Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Leave a comment

Det er ingen tvil om at Marcel Kittel er årets spurtkonge. Vi fikk se nok en maktdemonstrasjon fra Marcel Kittel, og nok en duell med Edvald Boasson Hagen, som Edvald dessverre gikk tapende ut av. Men denne gangen var det i alle fall med klar margin.

Men nå kommer vi ikke til å se stort til Marcel Kittel i et par dager. Nå er det fjell, og i dag er det toppavslutning. Nå er det de med sammenlagtambisjoner som må vise seg fram og angripe Chris Froome.

I fjellene er det ikke mye vin å finne. Pau er den byen som tredje oftest er start og/eller målby i Tour de France, etter Paris og Bordeaux. Pau er en slags base camp for etapper i Pyreneene. Så er har vi vært noen ganger før, og utvalget av interessant vin er ikke så veldig stort. Så det er ikke til å unngå at det blir litt reprise.

Men først litt om topografien. Jeg liker å bruke dette sattelittbildet.

Vi ser her to av Frankrikes fjellområder: Pyreneene som utgjør grensen mot Spania, og Massif Central nord for dette. Det er mye å si om disse. Men jeg nøyer meg med å si at Pyreneene er en høy og bratt fjellkjede, som danner en slags vegg som går vest-øst. Været på den spanske siden i syd, og den franske siden i nord, kan være ganske ulikt. I Spania er det tørt og varmt, og vind fra syd kan ofte gi varm fønvind i blant annet områdene rundt Pau.

Massif Central, med dens sydlige utløper Montagne Noir, er ikke like høy. Men de danner en trakt som er på sitt smaleste omtrent der vi finner middelalderbyen Carcassonne. Vind fra Atlanterhavet, som ofte er kjølig og fuktig, kommer inn fra vest og kommer inn i trakten. Luften presses opp, kjøles ned, fuktigheten kondenseres og faller ned som regn, et værfenomen som hos oss er velkjent på Vestlandet, ikke minst Bergen. Det kan være mye tåke og regn på den franske siden av Pyreneene. Men værmeldingen for i dag sier pent vær.

Tilbake til vin. Vi kan starte med Béarn, som nok er mer kjent for saus enn for vin: Béar­naise. Men det fin­nes også vin fra Béarn. En del av AOP Béarn omfatter området Juran­con, en annen er det samme som Madi­ra­n og en tredje del som ligger uten­for byen Salies-de-Béarn, ca 40 km nord-vest for Pau. AOP Béarn er en forvirrende appellasjon. Området er for en stor del det samme som for andre appelasjoner.

Det er ikke så uvanlig at ett geografisk område kan ha flere, ulikt klassifiserte viner. Noen ganger er det hierarkisk. Vi kan bruke Bordeaux som eksempel. Vi har AOP Bordeaux, som omfatter hele Bordeaux. Så er det områder som Medoc, Saint Emillion, Pomerol, Graves osv, Innenfor disse har noen kommuner egen klassifisieng, som Pauillac, Margeaux, Saint Jullien og Saint Estephce i Medoc. Andre ganger lages det flere helt ulike viner med hver sin klassifisering i det samme området. Går vi litt mot nordøst har vi rød Madiran og hvit Panchere-du-Vic-Bilh. Men i Bèarn produserer så langt jeg kan se de samme typer viner som i Madiran / Panchere-du-Vic-Bilh og i Jurançon, med de samme druetypene.

Litt mer graving i dette har gitt meg et inntrykk av at AOP Bèarn i alle fall er en appelasjon for “feil vin” produsert i andre klassifiserte områder. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klassifiseres som AOP Jurançon, for den klassifiseringen omfatter bare hvitvin. Tilsvarende har jeg sett omtale av rosévin fra Madiran-området, som verken kan være AOP Madiran eller Panchere-du-Vic-Bilh, fordi disse bare omfatter henholdsvis rød- og hvitvin. Men om det stort sett er slik vin som produseres som AOP Bèarn, så fremstår det uansett ikke som en spesielt interessant klassifikasjon.

Vi går videre til Jurançon. Jurançon er et område syd og vest for Pau. Vinområdene begynner rett utenfor  byområdet i Pau.  Jurançon er et landskap med åser og daler som stor sett går i nord-syd retning. Vinen dyrkes for det meste i åsene.

Dagens etappe går østover, etter egentlig øst syd-øst, fra Pau, og da kommer ikke rytterne inn i Jurançon.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin lenge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjedde på 1300-tallet. Området er pre­get av et klima med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir druer med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det produseres to hoved­ty­per av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit courbu. Dru­ene til den beste søte Le Jurançon høs­tes sent, gjerne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Dette gir over­modne druer med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg riktig nok kjøpte og drakk til en tidligere Tour de France etappe i dette området.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Uroulat 2009 (søt). Begge er produsert av Uroulat, som er en utmerket

På mine virtuelle vinreiser langs etappene i Tour de France og Giro d’Italia har jeg funnet mye interessant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kanskje ikke utmerker seg så mye i forhold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de ulike regionene vi har vært innom. Perspektivet har blitt åpnet og utvidet. Jeg vil særlig fremheve alle de gode dessertvinene som jeg har lært å kjenne. Jeg liker veldig godt ett glass søt vin de gangene jeg spiser dessert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som andre vinsnobber liker jeg å velge viner som er litt utenfor den slagne landevei. Å bestille en Chateau d’Yquem eller DOM Perrignon krever ikke så mye annet enn mye penger. Bestiller man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunnskap. Og det vil selvføgelig alle virkelig vinsnobber gjerne vise.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.