Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Selv om det gjen­står en etap­pe, er i prak­sis alt annet enn etappe­sei­e­ren på den­ne etap­pen avgjort. Chris Froo­me vin­ner, War­ren Bar­guil får klatre­trøy­en, Michael Matt­hews får den grøn­ne poeng­trøy­en, Simon Yates får den hvi­te ung­doms­trøy­en, og Sky vin­ner lag­kon­kur­ran­sen.

Seson­gen er på ingen måte slutt. Blant annet gjen­står Vuel­ta d’Espania og VM, samt en del and­re vik­ti­ge ritt. Like­vel tar jeg sjan­sen alle­re­de nå til å utro­pe Team Sun­web til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenk­te på som et stor­lag da seson­gen star­tet. Tom Dumou­lin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vun­net klatre­trøy­en og poeng­trøy­en, og tatt fire etappe­sei­re. De som har mar­kert seg ster­kest er unge. Tom Dumou­lin og Michael Matt­hews er 26, War­ren Bar­guil er 25. Det er ryt­te­re for frem­ti­den. Hvor len­ge Sun­web kla­rer å behol­de dem, er et annet spørs­mål. Vi kan skå­le for Sun­web nå i fina­len.

Edvald Boa­sson Hagen kan fort­satt vin­ne dagens etap­pe. Men det er uan­sett grunn til å reflek­te­re litt over betyd­nin­gen av han etappe­sei­er. Hvis han had­de blitt stå­en­de med sine to and­re og to tredje­plas­ser, så had­de han blitt stå­en­de med et bare nes­ten, og kun spe­si­elt inter­es­sert nord­menn vil­le ha hus­ket det. Men når det ble en etappe­sei­er, og dess­uten to and­re og to tredje­plas­ser, da blir resul­ta­tet vir­ke­lig bra.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og vi hol­der oss også til tra­di­sjo­nen. I dag blir det champag­ne. Champag­ne er en vin for de sto­re anled­nin­ger, og for de ikke fullt så sto­re anled­nin­ger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:

Man bør all­tid ha en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet, i til­fel­le det skul­le duk­ke om noe som man bør fei­re. Det man vil fei­re, kan godt være at man har en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet.

Det pro­du­se­res noe vin i Paris, som vi skal kom­me litt til­ba­ke til. Men det er nær­mest en kurio­si­tet. Den mest kjen­te vin­mar­ken i Paris er på Mon­tmar­tre.

Men det dyr­kes også vin i Bel­le­vil­le og i and­re byde­ler, samt i noen kom­mu­ner like uten­for. Da vi spis­te på res­tau­ran­ten Benoit i Paris for en tid til­ba­ke, had­de de hvit­vin fra Paris på vin­lis­ten. Men til den maten vi had­de bestilt var det rødvin som pas­set. De had­de pari­sisk vin bare i flas­ker, ikke i glass. Det vil­le være litt mye å kjø­pe en hel flas­ke, bare for å sma­ke den.

Om vi skal dra fra Paris til det nær­mes­te vin­om­rå­det for å fin­ne en vin som kan kal­les noen­lun­de lokal, må vi dra til Champag­ne, som lig­ger noen mil øst for Paris. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner 50–60 km øst for Paris.

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin, laget i Champag­ne, etter reg­le­ne for å lage champag­ne. Det lages mus­se­ren­de vin man­ge and­re ste­der, også utmer­ket mus­se­ren­de vin, men er den ikke laget i Champag­ne, da er det ikke champag­ne.

Det bru­kes tre typer dru­er i pro­duk­sjon av champag­ne. En hvit, Char­don­nay, og to røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er. Av his­to­ris­ke grun­ner er det til­latt å bru­ke seks and­re drue­sor­ter, men de bru­kes ikke i prak­sis.

All kva­li­tets­pro­duk­sjon star­ter med gode råva­rer, og gode råva­rer betyr gjer­ne dyre råva­rer. Det går med ca 1,2 kg dru­er til å pro­du­se­re en flas­ke champag­ne. I 2012, som er det sis­te året jeg har sett tall fra, var gjen­nom­snitts­pri­sen for dru­er i Champag­ne 5 € per kilo. Det vil si at den gjen­nom­snitt­li­ge råvare­pri­sen for en flas­ke champag­ne var 6 €. Kva­li­te­ten på dru­ene varie­rer, og den bes­te kva­li­te­ten er selv­føl­ge­lig dyre­re. Her­fra skal vi gjen­nom en lang og kom­pli­sert pro­duk­sjons­pro­sess, før vi kan åpen champagne­flas­ken og skå­le. De bes­te vin­mar­ke­ne er klas­si­fi­sert som grand cru, og på nivå­et under det­te er pre­mer cru.

Gjæ­rin­gen skjer som regel uten skall­kon­takt, så nes­ten all champag­ne proud­se­res som en hvit vin. Noen lager rosé champag­ne som man lager annen rosé­vin, av røde dru­er med skall­kon­takt den førs­te tiden av gjæ­rings­pro­ses­sen. Den­ne meto­den kal­les saig­née. Men det mes­te av rosé champag­ne lages som hvit champag­ne, som så til­set­tes litt rødvin, som kal­les assem­bla­ge.

Vinen gjæ­rer førs­te gang til en stil­le, som regel hvit vin. Etter den van­li­ge gjæ­rin­gen er det van­lig med såkalt malolak­tisk gjæ­ring. Egent­lig er det­te ikke en gjæ­rings­pro­sess, det er en bak­te­rie­pro­sess. Uan­sett, den litt skar­pe eple­sy­ren omdan­nes til en myke­re melke­sty­re. Vinen blir litt blø­te­re, men også mind­re fruk­tig. De fles­te champagne­pro­du­sen­ter lar vinen gjen­nom­gå malolak­tisk gjæ­ring. Noen pro­du­sen­ter gjør det ikke, blant dem Krug, Lan­son, Gos­set, samt Louis Roe­de­rer for noen av sine viner.

Etter førs­te gangs gjæ­ring lag­res vinen, van­lig­vis i noen måne­der. Noen lag­rer på eike­fat, av dis­se noen på nye og noen på gam­le fat. And­re bru­ker ikke eik. Det er van­lig av vinen lag­res på gjær­res­te­ne, sur lees. Noe av vinen lag­res i fle­re år som reserve­vi­ner. Årgangs­champag­ne lages bare i spe­si­elt gode år, og da bru­kes bare viner fra det året som er angitt.

Nå kom­mer vi til det som kan­skje er det vans­ke­ligs­te, i alle fall det som kre­ver mye erfa­ring, nem­lig blan­ding av de uli­ke cuvé­er.  Når de skal lage en cuvée blan­der de viner som skal gjæ­re en gang til. Det er stil­le viner som etter den­ne gjæ­rings­pro­ses­sen vil ha økt alko­hol­inn­hol­det med omtrent et pro­sent­po­eng. Man må kun­ne for­ut­se hvor­dan resul­ta­tet blir etter andre­gangs gjæ­ring. En cuvée kan inne­hol­de vin fra fle­re årgan­ger, laget av dru­er fra uli­ke pro­du­sen­ter. De må kun­ne for­ut­se hvor­dan slutt­re­sul­ta­tet vil bli etter andre­gangs gjæ­ring. Selv om de sik­kert har opp­skrif­ter som utgangs­punkt, så varie­rer vine­ne noe fra år til år.

Biblio­tek” av årgan­ger hos Pom­me­ry.

Når cuvé­en er fer­dig blan­det, er det klart for and­re gangs gjæ­ring. Den til­set­tes litt drue­saft og gjær, og tap­pes på flas­ke. Andre­gangs gjæ­ring skjer på flas­ke. Man bru­ker da en van­lig “ølkap­sel” på flas­ke­ne, i alle fall på van­li­ge flas­ker. Under gærin­gen dan­nes alko­hol og CO2. Alko­hol­styr­ken øker som nevnt ca et pro­sent­po­eng, og CO2 løses opp i vinen og blir til slutt til bob­ler. Vinen lag­res, og den kan lag­res len­ge. Minste­kra­vet er lag­ring i 15 måne­der, men man­ge pro­du­sen­ter lag­rer den mye len­ger. Vinen lig­ger på gjær­res­ter som bidrar mye til smaks­ut­vik­lin­gen. Flas­ke­ne på bil­det under er mag­num, og man har brukt kork og ikke kap­sel på dis­se flas­ke­ne.

Jeg vet ikke hvor man­ge flas­ker champag­ne som “sover” i hvert av dis­se hvel­ve­de lag­re­ne. Men de er gans­ke dype, så det er man­ge!

Når vinen nær­mer seg fer­dig, må man fjer­ne dis­se gjær­res­te­ne. Flas­ke­ne set­tes i et sta­tiv hvor de rote­res en kvart omdrei­ning i døg­net, sam­ti­dig som de grad­vis set­tes på hodet. Den­ne pro­ses­sen kal­les remua­ge. Før ble det­te gjort for hånd. Det­te er et domnstra­sjons­sta­tiv i pleksi­glass hos Tait­tin­ger, laget for å vise pro­ses­sen.

Hel­dig­vis har man fun­net mer effek­ti­ve måter å gjø­re på det­te. Nå set­tes de i sto­re sta­ti­ver hvor man­ge flas­ker hånd­te­res sam­ti­dig. Når man er på omvs­ning i et champagne­hus, er det gjer­ne den gam­le meto­den de liker å vise fram. Det­te er hva de liker å vise til besø­ken­de:

De hol­der fast ved den­ne for sine pre­sti­sje­champag­ner. Bil­det neden­for er fra da jeg besøkt Veu­ve Cliqout i 1988. De har sik­kert utvik­let det­te vide­re siden den gang.

Når alt bunn­fal­let har sun­ket ned i hal­sen, fry­ses det­te ved at flaske­hal­sen, dyp­pes flaske­hal­sen ned i en salt­lake med tem­pe­ra­tur langt under fryse­punk­tet. Etter et minutt eller så, har bunn­fal­let blitt til en halv­fros­sen plugg. Flas­ken åpnes, tryk­ket i flas­ken gjør at den­ne plug­gen sky­tes ut. Det­te kal­les degor­ge­ment. Det er vik­tig å mis­te så lite vin som mulig. Litt går tapt, og det etter­fyl­les på fals­ke­ne før dis­se kor­kes og eti­ket­te­res. Champag­nen lag­res gjer­ne ytter­li­ge­re noen måne­der, før den er klar for mar­ke­det.

Her kom­mer flas­ke­ne inn til degor­ge­ring hos Veu­ve Cliquot.

Siden vi har vært inn­om Aube, hol­der vi oss nå stort sitt til områ­de­ne litt len­ger nord.

De sto­re champagne­hu­se­ne dyr­ker gjer­ne en del dru­er selv, men kjø­per også mye fra uav­hen­gi­ge pro­du­sen­ter. Enkel­te pro­du­sen­ter, som Jaques­son, lager sin champag­ne av dru­er de dyr­ker selv. Når de skal lage sine cuvé­er, blir målet å få det bes­te ut av de dru­ene de har, mer enn at det skal være mest mulig likt fra år til år. Noen, stort sett de mest eks­klu­si­ve champag­ne­ne, lages av dru­er fra bare en vin­mark.

De fles­te champag­ner er en blan­ding av de tre drue­ty­pe­ne som er til­latt, i uli­ke blan­dings­for­hold. Men en del champag­ner lages av bare én drue­type. En blanc de blancs, hvit av hvi­te, er en hvit champag­ne av bare hvi­te dru­er. I prak­sis vil det si char­don­nay, da det er den enes­te til­lat­te, hvi­te dru­en. Det vik­tigs­te områ­de for dyr­king av char­don­nay er Côte de Blancs, syd for Eper­nay. som har sitt navn fra det hvi­te kalk­fjel­let.

En blanc de noirs er en hvit champag­ne lages bare med svar­te (røde) dru­er. Det er to til­lat­te røde/svarte dru­er: Pinot Noir og Pinot Meuni­er. Som regel vil det være en ren pinot noir om man kjø­per en blanc de noirs. Men det kan være både pinot noir og pinot meune­ri­er. Det fin­nes også 100% Pinot meuni­er, som jeg fore­lø­pig ikke har smakt. Mon­tag­ne de Reims, mel­lom Reims og Eper­nay er et av de vik­tigs­te områ­de­ne for Pinot Noir.  Val­lée de la Mar­ne er det vik­tigs­te områ­det for Pinot Meuni­er. Nær­he­ten til elven gjør at det­te er et gans­ke kjø­lig områ­de, og det tåler Pinot Meuni­er bed­re enn de and­re dru­ene.

Som ape­ri­tif, sær­lig på en som­mer­dag, vil­le jeg ha valgt en blanc de blancs. Det er det­te jeg også vil­le ha valgt om vi bare skul­le ha noe å skå­le med for å mar­ke­re et godt resul­tat, eller i alle fall at job­ben er gjort, sær­lig nå om som­mer­en. Hvis jeg vir­ke­lig had­de noe stort å fei­re, vil­le Tait­tin­ger Com­tes de Champag­ne vært en god kan­di­dat. Det er en av de bed­re blanc de blancs jeg har smakt. Men det er en dyr champag­ne, 1750 kr på Vin­mono­po­let, 1250 i tax free butik­ken på Gar­der­moen. Om jeg bare skul­le fei­re at job­ben er gjort og godt gjen­nom­ført, så fin­nes det rime­li­ge­re alter­na­ti­ver.

Champag­ne er en utmer­ket mat­vin, og den pas­ser til det mes­te. Champag­ne pas­ser godt til luk­sus­ret­ter som østers og kaviar, men også til gans­ke rus­tik­ke ret­ter. Hvis du skul­le øns­ke å byt­te ut ølet til norsk jule­mat med vin, prøv en champag­ne. Kokk Lars Bar­men liker å ser­ve­re wie­ner­pøl­ser og champag­ne, som er en utmer­ket kom­bi­na­sjon. Man må ha gode wie­ner­pøl­ser, og må drop­pe ket­chu­pen. Tomat og vin er en vans­ke­lig kom­bi­na­sjon.

Hva slags champag­ne man vel­ger, avhen­ger selv­sagt av hva man spi­ser. Men skal jeg dris­te meg til noen gene­rel­le råd om mat og champag­ne, så vil jeg anbe­fa­le en litt kraf­tig champag­ne, som Bol­lin­ger eller Gos­set. En blanc de noirs, alt­så en hvit champag­ne laget bare på røde/svarte dru­er, kan også være en utmer­ket mat­ch­ampag­ne.

Til  6. etap­pe var vi inn­om champag­ne fra Côte-du-Bar, hvor det dyr­kes mye Pinot Noir, og hvor det pro­du­se­res en god del god blanc de noirs. Nå lig­ger det­te områ­det et styk­ke fra Paris, men så nøye behø­ver vi ikke å være.

Områ­det Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom Reims og Eper­nay, er et av hoved­om­rå­de­ne for Pinot Noir. Her fin­ner vi koope­ra­ti­vet Mai­i­ly, som kun bru­ker dru­er fra grand cru vin­mar­ker i og rundt lands­byen Mail­ly-Champag­ne. De lager utmer­ke­de viner, ikke minst blanc de noirs.

Og pri­se­ne er rime­li­ge, i alle fall til å være grand cru champag­ne. Deres stan­dard champag­ne, Mail­ly C´est la vie Grand Cru Extra Brut, kos­ter 300 kr (eller 299,90 for de som er pir­ke­te). Det er ikke lett å fin­ne en rime­li­ge­re grand cru champag­ne. Jeg har kun smakt deres blanc de noirs. I den omta­len jeg har jeg lest, sier de at deres char­don­nay ikke hol­der sam­me kva­li­tet som deres pinot noir, selv om også den dyr­kes på grand cru vin­mar­ker. Det er deres blanc de noirs som frem­he­ves. Den har jeg druk­ket, og den er utmer­ket. Deres van­li­ge cuvée er også gans­ke “rød”, med 75% pinot noir og 25% char­don­nay. Men en grand cru champag­ne som på Vin­mono­po­let kos­ter 300 kr, den må det være verdt å prø­ve. Men det blir ikke før etter at ryt­ter­ne har kom­met i mål på Champs Ellysé­es. Men kan­skje innen de kom­mer hit nes­te år.

Det lages også rosé champag­ne. Den lages van­lig­vis ikke som en rosé­vin. Den lages som en hvit champag­ne, som så til­set­tes rødvin. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg ikke vel­dig begeist­ret for rosé champag­ne. Jeg fore­trek­ker den hvit. Men noen lager en rosé champag­ne slik man lager rosé­vin, hvor røde dru­er får gjæ­re med skall en kort tid. Den­ne meto­den kal­les saig­née.

En av de bed­re rosé champag­ner jeg har smakt, er en Jaques­son pro­du­sert på den­ne måten. Men de lager ikke len­ger den champag­nen. Under en sma­king av champag­ne fra Jaques­son, for­tal­te de at de plei­de å pro­du­se­re den­ne champag­nen av pinot noir fra en bestemt vin­mark. Et år fikk de pro­ble­mer med dis­se dru­ene. Det var noe på skal­let, uten at jeg fikk med meg detal­je­ne akku­rat her. De valg­te da å la dis­se gjæ­re uten skall, og laget en blanc de noirs i ste­det for en rosé. De tenk­te at hvis den ikke ble god nok til å kun­ne sel­ges som Jaques­son, kun­ne de sel­ge den til and­re pro­du­sen­ter.

Jeg spur­te om hvor­dan de kun­ne sel­ge den­ne. De for­tal­te at det ikke var noe vans­ke­lig å få solgt det­te til pro­du­sen­ter som lager “bil­lig” champag­ne. Det pro­du­se­res mye “bil­lig” champag­ne, for eksem­pel for super­mar­ked­kje­der som sel­ger den under eget navn. Det er champag­ne, og bare bil­lig om man sam­men­lig­ner med champag­ne av bed­re kva­li­tet. Her beta­ler man nok en del for at det står champag­ne på eti­ket­ten, og man kun­ne anta­ge­lig ha fått en vel så god cré­mant til en lave­re pris.

Til­ba­ke til Jaques­son. De kon­sta­ter­te at vinen ble god, og de solg­te den som en blanc de noirs. Alle hos Jaques­son var eni­ge om at den­ne blanc de noirs var bed­re enn deres rosé. Så nå har de slut­tet å pro­du­se­re rosé, og bru­ker dru­ene fra den­ne vin­mar­ken til en blanc de noirs i ste­det. Jeg har ikke noe grunn­lag for å over­prø­ve deres vur­de­ring av at deres blanc de noirs ble bed­re enn deres rosé. Men jeg synes like­vel det er synd, for den er den enes­te rosé champag­ne som jeg vir­ke­lig har likt.

Vi var i Epe­ra­nay tid­li­ge­re i år. Der var vi blant annet inn­om Col­lard-Picard. De pro­du­se­rer en rosé champag­ne med saig­néeme­to­den, Cuvée des Merveil­les Rosé de Saig­née. Rent umid­del­bart lik­te jeg den, en rosé champag­ne med tyde­lig smak av pinot noir. Men egent­lig er nok den litt for mye av det gode. Champag­ne kan lages som hvit og rosé. Man kan ikke lage en rød champag­ne, i alle fall til­la­ter ikke klas­si­fi­se­rin­gen det. Men det er ingen klar gren­se mel­lom en mørk rosé og en lys rød. Den­ne vinen befin­ner seg nok i et grense­land.

Etter den­ne noe neg­a­ti­ve omta­le av rosé champag­ne, får jeg leg­ge til at noen av champagne­hu­se­nes pre­sti­sje­champag­ner også pro­du­se­res som rosé. Louis Roe­de­rers Cris­tal rosé omta­les som meget god. Men jeg har ikke smakt den, og har der­for ikke noen mening om den.

Det­te hand­ler om syk­kel og vin. Selv om det­te ikke er en syk­kel som vil­le kun­ne hev­de seg i Tour de Fran­ce, eller vil være egnet for lang­tur, er den­ne syk­ke­len hos Mer­cier en syk­kel etter min smak.

Så er det bare å ven­te til nes­te år. 30. juni 2018 star­ter Tour de Fran­ce i Ven­dée, der Loire ren­ner ut i Atlan­ter­ha­vet. Førs­te etap­pe star­ter på Nouirmoutier-en-l’Île, og ryt­ter­ne må krys­se Pas­sa­ge du Gois på vei­en til fast­lan­det. Det­te er en vei som bare kan benyt­tes når det er lav­vann. De tre førs­te etap­pe­ne er i det­te områ­det. And­re etap­pe tar oss litt inn fra kys­ten, og litt nær­me­re vin. Tred­je etap­pe er en 35 km lag­tem­po. For fjer­de etap­pe er bare star­ten annon­sert, så her vet vi ikke hvor vi ender. Vi er i områ­det for Mus­ca­det og noen and­re Loire-viner.

Det er også bekref­tet at star­ten for Tour de Fran­ce 2019 vil være i Brus­sel, men her er det ikke offent­lig­gjort noen detal­jer. Det betyr at det blir mer bel­gisk øl. Ant­wer­pen har sagt at de øns­ker star­ten i 2020, men det er så langt jeg har kun­net se, ikke avgjort. Det arbei­des også for å få “Grand depart” både til Dan­mark og Nor­ge.

Invild Tennfjord: Bobler

Ing­vild Tenn­fjords bok “Bob­ler” er en utmer­ket intro­duk­sjon til mus­se­ren­de vin. Som hen­nes øvri­ge vin­bø­ker er det en ujå­le­te og vel­skre­vet inn­fø­ring, uten at hun går vel­dig mye i dyb­den. Champag­ne domi­ne­rer, slik den bør gjø­re i en bok om mus­se­ren­de viner.

Kjøp den fra Bok­kil­den eller din loka­le bok­hand­ler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

Jeg tar også med den­ne utmer­ke­de guide­bo­ken til Paris:

9788243008045Hvis du skul­le ha pla­ner om å rei­se til Paris, anbe­fa­ler jeg boken Paris. En vei­vi­ser av Sven Egil Omdal. Det er en god og meget vel­skre­vet guide til Paris. Se nær­mere omta­le av boken her.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email