Daily Archives: 2017-07-06

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2017. 6. etappe: Vesoul — Troyes

1 Comment

Det var ingen overraskelse at Fabio Aru vant gårsdagens etappe. Et av de store spørmålene nå er om Chris Froome vil beholde den gule ledertrøyen til Paris. Å ha ledertrøyen medfører en rekke protokollære forpliktelser etter hver etappe, som gir kortere tid til restitusjon mm før neste etappe.

I dag er det en ny, flat etappe. Jeg savner allerede Peter Sagan på den etappen. Jeg mener fortsatt at det var for strengt å utelukke ham fra rittet. Tour de France blir ikke det samme uten Peter Sagan.

Sirkelen er sluttet. 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel ikk gjennom dette området, Aube, med Côte des Bar som det viktigste produksjonsområdet, Fransk TV pleier å ha innslag fra livet og aktiviteter langs etappen, før syklistene kommer. På denne etappen var Gerhard Holtz her og smakte på og snakket om champagne. På det tidspunktet var jeg ikke klar over at man kunne produsere champagne også i dette området. Da fikk jeg ideen om å se hva slags vin man finner langs de ulike etappene, og serien “Les vins du Tour de France” så dagens lys i 2010. Nå er vi tilbake i det samme området. Man skal aldri la sjansen til å drikke champagne gå fra seg. Så selv om vi kommer tilbake til champagne under finalen i Paris, så kan vi ta et glass eller to i dag også.

Champagne er en musserende vin laget på druer og produsert innenfor nærmere angitte deler av Champagne. Mange kan lage musserende vin, men bare den som er produsert i Champagne etter reglene for champagne, kan kalles champagne. Champagne lages først som en stille vin, som så gjæres for andre gang i flasken, og i denne andregangsgjæringen dannes karbondioksyd som løses opp i vinen, og blir til kullsyre. Jeg har tenkt å komme nærmere tilbake til denne produksjonsprosessen til den avsluttende etappen i Paris, så jeg går ikke inn i detaljer nå.

Det er omådet vi nå kommer inn i, har ikke blitt helt akseptert i det gode selskap. I 1911 var det opprør blant de store champagnehusene lenger nord i Champagne, hvor de krevde at Aube skulle eksklluderes fra området som kunne produsere champagne. Resultatet ble at den ble klassifisert som en annenklasses champagne. Først i 1927 kom de inn som fullverdige medlemmer i det gode selskap, i alle fall rent formelt. Fortsatt så man i champagnebyene Reims og Epernay ned på Aube. I Aube produserte man stort sett druer som ble levert til de store champagnehusene lenger nord.

Champagne kan lages av tre forkjellige druer: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. I Aube produseres i all hovedsak Pinot Noir. Av produksjone i Aube er 87% Pinot Noir, 7% Cardonnay og 5% Pinot Meunier. Aube står for omtrent 50% av produksjonen av Pinot Noir i Champagne.

Man skiller i Champagne mellom to hovedgrupper av produsenter; NM: Négociant-Manipulant og RM: Récoltant-Manupulant. Det er noen flere kategorier, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyrke sine egne druer, og kjøpe druer fra andre drueprodusenter. En RM dyrker og bruker sine egne druer i sin produkajon av champagne.

De fleste av de store champagnehusene er NM. Lenge leverte drueprodusentene i Aube det meste av sin produksjon til slike champagnehus. Likevel var det få av champagnehusene som ville innrømme at de brukte druer fra Aube, eller i alle fall bare at de brukte veldig lite. De så fortsatt ned på disse produsentene, og så på dem som annenrangs produsenter.

Geografisk ligger Aube nærmere Chablis enn champagnebyene Reims og Epernay, og det har skjedd en interessant utvikling hvor en del produsenter i Aube, eller det beste området i Aube, Côte-des-Bar, henter mer inspirasjon fra Burgund enn fra Champagne. Hovedstikkordet er Terroir.

De store champagnehusene har sin champagne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chandon skal smake Moêt & Chandon, og ikke ha karakter fra en eller annen drueprodusent. Produsenter i Côte-des-Bar vil lage champagne som har preg av den vinmarken hvor druene er dyrket, slik  man lagder den beste vinen i Burgund og i Chablis (som regnes som en del av Burgund). De sier at champagne i altfor stor grad har vært spørsmål om oppskrifter, og i for liten grad om stedsegenhet, altså terroir.

Selv om de produseres mest Pinot Noir, produseres det også utmerket Chardonnay, særlig i Montgeueux, litt vest for dagens målby Troyes. Selv om de store champagnehusene har snakket nedsettende om dette området, finnes det noe unntak. Den nå avdøde Daniel Thibault, fra de to Reims-baserte champagnehusene Charles- og Piper-Heidesieck, var en av de som snakket varmt for chardonnay fra Montgeueux, som han kalte “Champagnes Montrachet”. For de som ikke kjenner Montrachet: Det er toppen av hvitvin fra Burgund.

Tom Stevenson skriver om Montgeuex:

“The hill Montegeuex on the western side of Troyes is perhaps the trendiest source of grapes in Champagne at the moment. The pure chalk soil, very different from the rest of Aube, produces wonderfully structured, spicy and mineral Chardonnay.”

Jeg synes at produkter med stedegen karakter er mer interessante enn standardiserte merkeprodukter. Det betyr ikke at de store champagnehusenes champagne ikke er god, eller at småprodusentenes champagne er bedre. Men en stedsegen vin er uansett mer interessant. Ofte gir små produsenter bedre valuta for pengene. De bruker ikke så mye på markedsføring som de store champagnehusene. Til syvende og sist er de vi forbrukere som betaler for den markedsføringen, når vi kjøper produktene.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, når jeg holder på med dette. Det er det som gjør det interessant å lete opp viner langs etapppene i Tour de France og Giro d’Italia. I 2009 lærte jeg at de produserer champagne i dette området, uten at jeg den gang gikk særlig grundig inn dette områdets viner. Det inntrykket jeg satt igjen med, etter å ha sett litt mer overfladisk på dette, var at Aube og Côte-des-Bar var et andreklasses område som hadde klart å få en plass i det gode selskap, selv om de ikke fikk lov å sitte ved hovedbordet. Nå som vi har kommet tilbake hit, ser jeg at det er langt mer interessant enn jeg trodde.

Noe som er frustrerende med Tour de France, er at etappene ikke offentliggjøres for under en måned før rittet starter. De offentliggjør en oversikt med start- og målbyer i oktober. Men de offentliggjør bare et oversiktskart hvor etappene er grovt tegnet inn. Dette i motsetning til Giro d’Italia, som offentliggjør kart over etappene samtidig som hele giroen offentliggjøres. Det betyr at det ikke er mulig å gå detaljert inn i etappene og vinområdene før i begynnelsen av juni. Når dette avsnittet skrivers, er det 5. juni. Kartene er fortsatt ikke tilgjengelig på Tour de Frances nettsider. Men et sykkelmagasin har offentliggjort kart for etappene, og jeg baserer meg på at de har korrekte kart. Det gjør empirien vanskelig. Når jeg kommer inn i nye områder, blir det i stor grad litteraturstudier, så får jeg gjøre empiriske studier når muligheten byr seg.

Jeg var i Champagne for et par måneder siden. Men da var jeg i Reims og Epernay, og mitt inntrykk er at det ikke er i de byene man leter etter champagne fra Côte-des-Bar. Så dette er notert som interssante viner som jeg må gjøre meg mer kjent med senere. New York Times fremhever disse produsentene fra Côte-des-Bar (i en artikkel som er fra 2011, så her kan det ha skjedd en del siden dan gang):

  • Céderic Bouchard
  • Donson & Lepage
  • Drappier
  • Fleury
  • Jacques Lassaigne
  • Marie-Courtin
  • Jean Velut
  • Vouette & Sorbéee

Tom Stevenson fremhever i tillegg disse:

  • Horiot
  • Serge Mathieu

I sin bok Bobler har Ingvlid Tennfjord tatt med i alle fall to champagner fra Aube i kapittelet om “De ukjente perlene”:

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.