Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Det er ingen tvil om at Mar­cel Kit­tel er årets spurt­kon­ge. Vi fikk se nok en makt­de­mon­stra­sjon fra Mar­cel Kit­tel, og nok en duell med Edvald Boa­sson Hagen, som Edvald dess­ver­re gikk tapen­de ut av. Men den­ne gan­gen var det i alle fall med klar mar­gin.

Men nå kom­mer vi ikke til å se stort til Mar­cel Kit­tel i et par dager. Nå er det fjell, og i dag er det toppav­slut­ning. Nå er det de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner som må vise seg fram og angri­pe Chris Froo­me.

I fjel­le­ne er det ikke mye vin å fin­ne. Pau er den byen som tred­je oftest er start og/eller mål­by i Tour de Fran­ce, etter Paris og Bor­deaux. Pau er en slags base camp for etap­per i Pyre­ne­ene. Så er har vi vært noen gan­ger før, og utval­get av inter­es­sant vin er ikke så vel­dig stort. Så det er ikke til å unn­gå at det blir litt repri­se.

Men først litt om topo­gra­fi­en. Jeg liker å bru­ke det­te satte­litt­bil­det.

Vi ser her to av Frank­ri­kes fjell­om­rå­der: Pyre­ne­ene som utgjør gren­sen mot Spa­nia, og Mas­sif Cen­tral nord for det­te. Det er mye å si om dis­se. Men jeg nøy­er meg med å si at Pyre­ne­ene er en høy og bratt fjell­kje­de, som dan­ner en slags vegg som går vest-øst. Været på den spans­ke siden i syd, og den frans­ke siden i nord, kan være gans­ke ulikt. I Spa­nia er det tørt og varmt, og vind fra syd kan ofte gi varm føn­vind i blant annet områ­de­ne rundt Pau.

Mas­sif Cen­tral, med dens syd­li­ge utlø­per Mon­tag­ne Noir, er ikke like høy. Men de dan­ner en trakt som er på sitt sma­les­te omtrent der vi fin­ner mid­del­al­der­byen Car­cas­son­ne. Vind fra Atlan­ter­ha­vet, som ofte er kjø­lig og fuk­tig, kom­mer inn fra vest og kom­mer inn i trak­ten. Luf­ten pres­ses opp, kjø­les ned, fuk­tig­he­ten kon­den­se­res og fal­ler ned som regn, et vær­fe­no­men som hos oss er vel­kjent på Vest­lan­det, ikke minst Ber­gen. Det kan være mye tåke og regn på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene. Men vær­mel­din­gen for i dag sier pent vær.

Til­ba­ke til vin. Vi kan star­te med Béarn, som nok er mer kjent for saus enn for vin: Béar­naise. Men det fin­nes også vin fra Béarn. En del av AOP Béarn omfat­ter områ­det Juran­con, en annen er det sam­me som Madi­ra­n og en tred­je del som lig­ger uten­for byen Salies-de-Béarn, ca 40 km nord-vest for Pau. AOP Béarn er en for­vir­ren­de appel­la­sjon. Områ­det er for en stor del det sam­me som for and­re appe­la­sjo­ner.

Det er ikke så uvan­lig at ett geo­gra­fisk områ­de kan ha fle­re, ulikt klas­si­fi­ser­te viner. Noen gan­ger er det hie­rar­kisk. Vi kan bru­ke Bor­deaux som eksem­pel. Vi har AOP Bor­deaux, som omfat­ter hele Bor­deaux. Så er det områ­der som Medoc, Saint Emil­lion, Pome­rol, Gra­ves osv, Innen­for dis­se har noen kom­mu­ner egen klas­si­fi­si­eng, som Pau­il­lac, Margeaux, Saint Jul­li­en og Saint Estephce i Medoc. And­re gan­ger lages det fle­re helt uli­ke viner med hver sin klas­si­fi­se­ring i det sam­me områ­det. Går vi litt mot nord­øst har vi rød Madi­ran og hvit Pan­che­re-du-Vic-Bilh. Men i Bèarn pro­du­se­rer så langt jeg kan se de sam­me typer viner som i Madi­ran / Pan­che­re-du-Vic-Bilh og i Jurançon, med de sam­me drue­ty­pe­ne.

Litt mer gra­ving i det­te har gitt meg et inn­trykk av at AOP Bèarn i alle fall er en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon.

Vi går vide­re til Jurançon. Jurançon er et områ­de syd og vest for Pau. Vin­om­rå­de­ne begyn­ner rett uten­for  byom­rå­det i Pau.  Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det mes­te i åse­ne.

Dagens etap­pe går øst­over, etter egent­lig øst syd-øst, fra Pau, og da kom­mer ikke ryt­ter­ne inn i Jurançon.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let. Områ­det er pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­modne dru­er med mye suk­ker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg rik­tig nok kjøp­te og drakk til en tid­li­ge­re Tour de Fran­ce etap­pe i det­te områ­det.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Urou­lat 2009 (søt). Beg­ge er pro­du­sert av Urou­lat, som er en utmer­ket

På mine vir­tu­el­le vin­rei­ser langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’Italia har jeg fun­net mye inter­es­sant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kan­skje ikke utmer­ker seg så mye i for­hold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de uli­ke regio­ne­ne vi har vært inn­om. Per­spek­ti­vet har blitt åpnet og utvi­det. Jeg vil sær­lig frem­heve alle de gode des­sert­vi­ne­ne som jeg har lært å kjen­ne. Jeg liker vel­dig godt ett glass søt vin de gan­ge­ne jeg spi­ser des­sert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favo­rit­ter.

Som and­re vinsnob­ber liker jeg å vel­ge viner som er litt uten­for den slag­ne lande­vei. Å bestil­le en Cha­teau d’Yquem eller DOM Per­rig­non kre­ver ikke så mye annet enn mye pen­ger. Bestil­ler man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunn­skap. Og det vil selv­fø­ge­lig alle vir­ke­lig vinsnob­ber gjer­ne vise.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email