Les vins du Tour de France 2017. 9. etappe: Nantua — Chambéry

Den­ne gan­gen treng­te de ikke å måle avstant i 1/10000 sekun­der for å kåre en vin­ner. I Frank­ri­ke jub­ler man over nok en fransk etappe­sei­er.

I dag blir det vrke­lig klat­ring. Avslut­nin­gen på dagens etap­pe er i hoved­sak den sam­me som 6. etap­pe i årets utga­ve av Cri­te­ri­um du Dauphi­né. De som syk­let det­te rit­tet kan ha en for­del av å ha stig­nin­gen opp til, og ikke minst den tek­nisk kre­ven­de utfor­kjø­rin­gen ned fra Mont du Chat rela­tivt friskt i min­net. Men etap­pen er like­vel en helt annen. I Dauphi­né had­de ryt­ter­ne vært over en tredje­ka­te­go­ri før de star­tet mot Mont du Chat, med en fjer­de­ka­te­go­ri som opp­var­ming før de gikk løs på den sis­te HC-klat­rin­gen. På dagens etap­pe har ryt­ter­ne vært over en andre­ka­te­go­ri, to tredje­ka­te­go­ri og to HC før de går løs på det sis­te fjel­let. Opp til Grand Colom­bier får ryt­ter­ne stig­nin­ger på opp til 22%.

Jeg syk­let langs Rhô­nen fra star­ten i De sveit­sis­ke alper til Mid­del­ha­vet i fjor som­mer. Noe av min rute fulg­te den ruten ryt­ter­ne skal syk­le i dag. Men min etap­pe bare “bare” på 115 km, mot TdF-etap­pen er181,5 km. Jeg fulg­te elven så langt det lot seg gjø­re, og tok ikke noen turer opp i fjel­le­ne, som ryt­ter­ne skal ut på. Våre ruter møtes ved Bas­sy, der ryt­ter­ne krys­ser side­el­ven Les Usses. Anta­ge­lig­vis bur­de det være sid­el­vene, da Les Usses er fler­tall. Men jeg har bare fun­net en elv med det nav­net, uten at jeg har lest vel­dig grun­dig. Der­fra er det sam­men­fal­len­de ruter den gans­ke kor­te vei­en til Seys­sel. Seys­sel er et fint sted, og min plan var å over­nat­te der. Men det var ikke ledig hotell­rom.

Det var på det­te hotel­let jeg for­søk­te å få rom, men de var full­book­et den nat­ten.

Her krys­ser syk­lis­te­ne over til Rhô­nens høyre­bredd, og star­ter klat­rin­gen mot Col de la Biche og vide­re Grand Colom­bier. Jeg holdt meg på syk­kel­vei­en langs syk­kel­vei­en på venstre­bred­den. Når syk­kel­vei­ene ser slik ut, da er det en for­nøy­el­se å syk­le.

20160624105626Jeg fulg­te Cir­cuit des vig­nobl­bes de Savoie.

20160624111016Ryt­ter­ne skal opp Grand Colom­bier den sam­me vei­en som i fjor, men kjø­rer ned en annen vei, og skal ikke inn i Culoz den­ne gan­gen. Våre vei­er krys­ser hver­and­re i den­ne rund­kjø­rin­gen, like uten­for Culoz.

Den kom­mer sik­kert til å være pyn­tet med en syk­kel i år også. Ryt­ter­ne i TdF hol­der seg på hoved­vei­en, mens jeg fort­sat­te syk­kel­vei­en, men på sam­me side av Rhô­nen den­ne gan­gen. Vi føl­ges ad til Cres­sin Roche­fort. Her­fra fort­sat­te jeg langs Rhô­nen, mens TdF ruten krys­ser elven og tar en ny tur opp i høy­den, før de syk­ler ned til Cham­bé­ry.

Men jeg må slut­te å mim­re, og fin­ne noe vin. Det er ikke mulig å fin­ne noe vin oppe i fjel­le­ne, men nede i dale­ne lages det mye godt.

Mel­lom top­pe­ne er vi for en stor del i det  gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter Bugey. .

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare  Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poul­sard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i, er Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, noe jeg ikke garan­te­rer, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er.

I områ­det Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det, og om jeg skal være ærlig er det hel­ler ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt. Men Rous­set­te pro­du­sert i Savoie er en god og inter­es­sant vin.

Etter at ryt­ter­ne har kom­met seg over det sis­te fjel­let, hav­ner de i Savoie.  Savoie er etter min mening et under­vur­dert vin­om­rå­de. Pro­duk­sjo­nen er liten. Vi kan like godt gå til mål, og åpne en  vin fra Clu­se de Cham­bé­ry i Savoie.

Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

Etter den­ne etap­pen er det en vel­for­tjent hvile­dag.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kun­ne ha lagt til: De bes­te vine­nen innen­for sitt områ­de eller innen­for sin kate­go­ri. Når jeg leter etter gode vin­pro­du­sen­ter i Frank­ri­ke, hva enten det er vin langs Tour de Fran­ce ruten, eller viner jeg selv øns­ker å sma­ke og even­tu­elt kjø­pe, ori­en­te­rer jeg meg i tre bøker. Det er så man­ge vin­pro­du­sen­ter som rekla­me­rer med vin­sma­king. Man kan ikke besø­ke dem helt til­fel­dig. Da risi­ke­rer man å besø­ke man­ge mid­del­må­di­ge pro­du­sen­ter og gå glipp av de gode. Når jeg sma­ker på vin hos en pro­du­sent, føler jeg et visst press for å kjø­pe noe, selv om man selv­sagt bare kan si takk og gå. Man må gjø­re noen for­un­der­sø­kel­ser, og være måret­tet når man skal besø­ke vin­pro­du­sen­ter. Det er til det­te for­må­let jeg sær­lig benyt­ter dis­se tre bøke­ne. De kom­mer i nye utga­ver hver år, og det er 2017-utga­ve­ne som nå er aktu­ell. Jeg har all­tid vans­ke­lig for å bestem­me meg når val­get står mel­lom tre sli­ke bøker, så jeg plei­er å kjø­pe alle tre og sam­men­hol­de opp­lys­nin­ger fra dem. Jeg må også ta med at dis­se bøke­ne kun fin­nes på fransk. Noen av bøke­ne fin­nes også i Kind­le utga­ve. Den­ne type bøker, som man ofte vil bla fram og til­ba­ke i, fore­trek­ker jeg å ha i papir­ver­sjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Den­ne boken gis ut av vin­ma­ga­si­net La Revue du Vin de Fran­ce. I prak­sis er den­ne boken min favo­ritt og den jeg leter i først, uten at jeg der­med har grunn­lag for å si at den er bed­re enn de and­re bøke­ne. Årets utga­ve omfat­ter 1120 pro­du­sen­ter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er det­te den and­re boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen for­kla­ring på hvor­for det har blitt slik, annet enn at det var den and­re boken jeg gjor­de meg kjent med. Den inn­hol­der omta­le av fle­re viner enn Le Guide des Meill­eurs vins de Fran­ce.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begyn­te å kjø­pe den­ne for å ha alle tre. Den var den tred­je som jeg ble kjent med, og er fort­satt den jeg kon­sul­te­rer som num­mer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kval­tets­vur­de­ring.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det fin­nes også guide­bø­ker for rime­li­ge­re viner. Jeg har kjøpt noen, men har slut­tet å kjø­pe dem. Det betyr ikke at jeg er snob­be­te og bare drik­ker dyr vin. Det mes­te av den vinen jeg drik­ker er rela­tivt rime­lig. Rime­li­ge viner er ikke ekslu­dert fra de guide­bø­ke­ne som er nevnt oven­for, og vir­ke­lig gode, rime­li­ge vin­kjøp fin­ner man også i dem. Men hvis jeg vir­ke­lig leter etter vin, even­tu­elt opp­sø­ker pro­du­sen­ter, da gjør jeg ikke det for å fin­ne bil­lig vin. Da vel­ger jeg en vin blant dem jeg fin­ner i super­mar­ke­de­ne, når jeg er i Frank­ri­ke.

Noen vinmagasiner

I til­legg til nevn­te bøker, føl­ger jeg med i vin­om­ta­ler i aviser m.m., først og fremst Aften­pos­ten, Dagens Nærings­liv og nett­ste­det Ape­ri­tif. I til­legg leser jeg de to frans­ke vin­ma­ga­si­ne­ne La Revue du Vin de Fran­ce og Ter­re de Vins. Det sis­te utgis i Lan­gue­doc, og har en noe syd­fransk pro­fil. Vide­re leser jeg det engels­ke Decan­ter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.