Sykling, skade og helse

Tids­skif­tet Sam­ferd­sel, som utgis av Trans­port­øko­no­mis insis­tutt, har en artik­kel med en over­skrift og ingress som invi­te­rer til mis­for­stå­el­se.  Over­skrif­ten lyder: Ska­der syk­lis­ter seg så mye at syk­ling bør fra­rå­des? med ingres­sen:

Det er et poli­tisk mål at fle­re skal gå eller syk­le. Men ferd­sel til fots eller på syk­kel er far­lig. Skade­ri­si­ko­en er mye høy­ere enn hvis man kjø­rer bil. Er den så høy at syk­ling bør fra­rå­des?”

Kon­klu­sjo­nen er, stikk i strid med det overs­kri­ten anty­der, at man bør syk­le. Det sies ikke eks­pli­sitt. Men de kvan­ti­fi­se­rer ved en skade­kost­nad, bereg­net til 1,36 kr/syklet kilo­me­ter. Sam­ti­dig er bereg­net helse­øko­no­misk gevinst i form av redu­sert døde­lig­het bereg­net til 45,57 km/syklet kilo­me­ter. Det vir­ker som for­fat­ter­ne ikke rik­tig tror på den, og går vide­re med 10% av den­ne gevins­ten, men fort­satt er gevins­ten 4,56 kr/ syk­let kilo­me­ter, som gir netto­ge­visnt på 3,20 kr/syklet kilo­me­ter.

Skade­ri­si­ko­en min­ker jo mer man syk­ler, og jo fler som syk­ler. Så her er det bare å set­te seg på syk­ke­len.

Før jeg går vide­re, tar jeg det for­be­hold at jeg bare har lest artik­ke­len, ikke den rap­por­ten som artik­ke­len byg­ger på.

Skade­kost­na­de­ne er basert på en form for gjent­ning som det er grunn til å set­te sto­re spørs­måls­tegn ved. Man har, basert på tall fra Oslo lege­vakt, lagt til grunn at bare 7,5% av ska­de­ne kom­mer inn i poli­ti­ets sta­ti­stikk, og bare 0,4% av ene­ulyk­ker med let­te­re ska­der rap­por­te­res. Så mul­ti­pli­se­rer man opp til et tenkt skade­tall.

Jeg har hatt noen ska­der, som sik­kert reg­nes som alvor­li­ge i slik sam­men­heng. Det sum­me­rer seg opp til en bruk­ket tom­mel, et bruk­ket krave­ben og et bruk­ket ribben. Samt diver­se skrubb­sår og blå­mer­ker. Jeg var inn­om lege­vak­ten med min bruk­ne tom­mel, da min fast­le­ge og rønt­gen­in­sti­tut­tet der min fast­le­ge hol­der til, anbe­fal­te det. Brud­det var så lite, så de anbe­fal­te at eks­per­te­ne på lege­vak­ten så på det­te, for å kon­sta­te­re om det var brudd eller ikke. Krave­bens­brud­det kom ikke len­ger enn til fast­le­gen og det pri­va­te rønt­gen­in­sti­tut­tet.

Ribbens­brud­det kom ikke len­ger enn til dr Goog­le, og litt sam­ta­le med lege­ven­ner. Jeg les­te, og fikk bekref­tet, at man ikke tok rønt­gen av slikt, at man kjen­te på skade­ste­det og kon­sta­ter­te at det gjor­de vondt (det klar­te jeg å fin­ne ut selv), og at man ikke behand­let det annet even­tu­elt ved å gi smerte­stil­len­de. Jeg tåler en del smer­te, så jeg så ingen grunn til å gjø­re noe mer med det. Så jeg har bidratt til mørke­tal­le­ne.

Jeg har en jobb hvor jeg godt kan fun­ge­re med noen vond­ter her og der, så ingen av mine ska­der har ført til syke­mel­ding.

Skal man sam­men­lig­ne, må vi ha et bre­de­re sam­men­lig­nings­grunn­lag. Hvor man­ge ska­der er det for hver gått kilo­me­ter? Om vin­te­ren leser vi ofte om folk som har ska­det seg på glatt føre. Det er nok også under­rap­por­tert. Jeg har sik­kert fått et og annet blå­mer­ke når jeg har gått på ratta­ta på glatt føre, og det har ald­ri falt meg inn å rap­por­te­re det­te noe sted.

Sist vin­ter var det fle­re som omkom etter ska­der i ski­løy­pe­ne, uten at jeg hus­ker noe tall. De fles­te ska­der hører man lite om. Uten at det er noe sik­kert grunn­lag for å trek­ke slut­nin­ger, så kjen­ner jeg fle­re som har ska­det seg alvor­lig (typisk brudd­ska­der) på ski enn på syk­kel. Nå reg­nes ikke ski som “tra­fikk”, og kom­mer adri med på sta­ti­stik­ker over skad­de i tra­fik­ken.

All akti­vi­tet med­fø­rer en viss risi­ko.

Tal­let for helse­ge­vinst er bare basert på redu­sert døde­lig­het, som kan­skje ikke er det vik­tigs­te. Johann Kag­ge­stad sa det omtrent slik da han ble inter­vju­et i radio­en (NRK) om betyd­nin­gen av (mode­rat) mosjon, og ikke minst av å gå: “Det vik­tigs­te er ikke at vi dør sene­re, men at vi dør sun­ne­re.” Eller sagt å en annen måte: Bed­re helse og livs­kva­li­tet mens vi lever, betyr mer enn å leve så mye len­ger. Mosjon, f.eks. syk­ling, gir bed­re helse både fysisk og men­talt.

All akti­vi­tet med­fø­rer en viss risi­ko. Men inak­ti­vi­tet med­fø­rer en langt stør­re risi­ko. Det er der­for et styk­ke på vei dek­ning for å si at det er mer far­lig å ikke syk­le, enn å syk­le. Jada, man kan få mosjon på and­re måter enn ved å syk­le, som har sam­me effekt. Men det mefø­rer også risi­ko. Vi har nett­opp lest om folk som har blitt ska­det når de har holdt seg borte fra tra­fik­ken, og hel­ler syk­let inne på et tre­nings­sen­ter (som jeg synes er kje­de­lig, og ikke men­talt sti­mu­le­ren­de på sam­me måten som ordent­lig syk­ling).

Det er risi­ka­belt å leve, og den risi­ko­en må vi leve med. Noen med en pes­si­mis­tisk inn­stil­ling til livet (jeg har glemt hvem), har sagt det omtrent slik: Livet er en sek­su­elt over­ført lidel­se med 100% døde­lig­het.

Når vi skal vur­de­re risi­ko, må vi også se på tota­li­te­ten. Hvis vi ser rent ego­is­tisk på det, kan man kan­skje si at det er mind­re risi­ko for MEG om JEG set­ter meg i en bil og kjø­rer. Det er det vi ser demon­strert i dis­se dager, når for­eld­re kjø­rer sine barn til sko­len, og der­med gjør skole­vei­en uttrygg for de som ikke sit­ter bak pan­ser i for­eld­re­nes bil.

Men ser vi hel­het­lig på det, så er risi­ko­en for å ska­de and­re langt stør­re om jeg vel­ger å kjø­re bil. Skal vi reg­ne om til sam­funns­kost­na­der, må det også med. Bilis­ter ska­der and­re i et langt stør­re omfang enn syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Noen av de syk­lis­ter som hav­ner i stade­sta­ti­stik­ken er kan­skje ofre for den risi­ko som bilis­te­ne påfø­rer sam­fun­net. I til­legg kom­mer alle som blir syke og får sin livs­kva­li­tet redu­sert på grunn av for­urens­ning, støy og stress fra bil­tra­fik­ken.

Jeg har ikke tall for det­te. Men jeg er gans­ke sik­kert på at i et sam­funns­per­spek­tiv bør opp­ford­rin­gen være:

La bilen stå, kom deg ut på syk­kel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email