Les vins du Tour de France 2017. 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère

Jeg synes at det å syk­le fra de and­re og kom­me ale­ne til mål, slik Bauke Mole­ma gjor­de på søn­dag, er den mest sti­li­ge måten å vin­ne et syk­kel­ritt. Hat­ten av for ham.

Vi går nå inn i Tourens tred­je uke, og det skil­ler mind­re enn 30 sekun­der  mel­lom de fire førs­te. Selv om det ikke blir lett å fra­vris­te Chris Froo­me den gule trøy­en, er intet avgjort. En punk­te­ring eller annet tek­nisk pro­blem på et uhel­dig tids­punkt, eller en velt, og 30 sekun­der kan gå fort.  Chris Froo­me har sagt at han had­de panikk da han måt­te skif­te bak­hju­let på søn­da­gens etap­pe, og var redd han ikke skul­le kla­re å ta seg opp til fel­tet hvor sam­men­lagt­kon­kur­ren­te­ne satt.

I dag kan det også ten­kes at et brudd kan gå inn. Men med mind­re det blir mye vind, det kan blå­se friskt i Rhô­ne­da­len, blir det mest sann­syn­lig en ny masse­spurt. Spur­ter­ne har den­ne og en sjan­se til før Paris, og de lar nok ikke den­ne mulig­he­ten gå fra seg. Det går slakt opp­over den sis­te kilo­me­te­ren. Men en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 1,6%, det bør ikke være noen stor utford­ring, selv ikke for de mest utpre­ge­de spur­ter­ne. Jeg håper selv­sagt på norsk sei­er, men har mest tro på at et blir Mar­cel Kit­tel nok en gang.

En god måte å bli kjent med nye viner, er å bestil­le smake­me­ny­en (menu de dégusta­tion) med til­hø­ren­de vin­meny på en god res­tau­rant. Selv om vi mener å kun­ne litt om vin, må vi bare inn­se det: De som vel­ger vine­ne er pro­fe­sjo­nel­le, vi er ama­tø­rer. De sma­ker langt fle­re viner enn hva vi ama­tø­rer får mulig­he­ter til, i sin jakt på gode viner. Deres jobb er å fin­ne gode viner som pas­ser til maten. De kjen­ner vine­ne og de kjen­ner maten. Jeg har blitt kjent med en del gode og inter­es­san­te viner på den­ne måten. Selv om det ikke er sær­lig vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin til dagens etap­pe, leg­ger jeg inn en avstik­ker 60–70 km syd­over, for å få med noen viner som jeg synes for­tje­ner litt omta­le.

Dagens etap­pe går for en stor del gjen­nom depar­te­men­tet Ardèche. Ardèche er ikke et navn som man­ge for­bin­der med god vin. Men det er for­di de mest kjen­te vine­ne fra Ardèche ikke er kjent som viner fra Ardèche, men som vin­der fra Rhô­ne. Saint-Joseph, Cor­nas og Saint-Péray pro­du­se­res alle i Ardèche, i den delen som lig­ger langs Rhô­nen. Jeg skal kom­me til­ba­ke til noen av dis­se. Men først skal vi åpne noen and­re vin­flas­ker fra Ardèche.

Da vi for noen år siden spis­te på den lil­le og utmer­ke­de res­tau­ran­ten “Qui Plu­me la Lune” i Paris, bestil­te vi som van­lig deres meny (jeg tror ikke de had­de à la carte) med til­hø­ren­de vin­meny. Maten og vine­ne var utmer­ket.

De to førs­te vine­ne vi fikk var hvit­vi­ner fra Ardèche. Den førs­te var en Char­don­nay pro­du­sert av Louis Latour. Gran­de Ardèche Char­don­nay 2009. Louis Latour er en meget aner­kjent Bur­gund-pro­du­sent. De begyn­te å se seg om etter and­re ste­der hvor de kun­ne pro­du­se­re en rime­li­ge­re Char­don­nay av god kva­li­tet, uten­for Bur­gund. De vil­le dess­uten pro­du­se­re vin i et områ­de med mer sta­bilt kli­ma, hvor årgan­ge­ne skif­ter mind­re enn i Bur­gund. I 1979  lan­det de på Ardèche, hvor de har byg­get opp en pro­duk­sjon. Den­ne vinen var en av de bes­te Char­don­nay-viner jeg har smakt som er pro­du­sert uten­for Bur­gund, kan­skje den bes­te.

Sti­len er som hvit bur­gun­der, med blant annet et preg av mode­rat fat­lag­ring. Den er lag­ret på fat i 8–10 måne­der. Had­de jeg ikke visst hva det var, vil­le jeg gans­ke sik­kert ha plas­sert den­ne vinen i Bur­gund og gitt den gans­ke god sco­re blant hvi­te bur­gun­de­re. De som vel­ger vin til gode res­tau­ran­ters vin­me­ny­er, vel­ger som regel ikke de dyres­te vine­ne. De synes å fore­trek­ke viner som gi god valu­ta for pen­ge­ne. Det er en vin som sel­ges for under 15 €. Louis Latour pro­du­se­rer også en noe rime­li­ge­re Adrèche Char­don­nay som ikke er fat­lag­ret, en Voi­g­ni­er og en vin som er laget med en blan­ding av Char­don­nay og Vio­g­ni­er. Men det er bare deres Gran­de Ardèche Char­don­nay som jeg har smakt fore­lø­pig.  Du kan lese mer om dis­se og and­re viner fra Ardèche i artik­ke­len “Jef­ford on Mon­day: The two mil­lion bott­le bet – and beyond” i Decan­ter.

Den and­re vinen var pro­du­sert av Syl­vain Bock, som sat­ser på natur­vin. Ingen bruk av svo­vel i kla­rin­gen av vinen, eller and­re kje­mi­ka­li­er i noen del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Det var en vin med det noen kryp­tis­ke nav­net Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 char­don­nay og 1/3 gre­nache blanc. Den er ikke fat­lag­ret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Beg­ge dis­se pro­du­sen­te­ne hol­der til i Alba la Romai­ne, som er en gam­mel romersk by. Det pro­du­se­res 60% rødvin og 40% hvit­vin i områ­det.

Men vi må kom­me oss til­ba­ke til dagens etap­pe. Etap­pen krys­ser Rhô­nen. Rhô­ne­da­len er en rift­dal, mel­lom Mas­sif Cen­tral på høyre­bred­den i vest, og Alpe­ne på venstre­bred­den i øst. Geo­lo­gi­en på de to side­ne er gans­ke ulik. Man deler gjer­ne vin­om­rå­de­ne langs Rhô­nen i to hvoed­om­rå­der. Nord­re Rhô­nen, eller Rhô­ne Sep­ten­trio­nal som den kal­les i Frankrke, strek­ker seg fra Côte-Rôtie ved Vien­ne i nord, til Valen­ce i syd. Den syd­li­ge delen, som vi ikks skal inn­om på den­ne etap­pen, kal­les Rhô­ne Méri­do­nal, og strek­ker seg fra Mon­té­li­mar i nord, til et styk­ke syd for Avig­non i syd.

Langs Rhô­nens nord­re del nes­ten alle de inters­san­te vin­om­rå­de­ne på høyre­bred­den, hvor grun­nen er gra­nitt og gneiss. Dagens etap­pe kom­mer inn til byen Tour­non-sur-Rhô­ne gjen­nom vin­om­rå­det Saint-Joseph. 90% av pro­duk­sjo­nen er rødvin, laget av Syrah. Til hvit­vi­ne­ne bru­kes de dru­ene som er van­lig i Rhô­ne: Mar­san­ne og Rous­san­ne.

Fra Tour­non-sur-Rhô­ne krys­ser etap­pen Rhô­nen over til Tain Hermi­ta­ge. Tain Hermi­ta­ge er en liten, og i utgangs­punk­tet gans­ke uspen­nen­de by. Men de har to flot­te ting å by oss som liker god mat og godt drik­ke: Hermi­ta­ge vin (og den litt rime­li­ge­re fet­te­ren Cro­sez Hermi­ta­ge), og Val­rho­na sjo­ko­la­de.

Selv om Val­rho­na sjo­ko­la­de og Hermi­ta­ge beg­ge deler er helt utmer­ket, så vil­le jeg ikke ha druk­ket Hermi­ta­ge til sjo­ko­la­de. Nå vil­le det seg slik at jeg had­de en Hermi­ta­ge i glas­set og en mørk Val­rho­na­sjo­kol­de for hån­den. Så jeg tenk­te at jeg vil­le tes­te det­te empi­risk. Min Hermi­ta­ge var årgang 2003, og tan­ni­ne­ne i vinen var blitt gans­ke avrun­det i løpet av 14 år. Like­vel kan man si at vinen og sjo­ko­la­den fikk fram det ver­ste i hver­and­re. Det er bort­kas­tet vin og bort­kas­tet sjo­ko­la­de å kom­bi­ne­re de to.

Vin og sjo­ko­la­de er en vans­ke­lig kom­bi­na­sjon. Det er mye bit­ter­het i sjo­ko­la­de, sær­lig i mørk sjo­ko­la­de. Den bit­ter­he­ten er der, selv om den er balansert/nøytralisert av suk­ker. En vin med bit­ter­het (tan­ni­ner) vil frem­heve den­ne bit­ter­he­ten, og bit­ter­he­ten i sjo­ko­la­den vil frem­heve bit­ter­he­ten i vinen. Man tren­ger en søt, rød vin til sjo­ko­la­de. Jeg vil­le vel­ge en søt vin laget i hoved­sak av Gre­nache, f.eks. en Bany­uls eller Maury (som Mas Amiel). Men det­te er viner fra den vest­li­ge delen av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, og vi skal ikke dit nå.

Jeg skrev oven­for at vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen langs nord­re del av Rhô­nen på høyre­bred­den. Men vi er nå i unn­ta­ket. Høy­den Hermi­ta­ge og områ­det Cro­sez-Hermi­ta­ge er et styk­ke gneiss og gra­nitt. Geo­lo­gisk hører det­te til høyre­bred­den. Men elven har laget seg et nytt løp akku­rat her, og har plas­sert dis­se områ­de­ne på venstre­bred­den.

Hermi­ta­ge er en av de sto­re, frans­ke vine­ne. Den skal lages av minst 85% Syrah, med den lages ofte med mer Syrah. En lag­ret Hermi­ta­ge er Syrah på sitt bes­te. Det er en kraf­tig og etter man­ges mening mas­ku­lin vin, som tåler å lag­res len­ge.

Cro­sez-Hermi­ta­ge er som nevnt en rime­li­ge­re vin. Det er en utmer­ket vin til blant annet vilt. Selv om Rhô­ne først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvit­vin, først og fremst av dru­ene rou­san­ne og mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk hvit­vin, som tåler å lag­res. Det sies gjer­ne om den­ne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våk­ne opp igjen når den er ca 10 år gam­mel. Jeg anbe­fa­ler å sma­ke på hvit­vin fra Rhô­ne.

Chapou­ti­er, Paul Jabou­let og Gui­gal er utmer­ke­de pro­du­sen­ter i det­te områ­det.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email