Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2017. 18. etappe: Briançon — Izoard

Leave a comment

Så ble det en i alle fall for meg ukjent slovener Primoz Roglic, som tok etappeseieren på en overbevisende måte. Sikkert stor stas i Slovenia, med Slovenias første etappeseier i Tour de France.

Nå som konkurransen om den grønne trøyen begynte å bli spennende, var det trist at Marcel Kittel kræsjet ut av av rittet. Det var ikke slik den konkurransen skulle avgjøre.

Dette er årets andre alpeetappe og den siste fjelletappen. De som vil bedre sin posisjon i sammendraget, og ikke er veldig gode temporyttere, må ta tid på denne etappen. Ingen angrep op Chris Froome i går. Det sier litt om situasjonen at alle de andre sammenlagtkandidatene var der foran alene. Chris Froome hadde med seg Mikel Landa helt til mål.

Etappen går drøyt 800 til drøyt 2300 meter over havet, og i slike høyder produseres det bare unntaksvis vin.

Vi kan finne noe vin ved den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Serre-Ponçon, rytterne skal sykle langs. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene om høsten og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første pro­du­sen­ten jeg vil nevne, Domaine Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan finne noen produsenter i dalen ned­over fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi havner da i  La val­lée de la Durance, dalen hvor elven Durance ren­ner. Durance kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen. Dagens etappe dreier østover i enden av Lac de Serre-Ponçon, så vi skal ikke videre nedover den dalen denne gangen.

Domaine Alle­mand lig­ger nede i denne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker lokale drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Denne druen var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clarke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler dette, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjekke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på denne nett­si­den.

De øvrige pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tres­bau­don. De to første synes å pro­du­sere vin på lokale druer, mens den siste dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utgave av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette områ­det. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ven­tet. Den lokale druen Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Jeg har også lett etter øl langs denne etappen, men har ikke funnet noen bryggerier det er verdt å nevne.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.