Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.
Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.
Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.
I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.
I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.
I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.
Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.
Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.
Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.
Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:
- Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
- Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
- Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
- En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
- Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.
Så langt om det generelle, og over til partiene.
SVs program. Min vurdering av SV i Oslo før valget 2015.
SV er et parti jeg alltid har tenkt på som et sykkelparti. Men det står overraskene lite om sykkel i SVs program. Dette er alt jeg finner med relevans for sykkel:
-
“Sikre at all vekst i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Veiprosjekter som motvirker dette skal ikke gjennomføres.
-
Prioritere syklende og gående foran bilen. I areal- og transportplanlegging skal myke trafikanter prioriteres først. Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier. Vi vil forenkle vikepliktsreglene for sykkel og belønne kommuner som satser på sykkel.
-
Prioritere trygge veier og bedre fergetilbud i distriktene. Rassikring, vedlikehold, sikkerhet, to kjørefelt i hele riksveinettet, gang- og sykkelstier langs nasjonale turistveier og bedre fergetilbud skal prioriteres framfor store prestisjeprosjekter. SV vil avvikle veiselskapet Nye Veier.
-
Ha en parkeringspolitikk som reduserer biltrafikken. Vi vil ha fordelsbeskatning av gratis parkeringsplasser, og fjerne parkeringsplasser der det kommer i konflikt med utbygging av sykkel- og gangveier.”
Noen punkter som det er verdt å fremheve:
- “Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier.”
Dette kan være litt utydelig her. Jeg håper det betyr det samme som KrFs programpunkt:
- “Gang- og sykkelveier bør planlegges parallelt med planleggingen av nye veiprosjekter. “
Eller sagt på en annen måte: Sykkeltilrettelegging skal være en del av alle nye veiprosjekter, bygges ut sammen med disse og finansieres som en del av disse.
Videre:
- “gang- og sykkelstier langs nasjonale turistveier og bedre”
Nasjonale turistveier må tilretelegges slik at de også kan være nasjonale sykkelturistveier.
- “fergetilbud skal prioriteres framfor store prestisjeprosjekter”
Alle prosjekter om gjøre noe fergefritt, betyr i praksis tunneller som er stengt for sykkel. Dessuten er det prosjekter som legger til rette for å flytte trasnport fra sjø til vei. I denne sektoren er det vanlig at politkerne i praksis stimulerer det motsatte av det de sier de skal gjøre.
Men SV skuffet stort i 2011, da de stemte mot forslaget fra Knut Arild Hareide og andre KrF-politikere som skulle bedre forholdene for syklende. Det var kanskje en pris de måtte betale for å sitte i regjering sammen med Senterpartiet. De sviktet da det gjaldt, og det er vanskelig å tilgi dette.
Da det i 2015 kom opp et nytt forslag fra Abid Raja og andre venstrepolitikere i Stortinget, landet SV på riktig side.
SV vil bygge ut lyntog mellom de store byene. De sier at nye jernbanestrekninger må bygges med 300 km/t som fartsstandard, for å kunne inngå i dette. Selv tror jeg det er tilstrekkelig med 250 km/t. I foregangslandet for høyhastighetstog, Frankrike, vil man sette topphastigheten ned fra 300+ km/t til 250 km/t. Høyere hastighet enn 250 km/t krever uforholdsmessig mye energi, og gir veldig stor slitasje både på skinnegang og rullende materiell. Men vi trenger en moderne jernbaneinfrastruktur.
Partiene:
- Arbeiderpartiet
- Høyre
- Venstre
- Senterpartiet
- Fremskrittspartiet
- Kristelig Folkeparti
- Sosialistisk Venstreparti
- Miljøpartiet de Grønne
- Rødt
Se også denne oversikten over hvilke partier man bør stemme på hvis man er opptatt av trening og helse (Aftenposten).
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.