Hva skjer i Henrik Ibsens gate? @sykkelioslo

I de sis­te uke­ne har det vært diver­se gra­ving i Hen­rik Ibsens gate. Etter kom­mu­nens offent­lig­gjor­te pla­ner skal det her byg­ges syk­kel­felt på beg­ge sider som en del av etab­le­rin­gen av byrute 5 for syk­kel. Det er ned­leg­gel­sen av trikke­holde­plas­se “Slotts­par­ken” som har fri­gjort plass til syk­kel­felt. Man kan mene mye om Ruters iver etter å leg­ge ned holde­plas­ser. Men den dis­ku­sjo­nen skal jeg la lig­ge.

Det så len­ge gans­ke loven­de ut. Langs Slotts­par­ken er det et vel­dig bredt for­tau. Unød­ven­dig bredt, etter min vur­de­ring. Det er ikke stor fot­gjen­ger­tra­fikk på den­ne siden av Hen­rik Ibsens gate. Mitt inn­trykk er at fot­gjen­ge­re fore­trek­ker å gå på den siden hvor det er butik­ker, bort­sett fra i peri­oder høst og vår da det er sol langs Slotts­par­ken, mens for­tau­et på den and­re siden lig­ger i skyg­gen. Langs Slotts­par­ken er det gjer­ne fle­re som syk­ler enn som går.

Con­ti­nue read­ing Hva skjer i Hen­rik Ibsens gate? @sykkelioslo

Er en A en A? Om karakterer ved Universiteter og høgskoler

Dags­nytt 18 dis­ku­te­rer i dag, 18. okot­ber 2017, det som skal være en rap­port fra NOKUT om karak­ter­sprik ved uni­ve­ris­te­ter og høg­sko­ler. Jeg fin­ner ikke selve rap­por­ten, bare et fro­kost­møte hvor tema­et har vært behand­let.

Man kan set­te karak­te­rer ut fra to grunn­leg­gen­de uli­ke prin­sip­per. Vi kan ha en ide­elt sett objek­tiv stan­dard som resul­ta­te­ne måles etter. Med den­ne type bedøm­mel­se skal kri­te­ri­ene være mer eller mind­re de sam­me over tid. Slik er ikke vir­ke­lig­he­ten, og slik kan den hel­ler ikke være. Karak­te­rer er skjønn, og det vil end­re seg over tid. Fage­ne end­rer seg, så man kan ikke all­tid sam­men­lig­ne en ti år gam­mel pre­sta­sjon med en pre­sta­sjon i dag. Kri­te­re­ne vil også variere mel­lom uli­ke kul­tu­rer, som f.eks. lære­sted til lære­sted.

Om vi sam­me­lig­ner med idretts­pre­sta­sjo­ner, så kan man måle hvor fort noen har løpt 10.000 meter, note­re ver­dens­re­kor­der, osv.

For det juri­dis­ke stu­di­et ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, som er det stu­di­et jeg kjen­ner, had­de vi i gam­le dager den­ne type karak­ter­sys­tem, i alle fall i prin­sip­pet. Vi had­de en gans­ke etab­lert, fel­les stan­dard med hva som skul­le til for å få laud, som var en nær­mest magisk gren­se. Jeg har sen­su­rert noen tusen eksa­mens­be­sva­rel­ser sam­men med et stort antall sen­so­rer. Vi er all­tid to sen­so­rer. Går vi en del år til­ba­ke, var det fire sen­so­rer. Vi bruk­te alt­for mye res­sur­ser på eksa­mens­sen­sur, og for lite på under­vis­ning, men det er en annen sak.

Vår ruti­ne er at sen­so­re­ne set­ter sine karak­te­rer uav­hen­gig av hver­and­re, så kon­fe­rer sen­so­re­ne som er i en kom­mi­sjon sam­men og blir eni­ge om karak­te­re­ne. Jeg reg­ner med at det er det sam­me sys­tem som de har ved de fles­te lære­ste­der.

De førs­te åre­ne jeg var sen­sor, var det all­tid med en viss spen­ning jeg pre­sen­ter­te mine karak­te­rer over­for min med­sen­sor. Med tiden fikk jeg et mer avslap­pet for­hold til det­te. Vi var i for­bau­sen­de grad eni­ge. Jeg tol­ker det som et tegn på vur­de­rings­stan­dar­den er gans­ke sta­bil mel­lom sen­so­rer, og også over tid. Noen gan­ger er det sprik, da har en eller beg­ge sen­so­rer bedømt feil. Da må vi gå til­ba­ke og se på de beører­te besva­rel­ser en gang til, og slik unn­går vi at sli­ke feil gir seg utslag i de tel­len­de karak­te­rer.

Det and­re prin­sip­pet for karak­ter­fast­set­tel­se er plassif­fer. Vi had­de nylig et syk­kel-VM i Ber­gen. Man­ge hus­ker hvem som vant, og i noen grad hvem som kom på de nes­te plas­se­ne. Men ingen hus­ker tide­ne fra den kon­kur­ran­sen, for det er uin­ter­es­sant. Et stu­die­løp er man­ge etap­per, så man kan sam­men­lig­ne med et etappe­ritt. Man sam­ler tid eller poeng etter uli­ke kri­te­ri­er på de for­skjel­li­ge etap­per. Poeng gis etter plas­se­ring i mål, over bakke­top­per etc. De som ikke kla­rer å kom­me innen­for tids­gren­sen på den enkel­te etap­pe, får ikke fort­set­te. De stry­ker. Vi kan set­te karak­te­rer etter de sam­me prin­sip­pe­ne. De bes­te får A, de dår­ligs­te for E og noen som ikke kla­rer mini­mum, de stry­ker.

I Nor­ge valg­te man for noen år siden å inn­føre det såkal­te ECTS-sys­te­met som karak­te­rer. ECTS er Euro­pean Credit Trans­fer Sys­tem. Det­te er basert på nor­mal­for­de­ling. Karak­te­re­ne skal over tid for­de­le seg slik:

A: 10%
B: 25%
C: 30%
D: 25%
E: 10%.

Det var ald­ri ment å skul­le være en karak­ter­ska­la, men et sys­tem for å kun­ne sam­men­lig­ne karak­te­rer fra uli­ke lære­ste­der. Det er karak­te­rer fra BI og NTNU som har kom­met i fokus den­ne gan­gen. Med ECTS-sys­te­met kan man reg­ne om karak­te­rer fra NTNU, og si at de de ca 10% i det­te sys­te­met har til­sva­ren­de A i ECTS, og de 10% bes­te fra BI får A. Karak­te­re­ne sier ikke nød­ven­dig­vis noe om nivå­et på pre­sta­sjo­ne­ne. De sier noe om hvor­dan man har plas­sert seg i for­hold til sine med­stu­den­ter på sam­me lære­sted. Hvis nivå­et  blant stu­den­te­ne er høyt, blir det vans­ke­li­ge­re å opp­nå gode karak­te­rer. Men et gene­ret lavt nivå, blir det let­te­re å få gode karak­te­rer.

Etter min mening var det en stor feil å inn­føre ECTS-tabel­len som karak­ter­sys­tem. Jeg er ikke stolt over at Det juri­dis­ke fakul­tet var først med å inn­føre det­te.

Med et slikt sys­tem vil man måt­te sam­men­lig­ne lære­ste­der. Det er vel­kjent fra and­re land. En på papi­ret god karak­ter fra en gans­ke ukjent og lavt ran­gert poly­tech­nic (som de sene­re år gjer­ne har blitt til uni­ver­si­tet) i Eng­land, kan bli vur­dert som sva­ke­re enn en på papi­ret sva­ke­re karak­ter fra f.eks. Oxford. I man­ge land har man man­ge uli­ke ran­ge­rin­ger av uni­ver­si­te­ter. Vi unn­går nep­pe at vi får noe til­sva­ren­de i Nor­ge. Noen sli­ke ran­ge­rin­ger har et offi­si­elt preg, men man­ge er uof­fi­si­el­le, laget av f.eks. tids­skrif­ter, omtrent som når Finans­avi­sen ran­ge­rer nors­ke advo­kat­fir­ma­er. Vi må reg­ne med at lig­nen­de ran­ge­rin­ger vil kom­me også for lære­ste­der, f.eks. at øko­no­mi­tids­skrif­ter ran­ge­rer sivil­øko­nom­ut­dan­nel­ser. Kan­skje fin­nes de alle­re­de. De som anset­ter folk, har nok sine opp­fat­nin­ger om at noen lære­ste­der er bed­re enn and­re, og vil helst ha folk fra de bes­te lære­ste­der, selv om karak­te­re­ne er sva­ke­re. Når sli­ke ran­ge­rer er helt ufor­mel­le, blir resul­ta­tet lett at de som skal anset­te fore­trek­ker kan­di­da­ter fra det ste­det hvor de selv stu­der­te. Ufor­mel­le ran­ge­rin­ger er dess­uten ikke etter­prøv­ba­re, og der­for svært vans­ke­lig å dis­ku­te­re.

Når man først har inn­ført det­te karak­ter­sys­te­met, kan man bare glem­me å ha karak­te­rer som er sam­men­lign­ba­re på nasjo­nalt nivå. Da må man i til­fel­le inn­føre nasjo­na­le eksa­me­ner med fel­les bedøm­mel­se, noe det er man­ge gode grun­ner til ikke å inn­føre. Om han­dels­høy­sko­len ved NTNU er så mye bed­re enn BI som de selv hev­der, har jeg ikke grunn­lag for å mene noe om. Men dagens karak­ter­sys­tem bidrar til å dri­ve utvik­lin­gen i en slik ret­ning.

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi leg­ge alle ryk­ten til side. Nå er Tour de Fran­ce 2018 pre­sen­tert. I 2018 vil hele Touren gå i Frank­ri­ke.

Star­ten i år er for­skjø­vet til 7. juli, noe som har vært kjent len­ge. Man vil unn­gå kol­li­sjon med fot­ball-VM. Det kom­mer til å bli et spen­nen­de syk­kel­ritt med man­ge spek­ta­ku­læ­re etap­per. Men akku­rat det over­la­ter vi til syk­kel­pres­sen. Som van­lig får vi bare en over­sikt, som jeg synes er frust­re­ren­de. Jeg for­står ikke hvor­for Tour de Fran­ce ikke pub­li­se­rer mer detal­jer­te kart for etap­pe­ne, men hol­der de til­ba­ke til en gang i juni 2018.

Sett i et vin­per­spek­tiv, blir Tour de Fran­ce 2018 ikke vel­dig spen­nen­de. Touren star­ter i Ven­dée, ved utlø­pet av Loire. De tre førs­te etap­pe­ne går i Loire. Der skal vi fin­ne noe vin, selv om vi anta­ge­lig må juk­se litt og hen­te litt vin et styk­ke fra etap­pe­ne. Loire er et spen­nen­de vin­om­rå­de som ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner.

Her­fra drar Touren mot nord­vest, til Bre­tag­ne. Her pro­du­se­res det ikke vin, så vi må hol­de oss til øl og even­tu­elt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke sær­lig begeist­ret for cider.

Touren fort­set­ter litt øst­over til Char­tres, og der­et­ter nord­over mot Rou­baix. Her i fransk Flan­dern er det tra­di­sjon for ølbryg­ging, men vi er for langt nord for vin­pro­du­sk­sjon. Selv om klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet ving­ren­sen nord­over, og det nå også pro­du­se­res vin i Bel­gia, er det ikke noen sær­lig inter­es­sant vin­pro­duk­sjon her.

Fra Rou­baix for­flyt­ter Touren seg til Alpe­ne, hvor det som all­tid vil være van­se­lig å fin­ne et inter­es­sant utvalg av vin. Touren krys­ser Rhô­ne­da­len, men ikke der vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen fra Rhô­ne. Den fort­set­ter gjen­nom Arde­che, hvor det er en del inter­es­sant vin. Vi får se hva vi fin­ner når vi får detal­je­ne. Den­ne etap­pen ender i Men­de i Loze­re. Det er en etap­pe med en spek­ta­ku­lær avslut­ning. Men jeg har til nå ikke klart å fin­ne noen inter­es­sant vin i depar­te­men­tet Loze­re.

Kan­skje kan vi fin­ne noe inters­sant vin langs etap­pen fra Mil­lau til Car­cas­son­ne. Her tren­ger  i mer detal­jer. Etap­pen dagen etter går gjen­nom Ariè­ge, et depar­te­ment hvor det all­tid er vans­ke­lig å fin­ne inters­sant vin. Kan­skje kan vi fin­ne noe langs star­ten på etap­pen — igjen må vi ven­te til vi får mer detal­jer.

Der­et­ter kom­mer det mer fjell, og vi vil nok fort­satt ikke kun­ne fin­ne noe vin inne i Pyre­ne­ene. Vi kan anta­ge­lig­vis fin­ne noe langs etap­pen til Pau.

Tra­di­sjo­nen tro avslut­tes det hele i Paris, og da blir det som van­lig champag­ne.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia