Les vins du Tour de France 2017. 1. etappe: Prolog i Düsseldorf

Årets tour star­ter med en 14 km tem­po i Düs­sel­dorf. Her hvi­ler det et stort press på den tys­ke tempo­spe­sia­lis­ten Tony Mar­tins skuld­re. Hjem­me­pub­li­kum ven­ter at han skal vin­ne, og at han star­ter mor­gen­da­gens etap­pe i gul leder­trøye. Den som vin­ner dagens etap­pe vil sann­syn­lig­vis behol­de den­ne i alle fall til de star­ter på tred­je etap­pe. Mor­gen­da­gens etap­pe vil sann­syn­lig­vis ende med en masse­spurt, og da vil vin­ne­ren ikke få til­strek­ke­lig tids­dif­fe­ren­se til at leder­trøy­en skif­ter skuld­re. Tred­je etap­pe slut­ter i mot­bak­ke, om enn ikke av de aller brat­tes­te. Men bratt nok til at de mest typis­ke spur­ter­ne nep­pe hen­ger med, på den annen side nep­pe bratt og lang nok til at det blir sto­re tids­for­skjel­ler.

Til en stor åpning pas­ser det med musikk. Robert Schu­mann er en kom­po­nist jeg for­bin­der med Düs­sel­dorf. Han var ikke født her, men det var her han avslut­tet sitt musi­kals­ke vir­ke på en tra­gisk måte. Robert Schu­mann var født i 1810, og var en av de frems­te tys­ke kom­po­nis­ter i høy­ro­man­tik­ken. Fami­li­en vil­le ha Robert bort fra hans alt­opplu­ken­de musikke­in­te­re­se, og send­te ham til Leip­zig for å stu­de­re jus. Hvis hen­sik­ten var å unn­gå at han skul­le bli dis­tra­hert av musik­ken, var ikke Leip­zig et sær­lig godt valg. Det var en vik­tig musikk­by. Her ledet Felix Mend­hel­son det berøm­te Gevant­haus-orkes­te­ret. Det sies at Robert Schu­mann ald­ri gikk på en enes­te juri­disk for­els­ning under sitt opp­hold i Leip­zig. Det er en del kom­po­nis­ter som var juris­ter. Peter Tchai­kovs­kij, Igor Stra­vinskij  og Cole Por­ter er tre per­soner som ble tapt for jusen og i ste­det sat­set på  musik­ken — noe vi skal være gla­de for at de gjor­de. Paul Simon drop­pet ut av Brook­lyn Law School før han had­de full­ført stu­die­ne.

Robert Schu­mann for­els­ket seg i sin piano­læ­rer, Fre­de­ric Wiecks dat­ter Cla­ra, som da var 16 år, Og hun i ham, Fre­de­ric Wieck var sterkt i mot det­te for­hol­det, og gjor­de alt for at de ikke skul­le tref­fes. Han sør­get også for at Cla­ra ikke had­de til­gang til penn og papir, så hun ikke skul­le kun­ne skri­ve til Robert. Men han lyk­tes ikke i å hind­re kon­takt. Da gam­le Wieck ikke vil­le gi sam­tyk­ke til at Cla­ra skul­le kun­ne gif­te seg med Robert, gikk hun til retts­li­ge skritt for å kun­ne gif­te seg uten hans sam­tyk­ke — det var ikke enkelt for kvin­ner å gif­te seg uten sin fars sam­tyk­ke den gan­gen.

I 1850 fikk Robert Schu­mann stil­lin­gen som musikk­di­rek­tør i Düs­sel­dorf. Da han kom til Düs­sel­dorf ble han så betatt av Rhin­land­ska­pet, som ikke var så indu­stria­li­sert som nå, og kom­po­ner­te sin sym­fo­ni nr 3, Rhin­sym­fo­ni­en, som sin hyl­lest til det­te land­ska­pet.

Aprops Rhin­land­skap. Til de som er opp­tatt av å beskyt­te det nasjo­na­le og beskyt­te det mot “ska­de­lig” påvirk­ning uten­fra. Vi opp­fat­ter gjer­ne rein­len­der som noe erke­norsk. Men nav­net tyder på at man men­te den had­de en opp­rin­nel­se i Rhin­land. Men det var ikke der­fra den kom, selv om den ikke er norsk. Den fin­nes i man­ge land under navn som indi­ke­rer skotsk opp­rin­nel­se. I Sve­ri­ge kal­les den Schot­tis. Egent­lig kom­mer den fra Bøh­men, i dagens Tsjek­kia. Kul­tu­ren utvik­les gjen­nom blant annet påvirk­ning uten­fra og import fra and­re kul­tu­rer.

Robert Schu­mann mak­tet ikke opp­ga­ven som musikk­di­rek­tør. Han var en dår­lig diri­gent, og had­de man­ge kon­flik­ter med musi­ker­ne i orkes­te­ret. Hans men­ta­le lidel­se ble ver­re. Den 27. febru­ar 1854 for­sø­ket han å begå selv­mord. Han kas­tet først gifte­rin­gen ut i Rhi­nen fra Rhin­bro­en (ikke den bro­en som er der i dag), og hop­pet selv etter. Han ble red­det av en båt­mann. Han ble lagt inn på et sinnsyke­asyl i Ende­nich, som i dag er en bydel i Bonn. Han døde i 1856, og man mener at det var hans syfi­lis som tok livet hans.

Da jeg var i Düs­sel­dorf i fjor som­mer, had­de de alle­re­de begynt å mar­ke­re star­ten for Tour de Fran­ce.

Men vi må fin­ne noe å drik­ke. Da jeg var i Düs­sel­dorf for omtrent et år siden, tenk­te jeg at her måt­te det være fint å sit­te ring­side med en kald øl, og se pro­lo­gen.

Men etter litt mer grans­king av kar­te­ne, inn­så jeg at pro­lo­gen vil­le gå i gaten oven­for, og ikke langs elven her.

Vi er for langt nord til å lete etter lokal vin. Så her må vi lete etter lokalt øl. Tysk­land er et av de land i ver­den hvor det pro­du­se­res mest øl. Men det er, og har “all­tid” vært man­ge loka­le bryg­ge­ri­er i Tysk­land.

Vi skil­ler gjer­ne mel­lom to hoved­ty­per av øl: Over­gjæ­ret og under­gjæ­ret. Over­gjæ­ret øl er den tra­di­sjo­nel­le brygge­me­to­den. Ved over­gjæ­ret øl blir gjæ­ret lig­gen­de på top­pen. Det gjæ­res ved tem­pe­ra­tur omtrent som rom­tem­pe­ra­tur. Det gir et aro­ma­tisk øl. Det er slikt øl som gjen­re kal­les ale. Blir det for varmt, kan man ikke bryg­ge og mod­ne øl. I Bay­ern løs­te man det­te ved at man  lag­ret og mod­net øl i grot­ter i Alpe­ne, hvor tem­pe­ra­tu­ren var lav. Man opp­da­get at ølet her ble ander­le­des. Gjæ­ret sank til bunns, og gjæ­rin­gen skjed­de ved en lave­re tem­pe­ra­tur. Det ga en annen type øl. Siden det­te skjed­de i lag­re­ne inne i grot­ten, fikk det­te ølet beteg­nel­sen lager. Under­gjæ­ret lager er let­te­re å kon­trol­le­re i en indu­stri­ell pro­duk­sjon enn over­gjæ­ret øl. Det er der­for ikke over­ras­ken­de at vari­an­ter av lager ble den domi­ne­ren­de ølty­pen.

Tysk­land had­de ren­hets­lo­ven fra 1516. Den var opp­rin­ne­lig ved­tatt i Bay­ern. Da Tysk­land ble sam­let, sat­te Bay­ern som vil­kår for å bli med at ren­hets­lo­ven skul­le gjel­de for hele Tysk­land, og slik ble det. Den sa at øl bare kun­ne bryg­ges av malt, hum­le, gjær og vann. Den ble opp­he­vet i 1989, etter at EU kon­klu­der­te med at den var en han­dels­hind­ring. Det fin­nes fle­re typer malt, hum­le og gjær. Og vann­kva­li­te­ten kan variere mye. Men sli­ke ram­mer om pro­duk­sjo­nen er ikke det som invi­te­rer til eks­pe­ri­men­te­ring og krea­tiv pro­dukt­ut­vik­ling. Vari­an­ter av lager domi­ne­rer i Tysk­land.

En spe­sia­li­tet i Düs­sel­dorf er det som kal­les Alt­bier, alt­så gam­mel­øl. Da under­gjæ­ret lager ble mer og mer van­lig, holdt man i det­te områ­det fast ved tra­di­sjo­ne­ne med over­gjæ­ret øl. Det var en mot­stand mot tryk­ket fra under­gjæ­ret øl sær­lig fra syd (Bay­ern) og øst (Bøhmen/Tsjekkia). Men tra­di­sjo­ne­ne utvik­let seg. Man bryg­get et over­gjæ­ret øl, men det er gjæ­ret og mod­net ved lave­re tem­pe­ra­tur enn det som er van­lig for over­gjæ­ret øl, men høy­ere enn det som er van­lig for under­gjæ­ret øl. Det er van­lig­vis et gans­ke mørkt, kobb­er­far­get øl. Det har gjer­ne en noe fris­ke­re smak enn hva som er van­lig for over­gjæ­ret øl. Bryg­ge­ri­et Schu­ma­cher i Düs­sel­dorf var det førs­te som kal­te sitt øl Alt­bier, da de star­tet sin virk­so­met i 1833.

For­flyt­ter vi oss litt len­ger sør­over, til Køln, kom­mer vi til kjerne­om­rå­det for ølet Kölsch. Hvis man skal være pir­ke­te, så skal Kölsch egent­lig drik­kes av sylind­ris­ke glass. Men jeg tok et av de glas­se­ne jeg had­de for hån­den — og som jeg synes er gode glass for å sma­ke øl.

Kölsch er et over­gjæ­ret øl laget med pils­ner­malt. Kort og unøy­ak­tig kan man si at det er en over­gjæ­ret pils, men det blir feil. For pils er erke­ty­pen av under­gjæ­ret øl. Det er et lyst ale. Det kan min­ne litt om bel­gisk blond. Men bel­gisk blond er ofte noe kryd­ret, noe som ikke var til­latt under den tys­ke ren­hets­lo­ven. Nå er som nevnt den loven opp­he­vet. Men tysk øltra­di­sjon er utvik­let innen­for ram­men av ren­hets­lo­ven, og slik bryg­ges det mes­te av ølet fort­satt.

Vi har ikke kom­met til Frank­ri­ke ennå. Men jeg tar det her like­vel. Frank­ri­ke har en rik tegne­se­rie­tra­di­sjon. Det er stor varia­sjon, fra humor til his­to­rie, til jour­na­lis­tikk  og noveller/romaner i tegne­se­rie­form.

Det er fle­re tegne­se­ri­er, både om vin og om syk­kel. Vi skal kom­me til­ba­ke til noen av dis­se. Men jeg tar med dis­se to nå. Den ene er en tegne­se­ri­en er om gam­le hel­ter i Tour de Fran­ce. Det har kom­met man­ge, og gans­ke uli­ke tegne­se­ri­er om Tour de Fran­ce. Men det­te er årets. Den and­re er Vel­o­ma­niacs, en humorse­reie om livet i en liten fransk syk­kel­klubb, som ikke akku­rat er på World Tour nivå.

Bestill fra Ama­zon FR:

1852492929CAMRA har fått til mye og har insi­p­rert and­re i and­re land. De har gitt ut en rek­ke guide­bø­ker og and­re bøker om godt øl. Vi som liker godt øl har mye å tak­ke dem for. Jeg vel­ger i den­ne omgang å ta med deres bok CAMRA’s Book of Beer Know­ledge: Essen­tial Wis­dom for the Dis­cer­ning Drin­ker. Omta­len av boken hos Ama­zon er slik:

This absor­bing, pock­et-sized book is pack­ed with beer facts, feats, records, stats and anecdo­tes you’ll never be lost for words at the pub again. More than 200 entries cover the serious, the sil­ly and the down­right bizar­re from the world of beer. Insi­de this pint-sized com­pen­dium you’ll find eve­rything from the big­gest brewer in the world to the beers with the daf­test names. A quick skim before a night out and you’ll always have enough beery wis­dom to impress your fri­ends.”

For den som vil lære mer om øl, har jeg gjer­ne anbe­falt The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har holdt meg engels­ke utga­ven. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant les­ning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

Boken kom i ny utga­ve okto­ber 2016, og den­ne utga­ven er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.

0195367138 The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nelle prio­ri­te­rin­ge­ne.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email