Les vins du Tour de France 2017. 11. etappe: Eymet — Pau

Mar­cel Kit­tel impo­ne­rer med sine spur­ter. De and­re kan snak­ke om opp­trekk­s­tog som fun­ge­rer og ikke fun­ge­rer. Han aksel­le­re­rer for­bi dis­se toge­ne.

I dag er det nok en flat etap­pe. Det er spur­ter­nes sis­te sjan­se før Pyre­ne­ene. Her går det til og med slakt ned­over de sis­te fem kilo­me­ter­ne. Så her kom­mer det til å gå fort. Jeg blir ikke over­ras­ket om Mar­cel Kit­tel hen­ter hjem nok en sei­er. Sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil nok bare være opp­tatt av å hol­de seg uten­for pro­ble­mer, og å spa­re kref­ter til fjel­le­ne som ven­ter.

I dag skal vi hol­de oss til litt ster­ke­re saker, nem­lig armag­nac. Armag­nac er drue­brenne­vin, en bran­dy. Armag­nac er en bran­dy laget i et nær­me­re angitt områ­de i Frank­ri­ke, som ryt­ter­ne i dag skal gjen­nom, akku­rat som cog­nac er en bran­dy laget i Cog­nac. De lager bran­dy man­ge ste­der, men de kan ikke kal­le sin bran­dy for cog­nac eller armag­nac.

Armag­nac er den elds­te for­men for fransk bran­dy. Den har vært pro­du­sert siden 1300-tal­let. Pro­duk­sjon av bran­dy repre­sen­te­rer et møte mel­lom tre kul­tu­rer. Den romers­ke, som intro­du­ser­te vine­ne (som romer­ne, i lik­het med så mye annet, had­de lært av gre­ker­ne), ara­ber­ne som intro­du­ser­te destil­la­sjons­kuns­ten, og kel­t­er­ne som intro­du­ser­te tøn­ne­ne.

Pro­duk­sjons­om­rå­det i Armag­nac er delt inn i tre områ­der: Bas Armag­nac, Haut Armag­nac og Tena­ré­ze. Bare ca 1% pro­du­se­res i Haut Armag­nac, så det områ­det betyr ikke sær­lig mye i prak­sis.

Armag­nac star­ter som en gans­ke kje­de­lig hvit­vin. Man bru­ker dru­er som gir rela­tivt lite alko­hol og mye syre. Ti for­skjel­li­ge dru­er er til­latt, men i prak­sis bru­kes bare de førs­te fire på den­ne lis­ten.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Fol­le Blan­che 5%
  • Colom­bard 5%
  • Plant de Grais­se
  • Mes­li­er St François
  • Clair­et­te de Gascog­ne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destil­lert. I Armag­nac bru­kes van­lig­vis i en Alam­bic Armag­na­ca­is. Dis­se er ofte gans­ke små, noen gan­ger mobi­le.

Appa­ra­tet er laget av kob­ber. Det er en kon­ti­nu­er­lig destil­la­sjons­pro­sess. Vin fyl­les opp i vin­be­hol­de­ren på top­pen. Vinen bru­kes til å kjø­le ned destil­la­tet. Når den­ne kom­mer inn i kolon­nen (for­da­mings­kam­me­ret), er den alle­re­de varm. Den­ne vinen ledes over for­da­mings­pla­ter, som gjør at en del av alko­ho­len for­dam­per umid­del­bart, og ikke kom­mer ned i koke­ka­ret. Ved den­ne pro­ses­sen kom­mer vin og damp i kon­takt med hver­and­re. Dam­pen ledes så over til kjøle­kam­me­ret, hvor destil­la­tet kon­den­se­res og sam­les opp som Armag­nac.

Armag­nac destil­le­res en gang, til en styr­ke på mel­lom 52 og 72,4%. Man destil­le­rer til høy alko­hol­styr­ke for fines­se i armag­nac som ikke er ment å skul­le lag­res len­ge, og for Blan­che Armag­nac (armag­nac som ikke er lag­ret). Man destil­le­rer til lave­re alko­hol­styr­ke for å ta vare på frukt og rik­het i armag­nac som er ment å skul­le lag­res.

I 2005 ble regu­le­rin­gen end­ret, slik at det ble til­latt å pro­du­se­re Blan­che de armag­nac, en armag­nac som ikke er lag­ret. Den­ne har jeg ikke smakt, men gene­relt fore­trek­ker jeg lag­ret brenne­vin, i alle fall brenne­vin som drik­kes bart og ikke i blan­de­de drin­ker. Ellers er kra­ve­ne til (fat)lagring for de uli­ke kva­li­tets­be­teg­nel­ser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det pro­du­se­res også vin­ta­ge armag­nac (årgang). Det­te skal være fra en inn­høs­ting fra det året som er angitt, og den skal være lag­ret i mini­mum 10 år. Den engels­ke vin­hand­le­ren Ber­ry Bros and Rudd har et utvalg av Armag­nac i årgan­ger fra 1893 til de yngs­te som kan sel­ges.  Tid­li­ge­re had­de de et eget tax free utsalg på Lon­don Heatrhow. Utval­get var ikke så stort. Men kan kun­ne bestil­le fra hele deres lager, og pluk­ke det opp når man skul­le fly hjem. Jeg plei­de å bestil­le et par flas­ker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skul­le hjem fra Lon­don. Jeg sam­let dis­se til min 50-års­dag, som begyn­ner å bli noen år siden. Men jeg har fort­satt noen flas­ker igjen. Dess­ver­re har de ikke len­ger det utsal­get. Min årgang er dess­uten utsolgt.

Jeg synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac. Mer inter­es­sant betyr ikke nød­ven­dig­vis bed­re, men nett­opp mer inter­es­sant. Armag­nac får man i stor grad fra enkelt­pro­du­sen­ter og i spe­si­fik­ke årgan­ger, mens cog­nac er, i lik­het med champag­ne, et mer stan­dar­di­sert pro­dukt. En Mar­tell VSOP skal sma­ke som en Mar­tell VSOP, uan­sett hvil­ket år den er pro­du­sert. Så man blan­der uli­ke pro­duk­ter, for å få sin stil. Jeg synes pro­duk­ter med preg av ste­det den er laget, er mer inter­es­san­te.

En gang for gans­ke len­ge siden, det må ha vært på slut­ten av 1980- eller på 1990-tal­let had­de jeg en inter­es­sant opp­le­vel­se med armag­nac. Vi var på en res­tau­rant i Oslo, så vidt jeg hus­ker var det på Fein­schmecker, hvor de had­de et stort utvalg av uli­ke armag­na­cer. De had­de i alle fall to armag­na­cer fra sam­me pro­du­sent i uli­ke årgan­ger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg hus­ker dess­ver­re ikke hvil­ken pro­du­sent det var). Til vår over­ras­kel­se var 1971-årgan­gen bety­de­lig dyre­re enn 1963-årgan­gen. Det var bare en måte å fin­ne ut om det­te had­de noe for seg. Vi måt­te ha en av hver årgang. 1971-årgan­gen var rund og avba­lan­sert, mens 1963-årgan­gen had­de dår­li­ge­re balan­se og fort­satt en litt råere smak. Jeg var over­ras­ket over at ulik­he­ter i årgan­ger i det som er en gans­ke enkel vin had­de over­levd destil­la­sjons­pro­ses­sen, og fort­satt var så mar­ker­te etter man­ge års lag­ring. Men det var de alt­så.

Nå fin­nes det også stan­dar­di­sert merke­vare av armag­nac, og det har begynt å kom­me cog­nac fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter i enkelt­år­gan­ger. Men hoved­bil­det er like­vel et annet.

Armag­nac har ofte en litt råere, jeg er fris­tet til å si mer mas­ku­lin smak enn cog­nac, noe som anta­ge­lig­vis kan til­skri­ves at armag­nac destil­le­res en gang, mens cog­nac van­lig­vis destil­le­res to gan­ger.

I ste­det Labas­ti­de d’Armagnac fin­ner vi noe som for meg er gans­ke  mer­ke­lig. et kapell for syk­lis­ter, Not­re-Dame des Cyclis­tes. Jeg opp­da­get det­te ved en til­fel­dig­het, da vi var på de kan­ter for et drøyt år siden. Vi så skil­tet, og sving­te inn, uten å ha noen anel­se om hva det­te er for noe.

Den 22. okto­ber fant pres­ten Joseph Mas­sie ut at han vil­le lage et kapell for syk­lis­ter, inspi­rert av Madon­na del Ghis­al­lo i Ita­lia.  Den 18. mai 1959, aksep­ter­te pave John XXIII å gjø­re det gam­le kapel­let til et nasjo­nalt sted for syk­lis­ter. Tour de Fran­ce har pas­sert ste­det i 1984, 1989, 1995 og 2000. Det­te er den sis­te etap­pen før Pyre­ne­ene. Men jeg tvi­ler på om noen av syk­lis­te­ne vil ta en avstik­ker til kapel­let for å be en bønn før de går løs på fjel­le­ne.

Som så man­ge mid­del­al­der­byer har Labas­ti­de d’Armagnac en fin plass.

Det kan være et fint sted å set­te seg ned og ta et glass armag­nac.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email