Les vins du Tour de France 2017. 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay

Så ble det nok en gang bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen. En andre­plass og to tredje­plas­ser er ikke på noen måte dår­lig. Men i den­ne type syk­kel­ritt er  det slik at “The win­ner takes i all”, i alle fall på etap­pe­ne. Den som vin­ner en etapp­pe blir hus­ket, men ingen hus­ker hvem som ble num­mer to og tre. Det had­de vært mye enk­le­re for en nord­mann å vin­ne hvis det had­de vært en idrett nes­ten bare nord­menn dri­ver med. Men slik er det ikke i syk­kel.

Det var en tak­tisk feil av Fabio Aru å lig­ge så langt bak i fel­tet før avslut­nin­gen, at han ble lig­gen­de bak fle­re luker og der­med tap­te tid, nok tid til at han mis­tet den gule trøy­en. Jeg tvi­ler på at Chris Froo­me gir den fra seg igjen før de når Paris.

I dag er det nok en etap­pe med noen har­de stig­nin­ger, og utfor­kjø­ring mot mål. En av klat­rin­ge­ne er ny i Tour de Fran­ce sam­men­heng. Romain Bar­det sies å være den enes­te av ryt­ter­ne som er kjent i det­te områ­det. Pro­fi­len bør også pas­se ham, som er god til å klat­re og god til å kjø­re utfor. Kan­skje blir det nok en fransk jubel­dag. De nors­ke ryt­ter­ne får nok ingen nye sjan­ser før evente­u­elt tirs­dag og fre­dag, før fina­len i Paris. Men det er også avslut­nin­ger som bør pas­se Mar­cel Kit­tel godt.

Her er det ikke lett å fin­ne vin. Her er vi vin­mes­sig, kan­skje også på annen måte, “in the midd­le of now­he­re”. Vi fin­ner interesant vin i alle ret­nin­ger, bare ikke der den­ne etap­pen går. Vi må lete eter vin nær star­ten. Depar­te­men­tet Loze­re, hvor ryt­ter­ne skal være en stor del av dagen, er en del av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Selv om Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin, og hvor kva­li­te­ten har blitt hevet betrak­te­lig de sis­te tiåre­ne, så er depar­te­men­tet Loze­re uten­for det gode vin­sel­skap.

Vi kan star­te med å dra noen mil mot nord­vest, til områ­det Mar­cil­lac. Om vi skal være pir­ke­te, er Mar­cil­lac nær­me­re gårs­da­gens mål­by enn dagens start­by. Men når det er kna­pp­het, da må man dele på gode­ne. Mar­cil­lac lig­ger i grense­om­rå­det mel­lom Mas­sif Cen­tral og høy­slet­te­ne i Lan­gue­doc (admi­ni­stra­tivt er vi i Ave­y­ron, men land­ska­pet reg­nes etter det jeg for­står som en del av Haut Lan­gue­doc). Dis­se høy­slet­te­ne lig­ger på kalk­fjell, områ­der som fransk­menn kal­ler caus­se.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­le­ne og syd­vendt, slik at det er et gans­ke varmt mikro­kli­ma i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­ser­te AOC-områ­det, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det bur­de bli omtrent 100.000 flas­ker.

90% av pro­duk­sjo­nen er dru­en Man­sois, som er det loka­le nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bor­deaux-dru­ene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for frem­tre­den­de tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring.

I områ­det pro­du­se­res osten Laguio­le som skal pas­se godt sam­men med en Mar­cil­lac.

Mar­cil­lac er det øst­ligs­te av de vest­li­ge vin­om­rå­de­ne, mens Gail­lac, som vi var inn­om i går,  er det vest­ligs­te av de øst­li­ge. Mar­cil­lac lig­ger på vest­si­den av Mas­sif Cen­tral, og “ser” mot Atlan­ter­ha­vet, mens Gail­lac lig­ger på øst­si­den av Mas­sif Cen­tral og “ser” mot Mid­del­ha­vet — selv om beg­ge lig­ger langs elver som til slutt ren­ner ut i Atlan­ter­ha­vet.

Litt nær­me­re start­byen og i en annen ret­ning, ca en mil øst­over, kom­mer vi til områ­det Vins-d’Estaing. Det er på ingen måte et stort vin­om­rå­de. Det er et lite geo­gra­fisk områ­de, bare 18 hek­tar, og pro­duk­sjo­nen er bare ca 600 hl. Det er hel­ler ingen sto­re viner som kom­mer her­fra.

Her­fra og til mål er det tørt, i alle fall når det gjel­der vin.

Vi er på høy­sø­et­te­ne i kalk­stens­om­rå­de­ne, som lokalt cal­les caus­se. Her er det man­ge sau­er, men lite vin å fin­ne.  Vi kan her ta med etappe­pro­fi­len, som viser at vi er mel­lom 400 og ca 1400 meter. Det mes­te er rundt 1000 meter. Så høyt pro­du­se­res det bare unn­taks­vis vin, og det vi områ­det dagens etap­pe går gjen­nom, er ikke blant dis­se unn­ta­ke­ne.

Vi fort­set­ter inn i Loze­re, et av de tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­te­ne i Frank­ri­ke. Når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de, kjø­per jeg, så sant mulig, lokal vin. Da vi var i Loze­re for et par år siden, kjøp­te jeg vin fra Loze­re, en vin som ble omtalt som noe av det bred­re fra områ­det, og som vis­te at man kun­ne proud­se­re god vin også der. Den var en skuf­fel­se.

Vi fort­set­ter inn i depar­te­men­tet Haut-Loire. Det vil­le ha blitt noe slikt Øvre Loire på norsk. Loire, det vek­ker man­ge gode asso­sia­sjo­ner hos folk som er gla­de i vin. Men Loire er en lang elv, og den vinen som har gjort Loire kjent, fin­ner vi ved de sen­tra­le og ned­re deler av Loire. Her oppe hvor etap­pen går mot slut­ten, er det ikke noe vin å fin­ne.

Med så lite vin, kan vi hel­ler ta med oss litt ost. Mens vin er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er ost en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Jeg har alle­re­de nevnt osten Laguio­le. Det er en fas­tost av ched­dar-type, laget på kumelk fra kura­sen Aubrac. I dag for­bin­der vi ched­dar med Stor­bri­tan­nia. Men romer­ne lær­te kuns­ten å lage slik ost i det­te områ­det, og tok den med seg til Eng­land. Salers er en annen ost i ched­dar-fami­li­en, fra det­te områ­det.

Den mest kjen­te osten fra områ­det, rundt start, er Roque­fort, som er laget av saue­melk. Den skal være lag­ret i grot­ter i områ­det. All grotte­ka­pa­si­te­ten er utnyt­tet, så det er i prak­sis ikke mulig å øke pro­duk­sjo­nen. Hvem som helst kan lage en blåmugg­ost av saue­melk, med den vil ikke kun­ne kal­les roque­fort.

En annen, og mind­re kjent ost, laget på saue­melk, som ikke er en blåmugg­ost, er Pérail. Lavort er en annen ost som også er laget av saue­melk.

Tom­me des Gran­des Caus­ses er en fas­tost, laget på saue­melk.

Saint-Nectai­re er en halv­hard ost, laget av kumelk.

Jeg har ikke sett noen gei­ter i det områ­det ryt­ter­ne skal gjen­nom. Men de må være der, for det pro­du­se­res også ost av geite­melk. Jeg er sik­kert ikke ale­ne om å ha trodd at chev­re er en type ost. Men chev­re er det frans­ke ordet for geit. Det fin­nes man­ge uli­ke oster laget av geite­melk, som alle er uli­ke for­mer for chev­re. Noen chevre­ty­per fra områ­det ryter­ne i dag skal gjen­nom, er Bri­quet­te d’Allance, Bruyè­re de Jour­sac og Cabécou de Thiers.

Alle de oste­ne jeg har nevnt, bort­sett fra Saint-Nectai­re, er som de fles­te frans­ke kva­li­tets­os­ter, laget av upas­teu­ri­sert melk, og for en stor del pro­du­sert på gård­sys­te­ri­er og små hånd­verk­sys­te­ri­er. Saint-Nectai­re kan lages med upas­teu­ri­sert eller pas­teu­ri­sert melk. I Nor­ge risi­ke­rer man politi­raz­zia og sto­re bøter om man for­sø­ker det sam­me. Men vi kan fort­satt kjø­pe de frans­ke oste­ne, laget på upas­teu­ri­sert melk.

En enkel smaks­test, for å kjen­ne for­skjel­len mel­lom ost laget på pas­teu­ri­sert og upas­teu­ri­sert melk er som føl­ger. Brie er ikke en opp­rin­nel­ses­be­skyt­tet beteg­nel­se. Det pro­du­se­res mye ost som kal­les brie, også i Nor­ge. Mye av det­te er indu­s­triost, laget av pas­teu­ri­sert melk. Kjøp en slik, gjen­re en fransk­pro­du­sert brie. Kjøp i til­legg en ordent­lig brie, som enten er Brie de Meaux eller Brie de Melun, som beg­ge er laget av upas­teu­ri­sert melk. Sma­ken av ost laget av upas­teu­ri­sert melk er mye rike­re, men ikke nød­ven­dig­vis ster­ke­re elelr skar­pe­re.

I mor­gen kom­mer Tourens and­re hvile­dag.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email