Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Nok en etappe­sei­er til War­ren Bar­guil, etter impo­ne­ren­de kjø­ring. Og ingen av sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne klar­te å ta tid fra Chris Froo­me. Nå har de i prak­sis bare lør­da­gens tempo­etap­pe å gjø­re det på.

Nå skal ryt­ter­ne ned fra fjel­let. Det er flatt, og en etap­pe som bur­de til­si en masse­spurt. Men det spørs hvem av spur­ter­ne, og hvil­ke av spurt­la­ge­ne som har kref­ter igjen etter to alpe­etap­per. Jeg håper at Edvald omsi­der skal lyk­kes.

Etap­pen star­ter i Embrun, ved den nord­øst­re enden av  Lac de Ser­re-Ponçon, og fort­set­ter den­ne gan­gen ned­over La val­lée de la Duran­ce. Men vine­ne fra det områ­det “drakk” vi opp i går. Vi fin­ner uan­sett mer inter­es­san­te viner i dag, når vi kom­mer litt len­ger ned­over.

Etap­pen pas­se­rer øst og syd for Mont Ventoux, som ryt­ter­ne slip­per å syk­le (eller løpe for Chris Froo­me) opp på den­ne gan­gen. Vi er i grense­om­rå­det mel­lom Pro­ven­ce og Rhô­ne. Skjønt vi er i Pro­ven­ce, men når det gjel­der vink­las­si­fi­se­rin­ge­ne er vi i grense­land mel­lom viner som reg­nes som Rhô­ne­vi­ner og viner som reg­nes som Pro­ven­ce­vi­ner.

Etap­pen er så vidt inn­om Ventoux, før den går over i Lube­ron. Beg­ge dis­se reg­nes til Rhô­ne, men det er to områ­der som ikke kan sel­ge sin vin som Côte-du-Rhô­ne. Beg­ge områ­de­ne lig­ger høy­ere enn det mes­te av det syd­li­ge Rhô­ne, som ikke minst gir litt lave­re natte­tem­pe­ra­tu­rer.

I Ventoux er 85% av pro­duk­sjo­nen er rødvin. Dru­ene er de som van­lig­vis bru­kes i den syd­li­ge delen av Rhô­ne: Syrah og gre­nache, ofte med cinsaut, mour­vèd­re og/eller carig­nan i til­legg. Tid­li­ge­re ble det pro­du­sert gans­ke let­te rødvi­ner. Da jeg var ung, kjøp­te jeg en del Côtes-du-Ventoux, som jeg hus­ker som en gans­ke lett rødvin. Den var sik­kert også rime­lig, som var vik­tig når jeg skul­le kjø­pe vin den gan­gen. Skjønt da vi begyn­te å kjø­pe viner som Côtes-du-Ventoux had­de vi nok begynt å inter­es­se­re oss for litt mer enn å få bilig alko­hol. Men vi had­de ikke pen­ger til å kjø­pe dyr vin. Hvor­dan vi fant fram til den vinen, vet jeg ikke. Jeg ante ikke noe om hvor den kom fra, bort­sett fra at en var fransk. Men siden vi kjøp­te en del av den­ne vinen, kjen­te jeg Ventoux som en rødvin len­ge før jeg had­de hørt om Mont Ventoux.

Her, som i så man­ge områ­der, har kva­li­te­tens utv­klet seg og det pro­du­se­res nå også kraf­ti­ge­re viner. Sti­len kan variere mye, og avhen­ger først og fremst av vini­fi­ka­sjo­nen, så det er vans­ke­lig å peke ut en typisk Ventoux­vin.

Det pro­du­se­res også noe rosé og litt hvit­vin som omta­les som “hem­me­lig”. Hvit­vin utgjør bare ca 1% av pro­duk­sjo­nen. For litt mer infor­ma­sjon, se Decan­ter tra­vel guide: Ventoux.

Etter å ha vært en liten tur inn­om Ventoux, kom­mer vi til Lube­ron. Lube­ron er selve Pro­ven­ce­k­li­sjé­en, ikke minst etter den engels­ke for­fat­te­ren Peter May­les bok “A Year in Pro­ven­ce”. Lube­ron, eller Côtes-du-Lube­ron fikk AOC-sta­tus i 1988. Fjel­let Mon­tag­ne du Lube­ron er over 1000m, og bidrar til litt kjø­li­ge­re kli­ma, ikke minst kjø­li­ge­re net­ter, sam­men­lig­net med lavere­lig­gen­de områ­der. I områ­det får man en god Syrah som helst vil ha det litt kjø­lig, og den mer var­men­kjæ­re Gre­nache.

Høy­den og det litt kjø­li­ge kli­ma­et gjør at Lube­ron, som et av de syd­ligs­te områ­de­ne i Rhô­ne, er et av områ­de­ne i Rhô­ne hvor det pro­du­se­res gans­ke mye og gans­ke frisk hvit­vin, på dru­ene Gre­nache blanc, Clair­et­te, Ver­men­ti­no og Rou­san­ne.

Før ryt­ter­ne kom­mer til mål, er de inn­om Coteaux d’Aix-en-Provence. Her pro­du­se­res rødvin med dru­ene Gre­nache, Caber­net Sau­vig­non, Carig­nan, Cin­sault, Syrah, Mour­vèd­re og Cou­noi­se. En del vin vini­fi­se­res i ca en måned med 35 gra­der, som så blan­des med vin vini­fi­sert på mer tra­di­sjo­nell måte. Det­te skal, i føl­ge pro­du­sen­te­ne, gi en dyp, kom­pleks vin med mar­ker­te tani­ner. Jeg inn­ser at her er mer forsk­ning nød­ven­dig fra min side. Rosé­vin lages med de sam­me dru­ene. Hvit­vin lages med Bour­bou­lenc, Ver­men­ti­no, Clair­et­te, Gre­nache Blanc, Ugni Blanc, Sau­vig­non og Sémil­lon. Men som ellers i regio­nen er det rødvin og rosé­vin som domi­ne­rer. På det­te kar­tet fin­ner vi en over­sikt over pro­du­sen­ter og vin­hand­le­re i områ­det. Se også Hachet­te guide til Coteaux d’Aix-en-Provence. Det­te er nett­si­de­ne til sam­men­slut­nin­gen av pro­du­sen­ter.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email