Selv om det gjenstår en etappe, er i praksis alt annet enn etappeseieren på denne etappen avgjort. Chris Froome vinner, Warren Barguil får klatretrøyen, Michael Matthews får den grønne poengtrøyen, Simon Yates får den hvite ungdomstrøyen, og Sky vinner lagkonkurransen.
Sesongen er på ingen måte slutt. Blant annet gjenstår Vuelta d’Espania og VM, samt en del andre viktige ritt. Likevel tar jeg sjansen allerede nå til å utrope Team Sunweb til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenkte på som et storlag da sesongen startet. Tom Dumoulin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vunnet klatretrøyen og poengtrøyen, og tatt fire etappeseire. De som har markert seg sterkest er unge. Tom Dumoulin og Michael Matthews er 26, Warren Barguil er 25. Det er ryttere for fremtiden. Hvor lenge Sunweb klarer å beholde dem, er et annet spørsmål. Vi kan skåle for Sunweb nå i finalen.
Edvald Boasson Hagen kan fortsatt vinne dagens etappe. Men det er uansett grunn til å reflektere litt over betydningen av han etappeseier. Hvis han hadde blitt stående med sine to andre og to tredjeplasser, så hadde han blitt stående med et bare nesten, og kun spesielt interessert nordmenn ville ha husket det. Men når det ble en etappeseier, og dessuten to andre og to tredjeplasser, da blir resultatet virkelig bra.
Avslutningen i Paris er tradisjon, og vi holder oss også til tradisjonen. I dag blir det champagne. Champagne er en vin for de store anledninger, og for de ikke fullt så store anledninger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:
Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke om noe som man bør feire. Det man vil feire, kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.
Det produseres noe vin i Paris, som vi skal komme litt tilbake til. Men det er nærmest en kuriositet. Den mest kjente vinmarken i Paris er på Montmartre.
Men det dyrkes også vin i Belleville og i andre bydeler, samt i noen kommuner like utenfor. Da vi spiste på restauranten Benoit i Paris for en tid tilbake, hadde de hvitvin fra Paris på vinlisten. Men til den maten vi hadde bestilt var det rødvin som passet. De hadde parisisk vin bare i flasker, ikke i glass. Det ville være litt mye å kjøpe en hel flaske, bare for å smake den.
Om vi skal dra fra Paris til det nærmeste vinområdet for å finne en vin som kan kalles noenlunde lokal, må vi dra til Champagne, som ligger noen mil øst for Paris. Vinmarkene i Champagne begynner 50-60 km øst for Paris.
Champagne er en musserende vin, laget i Champagne, etter reglene for å lage champagne. Det lages musserende vin mange andre steder, også utmerket musserende vin, men er den ikke laget i Champagne, da er det ikke champagne.
Det brukes tre typer druer i produksjon av champagne. En hvit, Chardonnay, og to røde: Pinot Noir og Pinot Meunier. Av historiske grunner er det tillatt å bruke seks andre druesorter, men de brukes ikke i praksis.
All kvalitetsproduksjon starter med gode råvarer, og gode råvarer betyr gjerne dyre råvarer. Det går med ca 1,2 kg druer til å produsere en flaske champagne. I 2012, som er det siste året jeg har sett tall fra, var gjennomsnittsprisen for druer i Champagne 5 € per kilo. Det vil si at den gjennomsnittlige råvareprisen for en flaske champagne var 6 €. Kvaliteten på druene varierer, og den beste kvaliteten er selvfølgelig dyrere. Herfra skal vi gjennom en lang og komplisert produksjonsprosess, før vi kan åpen champagneflasken og skåle. De beste vinmarkene er klassifisert som grand cru, og på nivået under dette er premer cru.
Gjæringen skjer som regel uten skallkontakt, så nesten all champagne proudseres som en hvit vin. Noen lager rosé champagne som man lager annen rosévin, av røde druer med skallkontakt den første tiden av gjæringsprosessen. Denne metoden kalles saignée. Men det meste av rosé champagne lages som hvit champagne, som så tilsettes litt rødvin, som kalles assemblage.
Vinen gjærer første gang til en stille, som regel hvit vin. Etter den vanlige gjæringen er det vanlig med såkalt malolaktisk gjæring. Egentlig er dette ikke en gjæringsprosess, det er en bakterieprosess. Uansett, den litt skarpe eplesyren omdannes til en mykere melkestyre. Vinen blir litt bløtere, men også mindre fruktig. De fleste champagneprodusenter lar vinen gjennomgå malolaktisk gjæring. Noen produsenter gjør det ikke, blant dem Krug, Lanson, Gosset, samt Louis Roederer for noen av sine viner.
Etter første gangs gjæring lagres vinen, vanligvis i noen måneder. Noen lagrer på eikefat, av disse noen på nye og noen på gamle fat. Andre bruker ikke eik. Det er vanlig av vinen lagres på gjærrestene, sur lees. Noe av vinen lagres i flere år som reserveviner. Årgangschampagne lages bare i spesielt gode år, og da brukes bare viner fra det året som er angitt.
Nå kommer vi til det som kanskje er det vanskeligste, i alle fall det som krever mye erfaring, nemlig blanding av de ulike cuvéer. Når de skal lage en cuvée blander de viner som skal gjære en gang til. Det er stille viner som etter denne gjæringsprosessen vil ha økt alkoholinnholdet med omtrent et prosentpoeng. Man må kunne forutse hvordan resultatet blir etter andregangs gjæring. En cuvée kan inneholde vin fra flere årganger, laget av druer fra ulike produsenter. De må kunne forutse hvordan sluttresultatet vil bli etter andregangs gjæring. Selv om de sikkert har oppskrifter som utgangspunkt, så varierer vinene noe fra år til år.
“Bibliotek” av årganger hos Pommery.
Når cuvéen er ferdig blandet, er det klart for andre gangs gjæring. Den tilsettes litt druesaft og gjær, og tappes på flaske. Andregangs gjæring skjer på flaske. Man bruker da en vanlig “ølkapsel” på flaskene, i alle fall på vanlige flasker. Under gæringen dannes alkohol og CO2. Alkoholstyrken øker som nevnt ca et prosentpoeng, og CO2 løses opp i vinen og blir til slutt til bobler. Vinen lagres, og den kan lagres lenge. Minstekravet er lagring i 15 måneder, men mange produsenter lagrer den mye lenger. Vinen ligger på gjærrester som bidrar mye til smaksutviklingen. Flaskene på bildet under er magnum, og man har brukt kork og ikke kapsel på disse flaskene.
Jeg vet ikke hvor mange flasker champagne som “sover” i hvert av disse hvelvede lagrene. Men de er ganske dype, så det er mange!
Når vinen nærmer seg ferdig, må man fjerne disse gjærrestene. Flaskene settes i et stativ hvor de roteres en kvart omdreining i døgnet, samtidig som de gradvis settes på hodet. Denne prosessen kalles remuage. Før ble dette gjort for hånd. Dette er et domnstrasjonsstativ i pleksiglass hos Taittinger, laget for å vise prosessen.
Heldigvis har man funnet mer effektive måter å gjøre på dette. Nå settes de i store stativer hvor mange flasker håndteres samtidig. Når man er på omvsning i et champagnehus, er det gjerne den gamle metoden de liker å vise fram. Dette er hva de liker å vise til besøkende:
De holder fast ved denne for sine prestisjechampagner. Bildet nedenfor er fra da jeg besøkt Veuve Cliqout i 1988. De har sikkert utviklet dette videre siden den gang.
Når alt bunnfallet har sunket ned i halsen, fryses dette ved at flaskehalsen, dyppes flaskehalsen ned i en saltlake med temperatur langt under frysepunktet. Etter et minutt eller så, har bunnfallet blitt til en halvfrossen plugg. Flasken åpnes, trykket i flasken gjør at denne pluggen skytes ut. Dette kalles degorgement. Det er viktig å miste så lite vin som mulig. Litt går tapt, og det etterfylles på falskene før disse korkes og etiketteres. Champagnen lagres gjerne ytterligere noen måneder, før den er klar for markedet.
Her kommer flaskene inn til degorgering hos Veuve Cliquot.
Siden vi har vært innom Aube, holder vi oss nå stort sitt til områdene litt lenger nord.
De store champagnehusene dyrker gjerne en del druer selv, men kjøper også mye fra uavhengige produsenter. Enkelte produsenter, som Jaquesson, lager sin champagne av druer de dyrker selv. Når de skal lage sine cuvéer, blir målet å få det beste ut av de druene de har, mer enn at det skal være mest mulig likt fra år til år. Noen, stort sett de mest eksklusive champagnene, lages av druer fra bare en vinmark.
De fleste champagner er en blanding av de tre druetypene som er tillatt, i ulike blandingsforhold. Men en del champagner lages av bare én druetype. En blanc de blancs, hvit av hvite, er en hvit champagne av bare hvite druer. I praksis vil det si chardonnay, da det er den eneste tillatte, hvite druen. Det viktigste område for dyrking av chardonnay er Côte de Blancs, syd for Epernay. som har sitt navn fra det hvite kalkfjellet.
En blanc de noirs er en hvit champagne lages bare med svarte (røde) druer. Det er to tillatte røde/svarte druer: Pinot Noir og Pinot Meunier. Som regel vil det være en ren pinot noir om man kjøper en blanc de noirs. Men det kan være både pinot noir og pinot meunerier. Det finnes også 100% Pinot meunier, som jeg foreløpig ikke har smakt. Montagne de Reims, mellom Reims og Epernay er et av de viktigste områdene for Pinot Noir. Vallée de la Marne er det viktigste området for Pinot Meunier. Nærheten til elven gjør at dette er et ganske kjølig område, og det tåler Pinot Meunier bedre enn de andre druene.
Som aperitif, særlig på en sommerdag, ville jeg ha valgt en blanc de blancs. Det er dette jeg også ville ha valgt om vi bare skulle ha noe å skåle med for å markere et godt resultat, eller i alle fall at jobben er gjort, særlig nå om sommeren. Hvis jeg virkelig hadde noe stort å feire, ville Taittinger Comtes de Champagne vært en god kandidat. Det er en av de bedre blanc de blancs jeg har smakt. Men det er en dyr champagne, 1750 kr på Vinmonopolet, 1250 i tax free butikken på Gardermoen. Om jeg bare skulle feire at jobben er gjort og godt gjennomført, så finnes det rimeligere alternativer.
Champagne er en utmerket matvin, og den passer til det meste. Champagne passer godt til luksusretter som østers og kaviar, men også til ganske rustikke retter. Hvis du skulle ønske å bytte ut ølet til norsk julemat med vin, prøv en champagne. Kokk Lars Barmen liker å servere wienerpølser og champagne, som er en utmerket kombinasjon. Man må ha gode wienerpølser, og må droppe ketchupen. Tomat og vin er en vanskelig kombinasjon.
Hva slags champagne man velger, avhenger selvsagt av hva man spiser. Men skal jeg driste meg til noen generelle råd om mat og champagne, så vil jeg anbefale en litt kraftig champagne, som Bollinger eller Gosset. En blanc de noirs, altså en hvit champagne laget bare på røde/svarte druer, kan også være en utmerket matchampagne.
Til 6. etappe var vi innom champagne fra Côte-du-Bar, hvor det dyrkes mye Pinot Noir, og hvor det produseres en god del god blanc de noirs. Nå ligger dette området et stykke fra Paris, men så nøye behøver vi ikke å være.
Området Montagne de Reims, som ligger mellom Reims og Epernay, er et av hovedområdene for Pinot Noir. Her finner vi kooperativet Maiily, som kun bruker druer fra grand cru vinmarker i og rundt landsbyen Mailly-Champagne. De lager utmerkede viner, ikke minst blanc de noirs.
Og prisene er rimelige, i alle fall til å være grand cru champagne. Deres standard champagne, Mailly C´est la vie Grand Cru Extra Brut, koster 300 kr (eller 299,90 for de som er pirkete). Det er ikke lett å finne en rimeligere grand cru champagne. Jeg har kun smakt deres blanc de noirs. I den omtalen jeg har jeg lest, sier de at deres chardonnay ikke holder samme kvalitet som deres pinot noir, selv om også den dyrkes på grand cru vinmarker. Det er deres blanc de noirs som fremheves. Den har jeg drukket, og den er utmerket. Deres vanlige cuvée er også ganske “rød”, med 75% pinot noir og 25% chardonnay. Men en grand cru champagne som på Vinmonopolet koster 300 kr, den må det være verdt å prøve. Men det blir ikke før etter at rytterne har kommet i mål på Champs Ellysées. Men kanskje innen de kommer hit neste år.
Det lages også rosé champagne. Den lages vanligvis ikke som en rosévin. Den lages som en hvit champagne, som så tilsettes rødvin. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg ikke veldig begeistret for rosé champagne. Jeg foretrekker den hvit. Men noen lager en rosé champagne slik man lager rosévin, hvor røde druer får gjære med skall en kort tid. Denne metoden kalles saignée.
En av de bedre rosé champagner jeg har smakt, er en Jaquesson produsert på denne måten. Men de lager ikke lenger den champagnen. Under en smaking av champagne fra Jaquesson, fortalte de at de pleide å produsere denne champagnen av pinot noir fra en bestemt vinmark. Et år fikk de problemer med disse druene. Det var noe på skallet, uten at jeg fikk med meg detaljene akkurat her. De valgte da å la disse gjære uten skall, og laget en blanc de noirs i stedet for en rosé. De tenkte at hvis den ikke ble god nok til å kunne selges som Jaquesson, kunne de selge den til andre produsenter.
Jeg spurte om hvordan de kunne selge denne. De fortalte at det ikke var noe vanskelig å få solgt dette til produsenter som lager “billig” champagne. Det produseres mye “billig” champagne, for eksempel for supermarkedkjeder som selger den under eget navn. Det er champagne, og bare billig om man sammenligner med champagne av bedre kvalitet. Her betaler man nok en del for at det står champagne på etiketten, og man kunne antagelig ha fått en vel så god crémant til en lavere pris.
Tilbake til Jaquesson. De konstaterte at vinen ble god, og de solgte den som en blanc de noirs. Alle hos Jaquesson var enige om at denne blanc de noirs var bedre enn deres rosé. Så nå har de sluttet å produsere rosé, og bruker druene fra denne vinmarken til en blanc de noirs i stedet. Jeg har ikke noe grunnlag for å overprøve deres vurdering av at deres blanc de noirs ble bedre enn deres rosé. Men jeg synes likevel det er synd, for den er den eneste rosé champagne som jeg virkelig har likt.
Vi var i Eperanay tidligere i år. Der var vi blant annet innom Collard-Picard. De produserer en rosé champagne med saignéemetoden, Cuvée des Merveilles Rosé de Saignée. Rent umiddelbart likte jeg den, en rosé champagne med tydelig smak av pinot noir. Men egentlig er nok den litt for mye av det gode. Champagne kan lages som hvit og rosé. Man kan ikke lage en rød champagne, i alle fall tillater ikke klassifiseringen det. Men det er ingen klar grense mellom en mørk rosé og en lys rød. Denne vinen befinner seg nok i et grenseland.
Etter denne noe negative omtale av rosé champagne, får jeg legge til at noen av champagnehusenes prestisjechampagner også produseres som rosé. Louis Roederers Cristal rosé omtales som meget god. Men jeg har ikke smakt den, og har derfor ikke noen mening om den.
Dette handler om sykkel og vin. Selv om dette ikke er en sykkel som ville kunne hevde seg i Tour de France, eller vil være egnet for langtur, er denne sykkelen hos Mercier en sykkel etter min smak.
Så er det bare å vente til neste år. 30. juni 2018 starter Tour de France i Vendée, der Loire renner ut i Atlanterhavet. Første etappe starter på Nouirmoutier-en-l’Île, og rytterne må krysse Passage du Gois på veien til fastlandet. Dette er en vei som bare kan benyttes når det er lavvann. De tre første etappene er i dette området. Andre etappe tar oss litt inn fra kysten, og litt nærmere vin. Tredje etappe er en 35 km lagtempo. For fjerde etappe er bare starten annonsert, så her vet vi ikke hvor vi ender. Vi er i området for Muscadet og noen andre Loire-viner.
Det er også bekreftet at starten for Tour de France 2019 vil være i Brussel, men her er det ikke offentliggjort noen detaljer. Det betyr at det blir mer belgisk øl. Antwerpen har sagt at de ønsker starten i 2020, men det er så langt jeg har kunnet se, ikke avgjort. Det arbeides også for å få “Grand depart” både til Danmark og Norge.
Invild Tennfjord: Bobler
Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.
Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.
Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine
Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.
Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.
Jeg tar også med denne utmerkede guideboken til Paris:
Hvis du skulle ha planer om å reise til Paris, anbefaler jeg boken Paris. En veiviser av Sven Egil Omdal. Det er en god og meget velskrevet guide til Paris. Se nærmere omtale av boken her.Les vins du Tour de France 2017
- English version
- Variert drikkemeny i Tour de France 2017
- Innledning
- 1. etappe: Prolog i Düsseldorf
- 2. etappe: Düsseldorf — Liege
- 3. etappe: Verviers — Longwy
- 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel
- 5. etappe: Vittel — La planche des belles filles
- 6. etappe: Vesoul — Troyes
- 7. etappe: Troyes / Nuits-Saint-Georges
- 8. etappe: Dole — Station des rousses
- 9. etappe: Nantua — Chambéry
- 10. etappe: Périgueux — Bergerac
- 11. etappe: Eymet — Pau
- 12. etappe: Pau — Peyragudes
- 13. etappe: Saint-Girons — Foix
- 14. etappe: Blagnac — Rodez
- 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay
- 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère
- 17. etappe: La Mure — Serre-Chevalier
- 18. etappe: Briançon — Izoard
- 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence
- 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)
- 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.