Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha hørt Oslofilharmoniens konsert på Slottsplassen. De fremførte blant annet to verk av George Gershwin. Rhapsody in Blue, med den unge kinesisk-amerikanske pianisten George Li.

Han har ennå ikke fylt 22 år, så det er en pianist vi vil høre mer til i fremtiden. Summertime ble sunget av den kanadiske sangeren Measha Bruegergosman.

Dirigent var Wayne Marshall.

Sist jeg så og hørte Wayne Marshall, var under en konsert i Frogner kirke, for en del år siden, sammen med Ole Edvard Antonsen. Det var etter at de hadde gitt ut platen “Pulling Out the Stops”. Den platen kom i 1994, så sannsynligvis var konserten da eller året etter. Wayne Marshall spilte den gangen orgel, og om jeg husker rett, også piano. Men denne gangen var han dirigent, og jeg synes har var utmerket også i denne rollen.

George Gershwin er en interessant komponist. Men han er også interessant i opphavsrettslig sammenheng. Jeg bruker ofte de to verkene som ble fremført i kveld, som eksempler. George Gershwin døde i 1937, før han rakk å fylle 39 år. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, slik at George Gershwins musikk har vært fri fra 1. januar 2008.

Men verden er litt mer komplisert enn som så. Da George Gershwin komponerte Rhapsody i Blue i 1924, 26 år gammel, behersket han ikke orkesteret godt nok til å arrangere den for orkester. Ferde Grofé orkestrerte Rhapsody in Blue flere ganger, først for jazzorkester i 1924, senere for andre orkestere, og for symfoniorkester i 1942. Jeg antar at det var 1942-orkestreringen vi fikk høre i kveld. En orkestrering av et musikkverk er, ved siden av oversettelser, stjerneeksempelet på bearbeiding av et verk.  Åndsverkloven § 4, annet ledd, lyder:

“Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.”

Så selv om George Gershwin komponerte den originale pianoversjonen i 1924, og den har vært fri fra 1. januar 2008, så hadde Ferde Grofé opphavsretten til orkesterversjonen. Han døde i 1972, så hans verk er fortsatt vernet og vil være vernet til 1. januar 2043. Så den versjonen av Rhapsody in Blue er ikke fri, og vil ikke være det på en del år ennå.

Man ser aldri ut til å bli enige om hvorvidt “Porgy and Bess” , som Summertime er hentet fra, er en musikal eller en opera, uten at det har noen betydning for opphavsretten. Den er kreditert Gerorge og han bror Ira Gershwin, som døde i 1983. Det har vært vanlig å si at Ira Gershwin skrev teksten, mens George Gershwin komponerte musikken. Hvis det er utgangspunktet, er musikken fri, mens teksten fortsatt er vernet. Musikken har flere ganger vært spilt inn som instrumental, bl.a. av Miles Davis.

I de senere år har jeg sett at det har vært oppgitt “text and music: Ira and George Gershwin”. Hvis det stemmer at de også komponerte musikken sammen, jeg tviler, men har ikke gjort noe forsøk på å undersøke dette spørsmålet veldig nøye, vil musikken være et fellesverk. Om dette sier åvl § 6, første ledd, som lyder:

“Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.“

Om vernetiden heter det i § 40, annet punktum:

“For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.“

Hvis det er et fellesverk, er melodien til bl.a. Summertime vernet i 70 år etter uløpet av Ira Gershwins dødsår, altså fram til 1. januar 2054. Jeg har ikke sett at noen har utfordret opphavsretten til sangene fra Porgy and Bess og andre av deres sanger. Uansett hva som stemmer, så er disse komposisjonene egnet til å illustrere opphavsrett til bearbeidelser av verk, og til fellesverk. Dette var noe av det som surret rundt i hodet på vei hjem fra en flott konsert.