Les vins du Tour de France 2017. 14. etappe: Blagnac — Rodez

Fransk sei­er på Bas­tille­da­gen, den fjer­de frans­ke etappe­sei­e­ren, og stor jubel i Frank­ri­ke. Alber­to Con­ta­dor og Nai­ro Quin­ta­na viset at man ikke skal avskri­ve dem. For­hol­ded Chris Froo­me og Mikel Lan­da min­ner litt om Brad­ley Wiggins og Chris Froo­me for noen år siden. Men alt er fort­satt like åpent, med 6 sekun­der mel­lom Fabio Aru og Chris Froo­me. Det skil­ler 35 sekun­der fra førs­te til fjerde­mann. Så her er det jevnt og ikke noe er avgjort.

I dag bør det være sto­re mulig­he­ter for at et brudd kan gå inn. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil ikke kla­re å vin­ne noe sær­lig tid på den­ne etap­pen, og vil nep­pe bru­ke kref­ter på å kjø­re inn et brudd med ryt­te­re som er ufar­li­ge i sam­men­dra­get. Etap­pen går jevnt opp­over, selv om det ikke er noen har­de stig­nin­ger. Men avslut­nin­gen er 570 meter med 9,6% stig­ning, så det er ikke en etap­pe for spur­ter­ne. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, så noen spur­te­re vil nok hen­ge med hit for å ta noen poeng. Det blir et spørs­mål om å kom­me med i det ret­te brud­det.

Det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det langs dagens etap­pe er Gail­lac.

Gail­lac er et av fle­re ste­der som gjør krav på å være det førs­te ste­det hvor man pro­du­ser­te mus­se­ren­de vin. Det er i prak­sis ikke muig å avgjø­re hvem som var først. Mus­se­re­ne vin var uhell og feil­vare. Den til­syne­la­ten­de utgjære­de vinen ble tap­pe på flas­ker en gang på høs­ten. Men vinen var ikke all­tid utgjæ­ret, det var den lave tem­pe­ra­tu­ren som stop­pet gjæ­rin­gen. Når tem­pe­ra­tu­ren begyn­te å sti­ge utover vår­en, star­tet gjæ­rin­gen igjen med rest­suk­ke­ret på noen av flas­ke­ne. Ver­ken flas­ker eller kor­ker var laget for å tåle det tryk­ket som da opp­sto. Kor­ker spratt og flas­ker eks­plo­der­te. Det ste­det som har den elds­te doku­men­ta­sjo­nen på pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin, er Limoux i Lan­gue­doc, som kan doku­men­te­re slik pro­duk­sjon i 1543. Men det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de var de førs­te som pro­du­ser­te slik vin.

Både i Gail­lac og Limoux pro­du­se­res mus­se­ren­de vin etter gam­mel meto­de, kalt Met­hode ancest­ra­le. I Gail­lac kal­les den også Met­hode Gail­lac. Beg­ge ste­der bru­kes den sam­me dru­en, Mauzac. Jeg kjen­ner ikke til at den­ne dru­en bru­kes noen and­re ste­der, eller til noen annen vin.

I den­ne pro­ses­sen skjer det ingen andre­gangs­gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før den er fer­dig utgjæ­ret, slik at gjæ­rin­gen fort­set­ter i flas­ken. Det er en meto­de som er vans­ke­li­ge­re å kon­trol­le­re, enn når most med kjent suk­ker­inn­hold til­set­tes vinen før andre­gangs gjæ­ring. Meto­den bru­kes også i noen grad i Loire, Die (Rhô­ne) og i Bugey (Savoie). Jeg har bare smakt utga­ven fra Limoux, Blan­chet­te de Limoux, met­hode ancest­ra­le. Men siden vine­ne fra Limoux og Gail­lac er laget av den sam­me dru­en, dyr­ket i områ­der som ikke er så vel­dig langt fra hver­and­re, og pro­du­sert med sam­men meto­de, vel­ger jeg å tro at de ikke er s vel­dig uli­ke.

Det­te med tør­re viner er et gans­ke nymo­tes påfunn. Gam­mel­dags mus­se­ren­de vin er ikke tørr. Gjær­res­te­ne, som ikke er fjer­net som i champag­ne og cré­mant, gjør at den kan få et litt uklart utse­en­de og ha en like crisp og klar smak som man ellers ven­ter å fin­ne i god mus­se­ren­de vin. Vinen er en kurio­si­tet. Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det er en vin som er mer inter­es­sant enn god. Men er man inter­es­sert i mus­se­ren­de vin, synes jeg man bør sma­ke den om man får sjan­sen. Vin­mono­po­let har ikke noen av dis­se vine­ne, og de er anta­ge­lig­vis vans­ke­li­ge å fin­ne uten­for sine områ­der.

Gail­lac lig­ger ved elven Tarn, som ren­ner ut i elven Garon­ne, som ren­ner ut i havet ved Bor­deaux. Det­te er et av fle­re områ­de hvis vin ble brukt til å for­bed­re bor­deaux­vi­nen, og som der­for ikke ble kjent under eget navn, som vi var inn­om til etap­pe 10 til Ber­g­re­rac.

Gail­lac er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke. Her har det vært pro­du­sert vin fra romer­ti­den, kan­skje enda len­ger.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner.

Største­de­len av vin­om­rå­det lig­ger vest for Albi, og det er også her vi fin­ner det bes­te områ­det, Gail­lac Pre­miè­res Côtes. Men det er også et lite områ­de øst for byen.

I Gail­lac pro­du­se­res det man­ge typer vin: Rød, hvit, rosé og mus­se­ren­de.

Det har vært sagt at det pro­du­se­res så mye ulik vin i Gail­lac, og at de må bestem­me seg for hva de vil.  Helen Sava­ge beskri­ver det slik i sin vin­blogg:

Gail­lac is lear­ning to be dif­fe­rent. Its viney­ards along the Tarn Val­ley in South West Fran­ce were first plan­ted by the Romans and it remains a land of proud tra­ditions as well as of generous peop­le. And it’s upon that long tra­dition that some grow­ers the­re are daring to build a plat­form for futu­re success.

(…) but Gail­lac is a cross­roads in more than one sen­se. Its splen­did climate (…) is a uni­que mix of Atlan­tic, Medi­ter­ranean and Con­ti­nen­tal influ­en­ces. Its vigne­rons can grow gra­pes suited to all three and make almost eve­ry style of wine ima­gi­nab­le, inclu­ding pétil­lant (per­lé), spark­ling, dry and doux (but not liquoureux) whi­tes, rosés, light, primeur sum­mer-drin­king reds and others high in tan­nin and extract that cry out for care­ful cel­la­ring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choi­ces and lea­ve others to grow Gamay, Mer­lot or Sau­vig­non Blanc. In a fier­ce­ly com­pe­ti­ti­ve mar­ket their futu­re lies in doing what only they can do – and in making the most of their spec­i­al red varie­ties Duras and Brau­col (some­ti­mes cal­led Fer Ser­va­dou) and the local whi­te varie­ties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for examp­le, featu­res in no other appel­la­tion. Gail­lac wines tas­te like no others; and the best, almost all from these four gra­pes, are now begin­ning to make UK cri­tics sit up and take notice.”

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at Gail­lac ikke blir spe­si­elt inter­es­sant om de føl­ger vin­ver­dens svin­gen­de moter og pro­du­se­rer sam­me type vin som de pro­du­se­rer man­ge and­re ste­der. Det er de loka­le tra­di­sjo­ne­ne som gjør områ­det inter­es­sant. Det får meg til å ten­ke på vår guide da vi for noen år siden besøk­te Mondavi i Napa Val­ley (Cali­for­nia). Hun sa omtrent noe slikt:

Vi må bare erkjen­ne at man i Euro­pa har 400 års for­sprang når det gjel­der å fin­ne ut hvil­ke dru­er som gir best resul­tat på de uli­ke områ­de­ne.”

Det vil­le være for dumt om Euro­pe­is­ke pro­du­sen­ter glem­mer den­ne kunn­ska­pen og hel­ler for­sø­ker å kon­kur­re­re med main­stre­am vin etter skif­ten­de mote­ret­nin­ger. Hel­dig­vis synes pen­de­len å være på vei til­ba­ke fra at alle skul­le pro­du­se­re vin på Char­don­nay, Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og and­re popu­læ­re dru­er. Hvem er egent­lig inter­es­sert i en Caber­net Sau­vig­non fra et områ­de i Frank­ri­ke som de fær­res­te har hørt om? Men kan de by på uni­ke og inter­es­san­te pro­duk­ter, da blir det noe annet.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email