Nok en etappeseier til Warren Barguil, etter imponerende kjøring. Og ingen av sammenlagtkandidatene klarte å ta tid fra Chris Froome. Nå har de i praksis bare lørdagens tempoetappe å gjøre det på.
Nå skal rytterne ned fra fjellet. Det er flatt, og en etappe som burde tilsi en massespurt. Men det spørs hvem av spurterne, og hvilke av spurtlagene som har krefter igjen etter to alpeetapper. Jeg håper at Edvald omsider skal lykkes.
Etappen starter i Embrun, ved den nordøstre enden av Lac de Serre-Ponçon, og fortsetter denne gangen nedover La vallée de la Durance. Men vinene fra det området “drakk” vi opp i går. Vi finner uansett mer interessante viner i dag, når vi kommer litt lenger nedover.
Etappen passerer øst og syd for Mont Ventoux, som rytterne slipper å sykle (eller løpe for Chris Froome) opp på denne gangen. Vi er i grenseområdet mellom Provence og Rhône. Skjønt vi er i Provence, men når det gjelder vinklassifiseringene er vi i grenseland mellom viner som regnes som Rhôneviner og viner som regnes som Provenceviner.
Etappen er så vidt innom Ventoux, før den går over i Luberon. Begge disse regnes til Rhône, men det er to områder som ikke kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. Begge områdene ligger høyere enn det meste av det sydlige Rhône, som ikke minst gir litt lavere nattetemperaturer.
I Ventoux er 85% av produksjonen er rødvin. Druene er de som vanligvis brukes i den sydlige delen av Rhône: Syrah og grenache, ofte med cinsaut, mourvèdre og/eller carignan i tillegg. Tidligere ble det produsert ganske lette rødviner. Da jeg var ung, kjøpte jeg en del Côtes-du-Ventoux, som jeg husker som en ganske lett rødvin. Den var sikkert også rimelig, som var viktig når jeg skulle kjøpe vin den gangen. Skjønt da vi begynte å kjøpe viner som Côtes-du-Ventoux hadde vi nok begynt å interessere oss for litt mer enn å få bilig alkohol. Men vi hadde ikke penger til å kjøpe dyr vin. Hvordan vi fant fram til den vinen, vet jeg ikke. Jeg ante ikke noe om hvor den kom fra, bortsett fra at en var fransk. Men siden vi kjøpte en del av denne vinen, kjente jeg Ventoux som en rødvin lenge før jeg hadde hørt om Mont Ventoux.
Her, som i så mange områder, har kvalitetens utvklet seg og det produseres nå også kraftigere viner. Stilen kan variere mye, og avhenger først og fremst av vinifikasjonen, så det er vanskelig å peke ut en typisk Ventouxvin.
Det produseres også noe rosé og litt hvitvin som omtales som “hemmelig”. Hvitvin utgjør bare ca 1% av produksjonen. For litt mer informasjon, se Decanter travel guide: Ventoux.
Etter å ha vært en liten tur innom Ventoux, kommer vi til Luberon. Luberon er selve Provenceklisjéen, ikke minst etter den engelske forfatteren Peter Mayles bok “A Year in Provence”. Luberon, eller Côtes-du-Luberon fikk AOC-status i 1988. Fjellet Montagne du Luberon er over 1000m, og bidrar til litt kjøligere klima, ikke minst kjøligere netter, sammenlignet med lavereliggende områder. I området får man en god Syrah som helst vil ha det litt kjølig, og den mer varmenkjære Grenache.
Høyden og det litt kjølige klimaet gjør at Luberon, som et av de sydligste områdene i Rhône, er et av områdene i Rhône hvor det produseres ganske mye og ganske frisk hvitvin, på druene Grenache blanc, Clairette, Vermentino og Rousanne.
Før rytterne kommer til mål, er de innom Coteaux d’Aix-en-Provence. Her produseres rødvin med druene Grenache, Cabernet Sauvignon, Carignan, Cinsault, Syrah, Mourvèdre og Counoise. En del vin vinifiseres i ca en måned med 35 grader, som så blandes med vin vinifisert på mer tradisjonell måte. Dette skal, i følge produsentene, gi en dyp, kompleks vin med markerte taniner. Jeg innser at her er mer forskning nødvendig fra min side. Rosévin lages med de samme druene. Hvitvin lages med Bourboulenc, Vermentino, Clairette, Grenache Blanc, Ugni Blanc, Sauvignon og Sémillon. Men som ellers i regionen er det rødvin og rosévin som dominerer. På dette kartet finner vi en oversikt over produsenter og vinhandlere i området. Se også Hachette guide til Coteaux d’Aix-en-Provence. Dette er nettsidene til sammenslutningen av produsenter.
World Atlas of Wine
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Les vins du Tour de France 2017
- English version
- Variert drikkemeny i Tour de France 2017
- Innledning
- 1. etappe: Prolog i Düsseldorf
- 2. etappe: Düsseldorf — Liege
- 3. etappe: Verviers — Longwy
- 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel
- 5. etappe: Vittel — La planche des belles filles
- 6. etappe: Vesoul — Troyes
- 7. etappe: Troyes / Nuits-Saint-Georges
- 8. etappe: Dole — Station des rousses
- 9. etappe: Nantua — Chambéry
- 10. etappe: Périgueux — Bergerac
- 11. etappe: Eymet — Pau
- 12. etappe: Pau — Peyragudes
- 13. etappe: Saint-Girons — Foix
- 14. etappe: Blagnac — Rodez
- 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay
- 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère
- 17. etappe: La Mure — Serre-Chevalier
- 18. etappe: Briançon — Izoard
- 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence
- 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)
- 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.