dom to impress your friends.”

For den som vil lære mer om øl, har jeg gjerne anbefalt The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den store ølbo­ken”. Jeg har holdt meg engelske utga­ven. Den norske utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det samme. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant lesning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Europa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tradisjonene. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier større plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å beholde et inter­na­sjo­nalt perspektiv.

Boken kom i ny utgave oktober 2016, og denne utgaven er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.

0195367138 The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nelle prioriteringene.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.