Frankrike, Luxembourg

Les vins du Tour de France 2017. 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel

Leave a comment

Det var ingen overraskelse at Peter Sagan vant gårsdagens etappe, men at han skulle klare å finne etter å ha tråkket ut av pedalen og måtte starte spurten på nytt, det hadde i alle fall ikke  jeg, ventet, selv ikke av Peter Sagan. Det var heller ingen overraskelse at Greg van Avermat skulle bli blant de beste på en etappe som dette. Og dessverre var det heller ingen overraskelse at Edvald Boasson Hagen ikke klarte å være med de beste helt inn.

Fjerde etappe er flat. Men den siste kilometeren går slakt oppover. Det er ikke mer enn 2% stigning, men det er kanskje nok til at noen av de mest typiske spurterne ikke holder helt inn. Kanskje kan vi nordmenn håpe på Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen. Men man må også alltid regne med Peter Sagan.

I den delen av Frankrike som syklistene nå skal gjennom, Lorraine, er det ikke veldig mye og særlig interessant vin. I vingeografien befinner vi oss omtrent midtveis mellom Champagne og Alasace, og på omtrent samme breddegrad. Dette er et sted hvor det har blitt produsert vin lenge. Det var romerne som hadde med seg vinstokkene til de områdene de okkuperte i Europa. Så også her. Det ble dyrket vin i store deler av Lorraine, og det var et av de alt for mange stedene hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Det har også blitt sagt at man mange steder valgte druesorter som passet dårlig for de lokale forholdene.  Men etter at phylloxera-epidemien hadde tatt knekken på det meste av vinstokker i Europa, også i Lorraine, ble nye vinstokker bare plantet på områder som hadde vist seg å gi kvalitetsvin med karakter. Vinområdene ble sterkt redusert

Produksjonen er i dag ganske liten. Moët & Chandon er den største produsenten i Champagne. De produserer alene 26 mill flasker champagne hvert år. Til sammenligning er den samlede produksjonen i Lorraine ca 1,2 mill flasker vin pr år. Det lages ikke vintage champagne hvert år, og Moët & Chandons prestisjechampagne Dom Perignon lages bare som vintage champagne. Men i de årene den lages, produseres det ca 5 mill flasker. Det produseres altså mer enn fire ganger så mye Dom Perignon på et år som den samlede produksjonen i Lorraine.

Vi kommer først inn i en del av vinområdet Moselle straks vi har krysset grensen fra Luxemburg til Frankrike. Men hoveddelen av det området ligger litt vest for Metz. Det produseres rød-, hvit og roseévin. Til hvitvin brukes gewurtztraminer, pinot gris, müller-thurgau og riesling. Til rosévin brukes pinot noir og gamay, og til rødvin pinot noir.

Litt lenger syd, ved byen Toul finner vi Côte de Toul. Til hvitvin brukes aubin og auxerois, til rød: Pinot noir og til grå vin: Gamay og Pinot noir.

Lorraine er kjent for sin “vin gris“, altså “grå vin”.  Vin kommer i flere farger enn de kjente hvit, rosé og rød. Vi har i utganpunktet to produksjonsprosesser for vin: En hvitvinsprosess og en rødvinsprosess. I hvitvinsprosessen siles skal, stilker, kjerner med mer fra før gjæringen. Da får man en ganske fargeløs most, også av røde/svarte druer. Man kan godt lage en hvit vin av røde druer. I en rødvinsprosess gjæres vinen med skall, kjerner og stilker, og man trekker farge og tanniner ut av skallet, samt tanniner ut av kjerner og stilker. Gjør et lite eksperiment. Kjøp noen druer, gjerne blå/svarte. Ta av skallet, og smak på det. Fruktkjøttet inni er om ikke fargeløst, så i alle fall lyst. Smak også på kjerner og stilker, og du forstår noe av smakskomponentene i vinen.

Rosévin lages ved en avbrudt rødvinsprosess. Skall, stilker og kjerner får være med en kort stund, før de siles fra. Hvor lenge de får være med, har betydning for vinens smak og farge.

I mitt hjemmeområde i Frankrike: Languedoc, produseres en del vin gris. Jeg hadde lenge lurt på hva som egentlig var forskjellen mellom en vin gris og en vin rosé. Begge er rosa, i alle fall om vi holder oss til den vin gris som produseres i det området. Under et besøk hos den vinprodusenten som er nærmest vår leilighet i Frankrike, Domaine du Petit Chaumont, spurte jeg om hva som er forskjellen. De produserer både vin gris og vin rosé, og det var åpenbart ikke første gangen de fikk det spørsmålet.

I følgene folkene på Domaine du Petit Chaumont lages en vin gris av rosa druer i en rødvinsprosess, altså slik at skall og kjerner er med i hele gjæringsprosessen. Det var dette jeg ventet å finne i Lorraine. Men så enkelt var det visst ikke. En rosa vin laget på denne måten skal visstnok kalles gris de gris, altså grå vin av grå druer. Skulle noen, som meg, lure på hvorfor man kaller vin som vitterlig er rosa for grå, så er dette den forklaringen jeg har kommet fram til: Man snakker om hvite og svarte druer, og langs en slik svart/hvit fargeskala blir mellomformen grå. Derav grå druer og grå vin. Men det er min selvuttenkte og hjemmesnekrede forklaring, så jeg vet ikke om det faktisk stemmer.

Men vin gris kan åpenbart bety flere ting, og en vin gris i Lorraine er, så vidt jeg har forstått, ikke det samme som en vin gris i Languedoc. Om jeg har forstått det rett, siler man fra en del av mosten i gjæringsprosessen av rødvin, for å konsentrere vinen. Det kalles å “blø” vinen. Om jeg har forstått det rett, er det det som siles vekk i denne prosessen som kalles grå vin.

 

Man skal alltid servere vann ved siden av vin. Vittel er et kjent fransk kildevann, og en av hovedsponsorene av Tour de France. Hvis du er i Frankrike, kan Vittel gjerne være vannet du drikker ved siden av vinen i dag. Når vi er i Franrkrike, drikker vi gjenre flaskevann. Vannet fra springen er greit nok, men flaksevann smaker bedre. Men vi kjøper ikke noe av det jålete vannet med kjente merker. Vi kjøper standardvannet til supermarkedkjeden Carrefour, som kommer fra en kilde i Auvergne. Jeg har aldri sammenlignet prisen på f.eks. Vittel med prisen på Carrefours vann. Men jeg antar at Vittel er dyrere. Uansett: Det er ikke prisen som gjør at vi foretrekker Carrefours standardvann. VI synes ganske enkelt at det smaker bedre.

Hvis du er i Norge, drikk vann fra ditt lokale vannverk. Det er generelt ganske meningsløst å kjøpe flaskevann i Norge. Men er man tørst og ikke har tilgang til andre kilder, er det tross alt bedre å kjøpe en flaske vann enn en flaske sukkervann. Men å importere jålete flaskevann f.eks. fra Frankrike til Norge, det er tull.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.