Pengepredikanten i Visjon Norge, Jan Hanvold, har påberopt seg opphavsrett for å fjerne materiale som han åpenbart misliker at skal bli kjent. De har sørget for å få twitterkontoen @smultringer , også kjent som Helene Harepus (derfor hashtag #heleneharepus), suspendert fra Twitter. Dette er misbruk av opphavsrett for å sensurere og kneble kritiske ytringer. Så langt har han dessverre lykkes. De reglene han har påberopt seg, er USAnske og ikke norske regler. Og Twitter innretter seg etter USAnske regler.

Stor sett dreier det seg om videoklipp som viser fram den galskapen han driver med. Saken er nærmere omtalt her. Her er NRK Brennpunkts program om pengepredikanten Jan Hanvold.

Pengepredikanten Jan Hanvold opptrer som Guds selvutnevnte kasserer,  som sier at gjerrige folk, altså de som ikke gir store beløp til Jan Hanvold og hans virksomhet, går til Helvete.

Det kunne ha vært interessant å få en teologisk underbyggelse av hans gjerrighetspåstander.Sjansen for helbredelse er større om man gir ham 10.000 kr, enn om de gir mindre beløp.

Man må aktivisere sin tro, sier pengepredikant Jan Hanvold. Man kan ikke bare vente på at noe skal komme dalende ned fra himmelen. Man må så for å kunne høste. Bønn er altså ikke nok, hvis den ikke følges av betydelige bestikkelser som skal kanaliseres gjennom Jan Hanvold, og har tar en stor provisjon for å ta i mot og forvalte de pengene. Jeg er ikke en religiøs person, og ikke spesielt bibelkyndig. Men jeg kan ikke huske at Jesus noen gang skal ha sagt at man må betale penger for å få nåde fra Gud. Men pengepredikanter som Jan Hanvold har det med å dikte opp sin egen gud, som de kan kanalisere sine egne tanker og dine penger gjennom.

Jan Hanvold høres ut som avlatshandler Johann Tetzel, kjent for utsagnet «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer». Vi markerer i år at det er 500 år siden reformasjonen. Det var ikke minst Johann Tetzel og hans likesinnede som Jan Hanvold, som fikk Martin Luther til å reagere.

Noe av det som sitter igjen fra skolens kristendomsundervisning (det var kristendom, ikke religion, RLE eller KRLE den gang jeg gikk på skolen), kan sammenfattes i dette, fra Johannes evangelium, 3, 16:

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv“

Tro, ikke penger eller gode gjerninger, var den eneste veien til frelse, lærte vi. Man kan ikke å kjøpe seg nåde ved å gi penger til avlatshandler Johann Tetzel eller pengepredikant Jan Hanvold. Man kan tro på dette, eller man kan la være å tro på det. Men man skal i alle fall ikke tro på falske pengeprofeter som Jan Hanvold.

Guds selvoppnevnte kasserer mener at hvis man betaler penger til ham, da kan Gud komme til unsetning. Men at hans gud skulle hjelpe ham mot kritikere som ikke gjør annet enn å gjengi det han sier, det stolte han åpenbart ikke på. Så sterk i troen er han ikke. Her måtte han ty til advokater. Man kan trekke litt elementær lærdom fra dette: Det er bedre å bruke penger på advokater og leger, enn på Jan Hanvold, om man vil oppnå resultater. At han måtte ty til noe så verdslig, kan kanskje tas som et tegn på at han ikke har støtte fra den guden han påberoper seg og hevder å representere, eller at denne guden ikke har så stor makt likevel.

Det er dette tøvet som Sylvi Listhaug og Ketil Solvik Olsen har funnet grunn til å delta i. Gå ca 4 min inn i dette for å se hva FrP-statsråder finner grunn til å bruke tiden sin til, og som de er komfortable med å ha sine navn assosiert med.

Det skal ha vært klippet nedenfor som fikk pengepredikant Jan Hanvold til å gå av skaftet, og sørge for at @smultringer ble susepndert fra Twitter. Det er ikke bønn til en gud som dominerer her, men bønn til seerne om å sende penger. Betal 50.000, og noe stort vil skje. Mye kan tyde på at det er lettere å bli bønnhørt hos de seerne pengepredikantene taler til, enn hos den gud de hevder å representere. Det store som da skjer, er nok bare at Jan Hanvold og Visjon Norge får mer penger.

Han som sier at de som ikke gir penger til ham kommer til Helvete, bør også minnes om Lukas 18, 22-26:

“«Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 23 Men da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24 Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» 26 «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. 27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»“

Det hører med at denne Guds selvutnevnte kasserer tidligere er dømt til 120 dagers fengsel og konkurskarantene i forbindelse med konkursen i Ny Visjon. Gud har kanskje ikke noen revisor, siden Jan Hanevold kan fortsette å misbruke Guds navn i sin virsomhet som pengepredikant. Han har nok ikke fulgt dette med å gi Keiseren det keiserens er, og Gud det Guds er. Han ser nok seg selv både som Gud og Keiser, slik at han kan beholde det meste selv.

Her priser denne mammons engel at folk lar seg svindle, og sender penger til foretaket hans.

Jeg synes det her kan være på sin plass å sitere Johannes evangelium 2, 14-16, om de som gjør kirken (som i dag sikkert må inkludere TV-kirker) til en markedsplass:

“På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, 16 og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» “

Jeg er ganske sikker på at Jan Hanvolds forfedre var blant de som ble jaget vekk fra Tempelet denne gangen.

Svindel i kristendommens eller andre religioners navn, er dessverre ganske vanlig. Man samler inn store beløp fra troskyldige sjeler, og sikrer pene inntekter til seg selv, direkte og indirekte. For meg fremstår Jan Hanvold som et typisk eksempar av arten religionssvindler. Men selv om jeg synes hans pengegriske virksomhet er motbydelig, så er ikke det hovedpoenget i denne sammenhengen. Dette skulle handle om opphavsrett og ytringsfrihet, som jeg kan ganske mye om, ikke om teologi — som jeg ikke kan noe særlig om.

Jan Hanvold tåler ikke kritikk. Personen bak twittersignaturen @smultringer , lenket til noen av Visjon Norges videoer på YouTube, i kommentarer på Twitter. Man kan finne bibelsteder for så mange situasjoner. Jeg synes Johannes 3.20 passer godt på Jan Hanvolds opptreden:

“For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.”

Pengepredikanten Jan Hanvold, vil ikke at det skal kastes lys over hans lyssky virksomhet. Han er åpenbart redd for at hans mørke gjerninger skal bli avslørt. Det er tydelig at pengepredikant Jan Hanvold stolte mer på verdslige enn gudelige makter, da han påberopte seg USAs Digital Millenium Copyright Act (DMCA), og krevde at Twitter suspenderte denne kontoen, hvilket de gjorde. Siden kontoen @smultringer er suspendert, er det i øyeblikket ikke mulig å få noen oversikt over hva vedkommende faktisk lenket til fra den kontoen.

Saken illustrerer med all mulig tydelighet hvorfor vi skal være glade for at vi ikke har en slik “Notice and take down” regel som de har i USA. En i beste fall tvilsom påstand om opphavsrettskrenkelse, gjør at tjenesteyter fjerner det som noen misliker. Og Twitter viste seg som ynkelige kyllinger som ikke sto opp for ytringsfriheten. Det er bare å rope BØ!!, så fjerner de det man ikke liker. Det er et alvorlig problem for ytringsfriheten.

Åndsverkloven § 22 gir oss rett til å sitere fra offentliggjorte åndsverk. Visjon Norge er en TV-kanal, under Discovery / TV-Norge paraplyen, og videoklippene er fra disse fjernsynssendingene. Det er med andre ord ingen tvil om at de er offentliggjort, med opphavsmannens samtykke. Vi kan derfor fritt sitere “i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.“ Sitatretten gir også rett til å sitere film.

Sitatretten er viktig for ytringringsfriheten. Vi skal kunne underbygge vår egen argumentasjon bl.a. ved å sitere hva som faktisk ble sagt eller vist. Skal man diskutere virksomheten til Jan Hanvold og Visjon Norge, og likesinnede, har man selvsagt rett til å sitere fra bl.a. fjernsynssendinger for å underbygge hva de faktisk sier og gjør. At Jan Hanvold og hans medsammensvorne misliker det, og vil slippe kritisk søkelys på sin virksomhet, er uten betydning. Det er nettopp i slike tilfeller sitatretten er særlig viktig.

Det er taktisk dumt av de som ikke ønsker et søkelys mot seg, å forsøke seg på sensur av kritiske ytringer. Da får man den såkalte Streisand-effekten, Dette fikk bl.a. Arbeiderpartiet erfare da de forsøkte å fjerne et bilde fra en satirisk nettside, ved å vise til opphavsretten. Ved sitt forsøk på sensur, har Jan Hanvold og Visjon Norge gjort det hele til en nyhetssak, og videoklippene har i seg selv blitt en del av nyheten. Da utvides retten til å gjengi dette. Åvl § 23a gir rett til å gjengi bilder i forbindelse med “dagshendinger”:

“Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.“

Når det aktuelle verket er nyhetssaken, som videoklippene er, kan de gjengis uten at det må innhentes samtykke, og uten at man behøver å betale vederlag. Den bestemmelsen gjelder bilder, ikke film. Men film (og video) er dekket av åvl § 25.

“Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hele verket hvis det er av lite omfang, tas med ved gjengivelsen. Når fremføringen eller visningen av verket bare utgjør en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til hovedemnet for reportasjen, kan hele verket gjengis.“

Jan Hanvolds og Visjon Norges sensurforsøk, gjør at de aktuelle videoklippene inngår som ledd i en dagshending, og da kan man gjengi korte avsnitt og i noen tilfeller hele verket, uansett hva Jan Hanvold og Visjon Norge måtte mene i sakens anledning.

Jeg kjenner ikke USAs opphavsrett i detalj. Men også der man man sitere under deres “fair use” regel. Jeg tror ikke at Twitter har gjort noen vurdering av kravene fra Jan Hanvold og Visjon Norge, men bare har latt seg skremme av litt kvitring.

Vi kan legge til dette. En del av videoene er lagt ut på YouTube av Visjon Norge selv, eller f.eks. av det kristenreaksjonære stormøtet «Oslo symposium». Når man gjør en video tilgjengelig på YouTube aksepterer man YouTubes vilkår. I disses pkt 8.1 bokstav B, står det at den som publiserer noe på YouTube, gir

“til enhver bruker av Tjenesten; en verdensomspennende, ikke-eksklusiv, vederlagsfri lisens til å få tilgang til ditt Innhold via Tjenesten, og til å bruke, reprodusere, distribuere, lage avledede verk av, vise og fremføre slikt Innhold i den utstrekning det tillates av Tjenestens funksjonalitet og disse Vilkårene.”

Når Visjon Norge, Oslo Symposium eller andre har lagt ut video på YouTube, har vi ikke bare rett til å sitere. Vi har rett til å bruke, reprodusere og distribuere dette i sin helhet.

I min opphavsrettsundervisning og ytringsfrihetsundervisning har jeg pleid å bruke Scientologikirken som eksempel på noen som misbruker opphavsrett (og andre rettigheter), for å kneble kritikere. Nå harVisjon Norge og Jan Hanvold gitt meg et nytt eksempel, eksempler som lar seg illustrere med videoklipp som viser galskapen. Til nå har jeg pleid å bruke filmen “Kon-Tiki” og omtalen av Herman Watzinger som eksempel på at filmen inngår som et ledd i dagshendingen. Nå kan jeg supplere med pengepredikant Jan Hanevold og Visjon Norge.