Daily Archives: 2017-07-15

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2017. 14. etappe: Blagnac — Rodez

Leave a comment

Fransk seier på Bastilledagen, den fjerde franske etappeseieren, og stor jubel i Frankrike. Alberto Contador og Nairo Quintana viset at man ikke skal avskrive dem. Forholded Chris Froome og Mikel Landa minner litt om Bradley Wiggins og Chris Froome for noen år siden. Men alt er fortsatt like åpent, med 6 sekunder mellom Fabio Aru og Chris Froome. Det skiller 35 sekunder fra første til fjerdemann. Så her er det jevnt og ikke noe er avgjort.

I dag bør det være store muligheter for at et brudd kan gå inn. Sammenlagtkandidatene vil ikke klare å vinne noe særlig tid på denne etappen, og vil neppe bruke krefter på å kjøre inn et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget. Etappen går jevnt oppover, selv om det ikke er noen harde stigninger. Men avslutningen er 570 meter med 9,6% stigning, så det er ikke en etappe for spurterne. Mellomsprinten kommer ganske tidlig, så noen spurtere vil nok henge med hit for å ta noen poeng. Det blir et spørsmål om å komme med i det rette bruddet.

Det mest interessante vinområdet langs dagens etappe er Gaillac.

Gaillac er et av flere steder som gjør krav på å være det første stedet hvor man produserte musserende vin. Det er i praksis ikke muig å avgjøre hvem som var først. Musserene vin var uhell og feilvare. Den tilsynelatende utgjærede vinen ble tappe på flasker en gang på høsten. Men vinen var ikke alltid utgjæret, det var den lave temperaturen som stoppet gjæringen. Når temperaturen begynte å stige utover våren, startet gjæringen igjen med restsukkeret på noen av flaskene. Verken flasker eller korker var laget for å tåle det trykket som da oppsto. Korker spratt og flasker eksploderte. Det stedet som har den eldste dokumentasjonen på produksjon av musserende vin, er Limoux i Languedoc, som kan dokumentere slik produksjon i 1543. Men det betyr ikke nødvendigvis at de var de første som produserte slik vin.

Både i Gaillac og Limoux produseres musserende vin etter gammel metode, kalt Methode ancestrale. I Gaillac kalles den også Methode Gaillac. Begge steder brukes den samme druen, Mauzac. Jeg kjenner ikke til at denne druen brukes noen andre steder, eller til noen annen vin.

I denne prosessen skjer det ingen andregangsgjæring. Vinen tappes på flaske før den er ferdig utgjæret, slik at gjæringen fortsetter i flasken. Det er en metode som er vanskeligere å kontrollere, enn når most med kjent sukkerinnhold tilsettes vinen før andregangs gjæring. Metoden brukes også i noen grad i Loire, Die (Rhône) og i Bugey (Savoie). Jeg har bare smakt utgaven fra Limoux, Blanchette de Limoux, methode ancestrale. Men siden vinene fra Limoux og Gaillac er laget av den samme druen, dyrket i områder som ikke er så veldig langt fra hverandre, og produsert med sammen metode, velger jeg å tro at de ikke er s veldig ulike.

Dette med tørre viner er et ganske nymotes påfunn. Gammeldags musserende vin er ikke tørr. Gjærrestene, som ikke er fjernet som i champagne og crémant, gjør at den kan få et litt uklart utseende og ha en like crisp og klar smak som man ellers venter å finne i god musserende vin. Vinen er en kuriositet. Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det er en vin som er mer interessant enn god. Men er man interessert i musserende vin, synes jeg man bør smake den om man får sjansen. Vinmonopolet har ikke noen av disse vinene, og de er antageligvis vanskelige å finne utenfor sine områder.

Gaillac ligger ved elven Tarn, som renner ut i elven Garonne, som renner ut i havet ved Bordeaux. Dette er et av flere område hvis vin ble brukt til å forbedre bordeauxvinen, og som derfor ikke ble kjent under eget navn, som vi var innom til etappe 10 til Bergrerac.

Gaillac er et av de eldste vinområdene i Frankrike. Her har det vært produsert vin fra romertiden, kanskje enda lenger.

Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner.

Størstedelen av vinområdet ligger vest for Albi, og det er også her vi finner det beste området, Gaillac Premières Côtes. Men det er også et lite område øst for byen.

I Gaillac produseres det mange typer vin: Rød, hvit, rosé og musserende.

Det har vært sagt at det produseres så mye ulik vin i Gaillac, og at de må bestemme seg for hva de vil.  Helen Savage beskriver det slik i sin vinblogg:

“Gaillac is learning to be different. Its vineyards along the Tarn Valley in South West France were first planted by the Romans and it remains a land of proud traditions as well as of generous people. And it’s upon that long tradition that some growers there are daring to build a platform for future success.

(…) but Gaillac is a crossroads in more than one sense. Its splendid climate (…) is a unique mix of Atlantic, Mediterranean and Continental influences. Its vignerons can grow grapes suited to all three and make almost every style of wine imaginable, including pétillant (perlé), sparkling, dry and doux (but not liquoureux) whites, rosés, light, primeur summer-drinking reds and others high in tannin and extract that cry out for careful cellaring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choices and leave others to grow Gamay, Merlot or Sauvignon Blanc. In a fiercely competitive market their future lies in doing what only they can do – and in making the most of their special red varieties Duras and Braucol (sometimes called Fer Servadou) and the local white varieties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for example, features in no other appellation. Gaillac wines taste like no others; and the best, almost all from these four grapes, are now beginning to make UK critics sit up and take notice.”

Det er ikke vanskelig å være enig i at Gaillac ikke blir spesielt interessant om de følger vinverdens svingende moter og produserer samme type vin som de produserer mange andre steder. Det er de lokale tradisjonene som gjør området interessant. Det får meg til å tenke på vår guide da vi for noen år siden besøkte Mondavi i Napa Valley (California). Hun sa omtrent noe slikt:

“Vi må bare erkjenne at man i Europa har 400 års forsprang når det gjelder å finne ut hvilke druer som gir best resultat på de ulike områdene.”

Det ville være for dumt om Europeiske produsenter glemmer denne kunnskapen og heller forsøker å konkurrere med mainstream vin etter skiftende moteretninger. Heldigvis synes pendelen å være på vei tilbake fra at alle skulle produsere vin på Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Merlot og andre populære druer. Hvem er egentlig interessert i en Cabernet Sauvignon fra et område i Frankrike som de færreste har hørt om? Men kan de by på unike og interessante produkter, da blir det noe annet.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.