Les vins du Tour de France 2017. 13. etappe: Saint-Girons — Foix

Så ble det regn og lave sky­er, som det så ofte er på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene, selv om vær­mel­din­gen sa at det skul­le bli fint vær.  Fransk jubel for Romain Bar­dets sei­er. Chris Froo­me er ikke uslåe­lig. Nå er kon­kur­ran­sen i gang igjen. Spørs­må­let nå er om Sky vil angri­pe med en gang, eller de ven­ter til de kom­mer til Alpe­ne.

I dag er det Bas­tille­da­gen, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Der­for drøm­mer alle frans­ke syk­lis­ter om å vin­ne en etap­pe nett­opp i dag. Men for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn er det også en vik­tig dag. Det er i dag 30 år siden Dag Otto Lau­rit­zen, som førs­te nord­mann, vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant på impo­ne­ren­de vis opp til Luz Ardi­den.

Dag Otto er et inter­es­sant til­fel­le og en inter­es­sant per­son. Under en repe­ti­sjons­øvel­se som fall­skjerm­je­ger i 1980, ble han alvor­lig ska­det i en fall­skjerm­ulyk­ke. Han var da 23 år gam­mel. Lege­ne ga ham 50% sjan­se til å bli i stand til å gå igjen etter ulyk­ken. Han begyn­te å syk­le for å tre­ne seg opp etter ulyk­ken, og opp­da­get at han had­de et talent for syk­ling. Fire år etter ulyk­ken, i 1984, vant han bronse­me­dal­je under OL i Los Ange­les, og ytter­li­ge­re tre år etter det­te vant han etap­pen i Tour de Fran­ce. Dag Otto sier ofte at “Intet er umu­lig, det umu­li­ge tar bare len­ger tid”. Hans egen kar­rie­re er en bekref­tel­se på det­te, og det tok egent­lig ikke sær­lig langt tid før han klar­te det umu­li­ge.

Men til­ba­ke til dagens etap­pe, som er den and­re og sis­te i Pyre­ne­ene. På papi­ret vir­ker den ikke så hard. Den er kort, i alle fall i TdF-sam­men­heng, 101 km. Den har tre første­ka­te­go­ri stig­nin­ger. Men den sis­te har mak­si­mal stig­ning på 18%. Det er 26 km utfor­kjø­ring fra den sis­te top­pen mot mål. Jeg vet ikke noe om den­ne utfor­kjø­rin­gen og hvor tek­nisk kre­ven­de den er. På sli­ke etap­per blir det typisk kjørt hardt. En kort etap­pe gir gjer­ne en gans­ke kort tids­gren­se, og en del ryt­te­re kan få pro­ble­mer med å kom­me innen­for tids­gren­sen på den­ne etap­pen.

Ariè­ge er et depar­te­ment som Tour de Fran­ce ofte er inn­om på vei til eller fra Pyre­ne­ene, og for oss som jak­ter på inter­es­sant, lokalt drik­ke er Ariè­ge en utford­ring. Hvis vi skul­le jak­te på noe som pas­ser for å fei­re Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, da må vi lete and­re ste­der. Limoux er det nær­mes­te områ­det som kun­ne hatt noe å by på til en slik anled­ning.

Den frans­ke avi­sen Le Figa­roVin de Pays de l’Ariège har en kort over­sikt over .  Her skri­ver de at Ariè­ge er svært kjent for sine viner, og at den førs­te omta­len av vin fra det­te områ­det, er fra år 971. Det er vin fra områ­de­ne rundt Mire­poix det her vises til.

Det er litt under­lig at de illust­re­rer det­te med et kart over vin­om­rå­de­ne i syd-vest, som ikke viser noe vin­om­rå­de i Ariè­ge.

Hver gang Touren er inn­om det­te områ­det, leter jeg etter infor­ma­sjon om viner her­fra. Fransk Wiki­pe­dia har litt mer utfyl­len­de infor­ma­sjon. Men også her er det mest om his­to­risk stor­het, om vin­dyr­king rund Pamiers i 1225, og at den skal ha vært etter­trak­tet i Eng­land.

Det opp­ly­ses at det er 60 ha vin­mark innen­for områ­det klas­si­fi­sert som IGP Ariè­ge, og at pro­duk­sjo­nen i 2009 var 1800 hl, som ikke er sær­lig mye.

På slut­ten av 1990-tal­let så man en viss nyetab­le­ring av vin­bøn­der som øns­ker å heve nivå­et på vin fra Ariè­ge, og som vil dyr­ke glem­te drue­sor­ter. Maga­si­net L’Express har en artik­kel om fire ven­ner som ha slått seg sam­men for å reetab­le­re viner fra Ariè­ge, Qua­t­re amis s’associent pour fai­re reviv­re le vin ariége­ois. Iføl­ge artik­ke­len har de etab­lert en abon­ne­ments­ord­ning, hvor inn­byg­ge­re i områ­det har for­hånds­be­stilt vin fra en gans­ke liten pro­duk­sjon. Det for­kla­rer kan­skje hvor­for det ikke er lett å fin­ne den­ne vinen.

Jeg var i Ariè­ge og Foix i fjor, og for­søk­te som all­tid å fin­ne lokal vin. Til den loka­le ørre­ten vi spis­te i res­tau­ran­ten på hotel­let, en av de bdre res­tau­ran­te­ne i Foix, ba jeg om en lokal hvit­vin. Jeg fikk val­get mel­lom en Jurançon sec eller en hvit­vin fra Gail­lac.  Når det­te var det mest loka­le de kun­ne by på, tydet det i alle fall på at det ikke var noen sær­lig stolt­het over vine­ne fra eget områ­de. Skjønt pro­duk­sjo­nen er liten, og 75% av den er rødvin, så lokal hvit­vin kan sik­kert være vans­ke­lig.  Siden vi kom fra Pau og had­de druk­ket Jurançon der, ble det Gail­lac.

Jeg fant en vin­hand­ler i Foix som had­de lokal vin, og kjøp­te noen flas­ker. Men det var ikke sær­lig inter­es­san­te viner. Nes­te gang jeg er på de kan­ter, vil jeg igjen spør­re etter lokal vin, og jeg håper jeg vil kun­ne sma­ke resul­ta­ter av arbei­det med å få opp kva­li­te­ten og å pro­du­se­re en vin med mer lokal karak­ter. Men det er ikke en vin jeg leter etter uten­for det­te områ­det.

 

Le Guide Hachette des vins

Av de tre frans­ke ving­uide­ne jeg plei­er å kon­sul­te­re, er det bare Hachet­te som har inklu­dert noen viner fra Ariè­ge. Det er Domi­nik BENZ , Domai­ne de Last­ron­ques og   Domai­ne du Sabart­hès.

Kjøp boken fra

 

 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email