Denne gangen trengte de ikke å måle avstant i 1/10000 sekunder for å kåre en vinner. I Frankrike jubler man over nok en fransk etappeseier.
I dag blir det vrkelig klatring. Avslutningen på dagens etappe er i hovedsak den samme som 6. etappe i årets utgave av Criterium du Dauphiné. De som syklet dette rittet kan ha en fordel av å ha stigningen opp til, og ikke minst den teknisk krevende utforkjøringen ned fra Mont du Chat relativt friskt i minnet. Men etappen er likevel en helt annen. I Dauphiné hadde rytterne vært over en tredjekategori før de startet mot Mont du Chat, med en fjerdekategori som oppvarming før de gikk løs på den siste HC-klatringen. På dagens etappe har rytterne vært over en andrekategori, to tredjekategori og to HC før de går løs på det siste fjellet. Opp til Grand Colombier får rytterne stigninger på opp til 22%.
Jeg syklet langs Rhônen fra starten i De sveitsiske alper til Middelhavet i fjor sommer. Noe av min rute fulgte den ruten rytterne skal sykle i dag. Men min etappe bare “bare” på 115 km, mot TdF-etappen er181,5 km. Jeg fulgte elven så langt det lot seg gjøre, og tok ikke noen turer opp i fjellene, som rytterne skal ut på. Våre ruter møtes ved Bassy, der rytterne krysser sideelven Les Usses. Antageligvis burde det være sidelvene, da Les Usses er flertall. Men jeg har bare funnet en elv med det navnet, uten at jeg har lest veldig grundig. Derfra er det sammenfallende ruter den ganske korte veien til Seyssel. Seyssel er et fint sted, og min plan var å overnatte der. Men det var ikke ledig hotellrom.
Det var på dette hotellet jeg forsøkte å få rom, men de var fullbooket den natten.
Her krysser syklistene over til Rhônens høyrebredd, og starter klatringen mot Col de la Biche og videre Grand Colombier. Jeg holdt meg på sykkelveien langs sykkelveien på venstrebredden. Når sykkelveiene ser slik ut, da er det en fornøyelse å sykle.
Jeg fulgte Circuit des vignoblbes de Savoie.
Rytterne skal opp Grand Colombier den samme veien som i fjor, men kjører ned en annen vei, og skal ikke inn i Culoz denne gangen. Våre veier krysser hverandre i denne rundkjøringen, like utenfor Culoz.
Den kommer sikkert til å være pyntet med en sykkel i år også. Rytterne i TdF holder seg på hovedveien, mens jeg fortsatte sykkelveien, men på samme side av Rhônen denne gangen. Vi følges ad til Cressin Rochefort. Herfra fortsatte jeg langs Rhônen, mens TdF ruten krysser elven og tar en ny tur opp i høyden, før de sykler ned til Chambéry.
Men jeg må slutte å mimre, og finne noe vin. Det er ikke mulig å finne noe vin oppe i fjellene, men nede i dalene lages det mye godt.
Mellom toppene er vi for en stor del i det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. .
Vi kan starte med de vinen som bare Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.
Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.
Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.
Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne denne vinen.
Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.
Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).
Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey. Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.
For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.
I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.
Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.
Etter at rytterne har kommet seg over det siste fjellet, havner de i Savoie. Savoie er etter min mening et undervurdert vinområde. Produksjonen er liten. Vi kan like godt gå til mål, og åpne en vin fra Cluse de Chambéry i Savoie.
Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.
Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.
Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.
Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.
Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.
Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.
Etter denne etappen er det en velfortjent hviledag.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Du kan kjøpe den fra Amazon UK
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er
Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøo fra
Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanske
lig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha gode råvarer. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av, ikke minst i Italia, hvor det finnes et utall av lokale druer. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er
Jancis Robinsons Wine Grapes.
Hvordan finne de beste, franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når jeg leter etter gode vinprodusenter i Frankrike, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er så mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og være mårettet når man skal besøke vinprodusenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2017-utgavene som nå er aktuell. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem. Jeg må også ta med at disse bøkene kun finnes på fransk. Noen av bøkene finnes også i Kindle utgave. Denne type bøker, som man ofte vil bla fram og tilbake i, foretrekker jeg å ha i papirversjon.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1120 produsenter og 6592 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke eksludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Da velger jeg en vin blant dem jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les vins du Tour de France 2017
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d'Italia
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
World Atlas of Wine
Kan noen se hvem som er først på dette bildet? Edvald Boasson Hagen til venstre og Marcel Kittel til høyre. Jeg klarer ikke å se noen forskjell. Hvis det noen gang er dødt løp, må det være her. Når det er sagt: Marcel Kittel hadde en veldig sterk spurt, der han startet ganske mange meter bak Edvald. Hadde oppløpet vært 20 cm kortere ville Edvald ha vært først, hadde det vært 20 cm lenger, tille Marcel Kittel uten tvil vært først, for han hadde større fart.
