Les vins du Tour de France 2017. 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel

Det var ingen over­ras­kel­se at Peter Sagan vant gårs­da­gens etap­pe, men at han skul­le kla­re å fin­ne etter å ha tråk­ket ut av peda­len og måt­te star­te spur­ten på nytt, det had­de i alle fall ikke  jeg, ven­tet, selv ikke av Peter Sagan. Det var hel­ler ingen over­ras­kel­se at Greg van Aver­mat skul­le bli blant de bes­te på en etap­pe som det­te. Og dess­ver­re var det hel­ler ingen over­ras­kel­se at Edvald Boa­sson Hagen ikke klar­te å være med de bes­te helt inn.

Fjer­de etap­pe er flat. Men den sis­te kilo­me­te­ren går slakt opp­over. Det er ikke mer enn 2% stig­ning, men det er kan­skje nok til at noen av de mest typis­ke spur­ter­ne ikke hol­der helt inn. Kan­skje kan vi nord­menn håpe på Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen. Men man må også all­tid reg­ne med Peter Sagan.

I den delen av Frank­ri­ke som syk­lis­te­ne nå skal gjen­nom, Lor­rai­ne, er det ikke vel­dig mye og sær­lig inter­es­sant vin. I vin­ge­o­gra­fi­en befin­ner vi oss omtrent midt­veis mel­lom Champag­ne og Ala­sa­ce, og på omtrent sam­me bredde­grad. Det­te er et sted hvor det har blitt pro­du­sert vin len­ge. Det var romer­ne som had­de med seg vin­stok­ke­ne til de områ­de­ne de okku­per­te i Euro­pa. Så også her. Det ble dyr­ket vin i sto­re deler av Lor­rai­ne, og det var et av de alt for man­ge ste­de­ne hvor kvan­ti­tet var vik­ti­ge­re enn kva­li­tet. Det har også blitt sagt at man man­ge ste­der valg­te drue­sor­ter som pas­set dår­lig for de loka­le for­hol­de­ne.  Men etter at phyl­lox­e­ra-epi­de­mi­en had­de tatt knek­ken på det mes­te av vin­stok­ker i Euro­pa, også i Lor­rai­ne, ble nye vin­stok­ker bare plan­tet på områ­der som had­de vist seg å gi kva­li­tets­vin med karak­ter. Vin­om­rå­de­ne ble sterkt redu­sert

Pro­duk­sjo­nen er i dag gans­ke liten. Moët & Chan­don er den størs­te pro­du­sen­ten i Champag­ne. De pro­du­se­rer ale­ne 26 mill flas­ker champag­ne hvert år. Til sam­men­lig­ning er den sam­le­de pro­duk­sjo­nen i Lor­rai­ne ca 1,2 mill flas­ker vin pr år. Det lages ikke vin­ta­ge champag­ne hvert år, og Moët & Chan­dons pre­sti­sje­champag­ne Dom Peri­g­non lages bare som vin­ta­ge champag­ne. Men i de åre­ne den lages, pro­du­se­res det ca 5 mill flas­ker. Det pro­du­se­res alt­så mer enn fire gan­ger så mye Dom Peri­g­non på et år som den sam­le­de pro­duk­sjo­nen i Lor­rai­ne.

Vi kom­mer først inn i en del av vin­om­rå­det Mosel­le straks vi har krys­set gren­sen fra Lux­em­burg til Frank­ri­ke. Men hoved­de­len av det områ­det lig­ger litt vest for Metz. Det pro­du­se­res rød-, hvit og roseé­vin. Til hvit­vin bru­kes gewurtz­tra­mi­ner, pinot gris, mül­ler-thur­gau og ries­ling. Til rosé­vin bru­kes pinot noir og gamay, og til rødvin pinot noir.

Litt len­ger syd, ved byen Toul fin­ner vi Côte de Toul. Til hvit­vin bru­kes aubin og auxe­rois, til rød: Pinot noir og til grå vin: Gamay og Pinot noir.

Lor­rai­ne er kjent for sin “vin gris“, alt­så “grå vin”.  Vin kom­mer i fle­re far­ger enn de kjen­te hvit, rosé og rød. Vi har i utgan­punk­tet to pro­duk­sjons­pro­ses­ser for vin: En hvit­vins­pro­sess og en rødvins­pro­sess. I hvit­vins­pro­ses­sen siles skal, stil­ker, kjer­ner med mer fra før gjæ­rin­gen. Da får man en gans­ke farge­løs most, også av røde/svarte dru­er. Man kan godt lage en hvit vin av røde dru­er. I en rødvins­pro­sess gjæ­res vinen med skall, kjer­ner og stil­ker, og man trek­ker far­ge og tan­ni­ner ut av skal­let, samt tan­ni­ner ut av kjer­ner og stil­ker. Gjør et lite eks­pe­ri­ment. Kjøp noen dru­er, gjer­ne blå/svarte. Ta av skal­let, og smak på det. Frukt­kjøt­tet inni er om ikke farge­løst, så i alle fall lyst. Smak også på kjer­ner og stil­ker, og du for­står noe av smaks­kom­po­nen­te­ne i vinen.

Rosé­vin lages ved en avbrudt rødvins­pro­sess. Skall, stil­ker og kjer­ner får være med en kort stund, før de siles fra. Hvor len­ge de får være med, har betyd­ning for vinens smak og far­ge.

I mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke: Lan­gue­doc, pro­du­se­res en del vin gris. Jeg had­de len­ge lurt på hva som egent­lig var for­skjel­len mel­lom en vin gris og en vin rosé. Beg­ge er rosa, i alle fall om vi hol­der oss til den vin gris som pro­du­se­res i det områ­det. Under et besøk hos den vin­pro­du­sen­ten som er nær­mest vår lei­lig­het i Frank­ri­ke, Domai­ne du Petit Chaumont, spur­te jeg om hva som er for­skjel­len. De pro­du­se­rer både vin gris og vin rosé, og det var åpen­bart ikke førs­te gan­gen de fikk det spørs­må­let.

I føl­ge­ne fol­ke­ne på Domai­ne du Petit Chaumont lages en vin gris av rosa dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så slik at skall og kjer­ner er med i hele gjæ­rings­pro­ses­sen. Det var det­te jeg ven­tet å fin­ne i Lor­rai­ne. Men så enkelt var det visst ikke. En rosa vin laget på den­ne måten skal visst­nok kal­les gris de gris, alt­så grå vin av grå dru­er. Skul­le noen, som meg, lure på hvor­for man kal­ler vin som vit­ter­lig er rosa for grå, så er det­te den for­kla­rin­gen jeg har kom­met fram til: Man snak­ker om hvi­te og svar­te dru­er, og langs en slik svart/hvit farge­ska­la blir mel­lom­for­men grå. Der­av grå dru­er og grå vin. Men det er min selv­ut­tenk­te og hjem­me­sne­kre­de for­kla­ring, så jeg vet ikke om det fak­tisk stem­mer.

Men vin gris kan åpen­bart bety fle­re ting, og en vin gris i Lor­rai­ne er, så vidt jeg har for­stått, ikke det sam­me som en vin gris i Lan­gue­doc. Om jeg har for­stått det rett, siler man fra en del av mos­ten i gjæ­rings­pro­ses­sen av rødvin, for å kon­sen­tre­re vinen. Det kal­les å “blø” vinen. Om jeg har for­stått det rett, er det det som siles vekk i den­ne pro­ses­sen som kal­les grå vin.

 

Man skal all­tid ser­ve­re vann ved siden av vin. Vit­tel er et kjent fransk kilde­vann, og en av hoved­spon­so­re­ne av Tour de Fran­ce. Hvis du er i Frank­ri­ke, kan Vit­tel gjer­ne være van­net du drik­ker ved siden av vinen i dag. Når vi er i Franrkri­ke, drik­ker vi gjen­re flaske­vann. Van­net fra sprin­gen er greit nok, men flakse­vann sma­ker bed­re. Men vi kjø­per ikke noe av det jåle­te van­net med kjen­te mer­ker. Vi kjø­per stan­dard­van­net til super­mar­ked­kje­den Carre­four, som kom­mer fra en kil­de i Auverg­ne. Jeg har ald­ri sam­men­lig­net pri­sen på f.eks. Vit­tel med pri­sen på Carre­fours vann. Men jeg antar at Vit­tel er dyre­re. Uan­sett: Det er ikke pri­sen som gjør at vi fore­trek­ker Carre­fours stan­dard­vann. VI synes gans­ke enkelt at det sma­ker bed­re.

Hvis du er i Nor­ge, drikk vann fra ditt loka­le vann­verk. Det er gene­relt gans­ke menings­løst å kjø­pe flaske­vann i Nor­ge. Men er man tørst og ikke har til­gang til and­re kil­der, er det tross alt bed­re å kjø­pe en flas­ke vann enn en flas­ke suk­ker­vann. Men å impor­te­re jåle­te flaske­vann f.eks. fra Frank­ri­ke til Nor­ge, det er tull.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email