Les vins du Tour de France 2017. 5. etappe: Vittel — La planche des belles filles

Peter Sagans tak­ling av Mark Caven­dish var stygg og far­lig. Men mye skjer i en spurt når adre­na­li­net koker. Jeg synes reak­sjo­nen var streng,  men jeg skal ikke dis­ku­te­re det noe vide­re. Men tre sto­re per­son­lig­he­ter er nå ute av touren: Val­ver­de, Caven­dish og Sagan.

I dag ender etap­pen på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Så det er ikke spur­ter­nes dag i dag. Kan­skje vil sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne være litt avven­ten­de, men noen klat­re­re vil gå for etappe­sei­er i dag.

Her er det vans­ke­lig å fin­ne vin. Vi star­ter og hol­der oss for det mes­te i depar­te­men­tet Vos­ges, og så langt jeg kan fin­ne ut, lages det ikke klas­si­fi­sert vin der, hel­ler ikke på IGP-nivå. Men vi kan i det mins­te ta med oss litt vann fra start.

Da en etap­pe i touren gikk til  La plan­che des bel­les fil­les i 2012, kun­ne vi lese på Tour de Fran­ces nett­si­der at  mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å fly­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, for mer enn de har for­tjent. Men vikin­ge­ne her for en stor del fått sine his­to­rie beskre­vet av deres fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter.

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe let­te å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen.

Etap­pen ender i depar­te­men­tet Hau­te-Saô­ne, i det IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­det Fran­che-Com­té Haut Saô­ne. De pro­du­se­rer rød, hvit og rosé­vin, så mye mer har jeg ikke klart å fin­ne ut om den vinen.

Mål­gang er på top­pen. Skal vi fin­ne inter­es­sant vin, må vi tril­le ned på and­re siden og dra litt nord­over, til Alsa­ce. Jeg vil ikke gå i detal­jer, det får ven­te til touren en gang går gjen­nom Alsa­ce.

Det er fint å syk­le i Alsa­ce, og det går utmer­ket godt å kom­bi­ne­re syk­kel­tu­rer med besøk hos vin­pro­du­sen­ter, vin­sma­king osv.

Col­mar er et utmer­ket utgangs­punkt om du vil kom­bi­ne­re syk­kel og vin i Alsa­ce. Ved å ha Col­mar som base, kan du ta man­ge dags­tu­rer ut i vin­om­rå­de­ne.

Med vak­re Col­mar som utgangs­punkt, kan man fin­ne man­ge små og roman­tis­ke byer med gode vin­pro­du­sen­ter.

Alsa­ce lig­ger len­ger sør enn Rhein­gau og Mosel. Der­for mod­nes dru­ene bed­re, og man har ikke hatt det sam­me pro­ble­met med mang­len­de suk­ker som len­ger nord, og man har pro­du­sert tørr ries­ling len­ger enn man har gjort i Tysk­land. Etter at jeg gikk lei den halv­tør­re, tys­ke vinen, valg­te jeg stort sett Alsa­ce når jeg skul­le ha ries­ling. Men nå har også tys­ker­ne lært å lage tør­re viner. Jeg er i ferd med å gjen­opp­da­ge den tys­ke vinen.

I Alsa­ce lages det også mye hvit­vin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurz­tra­mi­ner, som er en blomst­ren­de og sær­pre­get vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmer­ket Cré­mant d’Alsace.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email