Fremtiden er ikke i olje

Foto på top­pen: Richard ChildCC BY 2.0.

Her er jeg en ama­tør. Jeg pre­ten­de­rer ikke å være olje­ana­ly­ti­ker, finans­ana­ly­ti­ker eller noe annet. Men man tren­ger ikke det for å se noen over­ord­ne­de tren­der.

Nor­ge sty­res av oljed­o­pe­de poli­ti­ke­re som drøm­mer om at olje­pri­sen skal nå gam­le høy­der, slik at Nor­ge skal kun­ne fort­set­te å høs­te av vår lotto­ge­vinst. Det kom­mer nep­pe til å skje.

De områ­de­ne som oljed­o­pe­de poli­ti­ke­re drøm­mer om å byg­ge ut, lig­ger i sår­ba­re, vans­ke­li­ge og vær­har­de områ­der. Utbyg­ging med­fø­rer sto­re miljø­mes­si­ge risi­ki. Det er i seg selv en god grunn til at de ikke bør byg­ges ut. Og den kom­mer nep­pe til å være lønn­som.

Ingen vet hvor olje­pri­sen kom­mer til å lig­ge når dis­se fel­te­ne even­tu­elt (men for­hå­pent­lig­vis ald­ri) blir byg­get ut. Olje­et­ter­spør­se­len i USA syn­ker. Noen mener at olje­al­de­ren vil nå top­pen i 2020. Men ti år fra eller til betyr i den­ne sam­men­hen­gen lite. Det vil uan­sett være før noen av de fel­te­ne som olje­po­li­ti­ker­ne vil bygg ut, er i pro­duk­sjon. Ingen vet hvor olje­pri­sen vil være om noen år. Noen mener man må kun­ne kun­ne pro­du­se­re lønn­somt med en olje­pris på 25 $ per fat. Olje­di­rek­to­ra­tet har basert sine bereg­nin­ger på en olje­pris på 60$ per fat. Noen mener at olje­pri­sen skal noe opp, men ikke opp mot den pri­sen Olje­di­rek­to­ra­tet base­rer seg på. Og det er bare spørs­mål om kort­sik­tig stig­ning.

Man tren­ger ikke være eks­pert for å se at kost­na­de­ne ved å hen­te opp olje i sli­ke områ­der vil være langt høy­ere enn i gul­flan­de­ne og i and­re land som kan bore etter olje på land. Når etter­spør­se­len etter olje syn­ker, vil gul­flan­de­ne og and­re som kan pro­du­se­re bil­lig ha inter­es­se av å hol­de olje­pri­sen til­strek­ke­lig lav til at det ikke løn­ner seg å utvin­ne olje der for det­te er dyrt, som i Nor­ge.

Jeg kjen­ner ikke petro­le­ums­skatte­ord­nin­gen vel­dig godt. Men om jeg har for­stått det rett, er den utor­met slik at sta­ten, i prak­sis oss, beta­ler det mes­te av kost­na­de­ne ved leting i og utbyg­ging av nye områ­der. Den and­re siden av den­ne medal­jen er at sta­ten også får en stor del av inn­tek­te­ne — hvis det blir noen. Det er alt­så fel­les­ska­pet som tar det mes­te av den øko­no­mis­ke risi­ko­en ved en even­tu­ell utbyg­ging av områ­der som nep­pe vil kun­ne pro­du­se­re lønn­somt.

Sta­dig fler synes å mene at olje­al­de­ren har pas­sert top­pen. Akku­rat som stein­al­de­ren ikke tok slutt for­di man gikk tom for stein eller man slut­tet å bru­ke stein, kom­mer ikke olje­al­de­ren til å slut­te for­di man går tom for olje. Eller sagt på en annen måte: Den kom­mer ikke til å vare til sis­te olje­drå­pe er hen­tet ut. Olje­al­de­ren vil ebbe ut for­di man har bed­re alte­ran­ti­ver.

Det vik­tis­te alter­na­ti­vet vil være sol­ener­gi. Men også and­re for­ny­ba­re for­mer for elek­tri­sis­tets­pro­duk­sjon som vann-, vind- og bølge­kraft. I et land som Stor­bri­tan­nia, som ikke er kjent for å være spe­si­elt sol­rikt, er sol­ener­gi rime­li­ge­re enn kull. Nå har IKEA star­tet å sel­ge sol­celle­an­legg, så da begyn­ner det vir­ke­lig å bli main­stre­am.

Sol­ener­gi har noen kla­re for­de­ler, i til­legg til at den under drift ikke gir utslipp. I lik­het med vann­kraft kre­ver det en del inves­te­rin­ger (anta­ge­lig­vis mind­re per ener­gi­en­het enn vann­kraft, men det vet jeg ikke). Når inves­te­rin­ge­ne er gjort, pro­du­se­rer anleg­ge­ne om ikke gra­tis, så i alle fall svært rime­lig. Man har ikke de kon­ti­nu­er­li­ge utvn­nings- og trans­port­kost­na­de­ne som ved f.eks. olje, gass og kull.

Til for­skjell fra tra­di­sjo­nell elek­tri­si­tets­for­sy­ning, basert på sto­re kraft­verk, er sol­ener­gi­en desen­tral. Man kan kle taket med sol­cel­ler. Da jeg syk­let i Nord-Tysk­land for et par år siden, mer­ket jeg meg at de fles­te går­der had­de sol­celle­tak på drifts­byg­nin­ge­ne. Om de kan dek­ke hele energi­be­ho­vet, vet jeg ikke. Men det vil uan­sett redu­se­re beho­vet for sto­re over­fø­rings­nett.

Vi skal ikke så man­ge år til­ba­ke før sol­cel­ler var noe man kan­skje kun­ne bru­ke på ste­der hvor det ikke var prak­tisk å få fram elek­tri­si­tet på and­re måter, men ikke et reelt alter­na­tiv til annen elek­tri­si­tets­pro­duk­sjon. Det gikk med mer ener­gi til å pro­du­se­re sol­cel­ler enn hva de vil­le pro­du­se­re av ener­gi gjen­nom hele sin leve­tid, under opti­ma­le for­hold. Hel­dig­vis har tek­no­lo­gi­en utvik­let seg langt siden den gang.

Oljed­o­pe­de poli­ti­ke­re vil sik­kert fin­ne noen eks­per­ter som kom­mer med pro­gno­ser om olje- og gass­pri­ser som får utbyg­ging av sår­ba­re og vans­ke­li­ge områ­der til å frem­stå som lønn­som­me. Poli­ti­ke­re har en tendens til å klam­re seg til sli­ke, og vil ikke se bru­ta­le sann­he­ter i øyne­ne før det er for sent. Vi vet dess­uten at det kna­pt er gren­ser for hvor mye pen­ger poli­ti­ke­re kan være vil­li­ge til å bru­ke for å hol­de liv i gam­mel virk­som­het, for­di man “må prio­ri­te­re arbeids­plas­ser”, som polit­ker­ne sier når de vil byg­ge ut olje­virk­som­het uten­for Lofo­ten, Ves­ter­ålen og Sen­ja.

Vi skal hus­ke på at det var dis­se polit­ker­ne og eks­per­te­ne som beslut­tet å byg­ge gass­kraft­verk på Kår­stø og Mong­stad. Gass­kraft­ver­ket på Kår­stø var kna­pt i virk­som­het før det ble lagt ned i 2016. Mong­stad skul­le være Jens Stol­ten­bergs “måne­lan­ding”. Det leg­ges ned i 2018. At de leg­ges ned er bra for mil­jø­et. Og det ble en skik­ke­lig buk­lan­ding for Jens Stol­ten­berg og and­re polit­ke­re med kull­svier­tro på olje og gass.

Norsk indu­stri har, med poli­ti­ker­nes vel­sig­nel­se, ensi­dig sat­set på olje­virk­som­het. Det kan godt hen­de at norsk indu­stri er ver­dens­mest­re i å leve­re tek­no­lo­gi for olje­ut­vin­ning til havs. Men hvis olje­ut­vin­ning til havs ikke er en frem­tids­næ­ring som det ikke vil bli inves­tert så vel­dig mye i, i åre­ne som kom­mer, da har hel­ler ikke den­ne leve­ran­dør­in­du­strie­no­en noen lys frem­tid.

I Nor­ge har det vært sat­set lite på for­ny­bar ener­gi, om vi hol­der tra­di­sjo­nell vann­kraft uten­for. Der­med har norsk indu­stri hel­ler ikke kun­net utvik­le seg for å leve­re til den­ne bran­sjen. På min syk­kel­tur i Nord-Tysk­land, for­tal­te for­si­den på en lokal­avis på en café hvor jeg spis­te lunsj, at pro­duk­sjon av vind­møl­ler i Cux­ha­ven vil­le gi ca 1.000 nye arbeids­plas­ser. Her er ikke norsk indu­stri med i det hele tatt.

Det har vært star­tet pro­duk­sjon av sol­celle­pa­ne­ler i Nor­ge. Men de ga opp, blant annet på grunn av mang­len­de inter­es­se fra nors­ke myn­dig­he­ter, og flyt­tet pro­duk­sjo­nen ut av lan­det.

Nor­ge har byg­get opp et “olje­fond”, som blant annet skal sik­re pen­sjo­nen til sli­ke som meg. Jeg skal ikke si hva dis­se pen­ge­ne bør inves­te­res i. Men de bør i alle fall ikke inves­te­res i olje­virk­som­het og olje­re­la­tert vik­som­het. Jeg sier ikke det for­di jeg mener at olje­vik­som­het er ver­re enn annen virk­som­het. Men det­te fon­det skal Nor­ge kun­ne høs­te av når inn­tek­te­ne fra petro­le­ums­virk­som­het tør­ker opp. Når det skjer, da må vi reg­ne med at ver­di­en av sel­ska­per i petro­le­ums­re­la­tert virk­som­het vil for­svin­ne i takt med at petro­e­ums­inn­tkte­ne for­svin­ner.

Jeg vil ikke si at norsk olje­virk­som­het skal være avvik­let innen en viss frist. Men vi må inn­se at olje- og gass­virk­som­het ikke repre­sen­te­rer frem­ti­den. Nor­ge må ikke ta en stor miljø­ri­si­ko, som kan ska­de vik­ti­ge­re nærin­ger, for å byg­ge vide­re ut noe som nep­pe vil være lønn­somt.

Hvil­ke nærin­ger skal vi sat­se på? Jeg vt ikke. Jeg tror Nor­ge alle­re­de er hek­tet av når det gjel­der for­ny­bar ener­gi. Det er nok en frem­tids­bran­sje, men Nor­ge lig­ger sann­syn­lig­vis for langt etter til å kun­ne spil­le en vik­tig rol­le på det­te områ­et. Det enes­te jeg er gans­ke sik­ker på, er at vi ikke skal høre på poli­ti­ker­ne i det­te spørs­må­let når de snak­ker om hva vi skal leve av etter oljen. Poli­ti­ker­ne vil bare gi oss nye “Kår­stø” og “Mong­stad”.

Jeg vel­ger å avslut­te med 3. og 5. vers fra Bob Dylans evig­ak­tu­el­le “The Times they are a-chan­gin’”:

Come sena­tors, con­gress­men
Please heed the call
Don’t stand in the door­way
Don’t block up the hall
For he that gets hurt
Will be he who has stalled
There’s a batt­le out­side and it is ragin’
It’ll soon sha­ke your win­dows and ratt­le your walls
For the times they are a-chan­gin’

The line it is drawn
The cur­se it is cast
The slow one now
Will later be fast
As the pre­sent now
Will later be past
The order is rap­id­ly fadin’
And the first one now will later be last
For the times they are a-chan­gin’

 

Print Friendly, PDF & Email