Les vins du Tour de France 2017. 10. etappe: Périgueux — Bergerac

War­ren Bar­guil trod­de han had­de vun­net 9. etap­pe. Det trod­de også fransk TV, og mens han ble inter­vju­et av fransk TV om det­te, kom beskje­den om at Rigo­ber­to Uran had­de vun­net. Det er bru­talt å få den beskje­den på dire­te TV når man alle­re­de har begynt å sma­ke på “sei­e­ren”. Det var foto finish, men den­ne gan­gen var det ingen tvil da man så bil­de­ne. En lek­se å lære av det­te: Ikke start sei­ers­in­ter­vju­et før det offi­si­el­le resul­ta­tet fore­lig­ger.

Det var styg­ge fall. Geraint Tho­mas har vært årets vel­te-Petter, med velt på fire etap­per i årets Tour, hvor­av det sis­te end­te med bruk­ket krave­ben. Men han har stort  sett vært uhel­dig og har blitt dratt med i velt av and­re. Krave­bens­brudd er hel­dig­vis slikt man får skrudd og lap­pet sam­men i løpet av noen uker. Ale­jan­dro Val­ver­de er ute med brudd i kne­et. Det har blir rap­por­tert at han har vært gjen­nom en vel­lyk­ket ope­ra­sjon. Så får vi får krys­se fing­re­ne, og håpe det bes­te for Richie Por­te. Så langt jeg har klart å fin­ne ut, er ska­de­ne mind­re alvor­li­ge enn man kun­ne fryk­te ved et så bru­talt kræsj. Det jeg har klart å fin­ne ut, er at han har brudd i bek­ke­net og i krave­bei­net, men at de ikke er så ille at de må ope­re­res. I til­legg til vel­dig man­ge skrubb­sår. Det sis­te jeg så, var at man ven­ter på at til­stan­den skal bli til­strek­ke­lig sta­bil til at han kan sen­des hjem.

Etap­per som søn­da­gens etap­pe er bru­ta­le på så man­ge måter. Med så mye opp og ned, får ikke spur­ter­ne hen­tet inn noe sær­lig av det de taper opp­over. Det gikk verst utover FDJ, som fikk fire av sine ryt­te­re uten­for tids­gren­sen. Men det var en i bes­te fall under­lig beslut­ning av FDJ å ofre tre ryt­te­re for å hol­de en syk kap­tein med sel­skap når det var åpen­bart at han ikke vil­le kla­re tids­gren­sen. Ved å gjø­re det­te, mis­tet FDJ fire ryt­te­re. Også Edvald Boa­sson Hagens vik­tigst­ste opp­trek­ker, Mark Rens­haw hav­net uten­for tids­gren­sen, og får ikke fort­set­te.

I dag er det igjen en gans­ke flat etap­pe. I utgangs­punk­tet ser det ut som en etap­pe som vil ende i en masse­spurt. Sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil spa­re kref­ter til Pyre­ne­ene, og vil nep­pe gjø­re noen stor jobb. Det blir spurt­la­ge­ne som må kon­trol­le­re i dag. Men vi går nå inn i Tourens and­re uke, og posi­sjo­ne­ne har sta­bi­li­sert seg noe, i alle fall blant de som ikke utgjør noen fare i sam­me­dra­get. Det er også førs­te etap­pe etter en hvile­dag. Så i dag kan kan­skje et brudd gå inn.

Etter hvile­da­gen star­ter ryt­ter­ne i Peri­geux i Dor­dog­ne, i områ­det Peri­gord. Det­te er et sted vel verdt å besø­ke. I mat­ver­den er Peri­ogord kjent for pro­duk­ter av and og gås, som Con­fit de Canard (and kokt i ande­fett) og foie gras. Peri­gord er også det vik­tigs­te trøf­fel­om­rå­det i Frank­ri­ke.

Man deler gjer­ne Pergord inn i fire soner, som har fått hver sin far­ge: Pergord Vert (grønn), Peri­gord Blanc (hvit), Peri­gord Noir (sort) og Peri­gord Pour­p­re (pur­pur­rød).

Start­byen Peri­geux er i Peri­gord Blanc. Områ­det har sitt navn fra den lyse kalk­stei­nen som domi­ne­rer områ­det. Nord for det­te områ­det er det skog­rike Peri­gord Vert, men dit skal vi ikke i dag.

Hele områ­det de skal syk­le gjen­nom på dagens etap­pe, Peri­gord, har mye å by på. Jeg var der for et drøyt år siden. VI syk­let, men det var bare avslap­pe­de turer på skog­s­vei­er og sti­er.

Fra Peri­guex set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot Peri­gord Noir. Det er et områ­de med sto­re eike­sko­ger, som er kjent for sin trøf­fel. Her fin­ner vi også Grot­te de Las­caux, med sine berøm­te hule­ma­le­ri­er. Ver­dens elds­te kunst.

Etap­pen svin­ger så vest­over, inn i områ­det Peri­gord Pour­p­re mot mål­byen Ber­ge­rac. Far­gen skal repre­sen­te­re far­gen på blade­ne på vin­mar­ke­ne om høs­ten.  Det­te er vin­om­rå­de­ne i Ber­ge­rac:

Kart av Cyril5555, Wiki­me­dia com­mon, CC BY-SA 3.0

Bor­deaux fikk ikke sin posi­sjon i vin­mar­ke­det først og fremst på grunn av vinens kva­li­tet. Går vi noen hund­re år til­ba­ke, før man had­de fått dre­nert jor­den ordent­lig, var ikke vinen fra Bord­aux spe­si­elt god. Men Bor­deaux har en stra­te­gisk belig­gen­hent, mer stra­te­gisk da enn nå. Varer fra områ­de­ne langs elven­de som ren­ner ut ved Bord­aux, som Giron­de, Lot og Dor­dog­ne, ble frak­tet på elve­ne ned til Bord­aux, og ble solgt i og videre­solgt fra Bor­deaux.

De den gang bed­re og kraf­ti­ge­re vine­ne fra områ­de­ne innen­for, blant annet Ber­ge­rac, ble blan­det i bor­deaux­vi­nen for å for­bed­re den­ne. Den­ne vinen ble så solgt som bord­aux­vin. Det har også vært sagt at vin­hand­ler­ne i Bor­deaux ikke vil­le ski­pe ut annen vin, før all bor­deaux­vi­nen, inklu­si­ve den som var for­bed­ret med annen vin, var solgt. Der­med ble viner fra Bor­deaux kjent, mens vine­ne fra områ­de­ne innen­for for­ble ukjen­te.

Jeg for­bin­der Ber­ge­rac først og fremst med rødvin, men det pro­du­se­res også hvit­vin og rosé­vin.

Ber­ge­rac rou­ge lages av Mer­lot og Caber­net Franc. Det­te er en gans­ke lett og fruk­tig vin, som bør drik­kes ung.

Côtes-de-Ber­ge­rac lages med mest Caber­net Sau­vig­non, som gir en mer struk­tu­rert vin. Den tåler lag­ring.

i Pec­har­mant pro­du­se­res det kun rødvin. Vine­ne her­fra er laget med drue­blan­ding som stort sett reflek­te­rer drue­pro­duk­sjo­nen i områ­det. 35% Caber­net Sau­vig­non, 25% Mer­lot, 30% Caber­net Franc og 10% Cot (Mal­bec). Vinen er ofte fat­lag­ret. Det­te gir en fruk­tig og gene­røs vin, som tåler lag­ring. Av rødvi­ner fra områ­det, er vine­ne fra Pec­har­mant stort sett de bes­te.

På Dor­dog­nes venstre­bredd, syd for byen Ber­ge­rac, pro­du­se­res den søte hvit­vi­nen Mon­ba­zzil­lac. Den pro­du­se­res av dru­ene Semil­lon, Mus­cadel­le og Sau­vig­non blanc. Mikro­kli­ma­et her gjør at dru­ene ofte angri­pes av såkalt edel­råte, som egent­lig ikke er en råte, men en mugg­sopp. Skal­let per­fo­re­res, slik at van­net for­dam­per. Resul­ta­tet er en kon­sen­trert most med høyt suk­ker­inn­hold, som i det mer kjen­te områ­det Sau­ter­nes.

Litt vest for Mon­ba­zzi­lac er områ­det Saus­sig­nac hvor de pro­du­se­rer en lig­nen­de, søt hvit­vin. Men den hol­der ikke helt det sam­me nivå­et som Mon­ba­zzi­lac.

Vine­ne fra det­te områ­det hol­der ikke det sam­me nivå­et som det bes­te fra Bor­deaux. Men man beta­ler hel­ler ikke like mye for nav­net som man gjør for en vin fra Bor­deaux, også viner som ikke er på topp­nivå. Viner fra områ­det rundt Ber­ge­rac er utmer­ke­de viner som  ofte gir mer igjen for pen­ge­ne enn de mer berøm­te vine­ne fra Bor­deaux.

I sine anbe­fa­lin­ger av vin til høs­tens lam sist høst, anbe­fal­te Ing­vild Tenn­fjort to viner fra Ber­ge­rac. Den førs­te fikk ter­ning­kast 6, den and­re ter­ning­kast 5. Jeg opp­lev­de da noe av pro­ble­met når en vin får en slik omta­le. Jeg var på besøk hos min mor i Pors­grunn, og vi skul­le ha lam­me­stek til mid­dag. Jeg had­de mer­ket meg anbe­fa­lin­ge­ne, og gikk på Vin­mono­po­let for å kjø­pe vin. “Den fikk så god omta­le, så den er utsolgt”, sa damen på polet om den førs­te. Så jeg valg­te den and­re, som også var utmer­ket. Her er hen­nes omta­ler av to viner fra Péchar­mant. Får du ikke tak i dis­se, så prøv noen and­re fra sam­me områ­de.

Domai­ne des Ber­tranoux Péchar­mant 2012
“Rett vest for Bor­deaux lig­ger Ber­ge­rac. Hav­ner all­tid i skyg­gen av sin ver­dens­be­røm­te store­bror. Men vine­ne lig­ner, og kos­ter ofte langt mind­re. Den­ne er kanon­god! Bærer den dei­li­ge duf­t­en av sol­bær, urter, vanil­je og det vi kal­ler ”bly­ant­spiss”. Saf­tig bær­smak og solid tann­in­struk­tur til lam­me­hu­set ditt.”

Ch. Cor­biac Péchar­mant
“Liker du en smak som fyl­ler mun­nen mer? Da vel­ger du den­ne. Rødvin som har stør­re kropp og myke­re munn­fø­lel­se. Luk­ter litt av kjøtt. Etter­smak av tytte­bær. Velg den­ne også til vilt, rein og elg. Så mye vin må du van­lig­vis beta­le langt mer for.”

Jeg tar med en ting til. Da båt­men­ne­ne had­de levert sine varer i Bor­deaux, kjøp­te de gjer­ne norsk tørr­fisk for å ha med hjem. Den­ne lot de hen­ge etter båte­ne mens de rod­de opp­over elve­ne, og da de kom fram var den såpass opp­bløtt at den var spi­se­lig. De blan­det den med potet­mos og val­nøtt­olje, til en rett de kal­ler Esto­fi­na­de. Det vil nok ikke være den ret­ten jeg vil lete etter i det områ­det. Men det er all­tid mor­somt å fin­ne noen for­bin­del­ser til Nor­ge.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.