“Tre av fem Oslo-folk mener syklister er dårlige til å overholde trafikkreglene” kan vi lese i Aftenpostens Osloby. Denne syltynne agurksuppen er kokt på en meningsmålig utført for Gjensidige forsikring. Hva Gjensidige vil med slike opplysninger, er for meg komplett uforståelig.

<edit>Folk flest kan ikke trafikkreglene, særlig ikke de reglene som gjelder for sykling. Vi ser stadig at folk dikter opp sine egne regler, f.eks. om at det ikke er lov å sykle over gangfelt, at det ikke er lov å sykle to i bredden, og at det ikke er lov å sykle i kjørefeltet når det er gang- og sykkelvei ved siden av. Så kritiserer de syklister for ikke å følge de reglene de selv har diktet opp. Media viderebringer gjerne diktningen, til tross for at at den er totalt blottet for litterære kvaliteter. Bare for å slå det fast: Det er lov å sykle over et gangfelt, det er lov å sykle to i bredden, og det er lov å sykle i kjørefeltet, selv om det går en gang- og sykkelvei ved siden av. Hva som som stort sett ikke kan trafikkreglene måtte mene om andres eventuelle brudd på trafikkregler, er helt uinteressant.</edit>

Det er agurktid, og det ser ut til at man har problemer med å få Trollpikken opp å stå igjen. Trollet har ereksjonsproblemer. Når det er konstatert, er det like uinteressant som å vente på at Mannen skal falle. Noe må journalistene finne på for å fylle avisen og generere klikk. En tåpelig meningsmåling og sykkelhets, det er alltid suksess på klikkhoretoppen. Stopp pressen!

Journalisten kontaktet meg da han arbeidet med dette, og spurte om mine kommentarer. Jeg sa at jeg synes det er totalt uinteressant hva en slik meningsmåling sier. Den sier ingen ting om hvordan syklister faktisk oppfører seg, og jeg har ikke sett noen form for dokumentasjon av at folk som sykler oppfører seg verre enn andre i trafikken. Og det tror jeg heller ikke de gjør. Noen syklister oppfører seg dårlig, men de fleste oppfører seg bra. Akkurat som noen bilister oppfører seg dårlig i trafikken, mens de fleste oppfører seg bra.

Når det gjelder meningsmålinger, så passer det her å hente fram Aftenpostenredaktør Harald Stanghelles kommentar med overksriften: “Slutt å stole på meningsmålingene”. Jeg mener også at den samme Harald Stanghelle har sagt at en meningsmåling ikke skal være grunnlaget for et oppslag i Aftenposten. Men det har Aftenposten brutt med mange ganger siden han kom med den uttalelsen (om min hukommelse stemmer på dette punktet. Jeg har ikke funnet uttalelsen).

Mine kommentarer passet åpenbart ikke i journalistens agenda. For her skulle man underbygge hetsen mot syklister. Så han har vandret ut på gaten for å finne noen som kan snakke stygt om syklister, og den som leter, vil ofte finne.

Meningsmålingen bekrefter at medienes hetspregede kampanjejournalistikk mot folk som sykler, virker. Mediene maler spøkelser, og folk tro på de spøkelsene som mediene beskriver. Hvordan virkeligheten er ute i gatene, det sier ikke slike meningsmålinger noe som helst om.

Det eneste interessante jeg klarer å finne i denne meningsmålingen (som jeg ikke selv har sett), er noe som Aftenpostens journalist fortalte meg da han ringte, men som han åpenbart ikke fant grunn til å ta med i sin artikkel: De som syklet selv sa i minst grad at syklister ikke overholdt trafikkreglene, mens de som ikke sykler var mest kritiske. Sagt på en annen måte:

De kunnskapsløse er de mest fordomsfulle. Det er stort sett slik det pleier å være.

Jeg er drittlei denne kampanjejournalistikken mot folk som sykler. Aftenposten har bevege seg på nivået til Nettavisen og kommentarfeltene. For tre år siden fikk Aftenposten sykkelprisen på sykkelkonferansen, for å ha startet “Sykkelpatruljen”. Sykkelpatruljen ser ut til å ha punktert på begge hjul, og sykkelen er plassert innerst i boden. I dag virker tildelingen av den prisen like uforståelig som tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama.

Jeg forsvarer ikke syklister som oppfører seg dårlig i trafikken. Det er nok ingen av oss som ikke bryter noen regler. Det gjør alle som ferdes i trafikken. Men å bryte regler er ikke det samme som å være hensynsløs. Norske trafikkregler og sykkelregulering er så sykkelfiendtlig at man ofte stilles overfor valget mellom å følge reglene, eller å ivareta egen sikkerhet. Man skal være idiot for å følge reglene i slike tilfeller. Det kan bety å sykle på rødt lys. Hvis du venter på grønt, og det kommer en lastebil bak deg eller på siden, så kom deg over krysset og ut av drapssonen (ofte kaldt blindsonen) før sjåføren har drept deg. Jeg vil heller sykle på rødt enn å risikere å bli kjørt ned av en lastebilsjåfør som kjører en drapsmaskin i blinde.

At noen syklister oppfører seg dårlig, forsvarer ikke medias kampanjepregede hatjournalistikk mot folk som sykler. Bård Tufte Johansen kalte et show for “Mann 44”. Han hadde kommet til at i dagens samfunn er det bare én gruppe det fortsatt er “lov” å mobbe: Middelaldrende, hvite, heterofile menn. Han glemte syklistene. Hvis man er middelaldrende, hvit, heterofil, syklende mann, da er det helt OK å true med å drepe deg, bare fordi du sykler på veien. Noen forsøker å gjøre det også, og dessverre er det noen som lykkes. Men slikt interesserer hverken media eller politiet seg for. Når det gjelder media, er det ikke særlig overraskende. De er jo en del av det selv.

Det som kjennetegner diskriminerende hatjournalistikk er gruppetenkingen. Når en syklist oppfører seg dårlig, er det ikke én syklist som oppfører seg dårlig. Da er det syklistene som gruppe, som oppfører seg dårlig. Er det bilister som oppfører seg dårlig, omtales det som enkelthendelser med enkeltbilister, det er ikke bilistene som gruppe. Det hele omskrives gjerne i forskjønnende og ansvarsfrasfritakende termer som at det var et uhell eller en ulykke. Som når Bergens Tidende har følgende overskrift:

“Her gikk det litt fort i svingen. Bokstavelig talt.”

Og viser en bil som står med to hjul på autovernet. I ingressen står det:

“Sjelden er en bil havnet i uhell med slik presisjon. Sverre Lygre (50) skulle bare plukke opp noe fra passasjersetet. “

Sorry, journalister. Dere må skjerpe dere. Det er ikke uhell når en sjåfør bøyer seg ned for å plukke opp noe fra passasjersetet og ikke følger med på hvor han kjører. Det er grovt uforsvarlig kjøring. Det er ikke uhell. Det er virkelig hell at ikke han drepte eller skadet andre med slik uforsvarlig kjøring. Og vi ser ikke noen oppslag i avisene om hvor forferdelige disse biistene er som oppfører seg slik.

Vi kan også ta den saken som nylig sto i Aftenposten med følgende overskrift:

“Flere skadet i E18-ulykke – fire biler og lastebil involvert”

Det var fire biler og en lastebil involvert. Men ingen personer. Det var riktignok flere personer som ble skadet. Men som nesten alltid når noen skades i trafikkhendelser med bil: Det omtales omtrent som om de skulle ha blitt skadet i en virkelig ulykke, nesten som om det skulle være en naturkatastrofe. Skal vi tro Aftenposten, var det ingen førere verken i de fire bilene eller lastebilen (som vel også er en bil?). I alle fall var de ikke involvert, og de hadde ikke på noen måte noe ansvar for det som skjedde. De var nok bare passive tilskuere til at bilene involverte seg på egenhånd, og skadet flere personer. Aftenpostens beskrivelse av hendelsen er så mangelfull at det ikke er mulig å danne seg et bilde av det som skjedde. Men slikt som dette er vanligvis ikke en ulykke. Det er resultat av at noen har kjørt uaktsomet, og ved sin uaktsomhet påført andre skade.

Politiet og pressen velger språkbruk som konsekvent løfter ansvar vekk fra bilistene. Det er ikke bilist som har kjøpt på syklist. Det er en bil, åpenbart uten fører, som har kollidert med en syklist elller noe slikt. Så legger man gjerne til at syklsiten kom i stor fart. Og at syklisten hadde korte skjørt, eller ikke hadde hjelm. Som dette idiotooppslaget fra Adresseavisen. Ei jente på sykkel var påkjørt. Det sto ikke noe av hvem eller hvordan det skjedde. Slike uvesentlige detljer utelater man gjerne. Hun hadde skadet foten, kan vi lese. Og så dette: Jenta brukte ikke hjelm. En sykkelhjelm har aldri hindret en påkjørsel. Og selv en journalist må være i stand til å forstå at man ikke har sykkelhjelm på føttene, og at den ikke ville ha hjulpet på noen som helst måte i den situasjonen som beskrives. Men nei, journalister er åpenbart ikke i stand til å forstå slikt, når man får sjansen til å bygge opp under fordommer mot folk som sykler.

Språk er makt

het en bok som Rolv Mikkel Blakar skrev for en del år siden. Politiet og journalister misbruker ganske konsekvent den makten språket gir, i sin omtale av slike hendelser. Og de bidrar med det til å bygge opp under og bære ved til fordommene mot og hetsen av folk som sykler.

Aftenposten har hatt mange håpløse kommetarer om folk som sykler. Jeg tar tak i en av de siste. Man hadde stilt seg opp i et veikryss i Oslo og sto der et kvarter, og så at en del syklet på rødt lys. Bildet på toppen av denne kommentaren er fra det samme krysset. En stor gruppe syklister står og venter på grønt lys. Jeg så flere slike grupper den formiddagen jeg tilbrakte i området. Det var noen som syklet på rødt, men de fleste stoppet og ventet på grønt. At noen sykler på rødt er veldig langt fra at alle sykler på rødt, slik noen liker å fremstille det. Å si at alle syklister sykler på rødt, er omtrent som å si at alle bilister er rusa når de kjører.

Så hadde man syklet i København, og erfart at trafikkulturen der er en annen. Og jeg skriver bevisst trafikkulturen, ikke sykkelkulturen. For i København (og Amsterdam) respekteres syklister i trafikken, og da utvikler det seg gjerne en kultur preget gjensidig respekt i trafikken. I Norge er det hets og moraliserende pekefingre. Aftenpostens kommentator Joacim Lund satte følgende overskrift på sin kommentar:

“Sorry syklister. Dere må skjerpe dere.”

Jeg svarte på denne artikkelen både på min blogg og i Aftenposten. Når det gjelde svaret i Aftenposten, må jeg legge til at det var Aftenposten som satte den overskriften som kom på trykk. Min overskrift var: “Moraliserende pekefingre gir ingen sykkelkultur”.

Primitiv gruppetenkning. Det er kjernen i alle rasisme og diskriminering i fri utfoldelse. Vi kan leke litt med den overskriften, og forsøke oss med slikt som dette:

• “Sorry, kvinner. Dere må skjerpe dere.”
• “Sorry, homofile. Dere må skjerpe dere.”
• “Sorry, somaliere. Dere må skjerpe dere.”
• “Sorry, muslimer. Dere må skjerpe dere.”
• “Sorry jøder. Dere må skjerpe dere.”

Innholdet i overskriften blir verken verre eller bedre om man skifter ut den gruppen som omtales og som må skjerpe seg. Men det klinger eklere når vi f.eks. bytter ut syklsiter med jøder.

Joacim Lund har i dskusjoner med meg sagt at noen syklister må skjerpe seg, og det er jeg ikke uenig i. Jeg er også sikker på at det er en del kvinner, homofile, somaliere, muslimer og jøder som også bør skjerpe seg. Men en anstendig journalist omtaler ikke dem som gruppe på denne måten, og sier om jøder som gruppe at de må skjerpe seg. Det er akkurat like uanstendig og like forkastelig når Joacim Lund omtaler folk som sykler som gruppe, slik han gjør i sin kommentar.

Vi kan fortsette med å holde oss til Aftenposten. “Pesten på to hjul”, satte Aftenpostens kommentator Frank Rossavik som overskrift da han skrev om folk som sykler. Vi kan vri litt på den overskriften også, og tenke oss “Pesten på to bein” som overskrift på en kommentar om homofile. Om man hetser den ene eller den andre gruppen, bør være likegyldig i en slik sammenheng. Sven Egil Omdal var som vanlig treffsikker i sin kommentar på Twitter:

“Noen ganger blir en utenrikskommentator så lei manglende respons at han går løs på syklistene bare for å kjenne at han lever.”

For igjen å ta tak i Joacim Lunds overskrift, og vri litt på den: “Sorry journalister, dere må skjerpe dere!”

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.