Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Det er ingen tvil om at Mar­cel Kit­tel er årets spurt­kon­ge. Vi fikk se nok en makt­de­mon­stra­sjon fra Mar­cel Kit­tel, og nok en duell med Edvald Boa­sson Hagen, som Edvald dess­ver­re gikk tapen­de ut av. Men den­ne gan­gen var det i alle fall med klar mar­gin.

Men nå kom­mer vi ikke til å se stort til Mar­cel Kit­tel i et par dager. Nå er det fjell, og i dag er det toppav­slut­ning. Nå er det de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner som må vise seg fram og angri­pe Chris Froo­me.

I fjel­le­ne er det ikke mye vin å fin­ne. Pau er den byen som tred­je oftest er start og/eller mål­by i Tour de Fran­ce, etter Paris og Bor­deaux. Pau er en slags base camp for etap­per i Pyre­ne­ene. Så er har vi vært noen gan­ger før, og utval­get av inter­es­sant vin er ikke så vel­dig stort. Så det er ikke til å unn­gå at det blir litt repri­se.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 12. etap­pe: Pau — Pey­ra­gu­des

Les vins du Tour de France 2017. 11. etappe: Eymet — Pau

Mar­cel Kit­tel impo­ne­rer med sine spur­ter. De and­re kan snak­ke om opp­trekk­s­tog som fun­ge­rer og ikke fun­ge­rer. Han aksel­le­re­rer for­bi dis­se toge­ne.

I dag er det nok en flat etap­pe. Det er spur­ter­nes sis­te sjan­se før Pyre­ne­ene. Her går det til og med slakt ned­over de sis­te fem kilo­me­ter­ne. Så her kom­mer det til å gå fort. Jeg blir ikke over­ras­ket om Mar­cel Kit­tel hen­ter hjem nok en sei­er. Sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil nok bare være opp­tatt av å hol­de seg uten­for pro­ble­mer, og å spa­re kref­ter til fjel­le­ne som ven­ter.

I dag skal vi hol­de oss til litt ster­ke­re saker, nem­lig armag­nac. Armag­nac er drue­brenne­vin, en bran­dy. Armag­nac er en bran­dy laget i et nær­me­re angitt områ­de i Frank­ri­ke, som ryt­ter­ne i dag skal gjen­nom, akku­rat som cog­nac er en bran­dy laget i Cog­nac. De lager bran­dy man­ge ste­der, men de kan ikke kal­le sin bran­dy for cog­nac eller armag­nac.

Armag­nac er den elds­te for­men for fransk bran­dy. Den har vært pro­du­sert siden 1300-tal­let. Pro­duk­sjon av bran­dy repre­sen­te­rer et møte mel­lom tre kul­tu­rer. Den romers­ke, som intro­du­ser­te vine­ne (som romer­ne, i lik­het med så mye annet, had­de lært av gre­ker­ne), ara­ber­ne som intro­du­ser­te destil­la­sjons­kuns­ten, og kel­t­er­ne som intro­du­ser­te tøn­ne­ne.

Pro­duk­sjons­om­rå­det i Armag­nac er delt inn i tre områ­der: Bas Armag­nac, Haut Armag­nac og Tena­ré­ze. Bare ca 1% pro­du­se­res i Haut Armag­nac, så det områ­det betyr ikke sær­lig mye i prak­sis.

Armag­nac star­ter som en gans­ke kje­de­lig hvit­vin. Man bru­ker dru­er som gir rela­tivt lite alko­hol og mye syre. Ti for­skjel­li­ge dru­er er til­latt, men i prak­sis bru­kes bare de førs­te fire på den­ne lis­ten.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Fol­le Blan­che 5%
  • Colom­bard 5%
  • Plant de Grais­se
  • Mes­li­er St François
  • Clair­et­te de Gascog­ne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destil­lert. I Armag­nac bru­kes van­lig­vis i en Alam­bic Armag­na­ca­is. Dis­se er ofte gans­ke små, noen gan­ger mobi­le.

Appa­ra­tet er laget av kob­ber. Det er en kon­ti­nu­er­lig destil­la­sjons­pro­sess. Vin fyl­les opp i vin­be­hol­de­ren på top­pen. Vinen bru­kes til å kjø­le ned destil­la­tet. Når den­ne kom­mer inn i kolon­nen (for­da­mings­kam­me­ret), er den alle­re­de varm. Den­ne vinen ledes over for­da­mings­pla­ter, som gjør at en del av alko­ho­len for­dam­per umid­del­bart, og ikke kom­mer ned i koke­ka­ret. Ved den­ne pro­ses­sen kom­mer vin og damp i kon­takt med hver­and­re. Dam­pen ledes så over til kjøle­kam­me­ret, hvor destil­la­tet kon­den­se­res og sam­les opp som Armag­nac.

Armag­nac destil­le­res en gang, til en styr­ke på mel­lom 52 og 72,4%. Man destil­le­rer til høy alko­hol­styr­ke for fines­se i armag­nac som ikke er ment å skul­le lag­res len­ge, og for Blan­che Armag­nac (armag­nac som ikke er lag­ret). Man destil­le­rer til lave­re alko­hol­styr­ke for å ta vare på frukt og rik­het i armag­nac som er ment å skul­le lag­res.

I 2005 ble regu­le­rin­gen end­ret, slik at det ble til­latt å pro­du­se­re Blan­che de armag­nac, en armag­nac som ikke er lag­ret. Den­ne har jeg ikke smakt, men gene­relt fore­trek­ker jeg lag­ret brenne­vin, i alle fall brenne­vin som drik­kes bart og ikke i blan­de­de drin­ker. Ellers er kra­ve­ne til (fat)lagring for de uli­ke kva­li­tets­be­teg­nel­ser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det pro­du­se­res også vin­ta­ge armag­nac (årgang). Det­te skal være fra en inn­høs­ting fra det året som er angitt, og den skal være lag­ret i mini­mum 10 år. Den engels­ke vin­hand­le­ren Ber­ry Bros and Rudd har et utvalg av Armag­nac i årgan­ger fra 1893 til de yngs­te som kan sel­ges.  Tid­li­ge­re had­de de et eget tax free utsalg på Lon­don Heatrhow. Utval­get var ikke så stort. Men kan kun­ne bestil­le fra hele deres lager, og pluk­ke det opp når man skul­le fly hjem. Jeg plei­de å bestil­le et par flas­ker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skul­le hjem fra Lon­don. Jeg sam­let dis­se til min 50-års­dag, som begyn­ner å bli noen år siden. Men jeg har fort­satt noen flas­ker igjen. Dess­ver­re har de ikke len­ger det utsal­get. Min årgang er dess­uten utsolgt.

Jeg synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac. Mer inter­es­sant betyr ikke nød­ven­dig­vis bed­re, men nett­opp mer inter­es­sant. Armag­nac får man i stor grad fra enkelt­pro­du­sen­ter og i spe­si­fik­ke årgan­ger, mens cog­nac er, i lik­het med champag­ne, et mer stan­dar­di­sert pro­dukt. En Mar­tell VSOP skal sma­ke som en Mar­tell VSOP, uan­sett hvil­ket år den er pro­du­sert. Så man blan­der uli­ke pro­duk­ter, for å få sin stil. Jeg synes pro­duk­ter med preg av ste­det den er laget, er mer inter­es­san­te.

En gang for gans­ke len­ge siden, det må ha vært på slut­ten av 1980- eller på 1990-tal­let had­de jeg en inter­es­sant opp­le­vel­se med armag­nac. Vi var på en res­tau­rant i Oslo, så vidt jeg hus­ker var det på Fein­schmecker, hvor de had­de et stort utvalg av uli­ke armag­na­cer. De had­de i alle fall to armag­na­cer fra sam­me pro­du­sent i uli­ke årgan­ger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg hus­ker dess­ver­re ikke hvil­ken pro­du­sent det var). Til vår over­ras­kel­se var 1971-årgan­gen bety­de­lig dyre­re enn 1963-årgan­gen. Det var bare en måte å fin­ne ut om det­te had­de noe for seg. Vi måt­te ha en av hver årgang. 1971-årgan­gen var rund og avba­lan­sert, mens 1963-årgan­gen had­de dår­li­ge­re balan­se og fort­satt en litt råere smak. Jeg var over­ras­ket over at ulik­he­ter i årgan­ger i det som er en gans­ke enkel vin had­de over­levd destil­la­sjons­pro­ses­sen, og fort­satt var så mar­ker­te etter man­ge års lag­ring. Men det var de alt­så.

Nå fin­nes det også stan­dar­di­sert merke­vare av armag­nac, og det har begynt å kom­me cog­nac fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter i enkelt­år­gan­ger. Men hoved­bil­det er like­vel et annet.

Armag­nac har ofte en litt råere, jeg er fris­tet til å si mer mas­ku­lin smak enn cog­nac, noe som anta­ge­lig­vis kan til­skri­ves at armag­nac destil­le­res en gang, mens cog­nac van­lig­vis destil­le­res to gan­ger.

I ste­det Labas­ti­de d’Ar­mag­nac fin­ner vi noe som for meg er gans­ke  mer­ke­lig. et kapell for syk­lis­ter, Not­re-Dame des Cyclis­tes. Jeg opp­da­get det­te ved en til­fel­dig­het, da vi var på de kan­ter for et drøyt år siden. Vi så skil­tet, og sving­te inn, uten å ha noen anel­se om hva det­te er for noe.

Den 22. okto­ber fant pres­ten Joseph Mas­sie ut at han vil­le lage et kapell for syk­lis­ter, inspi­rert av Madon­na del Ghis­al­lo i Ita­lia.  Den 18. mai 1959, aksep­ter­te pave John XXIII å gjø­re det gam­le kapel­let til et nasjo­nalt sted for syk­lis­ter. Tour de Fran­ce har pas­sert ste­det i 1984, 1989, 1995 og 2000. Det­te er den sis­te etap­pen før Pyre­ne­ene. Men jeg tvi­ler på om noen av syk­lis­te­ne vil ta en avstik­ker til kapel­let for å be en bønn før de går løs på fjel­le­ne.

Som så man­ge mid­del­al­der­byer har Labas­ti­de d’Ar­mag­nac en fin plass.

Det kan være et fint sted å set­te seg ned og ta et glass armag­nac.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 10. etappe: Périgueux — Bergerac

War­ren Bar­guil trod­de han had­de vun­net 9. etap­pe. Det trod­de også fransk TV, og mens han ble inter­vju­et av fransk TV om det­te, kom beskje­den om at Rigo­ber­to Uran had­de vun­net. Det er bru­talt å få den beskje­den på dire­te TV når man alle­re­de har begynt å sma­ke på “sei­e­ren”. Det var foto finish, men den­ne gan­gen var det ingen tvil da man så bil­de­ne. En lek­se å lære av det­te: Ikke start sei­ers­in­ter­vju­et før det offi­si­el­le resul­ta­tet fore­lig­ger.

Det var styg­ge fall. Geraint Tho­mas har vært årets vel­te-Petter, med velt på fire etap­per i årets Tour, hvor­av det sis­te end­te med bruk­ket krave­ben. Men han har stort  sett vært uhel­dig og har blitt dratt med i velt av and­re. Krave­bens­brudd er hel­dig­vis slikt man får skrudd og lap­pet sam­men i løpet av noen uker. Ale­jan­dro Val­ver­de er ute med brudd i kne­et. Det har blir rap­por­tert at han har vært gjen­nom en vel­lyk­ket ope­ra­sjon. Så får vi får krys­se fing­re­ne, og håpe det bes­te for Richie Por­te. Så langt jeg har klart å fin­ne ut, er ska­de­ne mind­re alvor­li­ge enn man kun­ne fryk­te ved et så bru­talt kræsj. Det jeg har klart å fin­ne ut, er at han har brudd i bek­ke­net og i krave­bei­net, men at de ikke er så ille at de må ope­re­res. I til­legg til vel­dig man­ge skrubb­sår. Det sis­te jeg så, var at man ven­ter på at til­stan­den skal bli til­strek­ke­lig sta­bil til at han kan sen­des hjem.

Etap­per som søn­da­gens etap­pe er bru­ta­le på så man­ge måter. Med så mye opp og ned, får ikke spur­ter­ne hen­tet inn noe sær­lig av det de taper opp­over. Det gikk verst utover FDJ, som fikk fire av sine ryt­te­re uten­for tids­gren­sen. Men det var en i bes­te fall under­lig beslut­ning av FDJ å ofre tre ryt­te­re for å hol­de en syk kap­tein med sel­skap når det var åpen­bart at han ikke vil­le kla­re tids­gren­sen. Ved å gjø­re det­te, mis­tet FDJ fire ryt­te­re. Også Edvald Boa­sson Hagens vik­tigst­ste opp­trek­ker, Mark Rens­haw hav­net uten­for tids­gren­sen, og får ikke fort­set­te.

I dag er det igjen en gans­ke flat etap­pe. I utgangs­punk­tet ser det ut som en etap­pe som vil ende i en masse­spurt. Sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil spa­re kref­ter til Pyre­ne­ene, og vil nep­pe gjø­re noen stor jobb. Det blir spurt­la­ge­ne som må kon­trol­le­re i dag. Men vi går nå inn i Tourens and­re uke, og posi­sjo­ne­ne har sta­bi­li­sert seg noe, i alle fall blant de som ikke utgjør noen fare i sam­me­dra­get. Det er også førs­te etap­pe etter en hvile­dag. Så i dag kan kan­skje et brudd gå inn.

Etter hvile­da­gen star­ter ryt­ter­ne i Peri­geux i Dor­dog­ne, i områ­det Peri­gord. Det­te er et sted vel verdt å besø­ke. I mat­ver­den er Peri­ogord kjent for pro­duk­ter av and og gås, som Con­fit de Canard (and kokt i ande­fett) og foie gras. Peri­gord er også det vik­tigs­te trøf­fel­om­rå­det i Frank­ri­ke.

Man deler gjer­ne Pergord inn i fire soner, som har fått hver sin far­ge: Pergord Vert (grønn), Peri­gord Blanc (hvit), Peri­gord Noir (sort) og Peri­gord Pour­p­re (pur­pur­rød).

Start­byen Peri­geux er i Peri­gord Blanc. Områ­det har sitt navn fra den lyse kalk­stei­nen som domi­ne­rer områ­det. Nord for det­te områ­det er det skog­rike Peri­gord Vert, men dit skal vi ikke i dag.

Hele områ­det de skal syk­le gjen­nom på dagens etap­pe, Peri­gord, har mye å by på. Jeg var der for et drøyt år siden. VI syk­let, men det var bare avslap­pe­de turer på skog­s­vei­er og sti­er.

Fra Peri­guex set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot Peri­gord Noir. Det er et områ­de med sto­re eike­sko­ger, som er kjent for sin trøf­fel. Her fin­ner vi også Grot­te de Las­caux, med sine berøm­te hule­ma­le­ri­er. Ver­dens elds­te kunst.

Etap­pen svin­ger så vest­over, inn i områ­det Peri­gord Pour­p­re mot mål­byen Ber­ge­rac. Far­gen skal repre­sen­te­re far­gen på blade­ne på vin­mar­ke­ne om høs­ten.  Det­te er vin­om­rå­de­ne i Ber­ge­rac:

Kart av Cyril5555, Wiki­me­dia com­mon, CC BY-SA 3.0

Bor­deaux fikk ikke sin posi­sjon i vin­mar­ke­det først og fremst på grunn av vinens kva­li­tet. Går vi noen hund­re år til­ba­ke, før man had­de fått dre­nert jor­den ordent­lig, var ikke vinen fra Bord­aux spe­si­elt god. Men Bor­deaux har en stra­te­gisk belig­gen­hent, mer stra­te­gisk da enn nå. Varer fra områ­de­ne langs elven­de som ren­ner ut ved Bord­aux, som Giron­de, Lot og Dor­dog­ne, ble frak­tet på elve­ne ned til Bord­aux, og ble solgt i og videre­solgt fra Bor­deaux.

De den gang bed­re og kraf­ti­ge­re vine­ne fra områ­de­ne innen­for, blant annet Ber­ge­rac, ble blan­det i bor­deaux­vi­nen for å for­bed­re den­ne. Den­ne vinen ble så solgt som bord­aux­vin. Det har også vært sagt at vin­hand­ler­ne i Bor­deaux ikke vil­le ski­pe ut annen vin, før all bor­deaux­vi­nen, inklu­si­ve den som var for­bed­ret med annen vin, var solgt. Der­med ble viner fra Bor­deaux kjent, mens vine­ne fra områ­de­ne innen­for for­ble ukjen­te.

Jeg for­bin­der Ber­ge­rac først og fremst med rødvin, men det pro­du­se­res også hvit­vin og rosé­vin.

Ber­ge­rac rou­ge lages av Mer­lot og Caber­net Franc. Det­te er en gans­ke lett og fruk­tig vin, som bør drik­kes ung.

Côtes-de-Ber­ge­rac lages med mest Caber­net Sau­vig­non, som gir en mer struk­tu­rert vin. Den tåler lag­ring.

i Pec­har­mant pro­du­se­res det kun rødvin. Vine­ne her­fra er laget med drue­blan­ding som stort sett reflek­te­rer drue­pro­duk­sjo­nen i områ­det. 35% Caber­net Sau­vig­non, 25% Mer­lot, 30% Caber­net Franc og 10% Cot (Mal­bec). Vinen er ofte fat­lag­ret. Det­te gir en fruk­tig og gene­røs vin, som tåler lag­ring. Av rødvi­ner fra områ­det, er vine­ne fra Pec­har­mant stort sett de bes­te.

På Dor­dog­nes venstre­bredd, syd for byen Ber­ge­rac, pro­du­se­res den søte hvit­vi­nen Mon­ba­zzil­lac. Den pro­du­se­res av dru­ene Semil­lon, Mus­cadel­le og Sau­vig­non blanc. Mikro­kli­ma­et her gjør at dru­ene ofte angri­pes av såkalt edel­råte, som egent­lig ikke er en råte, men en mugg­sopp. Skal­let per­fo­re­res, slik at van­net for­dam­per. Resul­ta­tet er en kon­sen­trert most med høyt suk­ker­inn­hold, som i det mer kjen­te områ­det Sau­ter­nes.

Litt vest for Mon­ba­zzi­lac er områ­det Saus­sig­nac hvor de pro­du­se­rer en lig­nen­de, søt hvit­vin. Men den hol­der ikke helt det sam­me nivå­et som Mon­ba­zzi­lac.

Vine­ne fra det­te områ­det hol­der ikke det sam­me nivå­et som det bes­te fra Bor­deaux. Men man beta­ler hel­ler ikke like mye for nav­net som man gjør for en vin fra Bor­deaux, også viner som ikke er på topp­nivå. Viner fra områ­det rundt Ber­ge­rac er utmer­ke­de viner som  ofte gir mer igjen for pen­ge­ne enn de mer berøm­te vine­ne fra Bor­deaux.

I sine anbe­fa­lin­ger av vin til høs­tens lam sist høst, anbe­fal­te Ing­vild Tenn­fjort to viner fra Ber­ge­rac. Den førs­te fikk ter­ning­kast 6, den and­re ter­ning­kast 5. Jeg opp­lev­de da noe av pro­ble­met når en vin får en slik omta­le. Jeg var på besøk hos min mor i Pors­grunn, og vi skul­le ha lam­me­stek til mid­dag. Jeg had­de mer­ket meg anbe­fa­lin­ge­ne, og gikk på Vin­mono­po­let for å kjø­pe vin. “Den fikk så god omta­le, så den er utsolgt”, sa damen på polet om den førs­te. Så jeg valg­te den and­re, som også var utmer­ket. Her er hen­nes omta­ler av to viner fra Péchar­mant. Får du ikke tak i dis­se, så prøv noen and­re fra sam­me områ­de.

Domai­ne des Ber­tranoux Péchar­mant 2012
“Rett vest for Bor­deaux lig­ger Ber­ge­rac. Hav­ner all­tid i skyg­gen av sin ver­dens­be­røm­te store­bror. Men vine­ne lig­ner, og kos­ter ofte langt mind­re. Den­ne er kanon­god! Bærer den dei­li­ge duf­t­en av sol­bær, urter, vanil­je og det vi kal­ler ”bly­ant­spiss”. Saf­tig bær­smak og solid tann­in­struk­tur til lam­me­hu­set ditt.”

Ch. Cor­biac Péchar­mant
“Liker du en smak som fyl­ler mun­nen mer? Da vel­ger du den­ne. Rødvin som har stør­re kropp og myke­re munn­fø­lel­se. Luk­ter litt av kjøtt. Etter­smak av tytte­bær. Velg den­ne også til vilt, rein og elg. Så mye vin må du van­lig­vis beta­le langt mer for.”

Jeg tar med en ting til. Da båt­men­ne­ne had­de levert sine varer i Bor­deaux, kjøp­te de gjer­ne norsk tørr­fisk for å ha med hjem. Den­ne lot de hen­ge etter båte­ne mens de rod­de opp­over elve­ne, og da de kom fram var den såpass opp­bløtt at den var spi­se­lig. De blan­det den med potet­mos og val­nøtt­olje, til en rett de kal­ler Esto­fi­na­de. Det vil nok ikke være den ret­ten jeg vil lete etter i det områ­det. Men det er all­tid mor­somt å fin­ne noen for­bin­del­ser til Nor­ge.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 9. etappe: Nantua — Chambéry

Den­ne gan­gen treng­te de ikke å måle avstant i 1/10000 sekun­der for å kåre en vin­ner. I Frank­ri­ke jub­ler man over nok en fransk etappe­sei­er.

I dag blir det vrke­lig klat­ring. Avslut­nin­gen på dagens etap­pe er i hoved­sak den sam­me som 6. etap­pe i årets utga­ve av Cri­te­ri­um du Dauphi­né. De som syk­let det­te rit­tet kan ha en for­del av å ha stig­nin­gen opp til, og ikke minst den tek­nisk kre­ven­de utfor­kjø­rin­gen ned fra Mont du Chat rela­tivt friskt i min­net. Men etap­pen er like­vel en helt annen. I Dauphi­né had­de ryt­ter­ne vært over en tredje­ka­te­go­ri før de star­tet mot Mont du Chat, med en fjer­de­ka­te­go­ri som opp­var­ming før de gikk løs på den sis­te HC-klat­rin­gen. På dagens etap­pe har ryt­ter­ne vært over en andre­ka­te­go­ri, to tredje­ka­te­go­ri og to HC før de går løs på det sis­te fjel­let. Opp til Grand Colom­bier får ryt­ter­ne stig­nin­ger på opp til 22%.

Jeg syk­let langs Rhô­nen fra star­ten i De sveit­sis­ke alper til Mid­del­ha­vet i fjor som­mer. Noe av min rute fulg­te den ruten ryt­ter­ne skal syk­le i dag. Men min etap­pe bare “bare” på 115 km, mot TdF-etap­pen er181,5 km. Jeg fulg­te elven så langt det lot seg gjø­re, og tok ikke noen turer opp i fjel­le­ne, som ryt­ter­ne skal ut på. Våre ruter møtes ved Bas­sy, der ryt­ter­ne krys­ser side­el­ven Les Usses. Anta­ge­lig­vis bur­de det være sid­el­vene, da Les Usses er fler­tall. Men jeg har bare fun­net en elv med det nav­net, uten at jeg har lest vel­dig grun­dig. Der­fra er det sam­men­fal­len­de ruter den gans­ke kor­te vei­en til Seys­sel. Seys­sel er et fint sted, og min plan var å over­nat­te der. Men det var ikke ledig hotell­rom.

Det var på det­te hotel­let jeg for­søk­te å få rom, men de var full­book­et den nat­ten.

Her krys­ser syk­lis­te­ne over til Rhô­nens høyre­bredd, og star­ter klat­rin­gen mot Col de la Biche og vide­re Grand Colom­bier. Jeg holdt meg på syk­kel­vei­en langs syk­kel­vei­en på venstre­bred­den. Når syk­kel­vei­ene ser slik ut, da er det en for­nøy­el­se å syk­le.

20160624105626Jeg fulg­te Cir­cuit des vig­nobl­bes de Savoie.

20160624111016Ryt­ter­ne skal opp Grand Colom­bier den sam­me vei­en som i fjor, men kjø­rer ned en annen vei, og skal ikke inn i Culoz den­ne gan­gen. Våre vei­er krys­ser hver­and­re i den­ne rund­kjø­rin­gen, like uten­for Culoz.

Den kom­mer sik­kert til å være pyn­tet med en syk­kel i år også. Ryt­ter­ne i TdF hol­der seg på hoved­vei­en, mens jeg fort­sat­te syk­kel­vei­en, men på sam­me side av Rhô­nen den­ne gan­gen. Vi føl­ges ad til Cres­sin Roche­fort. Her­fra fort­sat­te jeg langs Rhô­nen, mens TdF ruten krys­ser elven og tar en ny tur opp i høy­den, før de syk­ler ned til Cham­bé­ry.

Men jeg må slut­te å mim­re, og fin­ne noe vin. Det er ikke mulig å fin­ne noe vin oppe i fjel­le­ne, men nede i dale­ne lages det mye godt.

Mel­lom top­pe­ne er vi for en stor del i det  gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter Bugey. .

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare  Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poul­sard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i, er Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, noe jeg ikke garan­te­rer, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er.

I områ­det Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det, og om jeg skal være ærlig er det hel­ler ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt. Men Rous­set­te pro­du­sert i Savoie er en god og inter­es­sant vin.

Etter at ryt­ter­ne har kom­met seg over det sis­te fjel­let, hav­ner de i Savoie.  Savoie er etter min mening et under­vur­dert vin­om­rå­de. Pro­duk­sjo­nen er liten. Vi kan like godt gå til mål, og åpne en  vin fra Clu­se de Cham­bé­ry i Savoie.

Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

Etter den­ne etap­pen er det en vel­for­tjent hvile­dag.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kun­ne ha lagt til: De bes­te vine­nen innen­for sitt områ­de eller innen­for sin kate­go­ri. Når jeg leter etter gode vin­pro­du­sen­ter i Frank­ri­ke, hva enten det er vin langs Tour de Fran­ce ruten, eller viner jeg selv øns­ker å sma­ke og even­tu­elt kjø­pe, ori­en­te­rer jeg meg i tre bøker. Det er så man­ge vin­pro­du­sen­ter som rekla­me­rer med vin­sma­king. Man kan ikke besø­ke dem helt til­fel­dig. Da risi­ke­rer man å besø­ke man­ge mid­del­må­di­ge pro­du­sen­ter og gå glipp av de gode. Når jeg sma­ker på vin hos en pro­du­sent, føler jeg et visst press for å kjø­pe noe, selv om man selv­sagt bare kan si takk og gå. Man må gjø­re noen for­un­der­sø­kel­ser, og være måret­tet når man skal besø­ke vin­pro­du­sen­ter. Det er til det­te for­må­let jeg sær­lig benyt­ter dis­se tre bøke­ne. De kom­mer i nye utga­ver hver år, og det er 2017-utga­ve­ne som nå er aktu­ell. Jeg har all­tid vans­ke­lig for å bestem­me meg når val­get står mel­lom tre sli­ke bøker, så jeg plei­er å kjø­pe alle tre og sam­men­hol­de opp­lys­nin­ger fra dem. Jeg må også ta med at dis­se bøke­ne kun fin­nes på fransk. Noen av bøke­ne fin­nes også i Kind­le utga­ve. Den­ne type bøker, som man ofte vil bla fram og til­ba­ke i, fore­trek­ker jeg å ha i papir­ver­sjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Den­ne boken gis ut av vin­ma­ga­si­net La Revue du Vin de Fran­ce. I prak­sis er den­ne boken min favo­ritt og den jeg leter i først, uten at jeg der­med har grunn­lag for å si at den er bed­re enn de and­re bøke­ne. Årets utga­ve omfat­ter 1120 pro­du­sen­ter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er det­te den and­re boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen for­kla­ring på hvor­for det har blitt slik, annet enn at det var den and­re boken jeg gjor­de meg kjent med. Den inn­hol­der omta­le av fle­re viner enn Le Guide des Meill­eurs vins de Fran­ce.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begyn­te å kjø­pe den­ne for å ha alle tre. Den var den tred­je som jeg ble kjent med, og er fort­satt den jeg kon­sul­te­rer som num­mer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kval­tets­vur­de­ring.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det fin­nes også guide­bø­ker for rime­li­ge­re viner. Jeg har kjøpt noen, men har slut­tet å kjø­pe dem. Det betyr ikke at jeg er snob­be­te og bare drik­ker dyr vin. Det mes­te av den vinen jeg drik­ker er rela­tivt rime­lig. Rime­li­ge viner er ikke ekslu­dert fra de guide­bø­ke­ne som er nevnt oven­for, og vir­ke­lig gode, rime­li­ge vin­kjøp fin­ner man også i dem. Men hvis jeg vir­ke­lig leter etter vin, even­tu­elt opp­sø­ker pro­du­sen­ter, da gjør jeg ikke det for å fin­ne bil­lig vin. Da vel­ger jeg en vin blant dem jeg fin­ner i super­mar­ke­de­ne, når jeg er i Frank­ri­ke.

Noen vinmagasiner

I til­legg til nevn­te bøker, føl­ger jeg med i vin­om­ta­ler i aviser m.m., først og fremst Aften­pos­ten, Dagens Nærings­liv og nett­ste­det Ape­ri­tif. I til­legg leser jeg de to frans­ke vin­ma­ga­si­ne­ne La Revue du Vin de Fran­ce og Ter­re de Vins. Det sis­te utgis i Lan­gue­doc, og har en noe syd­fransk pro­fil. Vide­re leser jeg det engels­ke Decan­ter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 8. etappe: Dole — Station des rousses

Kan noen se hvem som er først på det­te bil­det? Edvald Boa­sson Hagen til venst­re og Mar­cel Kit­tel til høy­re. Jeg kla­rer ikke å se noen for­skjell. Hvis det noen gang er dødt løp, må det være her. Når det er sagt: Mar­cel Kit­tel had­de en vel­dig sterk spurt, der han star­tet gans­ke man­ge meter bak Edvald. Had­de  opp­lø­pet vært 20 cm kor­te­re vil­le Edvald ha vært først, had­de det vært 20 cm len­ger, til­le Mar­cel Kit­tel uten tvil vært først, for han had­de stør­re fart.

Ofte når Edvald blir slått på mål­ste­ken, har han kom­met fryk­te­lig til­ba­ke på den nes­te etap­pen. Men dagens etap­pe pas­ser ikke for Edvald. Her er det ned­tel­ling i stig­nin­ger, med 3., 2. og avslut­ning opp 1. kate­go­ri (med en fla­te på top­pen), som en slags opp­var­ming til mor­gen­da­gens har­de klat­rin­ger

Etter gårs­da­gens tur gjen­nom Côte-de-Nuits, vil det mes­te måt­te bli et anti­kli­maks. Vi skal nå inn i Jura. Selv om Jura ikke helt kan måle seg med Bur­gund, så lager de utmer­ke­de viner som er langt mind­re kjen­te enn de for­tje­ner,

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.

Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to viner med AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra nord til sør. Jeg opp­fat­ter det slik at man også her har et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile.

Dagens etap­pe pas­se­rer gjen­nom Arbois, som er den nord­ligs­te delen av vin­om­rå­de­ne i Jura. Arbois var det førs­te områ­det som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til jule- og påske­sild.

21. okto­ber 2016 ga Ing­vild Tenn­fjord Domai­ne Dugois Arbois ter­ning­kast 6 i A‑magasinet, og skrev:

De som lar seg begeist­re av Jura i Frank­ri­ke, er folk som hånd­bryg­ger kaf­fe og skjæ­rer fen­ni­kel med man­do­lin. Synd at de skal være ale­ne om hvit­vi­ner som den­ne. Duf­t­er intenst av eple og apri­kos, val­nøt­ter og flor. Les­ken­de eple­smak i mun­nen og så knusk­tørr finish. Nyde­lig. Per­son­lig­het de luxe.”

Det ser ut til at akku­rat den vinen er utsolgt. Slikt går det gjer­ne med viner som ikke tas inn i sto­re volu­mer, når de får slik omta­le. Men om du ikke får tak i den­ne, så for­søk en annen hvit­vin fra det­te områ­det.

Jeg tar med to and­re spe­sia­li­te­ter fra Jura, selv om det er viner som pro­du­se­res len­ger syd enn der dagens etap­pe krys­ser vin­om­rå­ene. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kom­bi­na­sjon.

Foto: Wiki­me­dia Com­mons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den sam­me.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige tema­er er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått man­ge pri­ser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den førs­te boken jeg vil­le ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så man­ge kart og illust­ra­sjo­ner som de to fore­gå­en­de.

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kun­ne ha lagt til: De bes­te vine­nen innen­for sitt områ­de eller innen­for sin kate­go­ri. Når jeg leter etter gode vin­pro­du­sen­ter i Frank­ri­ke, hva enten det er vin langs Tour de Fran­ce ruten, eller viner jeg selv øns­ker å sma­ke og even­tu­elt kjø­pe, ori­en­te­rer jeg meg i tre bøker. Det er så man­ge vin­pro­du­sen­ter som rekla­me­rer med vin­sma­king. Man kan ikke besø­ke dem helt til­fel­dig. Da risi­ke­rer man å besø­ke man­ge mid­del­må­di­ge pro­du­sen­ter og gå glipp av de gode. Når jeg sma­ker på vin hos en pro­du­sent, føler jeg et visst press for å kjø­pe noe, selv om man selv­sagt bare kan si takk og gå. Man må gjø­re noen for­un­der­sø­kel­ser, og være måret­tet når man skal besø­ke vin­pro­du­sen­ter. Det er til det­te for­må­let jeg sær­lig benyt­ter dis­se tre bøke­ne. De kom­mer i nye utga­ver hver år, og det er 2017-utga­ve­ne som nå er aktu­ell. Jeg har all­tid vans­ke­lig for å bestem­me meg når val­get står mel­lom tre sli­ke bøker, så jeg plei­er å kjø­pe alle tre og sam­men­hol­de opp­lys­nin­ger fra dem. Jeg må også ta med at dis­se bøke­ne kun fin­nes på fransk. Noen av bøke­ne fin­nes også i Kind­le utga­ve. Den­ne type bøker, som man ofte vil bla fram og til­ba­ke i, fore­trek­ker jeg å ha i papir­ver­sjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Den­ne boken gis ut av vin­ma­ga­si­net La Revue du Vin de Fran­ce. I prak­sis er den­ne boken min favo­ritt og den jeg leter i først, uten at jeg der­med har grunn­lag for å si at den er bed­re enn de and­re bøke­ne. Årets utga­ve omfat­ter 1120 pro­du­sen­ter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er det­te den and­re boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen for­kla­ring på hvor­for det har blitt slik, annet enn at det var den and­re boken jeg gjor­de meg kjent med. Den inn­hol­der omta­le av fle­re viner enn Le Guide des Meill­eurs vins de Fran­ce.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begyn­te å kjø­pe den­ne for å ha alle tre. Den var den tred­je som jeg ble kjent med, og er fort­satt den jeg kon­sul­te­rer som num­mer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kval­tets­vur­de­ring.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det fin­nes også guide­bø­ker for rime­li­ge­re viner. Jeg har kjøpt noen, men har slut­tet å kjø­pe dem. Det betyr ikke at jeg er snob­be­te og bare drik­ker dyr vin. Det mes­te av den vinen jeg drik­ker er rela­tivt rime­lig. Rime­li­ge viner er ikke ekslu­dert fra de guide­bø­ke­ne som er nevnt oven­for, og vir­ke­lig gode, rime­li­ge vin­kjøp fin­ner man også i dem. Men hvis jeg vir­ke­lig leter etter vin, even­tu­elt opp­sø­ker pro­du­sen­ter, da gjør jeg ikke det for å fin­ne bil­lig vin. Da vel­ger jeg en vin blant dem jeg fin­ner i super­mar­ke­de­ne, når jeg er i Frank­ri­ke.

Noen vinmagasiner

I til­legg til nevn­te bøker, føl­ger jeg med i vin­om­ta­ler i aviser m.m., først og fremst Aften­pos­ten, Dagens Nærings­liv og nett­ste­det Ape­ri­tif. I til­legg leser jeg de to frans­ke vin­ma­ga­si­ne­ne La Revue du Vin de Fran­ce og Ter­re de Vins. Det sis­te utgis i Lan­gue­doc, og har en noe syd­fransk pro­fil. Vide­re leser jeg det engels­ke Decan­ter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 7. etappe: Troyes / Nuits-Saint-Georges

Det var en over­be­vi­sen­de spurt fra Mar­cel Kit­tel i går. Og sterk inn­sats fra Vegard Sta­ke Laen­gen.

I dag er det nok en flat etap­pe, som sann­syn­lig­vis ender i et spurt­opp­gjør.

Det­te er årets vin­e­tap­pe. Vi star­ter i Champag­ne, men det tok vi for oss i går. Champa­ge er den bes­te ape­ri­ti­fen, så hvis noen vil ha et glass før start, må det bli det­te.

Etap­pen pas­se­rer ikke langt fra Chab­lis. Ikke len­ger enn at vi glade­lig had­de tatt en omvei på tør­re­re etap­per. Men vi gjør ikke det i dag. Dag­nes etap­pe ender i hjer­tet av Bur­gund, og da drar vi dit. Det er ingen grunn til å stop­pe opp før vi er der. I Bur­gund pro­du­se­res rødvin og hvit­vin på hen­holds­vis Pinot Noir og Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay blir ikke bed­re enn de blir i Bur­gund, i alle fall så len­ge vi hol­der oss til stil­le viner, og hol­der champag­ne uten­for. De lager også en utmer­ket mus­se­ren­de vin i Bur­gund, Cré­mant de Borgog­ne.

Bur­gund omfat­ter områ­de­ne Chab­lis, Côte-d’Or, Côte Cha­lon­nai­se og Mâcon. Dagens etap­pe hol­der seg i Côte d’Or, som er Bur­gunds indre­fi­lét. Da er det ingen grunn til å gå uten­for det områ­det. Côte-d’Or strek­ker seg fra Dijon i nord, til omtren Chan­gy i sør.

Den nord­re delen av Côte-d’Or er Côte-de-Nuits. Det­te områ­det er først og fremst kjent for sin rødvin. Den syd­li­ge delen er Côte-de-Beau­ne, som sær­lig er kjent for sine hvit­vi­ner. Dagens etap­pe går i Côte-de-Nuits, og da hol­der vi oss også der. Og vi hol­der oss til rødvin.

Syk­lis­te­ne kom­mer inn i Côte-de-Nuits på nes­ten ide­elt sted, ved Gev­rey-Cham­ber­tin. Her drei­er ryt­ter­ne syd­over, og set­ter kur­sen mot de bes­te vin­mar­ke­ne i Bur­gund. Gev­rey-Cham­ber­tin har 9 av de i alt 24 crand cru vin­mar­ke­ne i Côte-de-Nuits. Det er de som har mør­kest far­ge på kar­tet under.

Bur­gund er et områ­de hvor man bør gå mer detal­jert til verks enn hva vi kan gjø­re i en sam­men­heng som det­te. Det­te kan min­ne om det vi så i Tysk­land, da vi var inn­om Rhein­gau og Mosel til etap­pe­ne 2 og 3. Her må vi ikke bare kjen­ne dis­trik­te­ne, men også de enkel­te vin­mar­ke­ne.

Om man skal sma­ke på de edle drå­per fra de bes­te vin­mar­ke­ne, tren­ger man også en mer vel­fylt bank­kon­to enn hva jeg har. For det­te er dyr vin. Hvis jeg har klart å tol­ke kar­te­ne rett, vil syk­lis­te­ne for det mes­te syk­le mel­lom vin­mar­ker som ikke er grand eller pre­miere crus. Alt­så “bare” AOP Gev­rey Cham­ber­tin. Men en Ger­v­rey Cham­ber­tin er en utme­ket vin, og ikke er den spe­si­elt bil­lig hel­ler.

Syk­lis­te­ne fort­set­ter sør­over, og kom­mer inn i områ­de­ne Morey-Saint-Denis, Chambol­le-Musig­ny før de kom­mer til Vouge­ot.

Vine­ne fra Chambol­le-Musig­ny reg­nes for å være mer femi­ni­ne enn vine­ne fra Gev­rey-Cham­ber­tin. Clos-de-Vouge­ot er kjent for sin grand cru vin­mark, og er nær­mest et sym­bol for Bur­gund.

I Vouge­ot tar ryt­ter­ne til venst­re, og syk­ler øst­over på en sløy­fe før de kom­mer til­ba­ke til vin­mar­ke­ne lit syd for Nuits-Saint-Geor­ge. Den sløy­fen de syk­ler tar dem ut av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Så vi lar dem syk­le sin egen vei akku­rat her, og fort­set­ter rett fram. Da kom­mer vi til Vos­ne-Roma­née, en kom­mu­ne med 8 grand crus og 15 pre­miere crus.

Her pro­du­se­res en av ver­dens dyres­te viner, Roma­née-Con­ti. Det er en vin en del sam­le­re liker å ha i sin sam­ling, f.eks. res­tau­ran­ter som vil kun­ne vise til en stor og inter­es­sant vin­kjel­ler. Lar man gjes­te­ne besø­ke vin­kjel­le­ren, har man kan­skje en flas­ke Roma­née-Con­ti stilt ut i en mon­ter. Jeg har sett noen sli­ke flas­ker, men jeg har ald­ri smakt å inn­hol­det.

Ryt­ter­ne retur­ne­rer fra sin sløy­fe i Premeaux-Pris­sy, som er i den syd­li­ge enden av vin­dis­trik­tet Nuits-Saint-Geor­ges, hvor­fra ryt­ter­ne nep­pe har tid til å ten­ke på vin, når de syk­ler de sis­te tre kilo­met­re­ne langs vin­mar­ke­ne, inn til det som sann­syn­lig­vis blir en masse­spurt inne i Nuits-Saint-Geor­ges.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2017. 6. etappe: Vesoul — Troyes

Det var ingen over­ras­kel­se at Fabio Aru vant gårs­da­gens etap­pe. Et av de sto­re spør­må­le­ne nå er om Chris Froo­me vil behol­de den gule leder­trøy­en til Paris. Å ha leder­trøy­en med­fø­rer en rek­ke pro­to­kol­lære for­plik­tel­ser etter hver etap­pe, som gir kor­te­re tid til resti­tu­sjon mm før nes­te etap­pe.

I dag er det en ny, flat etap­pe. Jeg sav­ner alle­re­de Peter Sagan på den etap­pen. Jeg mener fort­satt at det var for strengt å ute­luk­ke ham fra rit­tet. Tour de Fran­ce blir ikke det sam­me uten Peter Sagan.

Sir­ke­len er slut­tet. 12. etap­pe i 2009, fra Ton­ner­re til Vit­tel ikk gjen­nom det­te områ­det, Aube, med Côte des Bar som det vik­tigs­te pro­duk­sjons­om­rå­det, Fransk TV plei­er å ha inn­slag fra livet og akti­vi­te­ter langs etap­pen, før syk­lis­te­ne kom­mer. På den­ne etap­pen var Ger­hard Holtz her og smak­te på og snak­ket om champag­ne. På det tids­punk­tet var jeg ikke klar over at man kun­ne pro­du­se­re champag­ne også i det­te områ­det. Da fikk jeg ide­en om å se hva slags vin man fin­ner langs de uli­ke etap­pe­ne, og seri­en “Les vins du Tour de Fran­ce” så dagens lys i 2010. Nå er vi til­ba­ke i det sam­me områ­det. Man skal ald­ri la sjan­sen til å drik­ke champag­ne gå fra seg. Så selv om vi kom­mer til­ba­ke til champag­ne under fina­len i Paris, så kan vi ta et glass eller to i dag også.

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin laget på dru­er og pro­du­sert innen­for nær­me­re angit­te deler av Champag­ne. Man­ge kan lage mus­se­ren­de vin, men bare den som er pro­du­sert i Champag­ne etter reg­le­ne for champag­ne, kan kal­les champag­ne. Champag­ne lages først som en stil­le vin, som så gjæ­res for and­re gang i flas­ken, og i den­ne andre­gangs­gjæ­rin­gen dan­nes kar­bon­di­ok­syd som løses opp i vinen, og blir til kull­syre. Jeg har tenkt å kom­me nær­me­re til­ba­ke til den­ne pro­duk­sjons­pro­ses­sen til den avslut­ten­de etap­pen i Paris, så jeg går ikke inn i detal­jer nå.

Det er omå­det vi nå kom­mer inn i, har ikke blitt helt aksep­tert i det gode sel­skap. I 1911 var det opp­rør blant de sto­re champagne­hu­se­ne len­ger nord i Champag­ne, hvor de krev­de at Aube skul­le eks­kllu­de­res fra områ­det som kun­ne pro­du­se­re champag­ne. Resul­ta­tet ble at den ble klas­si­fi­sert som en annen­klas­ses champag­ne. Først i 1927 kom de inn som full­ver­di­ge med­lem­mer i det gode sel­skap, i alle fall rent for­melt. Fort­satt så man i champagne­by­ene Reims og Eper­nay ned på Aube. I Aube pro­du­ser­te man stort sett dru­er som ble levert til de sto­re champagne­hu­se­ne len­ger nord.

Champag­ne kan lages av tre for­kjel­li­ge dru­er: Pinot Noir, Pinot Meuni­er og Char­don­nay. I Aube pro­du­se­res i all hoved­sak Pinot Noir. Av pro­duk­sjo­ne i Aube er 87% Pinot Noir, 7% Car­don­nay og 5% Pinot Meuni­er. Aube står for omtrent 50% av pro­duk­sjo­nen av Pinot Noir i Champag­ne.

Man skil­ler i Champag­ne mel­lom to hoved­grup­per av pro­du­sen­ter; NM: Négoci­ant-Mani­pu­lant og RM: Récol­tant-Manu­pu­lant. Det er noen fle­re kate­go­ri­er, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyr­ke sine egne dru­er, og kjø­pe dru­er fra and­re drue­pro­du­sen­ter. En RM dyr­ker og bru­ker sine egne dru­er i sin pro­duka­jon av champag­ne.

De fles­te av de sto­re champagne­hu­se­ne er NM. Len­ge lever­te drue­pro­du­sen­te­ne i Aube det mes­te av sin pro­duk­sjon til sli­ke champagne­hus. Like­vel var det få av champagne­hu­se­ne som vil­le inn­røm­me at de bruk­te dru­er fra Aube, eller i alle fall bare at de bruk­te vel­dig lite. De så fort­satt ned på dis­se pro­du­sen­te­ne, og så på dem som annen­rangs pro­du­sen­ter.

Geo­gra­fisk lig­ger Aube nær­me­re Chab­lis enn champagne­by­ene Reims og Eper­nay, og det har skjedd en inter­es­sant utvik­ling hvor en del pro­du­sen­ter i Aube, eller det bes­te områ­det i Aube, Côte-des-Bar, hen­ter mer inspi­ra­sjon fra Bur­gund enn fra Champag­ne. Hoved­stikk­or­det er Ter­roir.

De sto­re champagne­hu­se­ne har sin champag­ne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chan­don skal sma­ke Moêt & Chan­don, og ikke ha karak­ter fra en eller annen drue­pro­du­sent. Pro­du­sen­ter i Côte-des-Bar vil lage champag­ne som har preg av den vin­mar­ken hvor dru­ene er dyr­ket, slik  man lag­der den bes­te vinen i Bur­gund og i Chab­lis (som reg­nes som en del av Bur­gund). De sier at champag­ne i alt­for stor grad har vært spørs­mål om opp­skrif­ter, og i for liten grad om stedsegen­het, alt­så ter­roir.

Selv om de pro­du­se­res mest Pinot Noir, pro­du­se­res det også utmer­ket Char­don­nay, sær­lig i Mon­t­ge­ueux, litt vest for dagens mål­by Troyes. Selv om de sto­re champagne­hu­se­ne har snak­ket ned­set­ten­de om det­te områ­det, fin­nes det noe unn­tak. Den nå avdøde Dani­el Thi­bault, fra de to Reims-baser­te champagne­hu­se­ne Char­les- og Piper-Hei­de­sieck, var en av de som snak­ket varmt for char­don­nay fra Mon­t­ge­ueux, som han kal­te “Champag­nes Mon­tra­chet”. For de som ikke kjen­ner Mon­tra­chet: Det er top­pen av hvit­vin fra Bur­gund.

Tom Ste­ven­son skri­ver om Mon­t­ge­uex:

The hill Mon­tege­uex on the western side of Troyes is per­haps the tren­diest source of gra­pes in Champag­ne at the moment. The pure chalk soil, very dif­fe­rent from the rest of Aube, pro­du­ces won­der­fully struc­tu­red, spi­cy and mine­ral Char­don­nay.”

Jeg synes at pro­duk­ter med stedegen karak­ter er mer inter­es­san­te enn stan­dar­di­ser­te merke­pro­duk­ter. Det betyr ikke at de sto­re champagne­hu­se­nes champag­ne ikke er god, eller at små­pro­du­sen­te­nes champag­ne er bed­re. Men en stedse­gen vin er uan­sett mer inter­es­sant. Ofte gir små pro­du­sen­ter bed­re valu­ta for pen­ge­ne. De bru­ker ikke så mye på mar­keds­fø­ring som de sto­re champagne­hu­se­ne. Til syv­en­de og sist er de vi for­bru­ke­re som beta­ler for den mar­keds­fø­rin­gen, når vi kjø­per pro­duk­te­ne.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, når jeg hol­der på med det­te. Det er det som gjør det inter­es­sant å lete opp viner langs etapp­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia. I 2009 lær­te jeg at de pro­du­se­rer champag­ne i det­te områ­det, uten at jeg den gang gikk sær­lig grun­dig inn det­te områ­dets viner. Det inn­tryk­ket jeg satt igjen med, etter å ha sett litt mer over­fla­disk på det­te, var at Aube og Côte-des-Bar var et andre­klas­ses områ­de som had­de klart å få en plass i det gode sel­skap, selv om de ikke fikk lov å sit­te ved hoved­bor­det. Nå som vi har kom­met til­ba­ke hit, ser jeg at det er langt mer inter­es­sant enn jeg trod­de.

Noe som er frust­re­ren­de med Tour de Fran­ce, er at etap­pe­ne ikke offent­lig­gjø­res for under en måned før rit­tet star­ter. De offent­lig­gjør en over­sikt med start- og mål­byer i okto­ber. Men de offent­lig­gjør bare et over­sikts­kart hvor etap­pe­ne er grovt teg­net inn. Det­te i mot­set­ning til Giro d’I­ta­lia, som offent­lig­gjør kart over etap­pe­ne sam­ti­dig som hele giro­en offent­lig­gjø­res. Det betyr at det ikke er mulig å gå detal­jert inn i etap­pe­ne og vin­om­rå­de­ne før i begyn­nel­sen av juni. Når det­te avsnit­tet skri­vers, er det 5. juni. Kar­te­ne er fort­satt ikke til­gjen­ge­lig på Tour de Fran­ces nett­si­der. Men et syk­kel­ma­ga­sin har offent­lig­gjort kart for etap­pe­ne, og jeg base­rer meg på at de har kor­rek­te kart. Det gjør empi­ri­en vans­ke­lig. Når jeg kom­mer inn i nye områ­der, blir det i stor grad lit­te­ra­tur­stu­di­er, så får jeg gjø­re empi­ris­ke stu­di­er når mulig­he­ten byr seg.

Jeg var i Champag­ne for et par måne­der siden. Men da var jeg i Reims og Eper­nay, og mitt inn­trykk er at det ikke er i de byene man leter etter champag­ne fra Côte-des-Bar. Så det­te er notert som inters­san­te viner som jeg må gjø­re meg mer kjent med sene­re. New York Times frem­he­ver dis­se pro­du­sen­te­ne fra Côte-des-Bar (i en artik­kel som er fra 2011, så her kan det ha skjedd en del siden dan gang):

  • Céde­ric Bou­chard
  • Don­son & Lepa­ge
  • Drap­pi­er
  • Fleury
  • Jac­ques Las­saig­ne
  • Marie-Cour­tin
  • Jean Vel­ut
  • Vou­et­te & Sor­bé­ee

Tom Ste­ven­son frem­he­ver i til­legg dis­se:

  • Horiot
  • Ser­ge Mathieu

I sin bok Bob­ler har Ingv­lid Tenn­fjord tatt med i alle fall to champag­ner fra Aube i kapit­te­let om “De ukjen­te per­le­ne”:

Invild Tennfjord: Bobler

Ing­vild Tenn­fjords bok “Bob­ler” er en utmer­ket intro­duk­sjon til mus­se­ren­de vin. Som hen­nes øvri­ge vin­bø­ker er det en ujå­le­te og vel­skre­vet inn­fø­ring, uten at hun går vel­dig mye i dyb­den. Champag­ne domi­ne­rer, slik den bør gjø­re i en bok om mus­se­ren­de viner.

Kjøp den fra Bok­kil­den eller din loka­le bok­hand­ler.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Ste­ven­son: World Ency­clo­pe­dia of Champag­ne & Spark­ling wine er stan­dard­ver­ket om mus­se­ren­de vin. Som tit­te­len anty­der, er det mest champag­ne. Men her er det gitt mye plass til and­re euro­pe­is­ke land (blant dem Sve­ri­ge og Dan­mark, men ikke Nor­ge), til mus­se­ren­de viner fra Afri­ka og Asia.

Kjøp den fra Ama­zon UK eller Ama­zon US.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 5. etappe: Vittel — La planche des belles filles

Peter Sagans tak­ling av Mark Caven­dish var stygg og far­lig. Men mye skjer i en spurt når adre­na­li­net koker. Jeg synes reak­sjo­nen var streng,  men jeg skal ikke dis­ku­te­re det noe vide­re. Men tre sto­re per­son­lig­he­ter er nå ute av touren: Val­ver­de, Caven­dish og Sagan.

I dag ender etap­pen på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Så det er ikke spur­ter­nes dag i dag. Kan­skje vil sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne være litt avven­ten­de, men noen klat­re­re vil gå for etappe­sei­er i dag.

Her er det vans­ke­lig å fin­ne vin. Vi star­ter og hol­der oss for det mes­te i depar­te­men­tet Vos­ges, og så langt jeg kan fin­ne ut, lages det ikke klas­si­fi­sert vin der, hel­ler ikke på IGP-nivå. Men vi kan i det mins­te ta med oss litt vann fra start.

Da en etap­pe i touren gikk til  La plan­che des bel­les fil­les i 2012, kun­ne vi lese på Tour de Fran­ces nett­si­der at  mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å fly­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, for mer enn de har for­tjent. Men vikin­ge­ne her for en stor del fått sine his­to­rie beskre­vet av deres fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter.

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe let­te å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen.

Etap­pen ender i depar­te­men­tet Hau­te-Saô­ne, i det IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­det Fran­che-Com­té Haut Saô­ne. De pro­du­se­rer rød, hvit og rosé­vin, så mye mer har jeg ikke klart å fin­ne ut om den vinen.

Mål­gang er på top­pen. Skal vi fin­ne inter­es­sant vin, må vi tril­le ned på and­re siden og dra litt nord­over, til Alsa­ce. Jeg vil ikke gå i detal­jer, det får ven­te til touren en gang går gjen­nom Alsa­ce.

Det er fint å syk­le i Alsa­ce, og det går utmer­ket godt å kom­bi­ne­re syk­kel­tu­rer med besøk hos vin­pro­du­sen­ter, vin­sma­king osv.

Col­mar er et utmer­ket utgangs­punkt om du vil kom­bi­ne­re syk­kel og vin i Alsa­ce. Ved å ha Col­mar som base, kan du ta man­ge dags­tu­rer ut i vin­om­rå­de­ne.

Med vak­re Col­mar som utgangs­punkt, kan man fin­ne man­ge små og roman­tis­ke byer med gode vin­pro­du­sen­ter.

Alsa­ce lig­ger len­ger sør enn Rhein­gau og Mosel. Der­for mod­nes dru­ene bed­re, og man har ikke hatt det sam­me pro­ble­met med mang­len­de suk­ker som len­ger nord, og man har pro­du­sert tørr ries­ling len­ger enn man har gjort i Tysk­land. Etter at jeg gikk lei den halv­tør­re, tys­ke vinen, valg­te jeg stort sett Alsa­ce når jeg skul­le ha ries­ling. Men nå har også tys­ker­ne lært å lage tør­re viner. Jeg er i ferd med å gjen­opp­da­ge den tys­ke vinen.

I Alsa­ce lages det også mye hvit­vin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurz­tra­mi­ner, som er en blomst­ren­de og sær­pre­get vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmer­ket Cré­mant d’Al­sa­ce.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Tulleoppslag om syklister i NRK Sogn og Fjordane @NRKSF

Bil­det på top­pen har ikke noe med saken å gjø­re. Det er noen syk­lis­ter i Sveits, som gjør seg klar til en gans­ke hef­tig utfor­kjø­ring. Men jeg så ikke at noen av dem syk­let for­bi biler.

Hvis medie­ne kan skri­ve noe neg­a­tivt om syk­lis­ter, så gjør det det og gir det sto­re opp­slag. En ama­tør­vi­deo av syk­lis­ter som noen bilis­ter ikke liker, og det er stort opp­slag. Klikk­hore­ne i media vet at det gir man­ge klikk, så her er det bare å kjø­re på.

De sis­te, i alle fall som jeg har sett, er et opp­slag fra NRK Sogn- og Fjorda­ne om noen syk­lis­ter som er ufor­skam­me­de at de syk­ler for­bi bilis­ter. Slikt er blas­fe­mi for de bil­re­li­giø­se. Blant de bil­re­li­giø­se er det man­ge jour­na­lis­ter, blant dem er åpen­bart Odd­leif Løset, som skrev saken hos NRK Sogn og Fjorda­ne.

Den­ne Øystein Eide, som har sendt inn video­en, har åpen­bart dår­lig gang­syn og øye­mål — kan­skje så dår­lig at han ikke bur­de kjø­re bil i tra­fik­ken. Han sier:

Det er eit under at det gjekk bra med den sis­te syk­lis­ten. Han var kan­skje ein meter eller to frå den møtan­de bilen”

Video­en viser at syk­lis­te­ne had­de langt stør­re mar­gin. Det vir­ker som om situa­sjo­nen var helt ufar­lig. Men syk­lis­te­ne kren­ket bilis­te­nes hel­li­ge grunn, og kren­ket dess­uten en bilist ved å syk­le for­bi ham. Slikt gjør man ikke ustraf­fet i Nor­ge.

<edit>Når har føre­ren av den møten­de bilen, en taxi, uttalt seg: Møtan­de bilist opp­lev­de ikkje for­bi­syk­lin­ga som dra­ma­tisk. Så det var åpen­bart ikke så dra­ma­tisk som Øystein Eide opp­lev­de det, og som super­syk­list og lens­mann Arne Johan­nes­sen tol­ket video­en. Det er også fris­ten­de å leg­ge til: Arne Johan­nes­sen var len­ge leder av Poli­ti­ets fel­les­for­bund, og være svært ofte i media. Kan­skje sav­ner han litt av opp­merk­som­he­ten, og synes det blir litt vel stil­le som redion­lens­mann i Ind­re Sogn.</edit>

Dess­uten: Det er et langt mer alvor­lig pro­blem med alle bilis­te­ne som pres­ser seg for­bi syk­lis­ter når det er møten­de tra­fikk og det ikke er plass til å fore­ta en for­svar­lig forbi­kjø­ring, ofte med langt mind­re enn én meter kla­ring. Det fin­nes man­ge video­er av det­te. Men det er så dag­lig­dags at det åpen­bart ikke ins­ter­es­se­rer medie­ne. Dess­uten kjø­rer vel bil­re­li­giø­se jour­na­lis­ter slik selv, og synes det er helt OK.

De får selv­føl­ge­lig en politi­mann til å utta­le seg kri­tisk, region­lens­mann i Sogn, Arne Johan­nes­sen. En som angi­ve­lig skal være ivrig syk­list. Men som ikke synes å ha bed­re øye­mål enn Øystein Eide. Enten er han feil­si­tert, han skry­ter på seg man­ge bak­ker eller han lider av det sam­men som man­ge jour­na­lis­ter, blant dem Odd­leif Løv­set og jour­na­lis­ter flest. Mang­len­de, gans­ke ele­men­tæ­re regne­fer­dig­he­ter og evnen til å se når tall åpen­bart er feil. Han har syk­let 750 km og 16.000 høyde­met­re, kan vi lese.

Han må være glad i eks­trem­syk­ling. 16.000 høyde­met­re for­delt på 750 km gir en gjen­nom­snitts­stig­ning på ca 4,7%. Men det er hvis han bare har syk­let 750 km bare opp­over. Reg­ner vi med at han fak­tisk syk­let ned igjen også fra alle bak­ke­ne, vil stig­nin­gen for­de­le seg på omtrent halve dis­tan­sen, og der­med dob­les stig­nings­pro­sen­ten. Hvis han har syk­let ca 375 km med 9,4% stig­ning i snitt, og ned omtrent like mye, da skal han være eks­tremt gla­di å syk­le mot­bak­ker. En av de har­des­te bak­ke­ne i årets Tour de Fran­ce, opp til Col du Gali­bi­er har en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 6,9%.

Syk­ke­len er rask og effek­tiv i ned­over­bak­ke, sær­lig når det er svin­ger. Bilis­ter har pro­ble­mer med å føl­ge gode syk­lis­ter ned­over. Spør noen av de som har vært pas­sa­sje­rer i Dag Otto Laur­ti­sens bil på noen av fjell­e­tap­pe­ne i Tour de Fran­ce. Selv syk­ler jeg ikke vel­dig fort ned­over. Egent­lig er jeg gans­ke pyse­te. Men like­vel blir jeg rela­tivt ofte lig­gen­de bak lang­som­me bilis­ter ned svin­ge­te bak­ker. Men det er ikke man­ge gan­ger jeg har syk­let for­bi noen av dem.

Når noen viser video av en syk­list som lig­ger foran en bil i kan­skje 30 sekun­der, uten at bilis­ten kan kjø­re for­bi, eks­plo­de­rer kom­men­tar­fel­te­ne av syk­kel­ha­ten­de bilis­ter. Man­ge kom­mer trek­ken­de med man­ge bilis­ters sutte­klut blant tra­fikk­reg­le­ne, § 12 nr 4, som lyder:

Når noen vil kjø­re for­bi til venst­re, skal foran­kjø­ren­de hol­de så langt til høy­re som mulig, og ikke øke far­ten. Når kjøre­tøy­et beve­ger seg sak­te eller tar stor plass, og vegen er uover­sikt­lig eller har mot­gå­en­de tra­fikk, skal føre­ren om nød­ven­dig vike til høy­re og set­te ned far­ten eller stan­se.”

Den­ne bestem­mel­sen gjel­der også når syk­lis­ter vil for­bi bilis­ter, selv om man­ge bilis­ter vil ha pro­ble­mer med å inn­se det. Så bilis­ten i den­ne saken bur­de ha sør­get for å slip­pe syk­lis­te­ne for­bi, ikke lage bråk om hvor for­fer­de­li­ge dis­se syk­lis­te­ne var.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel

Det var ingen over­ras­kel­se at Peter Sagan vant gårs­da­gens etap­pe, men at han skul­le kla­re å fin­ne etter å ha tråk­ket ut av peda­len og måt­te star­te spur­ten på nytt, det had­de i alle fall ikke  jeg, ven­tet, selv ikke av Peter Sagan. Det var hel­ler ingen over­ras­kel­se at Greg van Aver­mat skul­le bli blant de bes­te på en etap­pe som det­te. Og dess­ver­re var det hel­ler ingen over­ras­kel­se at Edvald Boa­sson Hagen ikke klar­te å være med de bes­te helt inn.

Fjer­de etap­pe er flat. Men den sis­te kilo­me­te­ren går slakt opp­over. Det er ikke mer enn 2% stig­ning, men det er kan­skje nok til at noen av de mest typis­ke spur­ter­ne ikke hol­der helt inn. Kan­skje kan vi nord­menn håpe på Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen. Men man må også all­tid reg­ne med Peter Sagan.

I den delen av Frank­ri­ke som syk­lis­te­ne nå skal gjen­nom, Lor­rai­ne, er det ikke vel­dig mye og sær­lig inter­es­sant vin. I vin­ge­o­gra­fi­en befin­ner vi oss omtrent midt­veis mel­lom Champag­ne og Ala­sa­ce, og på omtrent sam­me bredde­grad. Det­te er et sted hvor det har blitt pro­du­sert vin len­ge. Det var romer­ne som had­de med seg vin­stok­ke­ne til de områ­de­ne de okku­per­te i Euro­pa. Så også her. Det ble dyr­ket vin i sto­re deler av Lor­rai­ne, og det var et av de alt for man­ge ste­de­ne hvor kvan­ti­tet var vik­ti­ge­re enn kva­li­tet. Det har også blitt sagt at man man­ge ste­der valg­te drue­sor­ter som pas­set dår­lig for de loka­le for­hol­de­ne.  Men etter at phyl­lox­e­ra-epi­de­mi­en had­de tatt knek­ken på det mes­te av vin­stok­ker i Euro­pa, også i Lor­rai­ne, ble nye vin­stok­ker bare plan­tet på områ­der som had­de vist seg å gi kva­li­tets­vin med karak­ter. Vin­om­rå­de­ne ble sterkt redu­sert

Pro­duk­sjo­nen er i dag gans­ke liten. Moët & Chan­don er den størs­te pro­du­sen­ten i Champag­ne. De pro­du­se­rer ale­ne 26 mill flas­ker champag­ne hvert år. Til sam­men­lig­ning er den sam­le­de pro­duk­sjo­nen i Lor­rai­ne ca 1,2 mill flas­ker vin pr år. Det lages ikke vin­ta­ge champag­ne hvert år, og Moët & Chan­dons pre­sti­sje­champag­ne Dom Peri­g­non lages bare som vin­ta­ge champag­ne. Men i de åre­ne den lages, pro­du­se­res det ca 5 mill flas­ker. Det pro­du­se­res alt­så mer enn fire gan­ger så mye Dom Peri­g­non på et år som den sam­le­de pro­duk­sjo­nen i Lor­rai­ne.

Vi kom­mer først inn i en del av vin­om­rå­det Mosel­le straks vi har krys­set gren­sen fra Lux­em­burg til Frank­ri­ke. Men hoved­de­len av det områ­det lig­ger litt vest for Metz. Det pro­du­se­res rød‑, hvit og roseé­vin. Til hvit­vin bru­kes gewurtz­tra­mi­ner, pinot gris, mül­ler-thur­gau og ries­ling. Til rosé­vin bru­kes pinot noir og gamay, og til rødvin pinot noir.

Litt len­ger syd, ved byen Toul fin­ner vi Côte de Toul. Til hvit­vin bru­kes aubin og auxe­rois, til rød: Pinot noir og til grå vin: Gamay og Pinot noir.

Lor­rai­ne er kjent for sin “vin gris“, alt­så “grå vin”.  Vin kom­mer i fle­re far­ger enn de kjen­te hvit, rosé og rød. Vi har i utgan­punk­tet to pro­duk­sjons­pro­ses­ser for vin: En hvit­vins­pro­sess og en rødvins­pro­sess. I hvit­vins­pro­ses­sen siles skal, stil­ker, kjer­ner med mer fra før gjæ­rin­gen. Da får man en gans­ke farge­løs most, også av røde/svarte dru­er. Man kan godt lage en hvit vin av røde dru­er. I en rødvins­pro­sess gjæ­res vinen med skall, kjer­ner og stil­ker, og man trek­ker far­ge og tan­ni­ner ut av skal­let, samt tan­ni­ner ut av kjer­ner og stil­ker. Gjør et lite eks­pe­ri­ment. Kjøp noen dru­er, gjer­ne blå/svarte. Ta av skal­let, og smak på det. Frukt­kjøt­tet inni er om ikke farge­løst, så i alle fall lyst. Smak også på kjer­ner og stil­ker, og du for­står noe av smaks­kom­po­nen­te­ne i vinen.

Rosé­vin lages ved en avbrudt rødvins­pro­sess. Skall, stil­ker og kjer­ner får være med en kort stund, før de siles fra. Hvor len­ge de får være med, har betyd­ning for vinens smak og far­ge.

I mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke: Lan­gue­doc, pro­du­se­res en del vin gris. Jeg had­de len­ge lurt på hva som egent­lig var for­skjel­len mel­lom en vin gris og en vin rosé. Beg­ge er rosa, i alle fall om vi hol­der oss til den vin gris som pro­du­se­res i det områ­det. Under et besøk hos den vin­pro­du­sen­ten som er nær­mest vår lei­lig­het i Frank­ri­ke, Domai­ne du Petit Chaumont, spur­te jeg om hva som er for­skjel­len. De pro­du­se­rer både vin gris og vin rosé, og det var åpen­bart ikke førs­te gan­gen de fikk det spørs­må­let.

I føl­ge­ne fol­ke­ne på Domai­ne du Petit Chaumont lages en vin gris av rosa dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så slik at skall og kjer­ner er med i hele gjæ­rings­pro­ses­sen. Det var det­te jeg ven­tet å fin­ne i Lor­rai­ne. Men så enkelt var det visst ikke. En rosa vin laget på den­ne måten skal visst­nok kal­les gris de gris, alt­så grå vin av grå dru­er. Skul­le noen, som meg, lure på hvor­for man kal­ler vin som vit­ter­lig er rosa for grå, så er det­te den for­kla­rin­gen jeg har kom­met fram til: Man snak­ker om hvi­te og svar­te dru­er, og langs en slik svart/hvit farge­ska­la blir mel­lom­for­men grå. Der­av grå dru­er og grå vin. Men det er min selv­ut­tenk­te og hjem­me­sne­kre­de for­kla­ring, så jeg vet ikke om det fak­tisk stem­mer.

Men vin gris kan åpen­bart bety fle­re ting, og en vin gris i Lor­rai­ne er, så vidt jeg har for­stått, ikke det sam­me som en vin gris i Lan­gue­doc. Om jeg har for­stått det rett, siler man fra en del av mos­ten i gjæ­rings­pro­ses­sen av rødvin, for å kon­sen­tre­re vinen. Det kal­les å “blø” vinen. Om jeg har for­stått det rett, er det det som siles vekk i den­ne pro­ses­sen som kal­les grå vin.

 

Man skal all­tid ser­ve­re vann ved siden av vin. Vit­tel er et kjent fransk kilde­vann, og en av hoved­spon­so­re­ne av Tour de Fran­ce. Hvis du er i Frank­ri­ke, kan Vit­tel gjer­ne være van­net du drik­ker ved siden av vinen i dag. Når vi er i Franrkri­ke, drik­ker vi gjen­re flaske­vann. Van­net fra sprin­gen er greit nok, men flakse­vann sma­ker bed­re. Men vi kjø­per ikke noe av det jåle­te van­net med kjen­te mer­ker. Vi kjø­per stan­dard­van­net til super­mar­ked­kje­den Carre­four, som kom­mer fra en kil­de i Auverg­ne. Jeg har ald­ri sam­men­lig­net pri­sen på f.eks. Vit­tel med pri­sen på Carre­fours vann. Men jeg antar at Vit­tel er dyre­re. Uan­sett: Det er ikke pri­sen som gjør at vi fore­trek­ker Carre­fours stan­dard­vann. VI synes gans­ke enkelt at det sma­ker bed­re.

Hvis du er i Nor­ge, drikk vann fra ditt loka­le vann­verk. Det er gene­relt gans­ke menings­løst å kjø­pe flaske­vann i Nor­ge. Men er man tørst og ikke har til­gang til and­re kil­der, er det tross alt bed­re å kjø­pe en flas­ke vann enn en flas­ke suk­ker­vann. Men å impor­te­re jåle­te flaske­vann f.eks. fra Frank­ri­ke til Nor­ge, det er tull.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’At­las des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.