Valg 2017. Arbeiderpartiet, et gammeldags og gammelgrått bilistparti

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Her er Arbei­der­par­ti­ets “pro­gram”, i alle fall stikk­ords­lis­ten. Det­te er min vur­de­ring av Oslo Arbei­der­par­ti før val­get 2015.

Arbei­der­par­ti­et i Oslo har vist vei. Men på riks­plan har de ikke fulgt med.

Blir det en “rødgrønn” regje­ring, ryker en even­tu­ell sat­sing på syk­kel­eks­press­vei­er. Nå skal man uan­sett ikke tro så mye på det som står i den trans­port­po­li­tis­ke ønske­lis­ten Nasjo­nal Trans­port­plan. Men når Arbei­der­par­ti­et alle­re­de nå sier at de vil drop­pe ekse­pressyk­kel­vei­er, da er det liten grunn til å stem­me Arbei­der­par­ti­et.

Vi må også ta med at Arbei­der­par­ti­et går til valg på å regje­re sam­men med Bonde­par­ti­et, eller Sen­ter­par­ti­et som de nå kal­ler seg. En stem­me til Arbei­der­par­ti­et er en stem­me til Sen­ter­par­ti­et i regje­ring.

Arbei­der­par­ti­et had­de en del sær­merk­na­der om NTP i Trans­port­ko­mi­te­en, og noen merk­na­der sam­men med Sen­tr­par­ti­et. Arbei­der­par­ti­et vil kut­te sat­sin­gen på syk­kelseks­press­vei­er med 4 mrd. De skri­ver også det­te:

Dis­se med­lem­mer viser til at ord­nin­gen med syk­kel­eks­press­vei­er kan opp­fat­tes for rigid og smalt i areal­plan­leg­gin­gen og blant dem som øns­ker å benyt­te seg av syk­ke­len som fram­komst­mid­del. Å benyt­te syk­kel som trans­port­mid­del skal være mulig både for skole­barn og for proff­syk­lis­ter. Det er nå enk­le­re og rime­li­ge­re for kom­mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner å leg­ge til ret­te for mer utbyg­ging av gang- og syk­kel­vei­er, gjen­nom blant annet å sør­ge for at man lokalt kan bestem­me stan­dard og utfor­ming. D i s s e  m e d l e m m e r er opp­tatt av å få mest mulig gang- og syk­kel­vei for pen­ge­ne, og mener det er man­ge eksemp­ler på at det leg­ges for høy stan­dard til grunn.”

Dagens regje­ring har alle­re­de åpnet for en lav­stan­dard “syk­kel­løs­ning”. Pro­ble­met i Nor­ge er at vi har for lite til­rette­le­ging for syk­kel, og mye av det vi har er for dår­lig. Vi tren­ger bed­re, ikke dår­li­ge­re syk­kel­vei­er. Her ser vi at Arbei­der­par­ti­et vil kut­te belø­pet som er fore­slått med 4 mrd, og vil dess­uten lage enda dår­li­ge­re stan­dard.

De to for­ri­ge stor­tings­pe­riode­ne ble det frem­met to for­slag for å bed­re for­hol­de­ne for folk som syk­ler. Arbei­der­par­ti­et stem­te mot beg­ge. Det er ikke spor av syk­kel­venn­lig­het i Arbei­der­par­ti­ets poli­tikk på riks­plan.

Arbei­der­par­ti­et har har åpen­bart hatt noen appi­fi­ser­te infor­ma­sjons­kon­su­len­ter til å pre­sen­te­re sitt pro­gram. Her fin­ner man en lis­te med stikk­ord, men jeg fin­ner ikke pro­gram­met som en sam­men­hen­gen­de tekst. Jeg fore­trek­ker å lese pro­gram­me­ne i sam­men­heng. Syk­kel er ikke et eget stikk­ord på den lis­ten, og det sier i seg selv gans­ke mye. Men man fin­ner Kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. Den som vil fin­ne et stikkort for syk­kel, må alt­så lete under bok­sta­ven K. Syk­kel er så lavt prio­ri­tert at det ikke engang har fått et eget stikk­ord, selv om det er mye småt­te­ri som er løf­tet fram. Svøm­me­bas­seng har de der­imot fun­net plass til. Men under punk­tet  Kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge fin­ner vi i hand­lings­punk­te­ne ingen ting om syk­kel. I teks­ten fin­ner vi den van­li­ge besver­gel­sen:

veks­ten i per­son­tra­fik­ken i og rundt de sto­re byene skal tas med kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge”

Alt­så, sta­tus quo når det gjel­der per­son­tra­fikk med bil, og åpen­bart fort­satt vekts i vare­trans­port med bil. Dess­uten er det bare begren­set til byene. De fort­set­ter:

Det er et stort poten­si­al for at fle­re kan syk­le og gå i byene”

Folke­helse på byg­de­ne er åpen­bart ikke vik­tig. Arbei­der­par­ti­et base­rer seg på at bygde­folk ikke kan syk­le. De fort­set­ter sine dis­trikts­ob­ser­va­sjo­ner slik:

Kol­lek­tiv­trans­port skal ikke bare være et byfe­no­men. Det er vik­tig at det også i dis­trik­te­ne utvik­les effek­ti­ve løs­nin­ger for de som ikke kan kjø­re bil.”

Syk­kel skal visst fort­satt være et byfe­no­men, etter Arbei­der­par­ti­ets vur­de­ring. Det skal visst ikke leg­ges til ret­te for at de som ikke kan kjø­re bil, skal kun­ne syk­le.

Under stikk­or­det Tra­fikk­sik­ker­het fin­ner vi slikt som Fle­re og bed­re, møte­frie vei­er og Fle­re vei­er med midt­de­ler. Alt­så til­tak for å sik­re bilis­ter, ved fysisk å hind­re bilis­ter å opp­fø­re seg som far­li­ge idio­ter. Sik­ker­het for folk som syk­ler, det har man visst ikke tenkt på i Arbei­der­par­ti­et. Under over­skrif­ten Stor­by­løft for å nå klima­må­le­ne fin­ner vi kol­lek­tiv­trans­port, bil­de­ling og selv­kjø­ren­de trans­port­mil­der. Også her glim­rer syk­kel med sitt fra­vær.

Det som står om syk­kel i Arbei­der­par­ti­ets pro­gram, er ikke mer enn plikt­øvel­ser som de må ha med for syns skyld. Prak­sis i Stor­tin­get viser at folk som syk­ler ikke er vik­tig for Arbei­der­par­ti­et. Vi må dess­uten ha med at en stem­me til Arbei­der­par­ti­et er en stem­me til en regje­ring med Sen­ter­par­ti­et.

Arbei­der­par­ti­et har gått for et mer­ke­lig kom­pro­miss når det gjel­der olje­bo­ring i nord. De vil visst ikke bore på ste­der som kan ses fra land. De er solid plan­tet i den grå-grå alli­an­sen.

I Oslo har arbei­der­par­ti­et blitt et par­ti som tar syk­kel, og jeg leg­ger til mli­jø­spørs­mål på alvor. På riks­plan er Arbei­der­par­ti­et solid murt fast blant de grå-grå, som sat­ser på bil og olje.

Partiene:

Se også den­ne over­sik­ten over hvil­ke par­ti­er man bør stem­me på hvis man er opp­tatt av tre­ning og helse (Aften­pos­ten).

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Valg 2017. Høyre — mer av det samme, lite om sykkel

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Høy­re er senior­part­ner i den sit­ten­de regje­ring, selv om de ikke har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. For par­ti­er i en posi­sjo­nen kan man i grun­nen bare reg­ne med at man vil få mer av det sam­me. Jeg tror ikke noe på løf­ter om at ting skal bli så anner­le­des om de bare får fort­set­te en peri­ode til.

Høy­res pro­gram. Mine kom­men­ta­rer til Oslo Høy­re ved kom­mune­val­get 2015.

I Stor­tin­get har Høy­re kon­se­kvent stemt mot for­slag som skul­le bidra til å gjø­re det bed­re å syk­le.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Høy­re — mer av det sam­me, lite om syk­kel

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

FrP sit­ter i dagens regje­ring, og har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Da må vi reg­ne med mer av det sam­me. Jeg tror ikke på noen sær­li­ge end­rin­ger om den sit­ten­de regje­rin­gen får fort­set­te.

FrPs pro­gram. Her er min vur­de­ring av FrP Oslo før kom­mune­val­get 2015. FrP er også et av de par­ti­ene som vil gam­ble med norsk øko­no­mi og mil­jø ved å lete etter olje i sår­ba­re og kre­ven­de områ­der.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. FrP, et bilist­par­ti

Fremtiden er ikke i olje

Foto på top­pen: Richard ChildCC BY 2.0.

Her er jeg en ama­tør. Jeg pre­ten­de­rer ikke å være olje­ana­ly­ti­ker, finans­ana­ly­ti­ker eller noe annet. Men man tren­ger ikke det for å se noen over­ord­ne­de tren­der.

Nor­ge sty­res av oljed­o­pe­de poli­ti­ke­re som drøm­mer om at olje­pri­sen skal nå gam­le høy­der, slik at Nor­ge skal kun­ne fort­set­te å høs­te av vår lotto­ge­vinst. Det kom­mer nep­pe til å skje.

De områ­de­ne som oljed­o­pe­de poli­ti­ke­re drøm­mer om å byg­ge ut, lig­ger i sår­ba­re, vans­ke­li­ge og vær­har­de områ­der. Utbyg­ging med­fø­rer sto­re miljø­mes­si­ge risi­ki. Det er i seg selv en god grunn til at de ikke bør byg­ges ut. Og den kom­mer nep­pe til å være lønn­som.

Con­ti­nue read­ing Frem­ti­den er ikke i olje