Les vins du Tour de France 2017. 8. etappe: Dole — Station des rousses

Kan noen se hvem som er først på det­te bil­det? Edvald Boa­sson Hagen til venst­re og Mar­cel Kit­tel til høy­re. Jeg kla­rer ikke å se noen for­skjell. Hvis det noen gang er dødt løp, må det være her. Når det er sagt: Mar­cel Kit­tel had­de en vel­dig sterk spurt, der han star­tet gans­ke man­ge meter bak Edvald. Had­de  opp­lø­pet vært 20 cm kor­te­re vil­le Edvald ha vært først, had­de det vært 20 cm len­ger, til­le Mar­cel Kit­tel uten tvil vært først, for han had­de stør­re fart.

Ofte når Edvald blir slått på mål­ste­ken, har han kom­met fryk­te­lig til­ba­ke på den nes­te etap­pen. Men dagens etap­pe pas­ser ikke for Edvald. Her er det ned­tel­ling i stig­nin­ger, med 3., 2. og avslut­ning opp 1. kate­go­ri (med en fla­te på top­pen), som en slags opp­var­ming til mor­gen­da­gens har­de klat­rin­ger

Etter gårs­da­gens tur gjen­nom Côte-de-Nuits, vil det mes­te måt­te bli et anti­kli­maks. Vi skal nå inn i Jura. Selv om Jura ikke helt kan måle seg med Bur­gund, så lager de utmer­ke­de viner som er langt mind­re kjen­te enn de for­tje­ner,

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.

Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to viner med AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra nord til sør. Jeg opp­fat­ter det slik at man også her har et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile.

Dagens etap­pe pas­se­rer gjen­nom Arbois, som er den nord­ligs­te delen av vin­om­rå­de­ne i Jura. Arbois var det førs­te områ­det som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til jule- og påske­sild.

21. okto­ber 2016 ga Ing­vild Tenn­fjord Domai­ne Dugois Arbois ter­ning­kast 6 i A-maga­si­net, og skrev:

De som lar seg begeist­re av Jura i Frank­ri­ke, er folk som hånd­bryg­ger kaf­fe og skjæ­rer fen­ni­kel med man­do­lin. Synd at de skal være ale­ne om hvit­vi­ner som den­ne. Duf­t­er intenst av eple og apri­kos, val­nøt­ter og flor. Les­ken­de eple­smak i mun­nen og så knusk­tørr finish. Nyde­lig. Per­son­lig­het de luxe.”

Det ser ut til at akku­rat den vinen er utsolgt. Slikt går det gjer­ne med viner som ikke tas inn i sto­re volu­mer, når de får slik omta­le. Men om du ikke får tak i den­ne, så for­søk en annen hvit­vin fra det­te områ­det.

Jeg tar med to and­re spe­sia­li­te­ter fra Jura, selv om det er viner som pro­du­se­res len­ger syd enn der dagens etap­pe krys­ser vin­om­rå­ene. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kom­bi­na­sjon.

Foto: Wiki­me­dia Com­mons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den sam­me.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kun­ne ha lagt til: De bes­te vine­nen innen­for sitt områ­de eller innen­for sin kate­go­ri. Når jeg leter etter gode vin­pro­du­sen­ter i Frank­ri­ke, hva enten det er vin langs Tour de Fran­ce ruten, eller viner jeg selv øns­ker å sma­ke og even­tu­elt kjø­pe, ori­en­te­rer jeg meg i tre bøker. Det er så man­ge vin­pro­du­sen­ter som rekla­me­rer med vin­sma­king. Man kan ikke besø­ke dem helt til­fel­dig. Da risi­ke­rer man å besø­ke man­ge mid­del­må­di­ge pro­du­sen­ter og gå glipp av de gode. Når jeg sma­ker på vin hos en pro­du­sent, føler jeg et visst press for å kjø­pe noe, selv om man selv­sagt bare kan si takk og gå. Man må gjø­re noen for­un­der­sø­kel­ser, og være måret­tet når man skal besø­ke vin­pro­du­sen­ter. Det er til det­te for­må­let jeg sær­lig benyt­ter dis­se tre bøke­ne. De kom­mer i nye utga­ver hver år, og det er 2017-utga­ve­ne som nå er aktu­ell. Jeg har all­tid vans­ke­lig for å bestem­me meg når val­get står mel­lom tre sli­ke bøker, så jeg plei­er å kjø­pe alle tre og sam­men­hol­de opp­lys­nin­ger fra dem. Jeg må også ta med at dis­se bøke­ne kun fin­nes på fransk. Noen av bøke­ne fin­nes også i Kind­le utga­ve. Den­ne type bøker, som man ofte vil bla fram og til­ba­ke i, fore­trek­ker jeg å ha i papir­ver­sjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Den­ne boken gis ut av vin­ma­ga­si­net La Revue du Vin de Fran­ce. I prak­sis er den­ne boken min favo­ritt og den jeg leter i først, uten at jeg der­med har grunn­lag for å si at den er bed­re enn de and­re bøke­ne. Årets utga­ve omfat­ter 1120 pro­du­sen­ter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er det­te den and­re boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen for­kla­ring på hvor­for det har blitt slik, annet enn at det var den and­re boken jeg gjor­de meg kjent med. Den inn­hol­der omta­le av fle­re viner enn Le Guide des Meill­eurs vins de Fran­ce.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begyn­te å kjø­pe den­ne for å ha alle tre. Den var den tred­je som jeg ble kjent med, og er fort­satt den jeg kon­sul­te­rer som num­mer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kval­tets­vur­de­ring.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det fin­nes også guide­bø­ker for rime­li­ge­re viner. Jeg har kjøpt noen, men har slut­tet å kjø­pe dem. Det betyr ikke at jeg er snob­be­te og bare drik­ker dyr vin. Det mes­te av den vinen jeg drik­ker er rela­tivt rime­lig. Rime­li­ge viner er ikke ekslu­dert fra de guide­bø­ke­ne som er nevnt oven­for, og vir­ke­lig gode, rime­li­ge vin­kjøp fin­ner man også i dem. Men hvis jeg vir­ke­lig leter etter vin, even­tu­elt opp­sø­ker pro­du­sen­ter, da gjør jeg ikke det for å fin­ne bil­lig vin. Da vel­ger jeg en vin blant dem jeg fin­ner i super­mar­ke­de­ne, når jeg er i Frank­ri­ke.

Noen vinmagasiner

I til­legg til nevn­te bøker, føl­ger jeg med i vin­om­ta­ler i aviser m.m., først og fremst Aften­pos­ten, Dagens Nærings­liv og nett­ste­det Ape­ri­tif. I til­legg leser jeg de to frans­ke vin­ma­ga­si­ne­ne La Revue du Vin de Fran­ce og Ter­re de Vins. Det sis­te utgis i Lan­gue­doc, og har en noe syd­fransk pro­fil. Vide­re leser jeg det engels­ke Decan­ter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email