Les vins du Tour de France 2017. 6. etappe: Vesoul — Troyes

Det var ingen over­ras­kel­se at Fabio Aru vant gårs­da­gens etap­pe. Et av de sto­re spør­må­le­ne nå er om Chris Froo­me vil behol­de den gule leder­trøy­en til Paris. Å ha leder­trøy­en med­fø­rer en rek­ke pro­to­kol­lære for­plik­tel­ser etter hver etap­pe, som gir kor­te­re tid til resti­tu­sjon mm før nes­te etap­pe.

I dag er det en ny, flat etap­pe. Jeg sav­ner alle­re­de Peter Sagan på den etap­pen. Jeg mener fort­satt at det var for strengt å ute­luk­ke ham fra rit­tet. Tour de Fran­ce blir ikke det sam­me uten Peter Sagan.

Sir­ke­len er slut­tet. 12. etap­pe i 2009, fra Ton­ner­re til Vit­tel ikk gjen­nom det­te områ­det, Aube, med Côte des Bar som det vik­tigs­te pro­duk­sjons­om­rå­det, Fransk TV plei­er å ha inn­slag fra livet og akti­vi­te­ter langs etap­pen, før syk­lis­te­ne kom­mer. På den­ne etap­pen var Ger­hard Holtz her og smak­te på og snak­ket om champag­ne. På det tids­punk­tet var jeg ikke klar over at man kun­ne pro­du­se­re champag­ne også i det­te områ­det. Da fikk jeg ide­en om å se hva slags vin man fin­ner langs de uli­ke etap­pe­ne, og seri­en “Les vins du Tour de Fran­ce” så dagens lys i 2010. Nå er vi til­ba­ke i det sam­me områ­det. Man skal ald­ri la sjan­sen til å drik­ke champag­ne gå fra seg. Så selv om vi kom­mer til­ba­ke til champag­ne under fina­len i Paris, så kan vi ta et glass eller to i dag også.

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin laget på dru­er og pro­du­sert innen­for nær­me­re angit­te deler av Champag­ne. Man­ge kan lage mus­se­ren­de vin, men bare den som er pro­du­sert i Champag­ne etter reg­le­ne for champag­ne, kan kal­les champag­ne. Champag­ne lages først som en stil­le vin, som så gjæ­res for and­re gang i flas­ken, og i den­ne andre­gangs­gjæ­rin­gen dan­nes kar­bon­di­ok­syd som løses opp i vinen, og blir til kull­syre. Jeg har tenkt å kom­me nær­me­re til­ba­ke til den­ne pro­duk­sjons­pro­ses­sen til den avslut­ten­de etap­pen i Paris, så jeg går ikke inn i detal­jer nå.

Det er omå­det vi nå kom­mer inn i, har ikke blitt helt aksep­tert i det gode sel­skap. I 1911 var det opp­rør blant de sto­re champagne­hu­se­ne len­ger nord i Champag­ne, hvor de krev­de at Aube skul­le eks­kllu­de­res fra områ­det som kun­ne pro­du­se­re champag­ne. Resul­ta­tet ble at den ble klas­si­fi­sert som en annen­klas­ses champag­ne. Først i 1927 kom de inn som full­ver­di­ge med­lem­mer i det gode sel­skap, i alle fall rent for­melt. Fort­satt så man i champagne­by­ene Reims og Eper­nay ned på Aube. I Aube pro­du­ser­te man stort sett dru­er som ble levert til de sto­re champagne­hu­se­ne len­ger nord.

Champag­ne kan lages av tre for­kjel­li­ge dru­er: Pinot Noir, Pinot Meuni­er og Char­don­nay. I Aube pro­du­se­res i all hoved­sak Pinot Noir. Av pro­duk­sjo­ne i Aube er 87% Pinot Noir, 7% Car­don­nay og 5% Pinot Meuni­er. Aube står for omtrent 50% av pro­duk­sjo­nen av Pinot Noir i Champag­ne.

Man skil­ler i Champag­ne mel­lom to hoved­grup­per av pro­du­sen­ter; NM: Négoci­ant-Mani­pu­lant og RM: Récol­tant-Manu­pu­lant. Det er noen fle­re kate­go­ri­er, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyr­ke sine egne dru­er, og kjø­pe dru­er fra and­re drue­pro­du­sen­ter. En RM dyr­ker og bru­ker sine egne dru­er i sin pro­duka­jon av champag­ne.

De fles­te av de sto­re champagne­hu­se­ne er NM. Len­ge lever­te drue­pro­du­sen­te­ne i Aube det mes­te av sin pro­duk­sjon til sli­ke champagne­hus. Like­vel var det få av champagne­hu­se­ne som vil­le inn­røm­me at de bruk­te dru­er fra Aube, eller i alle fall bare at de bruk­te vel­dig lite. De så fort­satt ned på dis­se pro­du­sen­te­ne, og så på dem som annen­rangs pro­du­sen­ter.

Geo­gra­fisk lig­ger Aube nær­me­re Chab­lis enn champagne­by­ene Reims og Eper­nay, og det har skjedd en inter­es­sant utvik­ling hvor en del pro­du­sen­ter i Aube, eller det bes­te områ­det i Aube, Côte-des-Bar, hen­ter mer inspi­ra­sjon fra Bur­gund enn fra Champag­ne. Hoved­stikk­or­det er Ter­roir.

De sto­re champagne­hu­se­ne har sin champag­ne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chan­don skal sma­ke Moêt & Chan­don, og ikke ha karak­ter fra en eller annen drue­pro­du­sent. Pro­du­sen­ter i Côte-des-Bar vil lage champag­ne som har preg av den vin­mar­ken hvor dru­ene er dyr­ket, slik  man lag­der den bes­te vinen i Bur­gund og i Chab­lis (som reg­nes som en del av Bur­gund). De sier at champag­ne i alt­for stor grad har vært spørs­mål om opp­skrif­ter, og i for liten grad om stedsegen­het, alt­så ter­roir.

Selv om de pro­du­se­res mest Pinot Noir, pro­du­se­res det også utmer­ket Char­don­nay, sær­lig i Mon­t­ge­ueux, litt vest for dagens mål­by Troyes. Selv om de sto­re champagne­hu­se­ne har snak­ket ned­set­ten­de om det­te områ­det, fin­nes det noe unn­tak. Den nå avdøde Dani­el Thi­bault, fra de to Reims-baser­te champagne­hu­se­ne Char­les- og Piper-Hei­de­sieck, var en av de som snak­ket varmt for char­don­nay fra Mon­t­ge­ueux, som han kal­te “Champag­nes Mon­tra­chet”. For de som ikke kjen­ner Mon­tra­chet: Det er top­pen av hvit­vin fra Bur­gund.

Tom Ste­ven­son skri­ver om Mon­t­ge­uex:

The hill Mon­tege­uex on the western side of Troyes is per­haps the tren­diest source of gra­pes in Champag­ne at the moment. The pure chalk soil, very dif­fe­rent from the rest of Aube, pro­du­ces won­der­fully struc­tu­red, spi­cy and mine­ral Char­don­nay.”

Jeg synes at pro­duk­ter med stedegen karak­ter er mer inter­es­san­te enn stan­dar­di­ser­te merke­pro­duk­ter. Det betyr ikke at de sto­re champagne­hu­se­nes champag­ne ikke er god, eller at små­pro­du­sen­te­nes champag­ne er bed­re. Men en stedse­gen vin er uan­sett mer inter­es­sant. Ofte gir små pro­du­sen­ter bed­re valu­ta for pen­ge­ne. De bru­ker ikke så mye på mar­keds­fø­ring som de sto­re champagne­hu­se­ne. Til syv­en­de og sist er de vi for­bru­ke­re som beta­ler for den mar­keds­fø­rin­gen, når vi kjø­per pro­duk­te­ne.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, når jeg hol­der på med det­te. Det er det som gjør det inter­es­sant å lete opp viner langs etapp­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’Italia. I 2009 lær­te jeg at de pro­du­se­rer champag­ne i det­te områ­det, uten at jeg den gang gikk sær­lig grun­dig inn det­te områ­dets viner. Det inn­tryk­ket jeg satt igjen med, etter å ha sett litt mer over­fla­disk på det­te, var at Aube og Côte-des-Bar var et andre­klas­ses områ­de som had­de klart å få en plass i det gode sel­skap, selv om de ikke fikk lov å sit­te ved hoved­bor­det. Nå som vi har kom­met til­ba­ke hit, ser jeg at det er langt mer inter­es­sant enn jeg trod­de.

Noe som er frust­re­ren­de med Tour de Fran­ce, er at etap­pe­ne ikke offent­lig­gjø­res for under en måned før rit­tet star­ter. De offent­lig­gjør en over­sikt med start- og mål­byer i okto­ber. Men de offent­lig­gjør bare et over­sikts­kart hvor etap­pe­ne er grovt teg­net inn. Det­te i mot­set­ning til Giro d’Italia, som offent­lig­gjør kart over etap­pe­ne sam­ti­dig som hele giro­en offent­lig­gjø­res. Det betyr at det ikke er mulig å gå detal­jert inn i etap­pe­ne og vin­om­rå­de­ne før i begyn­nel­sen av juni. Når det­te avsnit­tet skri­vers, er det 5. juni. Kar­te­ne er fort­satt ikke til­gjen­ge­lig på Tour de Fran­ces nett­si­der. Men et syk­kel­ma­ga­sin har offent­lig­gjort kart for etap­pe­ne, og jeg base­rer meg på at de har kor­rek­te kart. Det gjør empi­ri­en vans­ke­lig. Når jeg kom­mer inn i nye områ­der, blir det i stor grad lit­te­ra­tur­stu­di­er, så får jeg gjø­re empi­ris­ke stu­di­er når mulig­he­ten byr seg.

Jeg var i Champag­ne for et par måne­der siden. Men da var jeg i Reims og Eper­nay, og mitt inn­trykk er at det ikke er i de byene man leter etter champag­ne fra Côte-des-Bar. Så det­te er notert som inters­san­te viner som jeg må gjø­re meg mer kjent med sene­re. New York Times frem­he­ver dis­se pro­du­sen­te­ne fra Côte-des-Bar (i en artik­kel som er fra 2011, så her kan det ha skjedd en del siden dan gang):

  • Céde­ric Bou­chard
  • Don­son & Lepa­ge
  • Drap­pi­er
  • Fleury
  • Jac­ques Las­saig­ne
  • Marie-Cour­tin
  • Jean Vel­ut
  • Vou­et­te & Sor­bé­ee

Tom Ste­ven­son frem­he­ver i til­legg dis­se:

  • Horiot
  • Ser­ge Mathieu

I sin bok Bob­ler har Ingv­lid Tenn­fjord tatt med i alle fall to champag­ner fra Aube i kapit­te­let om “De ukjen­te per­le­ne”:

Invild Tennfjord: Bobler

Ing­vild Tenn­fjords bok “Bob­ler” er en utmer­ket intro­duk­sjon til mus­se­ren­de vin. Som hen­nes øvri­ge vin­bø­ker er det en ujå­le­te og vel­skre­vet inn­fø­ring, uten at hun går vel­dig mye i dyb­den. Champag­ne domi­ne­rer, slik den bør gjø­re i en bok om mus­se­ren­de viner.

Kjøp den fra Bok­kil­den eller din loka­le bok­hand­ler.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email