Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

• Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
• Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
• Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
• En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
• Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Høyre er seniorpartner i den sittende regjering, selv om de ikke har samferdselsministeren. For partier i en posisjonen kan man i grunnen bare regne med at man vil få mer av det samme. Jeg tror ikke noe på løfter om at ting skal bli så annerledes om de bare får fortsette en periode til.

Høyres program. Mine kommentarer til Oslo Høyre ved kommunevalget 2015.

I Stortinget har Høyre konsekvent stemt mot forslag som skulle bidra til å gjøre det bedre å sykle.

Høyre har blant annet følgende punkt under overskrifter Raksere frem og tryggere hjem.

“Gjennomgå norske standardkrav for samferdselsprosjekter med sikte på å redusere kostnader.”

Dessverre har dette i praksis vist seg å bli dårligere standard for sykkeltilrettelegging, for å spare småpenger. Mens man er med på å fordyre motorveiutbygging ved å bygge for høyere hastigheter.

De har også med:

“·Øke trafikksikkerheten ved å bygge ut flere møtefrie veier, flere gang- og sykkelveier og ved å foreta flere kontroller av fart og rusmiddelbruk.”

Høyre har altså innsett trafikksikkerhet også skal omfatte folk som sykler.

De har en overskrift som lyder “Kollektivtransport, sykkel og gange”. Under den står det ikke stort om sykkel.  Dette er det jeg finner:

• “Tilrettelegge for at mindre trafikkerte veier, skogsbilveier, fjellveier og nedlagte jernbanestrekninger kan benyttes som sykkelveier.

• Stimulere til økt utbygging av sammenhengende traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder.”

Jeg liker punktet om å benytte nedlagte jernbanestrekninger som sykkelveier. Jernbanelinjer blir utmerkede sykkelveier. Jeg har syklet på noen slike utenfor Norge. Men programmet er ganske tannløst når det gjelder sykkel.

Partiene:

• Arbeiderpartiet
• Høyre
• Venstre
• Senterpartiet
• Fremskrittspartiet
• Kristelig Folkeparti
• Sosialistisk Venstreparti
• Miljøpartiet de Grønne
• Rødt

Se også denne oversikten over hvilke partier man bør stemme på hvis man er opptatt av trening og helse (Aftenposten).

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.