En dom om syklist påkjørt i lastebilens blindsone @lastebileier @tryggtrafikk @presserom

Borgarting lagmannsrett avsa 12. oktober 2017 dom i en sak hvor en syklist var blitt påkjørt av en lastebilsjåfør, og alvorlig skadet. Syklisten befant seg i lastebilsjåførens blindsone.

Lastebilsjåføren ble dømt til 18 dagers betinget fengsel og en bot på 10.000 kr, for uaktsomt å ha påført en person alvorlig skade. Han ble dømt etter straffeloven (1902) § 238 og veitrafikkloven § 3.

Sykisten ble ikke tilkjent oppresining for ikke økonomisk skade. For at man skal bli tilkjent oppresning, må skadevolder, her lastebilsjåføren, ha opptrådt grovt uaktomt. Et flertall på 6 dommere mente, under tvil, at han ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt, mens et mindretall på en mente at det var grovt uaktsomt.

Påkjørselen fant sted i krysset Kirkeveien / Middelthuns gt, ved Frogner stadion.

[mappress mapid=”89″]

I disse tider hvor Norges Lastebileierforbund og Trygg Trafikk synes å være på en landsomfattende turné for å skremme voksne og barn, og fortelle dem, dog uten å si akkurat det eksplisitt, at de selv har ansvaret om de blir kjørt ned. Noen av de senere stopp på turneen har vært Fana og Slependen. De må passe seg, for de som kjører disse monstrene av noen drapsmaskiner på norske veier kjører i blinde. Og det verste av alt: De vil ikke se.

Dette er den løgnaktige propagandaen som spres, og som formidles blant annet i Asker og Bærum budstikke:

“Lastebiler har større blindsoner enn det mange tror. Disse kan skjule både personer, syklister og biler. Mangelen på kunnskap har ført til flere alvorlige trafikkulykker.”

I London har store sjåfører som kjører store lastebiler involvert i over halvparten av de påkjørsler hvor syklister har blitt drept, selv om de bare utgjør 3,5% av trafikken. En norsk studie viste den samme tendensen. I vel en tredjedel av ulykkene der syklister omkom i norske byområder i årene 2000–2014, var tunge kjøretøy involvert.

Den danske Havarikommissionen for vejtrafikulykker har laget en rapport om “Højresvingulykker lastbil/ccyclist”. Jeg merker meg med interesse dette sammendraget:

“Havarikommissionen har i 2005 analyseret 25 ulykker mellem højresvingende lastbiler og ligeudkørende cyklister.
Der var 13 mandlige og 12 kvindelige cyklister involveret i ulykkerne. I alt ni cyklister blev dræbt i ulykkerne. Analysen viste blandt andet, at lastbilchaufførerne i alle ulykkerne havde mulighed for at have set cyklisterne, men at de ikke havde orienteret sig grundigt nok inden svinget.  [min uth]”

Nei. Det er ikke mangelen på kunnskap hos ofrene som har ført til flere alvorlige trafikkulykker. Det er mangel på aktsomhet hos de som kjører disse monsterbilene.

Men tilbake til påkjørslen i Kirkeveien og lagmannsrettsdommen.

Når det gjelder selve hendelsesforløpet, siterer jeg lagmannsrettens beskrivelse:

“Om ettermiddagen 24. august 2015 var tiltalte ferdig med dagens oppdrag. Han kjørte lastebilen sin i Kirkeveien i retning fra Frogner mot Majorstua. Kirkeveien har på den aktuelle strekningen to kjørefelt i tiltaltes kjøreretning. Ved siden av venstre kjørefelt går det trikkespor, og ved siden av høyre kjørefelt er det et sykkelfelt. I lyskrysset ved Middelthuns gate skulle tiltalte videre rett frem. Han lå derfor i høyre felt, men på grunn av at kjørefeltet var smalt valgte han å plassere lastebilen delvis ut i sykkelfeltet. Lastebilen opptok omtrent halvparten av sykkelfeltets bredde.

Tiltalte stoppet på rødt lys i krysset. Det er omstridt i saken om tiltaltes lastebil sto litt bak stopplinjen i hans kjørefelt, slik tiltalte påviste under befaringen, ved stopplinjen, slik tiltalte forklarte i retten, eller noe foran stopplinjen, som fornærmede har forklart og vitneforklaringer kan tyde på. Fra denne stopplinjen er det noe under fem meter (479 cm) frem til kanten av gangfeltet i veikrysset. Det er også en stopplinje i sykkelfeltet. Da retten var på befaring under ankeforhandlingen, var stopplinjen i sykkelfeltet plassert 63 cm fra gangfeltet. Det er imidlertid mulig at denne i tiden etter ulykken har blitt flyttet noe, slik at avstanden da var noe større.

Hvert kjørefelt er 2,6 meter bredt. Tiltaltes lastebil hadde en egenvekt på 14 tonn (14070 kilo); den var 8,8 meter lang og 255 cm bred. Fra en høyde på ca. 210 cm over bakken er lastebilen ca. 60 cm bredere på grunn av speilkasser for sidespeil. Lastebilen hadde seks speil. To av disse er blindsonespeil, ett frontspeil som dekker blindsonen foran bilen, og ett som dekker blindsonen på høyre side av bilen fra forhjulet og bakover. I tillegg er det ett vidvinkelspeil og ett vanlig speil på hver side av bilen,

Fornærmede syklet oppover Kirkeveien i sykkelfeltet i samme retning som tiltalte. I krysset valgte fornærmede å passere lastebilen på høyre side selv om det var trangt siden lastebilen delvis sperret sykkelfeltet. Han forklarte at han «sparket seg forbi» ved å ta fraspark i fortauskanten på høyre side av sykkelfeltet. Han opplevde det imidlertid som utrygt å stå ved siden av lastebilen. Han plasserte seg derfor foran lastebilen i dennes kjørefelt mellom stopplinjen og gangfeltet.

Sykkelens nærmere plassering er omstridt i saken. Dette gjelder både avstanden mellom lastebilen og sykkelen og hvorvidt fornærmede befant seg til høyre eller venstre for lastebilen eller midt foran denne. Fornærmede forklarte under befaringen at han sto med forhjulet på sykkelen inntil kanten av gangfeltet helt ut til høyre i kjørefeltet, og at sykkelen sto på skrå, litt vendt mot høyre. I retten forklarte tiltalte at han mener at fornærmede må ha stått midt foran lastebilen, omtrent midt mellom hjulene. Han viste til at fornærmede kom i klem under bilen. Tiltalte forklarte at han ikke så fornærmede, og at fornærmede derfor må ha befunnet seg i lastebilens blindsone foran, dvs. nærmere lastebilen enn fornærmede selv hevder. Hvis fornærmede hadde stått med sykkelens forhjul inntil gangfeltet, ville han vært utenfor blindsonen og derfor synlig for tiltalte gjennom lastebilens frontrute. Føreren av lastebilen har en blindsone foran seg på cirka to meter når han ikke bruker frontspeilet, som er montert øverst i frontruten på høyre side.

Da det ble grønt lys, satte tiltalte lastebilen i bevegelse. Lastebilen traff sykkelen, slik at både sykkelen og fornærmede gikk i bakken og havnet under lastebilen. Fornærmedes høyre ben ble sannsynligvis overkjørt av lastebilens venstre forhjul, men det er usikkert om dette skjedde ved kollisjonen eller da tiltalte etterpå rygget tilbake slik at fornærmede, som var fastklemt under bilen, kunne trekkes løs.”

Videre skriver lagmannsretten:

“Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn som hevet over enhver tvil at tiltalte på vei opp Kirkeveien kjørte forbi fornærmede som syklet i sykkelfeltet. Tiltalte har forklart at han ikke så noen syklist på denne strekningen, men dette må enten skyldes at han ikke husker dette nå eller at han da ikke la merke til syklisten.

Tiltalte har forklart at han i god avstand fra krysset oppdaget at det ble rødt lys. Han sjekket trafikkbildet og så særlig etter syklister og fotgjengere. Herunder brukte han sidespeilene, men han så ikke fornærmede i høyre sidespeil. Han trillet rolig inn til krysset, hvor han ble stående og vente på grønt lys. Intervallet med rødt lys i dette krysset er 36-37 sekunder. Han fulgte med på trafikken mens han ventet.”

Lastebilsjåføren hadde plassert bilen ulovlig:

“Lagmannsretten konstaterer etter dette at fornærmede senest var synlig i lastebilens høyre sidespeil da tiltalte kjørte inn til krysset og at tiltalte da kunne og burde ha sett fornærmede. I tillegg var fornærmede godt synlig i blindsonespeilet og/eller vidvinkelspeilet på høyre side i de sekundene han sparket seg forbi lastebilen der denne delvis sperret sykkelfeltet. For lagmannsretten er det nokså uforståelig at ikke tiltalte allerede i denne delen av hendelsesforløpet ble oppmerksom på fornærmede.

Som nevnt, plasserte tiltalte lastebilen slik at den sperret omtrent halvparten av sykkelfeltet. Han forklarte at dette gjorde han dels fordi det var nødvendig på grunn av at kjørefeltet var så smalt. Hvis han hadde stått med full bredde i eget kjørefelt ville det ikke blitt plass til lastebil eller buss i kjørefeltet ved siden av. Dels var plasseringen et signal til eventuelle syklister om at de av sikkerhetsgrunner burde stanse bak lastebilen og vente der til det ble grønt lys.

Lagmannsretten mener at denne plasseringen var ulovlig. Den var i strid med trafikkreglene § 4 annet ledd første punktum som bestemmer at «andre kjørende enn syklende og førere av selvbalanserende kjøretøy må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt». At plasseringen var ulovlig medfører ikke i seg selv at tiltalte har handlet i strid med aktsomhetsnormen i straffeloven 1902 § 238 og vegtrafikkloven § 3. Imidlertid er en konsekvens av den ulovlige plasseringen at han må skjerpe oppmerksomheten og forvisse seg om at plasseringen ikke skaper farlige situasjoner. Således måtte han både ved innkjøringen til krysset og mens han sto der følge spesielt godt med i høyre sidespeil og i blindsonespeilet på høyre side for å se om det kom syklister. At tiltalte ikke oppdaget fornærmede indikerer at tiltaltes oppmerksomhet ikke i tilstrekkelig grad var rettet mot trafikk på bilens høyre side.

Så langt er lagmannsrettens konklusjon at tiltalte burde ha sett fornærmede senest da fornærmede kom kjørende i sykkelfeltet bak lastebilen og sparket seg forbi lastebilen.”

Vi kan merke oss at lastebilsjåføren, som bilister flest, synes at andre bilister er langt viktigere enn folk som sykler. Derfor velger han å plassere bilen ulovlig i sykkelfeltet og sperre for syklende, fremfor å risikere at andre bilister ikke kommer forbi i kjørefeltet ved siden av.

Så kommer vi til den mest interessante delen av dommen: Burde lastebilsjåføren ha sett syklisten? Svaret er et klart JA:

“Det er på det rene at tiltalte ikke så fornærmede før han begynte å kjøre da lyset skiftet til grønt. Tiltalte har forklart at han ikke så i frontspeilet (blindsonespeilet foran) før han begynte å kjøre. Et sentralt spørsmål er derfor om tiltalte ville ha sett fornærmede hvis han hadde brukt speilet.

Lagmannsretten finner at dette spørsmålet må besvares bekreftende. Det har vært antydet at fornærmede kan ha vært i en blindsone foran lastebilen helt til venstre, som frontspeilet ikke dekker. Denne muligheten ser imidlertid lagmannsretten helt bort fra. En person på sykkel i en slik posisjon ville iallfall vært delvis synlig gjennom frontruten eller i frontspeilet, og uansett ville fornærmede da vært godt synlig for vitnet Veum som sto med sin varebil i venstre felt ved siden av lastebilen. Veum var sikker på at han ikke så noen syklist mens han sto ved siden av lastebilen. For øvrig er en slik plassering også i strid med fornærmedes egen forklaring om hvor han befant seg.

Retten finner således bevist at tiltalte ville ha sett fornærmede i frontspeilet hvis han hadde brukt dette, og at påkjørselen i så fall ville vært unngått. Retten ser det videre slik at det var uaktsomt av tiltalte ikke å sjekke frontspeilet før han begynte å kjøre da lyset ble grønt. Etter rettens syn er første prioritet for en bilfører å forvisse seg om at det er klart i bilens kjøreretning før han begynner å kjøre. Frontspeil har vært obligatorisk i tyngre lastebiler siden januar 2007. Speilet skal være et hjelpemiddel for å kontrollere blindsonen foran bilen, og da må det brukes. Etter bevisførselen synes det å være uenighet i fagmiljøet om hensiktsmessigheten av dette speilet, og tiltalte uttalte til en polititjenestemann på ulykkesstedet (vitnet Nordvåg) at «de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem». Dette endrer ikke rettens vurdering. Det er grunnleggende at fører av store og tunge kjøretøy så langt det er mulig har kontroll på kjøretøyets blindsoner, og da må føreren bruke de hjelpemidler han har til rådighet. Unnlatelse av å gjøre dette vil etter rettens syn lett utgjøre straffbar uaktsomhet.”

Vi skal merke oss dette som sjåføren sa til politivitnet som kom til stedet:

«de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem»

Jeg minner også om at lastebilsjåføren som rygget ned og drepte ei 11 år gammel jente i gang- og sykkelvei på Nøtterøy, hadde ryggekamera, men brukte det ikke. Sjåføren av denne bilen ble dømt til seks måneders fengsel for uaktsomt drap, i Agder lagmannsretts dom LA-2017-103638. Jeg siterer fra denne dommen:

“Lastebilen var imidlertid i tillegg utstyrt med et vidvinklet ryggekamera montert omtrent under midten av lasteplanet, med en tilhørende skjerm på dashbordet som viste bildene fra kameraet når kameraet var påslått. Tingretten har funnet det bevist at ved å bruke den samlede informasjonen fra speilene og ryggekameraet, har sjåføren generelt hele tiden full oversikt over feltet bak lastebilen. Tingretten har videre pekt på at slik lastebilen konkret stod litt på skrå der den fatale ryggingen begynte, hadde sjåføren i det ene speilet oversikt bakover gang- og sykkelstien.

Ryggekameraet blir slått på automatisk når bilen settes i revers. Det er imidlertid en forsinkelse på 3-4 sekunder før kamerasystemet er fullt aktivert og bilder vises på skjermen. Det er på den annen side mulig for sjåføren å slå på ryggekameraet manuelt uavhengig av girspakens stilling.”

Felles for begge påkjørslene er at lastebilene var utstyrt med tekniske hjelpemidler for å eliminere “blindsonen”. Lastebilen i Kirkeveien hadde blindsonespeil, latebilen i Tønsberg hadde ryggekamera. Men felles for begge disse sjåførene var at de ikke brukte det utstyret de hadde, men heller valgte å kjøre i blinde. Resultatet var et drept barn og en invalidisert syklist.

Selvsagt skal man som gående eller syklende ta vare på seg selv og sin sikkerhet. En overlevelsesregel er at man aldri må stole på at bilister er aktsomme og overholder trafikkreglene, herunder vikeplikt, selv om de fleste bilister heldigvis gjør det. Får man en monsterbil opp på siden, så får man komme seg i sikkerhet. Den sangen i alle fall folk i min generasjon lærte på skolen, med bl.a. linjene:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder.

gjelder ikke den som vil kjempe for syklisters rettigheter i trafikken. Jeg vet ikke akkurat hvordan trafikken var på det fatale tidspunktet i Kirkeveien 24. august 2015 kl. 16.15. Jeg prøver selv stort sett å følge trafikkreglene når jeg sykler. Men det er viktigere å ivareta egen sikkerhet enn å følge reglene. Hvis krysset var klart, ville syklisten ha vært uskadd i dag om han ikke hadde stoppet for å vente på grønt, men hadde syklet over på rødt lys. Jeg er generelt motstander av å sykle på rødt lys. Men det har blitt min anbefaling til syklende som får en slik monsterbil ved siden av seg, hvor det er fare for at sjåføren kjører i blinde: Gi blaffen i fargen på trafikklysene. Hvis det er mulig, kom deg over krysset før lastebilsjåføren får grønt lys.

Reglene om erstatning når førere av motorvogner skader myke trafikanter i trafikken, fremgår av bilansvarsloven § 4:

§ 4.(grunnlaget for skadebot).

Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapitel IV, endå om ingen er skuld i skaden. Oppreising for ikkje økonomisk skade fell likevel berre inn under trygdelaget sitt ansvar når skadevaldaren fyller vilkåra for ansvar etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-5.”

Føreren, eller i praksis motorvognens forsikringsselskap har objektivt ansvar. Vi må her ha med at det er tvungen ansvarsforsikring for motorvogner, uten jeg går nærmere inn på dette. Det er noen modifikasjoner av ansvaret etter § 4. Blant annet er ikke skade på annen motorvogn objektivt, men det lar jeg også ligge.

Når det gjelder oppreisning for ikke økonomisk skade, henvises det til skadeserstatningsloven § 3-5. Denne forutsetter at skade er påført forsettlig eller grovt uaktsomt. Dette leder til en del, etter min vurdering, urimelige resultater ved påkjørsler, blant annet påkjørslen i Kirkeveien.

Et grunnprinsipp i norsk erstatningsrett er at man kan få erstattet et økonomisk tap. Det kan være alt fra skader på sykkel og klær, utgifter til medisinsk behandling og tannlegebehandling, tapt arbeidsfortjeneste, tap i fremtidig erverv, kostnader ved å måtte tilpasse bolig ved varig invaliditet, osv. Beløpene kan bli ganske store ved alvorlige og varige skader. Men mange skader kan være av en slik art at de kan gi nedsatt livskvalitet, uten at de medfører noe økonomisk tap. Det er slikt oppreisning er ment å skulle gi en viss kompenasjon for, et “plaster på såret”. De beløp som utmåles, er vanligvis ganske små.

Vanligvis blir man ikke erstatningsansvarlig med mindre man har opptrådt uaktsomt. Men for visse former for virksomhet som medfører en særlig risiko, som å kjøre bil, er ansvaret gjort objektivt.

Holder vi oss til hovedregelen om at man må ha opptrådt uaktsomt for å bli erstatningsansvarlig, kan det være rimelig at det kreves mer, altså grov uaktseomhet eller forsett for at man skal bli ansvarlig for mer enn det økonomiske tapet. Men når ansvaret er strengere, som for fører av motorvogn, burde også terskelen for å tilkjenne oppreisning også være lavere. Det burde være tilstrekkelig med uaktsomhet for at skadelidte også kan bli tilkjent oppreisning.

For å kunne straffes etter veitrafikkloven § 3 jfr § 31 (uaktsomhet i trafikken), og etter straffelovens § 280 (kroppsskade) og § 275 (uaktsom forvoldelse av noens død), er det tilstrekkelig med uaktsomhet, uten at denne behøver å være grov.

Ved påkjørslen i Kirkeveien ble sjåføren dømt etter tidligere straffelov § 238 (nå avløst av § 280), for å ha opptrådt uaktsomt. Men et flertall på 6 av 7 dommere mente at uaktsomheten ikke var grov, slik at syklisten ikke ble tilkjent oppresning. Syklisten er nå, iflg dommen

“forflytningshemmet og må bruke stokk eller krykker for å ta seg frem. Han jobber nå 70% som arkitekt/arealplanlegger og har 30% arbeidsavklaringspenger. Det er i forsikringssaken anslått at han ved ulykken ble påført 75% varig medisinsk invaliditet”

Han har nok fått dekket det økonomiske tap han har blitt påført, men ikke noe som er ment å skulle kompensere for nedsatt livskvalitet. En dommer, lagdommer Lisa Vogt-Lorentzen, dissenterte, og mente at sjåføren hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg er enig med henne. Ingen bør kjenne risikoen med blindsoner bedre enn de som kjører disse monsterbilene. I dette tilfellet var bilen utstyrt med det som skulle til for å hindre slike påkjørsler. Men sjåføren valgte ikke å bruke det. Når man i en situasjon som krever særlig årvåkenhet, unlater å bruke montert sikringsutstyr, da bør det etter min mening ikke være tvil om at det er grovt uaktsomt. Det hjelper ikke at sjåføren hevder at “ingen bruker” slikt utstyr.

Lagmannsretten kom til at sjåføren som rygget på den 11 år gamle jenta på gang- og sykkelveien, opptrådte grovt uaktsomt.

Jeg mener at loven stiller et for strengt krav når det kreves grov uaktsomhet. Det er etter min mening støtende når sitauasjonen er slik at bilisten kan bli straffet for uaktsomt drap eller uaktsom skadevoldelse, uten at den skadede har krav på oppreisning.

Men praksis er dessverre også slik at det skal for mye til før uaktsomheten anses for å være grov.

Lastebileierforbundet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk må rette sine kampanjer mot de ansvarlige: Lastebilsjåførene. Bruk det sikkerhetsutstyret som finnes. Man kan bli minnet om at man risikerer å så sitt liv ødelagt ved å drepe andre, straff og å miste jobben, om man jukser med dette.

Så kan vi også minne folk om at menn i store biler er farlige, så de må vi passe oss for. Jeg ligger til for egen del: Kom deg unna. Gi blaffen i fargen på et eventuelt trafikk lys. Kom deg over på rødt hvis det er klart, for å unnslippe trafikkens rovdyr.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.