En dom om syklist påkjørt i lastebilens blindsone @lastebileier @tryggtrafikk @presserom

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa 12. okto­ber 2017 dom i en sak hvor en syk­list var blitt påkjørt av en laste­bil­sjå­før, og alvor­lig ska­det. Syk­lis­ten befant seg i laste­bil­sjå­fø­rens blind­sone.

Laste­bil­sjå­fø­ren ble dømt til 18 dagers betin­get feng­sel og en bot på 10.000 kr, for uakt­somt å ha påført en per­son alvor­lig ska­de. Han ble dømt etter straffe­lo­ven (1902) § 238 og vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Sykis­ten ble ikke til­kjent oppre­sining for ikke øko­no­misk ska­de. For at man skal bli til­kjent opp­res­ning, må skade­vol­der, her laste­bil­sjå­fø­ren, ha opp­trådt grovt uaktomt. Et fler­tall på 6 dom­me­re men­te, under tvil, at han ikke had­de opp­trådt grovt uakt­somt, mens et mindre­tall på en men­te at det var grovt uakt­somt.

Påkjør­se­len fant sted i krys­set Kirke­vei­en / Mid­delt­huns gt, ved Frog­ner sta­dion.

I dis­se tider hvor Nor­ges Laste­bil­ei­er­for­bund og Trygg Tra­fikk synes å være på en lands­om­fat­ten­de tur­né for å skrem­me voks­ne og barn, og for­tel­le dem, dog uten å si akku­rat det eks­pli­sitt, at de selv har ansva­ret om de blir kjørt ned. Noen av de sene­re stopp på tur­ne­en har vært Fana og Slep­en­den. De må pas­se seg, for de som kjø­rer dis­se monst­re­ne av noen draps­ma­ski­ner på nors­ke vei­er kjø­rer i blin­de. Og det ver­ste av alt: De vil ikke se.

Det­te er den løgn­ak­ti­ge pro­pa­gan­da­en som spres, og som for­mid­les blant annet i Asker og Bærum bud­stik­ke:

Laste­bi­ler har stør­re blind­so­ner enn det man­ge tror. Dis­se kan skju­le både per­soner, syk­lis­ter og biler. Man­ge­len på kunn­skap har ført til fle­re alvor­li­ge tra­fikk­ulyk­ker.”

I Lon­don har sto­re sjå­fø­rer som kjø­rer sto­re laste­bi­ler involvert i over halv­par­ten av de påkjørs­ler hvor syk­lis­ter har blitt drept, selv om de bare utgjør 3,5% av tra­fik­ken. En norsk stu­die vis­te den sam­me tenden­sen. I vel en tredje­del av ulyk­ke­ne der syk­lis­ter omkom i nors­ke byom­rå­der i åre­ne 2000–2014, var tun­ge kjøre­tøy involvert.

Den dans­ke Havari­kom­mis­sio­nen for vej­trafi­k­ulyk­ker har laget en rap­port om “Høj­re­sving­ulyk­ker lastbil/ccyclist”. Jeg mer­ker meg med inter­es­se det­te sam­men­dra­get:

Havari­kom­mis­sio­nen har i 2005 ana­lyse­ret 25 ulyk­ker mel­lem høj­re­svin­gen­de last­bi­ler og ligeud­kø­ren­de cyk­lis­ter.
Der var 13 mand­li­ge og 12 kvin­de­li­ge cyk­lis­ter involve­ret i ulyk­ker­ne. I alt ni cyk­lis­ter blev dræbt i ulyk­ker­ne. Ana­ly­sen vis­te blandt andet, at last­bil­chauffø­rer­ne i alle ulyk­ker­ne hav­de mulig­hed for at have set cyk­lis­ter­ne, men at de ikke hav­de ori­en­te­ret sig grun­digt nok inden svin­get.  [min uth]”

Nei. Det er ikke man­ge­len på kunn­skap hos ofre­ne som har ført til fle­re alvor­li­ge tra­fikk­ulyk­ker. Det er man­gel på akt­som­het hos de som kjø­rer dis­se mons­ter­bi­le­ne.

Men til­ba­ke til påkjørs­len i Kirke­vei­en og lag­manns­retts­dom­men.

Når det gjel­der selve hen­del­ses­for­lø­pet, site­rer jeg lag­manns­ret­tens beskri­vel­se:

Om etter­mid­da­gen 24. august 2015 var til­tal­te fer­dig med dagens opp­drag. Han kjør­te laste­bi­len sin i Kirke­vei­en i ret­ning fra Frog­ner mot Major­stua. Kirke­vei­en har på den aktu­el­le strek­nin­gen to kjøre­felt i til­tal­tes kjøre­ret­ning. Ved siden av venst­re kjøre­felt går det trikke­spor, og ved siden av høy­re kjøre­felt er det et syk­kel­felt. I lys­krys­set ved Mid­delt­huns gate skul­le til­tal­te vide­re rett frem. Han lå der­for i høy­re felt, men på grunn av at kjøre­fel­tet var smalt valg­te han å plas­se­re laste­bi­len del­vis ut i syk­kel­fel­tet. Laste­bi­len opp­tok omtrent halv­par­ten av syk­kel­fel­tets bred­de.

Til­tal­te stop­pet på rødt lys i krys­set. Det er omstridt i saken om til­tal­tes laste­bil sto litt bak stopp­lin­jen i hans kjøre­felt, slik til­tal­te påvis­te under befa­rin­gen, ved stopp­lin­jen, slik til­tal­te for­klar­te i ret­ten, eller noe foran stopp­lin­jen, som for­nær­me­de har for­klart og vitne­for­kla­rin­ger kan tyde på. Fra den­ne stopp­lin­jen er det noe under fem meter (479 cm) frem til kan­ten av gang­fel­tet i vei­krys­set. Det er også en stopp­lin­je i syk­kel­fel­tet. Da ret­ten var på befa­ring under anke­for­hand­lin­gen, var stopp­lin­jen i syk­kel­fel­tet plas­sert 63 cm fra gang­fel­tet. Det er imid­ler­tid mulig at den­ne i tiden etter ulyk­ken har blitt flyt­tet noe, slik at avstan­den da var noe stør­re.

Hvert kjøre­felt er 2,6 meter bredt. Til­tal­tes laste­bil had­de en egen­vekt på 14 tonn (14070 kilo); den var 8,8 meter lang og 255 cm bred. Fra en høy­de på ca. 210 cm over bak­ken er laste­bi­len ca. 60 cm bre­de­re på grunn av speil­kas­ser for side­speil. Laste­bi­len had­de seks speil. To av dis­se er blind­sone­speil, ett front­speil som dek­ker blind­so­nen foran bilen, og ett som dek­ker blind­so­nen på høy­re side av bilen fra for­hju­let og bak­over. I til­legg er det ett vid­vin­kel­speil og ett van­lig speil på hver side av bilen,

For­nær­me­de syk­let opp­over Kirke­vei­en i syk­kel­fel­tet i sam­me ret­ning som til­tal­te. I krys­set valg­te for­nær­me­de å pas­se­re laste­bi­len på høy­re side selv om det var trangt siden laste­bi­len del­vis sper­ret syk­kel­fel­tet. Han for­klar­te at han «spar­ket seg for­bi» ved å ta fra­spark i for­taus­kan­ten på høy­re side av syk­kel­fel­tet. Han opp­lev­de det imid­ler­tid som utrygt å stå ved siden av laste­bi­len. Han plas­ser­te seg der­for foran laste­bi­len i den­nes kjøre­felt mel­lom stopp­lin­jen og gang­fel­tet.

Syk­ke­lens nær­me­re plas­se­ring er omstridt i saken. Det­te gjel­der både avstan­den mel­lom laste­bi­len og syk­ke­len og hvor­vidt for­nær­me­de befant seg til høy­re eller venst­re for laste­bi­len eller midt foran den­ne. For­nær­me­de for­klar­te under befa­rin­gen at han sto med for­hju­let på syk­ke­len inn­til kan­ten av gang­fel­tet helt ut til høy­re i kjøre­fel­tet, og at syk­ke­len sto på skrå, litt vendt mot høy­re. I ret­ten for­klar­te til­tal­te at han mener at for­nær­me­de må ha stått midt foran laste­bi­len, omtrent midt mel­lom hju­le­ne. Han vis­te til at for­nær­me­de kom i klem under bilen. Til­tal­te for­klar­te at han ikke så for­nær­me­de, og at for­nær­me­de der­for må ha befun­net seg i laste­bi­lens blind­sone foran, dvs. nær­me­re laste­bi­len enn for­nær­me­de selv hev­der. Hvis for­nær­me­de had­de stått med syk­ke­lens for­hjul inn­til gang­fel­tet, vil­le han vært uten­for blind­so­nen og der­for syn­lig for til­tal­te gjen­nom laste­bi­lens front­rute. Føre­ren av laste­bi­len har en blind­sone foran seg på cir­ka to meter når han ikke bru­ker front­spei­let, som er mon­tert øverst i front­ru­ten på høy­re side.

Da det ble grønt lys, sat­te til­tal­te laste­bi­len i beve­gel­se. Laste­bi­len traff syk­ke­len, slik at både syk­ke­len og for­nær­me­de gikk i bak­ken og hav­net under laste­bi­len. For­nær­me­des høy­re ben ble sann­syn­lig­vis over­kjørt av laste­bi­lens venst­re for­hjul, men det er usik­kert om det­te skjed­de ved kol­li­sjo­nen eller da til­tal­te etter­på ryg­get til­ba­ke slik at for­nær­me­de, som var fast­klemt under bilen, kun­ne trek­kes løs.”

Vide­re skri­ver lag­manns­ret­ten:

Etter bevis­før­se­len leg­ger lag­manns­ret­ten til grunn som hevet over enhver tvil at til­tal­te på vei opp Kirke­vei­en kjør­te for­bi for­nær­me­de som syk­let i syk­kel­fel­tet. Til­tal­te har for­klart at han ikke så noen syk­list på den­ne strek­nin­gen, men det­te må enten skyl­des at han ikke hus­ker det­te nå eller at han da ikke la mer­ke til syk­lis­ten.

Til­tal­te har for­klart at han i god avstand fra krys­set opp­da­get at det ble rødt lys. Han sjek­ket tra­fikk­bil­det og så sær­lig etter syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Her­under bruk­te han side­spei­le­ne, men han så ikke for­nær­me­de i høy­re side­speil. Han tril­let rolig inn til krys­set, hvor han ble stå­en­de og ven­te på grønt lys. Inter­val­let med rødt lys i det­te krys­set er 36–37 sekun­der. Han fulg­te med på tra­fik­ken mens han ven­tet.”

Laste­bil­sjå­fø­ren had­de plas­sert bilen ulov­lig:

Lag­manns­ret­ten kon­sta­te­rer etter det­te at for­nær­me­de senest var syn­lig i laste­bi­lens høy­re side­speil da til­tal­te kjør­te inn til krys­set og at til­tal­te da kun­ne og bur­de ha sett for­nær­me­de. I til­legg var for­nær­me­de godt syn­lig i blind­sone­spei­let og/eller vid­vin­kel­spei­let på høy­re side i de sekun­de­ne han spar­ket seg for­bi laste­bi­len der den­ne del­vis sper­ret syk­kel­fel­tet. For lag­manns­ret­ten er det nok­så ufor­ståe­lig at ikke til­tal­te alle­re­de i den­ne delen av hen­del­ses­for­lø­pet ble opp­merk­som på for­nær­me­de.

Som nevnt, plas­ser­te til­tal­te laste­bi­len slik at den sper­ret omtrent halv­par­ten av syk­kel­fel­tet. Han for­klar­te at det­te gjor­de han dels for­di det var nød­ven­dig på grunn av at kjøre­fel­tet var så smalt. Hvis han had­de stått med full bred­de i eget kjøre­felt vil­le det ikke blitt plass til laste­bil eller buss i kjøre­fel­tet ved siden av. Dels var plas­se­rin­gen et sig­nal til even­tu­el­le syk­lis­ter om at de av sik­ker­hets­grun­ner bur­de stan­se bak laste­bi­len og ven­te der til det ble grønt lys.

Lag­manns­ret­ten mener at den­ne plas­se­rin­gen var ulov­lig. Den var i strid med tra­fikk­reg­le­ne § 4 annet ledd førs­te punkt­um som bestem­mer at «and­re kjø­ren­de enn syk­len­de og føre­re av selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy må ikke bru­ke syk­kel­veg eller syk­kel­felt». At plas­se­rin­gen var ulov­lig med­fø­rer ikke i seg selv at til­tal­te har hand­let i strid med akt­som­hets­nor­men i straffe­lo­ven 1902 § 238 og veg­tra­fikk­lo­ven § 3. Imid­ler­tid er en kon­se­kvens av den ulov­li­ge plas­se­rin­gen at han må skjer­pe opp­merk­som­he­ten og for­vis­se seg om at plas­se­rin­gen ikke ska­per far­li­ge situa­sjo­ner. Såle­des måt­te han både ved inn­kjø­rin­gen til krys­set og mens han sto der føl­ge spe­si­elt godt med i høy­re side­speil og i blind­sone­spei­let på høy­re side for å se om det kom syk­lis­ter. At til­tal­te ikke opp­da­get for­nær­me­de indi­ke­rer at til­tal­tes opp­merk­som­het ikke i til­strek­ke­lig grad var ret­tet mot tra­fikk på bilens høy­re side.

Så langt er lag­manns­ret­tens kon­klu­sjon at til­tal­te bur­de ha sett for­nær­me­de senest da for­nær­me­de kom kjø­ren­de i syk­kel­fel­tet bak laste­bi­len og spar­ket seg for­bi laste­bi­len.”

Vi kan mer­ke oss at laste­bil­sjå­fø­ren, som bilis­ter flest, synes at and­re bilis­ter er langt vik­ti­ge­re enn folk som syk­ler. Der­for vel­ger han å plas­se­re bilen ulov­lig i syk­kel­fel­tet og sper­re for syk­len­de, frem­for å risi­ke­re at and­re bilis­ter ikke kom­mer for­bi i kjøre­fel­tet ved siden av.

Så kom­mer vi til den mest inter­es­san­te delen av dom­men: Bur­de laste­bil­sjå­fø­ren ha sett syk­lis­ten? Sva­ret er et klart JA:

Det er på det rene at til­tal­te ikke så for­nær­me­de før han begyn­te å kjø­re da lyset skif­tet til grønt. Til­tal­te har for­klart at han ikke så i front­spei­let (blind­sone­spei­let foran) før han begyn­te å kjø­re. Et sen­tralt spørs­mål er der­for om til­tal­te vil­le ha sett for­nær­me­de hvis han had­de brukt spei­let.

Lag­manns­ret­ten fin­ner at det­te spørs­må­let må besva­res bekref­ten­de. Det har vært anty­det at for­nær­me­de kan ha vært i en blind­sone foran laste­bi­len helt til venst­re, som front­spei­let ikke dek­ker. Den­ne mulig­he­ten ser imid­ler­tid lag­manns­ret­ten helt bort fra. En per­son på syk­kel i en slik posi­sjon vil­le iall­fall vært del­vis syn­lig gjen­nom front­ru­ten eller i front­spei­let, og uan­sett vil­le for­nær­me­de da vært godt syn­lig for vit­net Veum som sto med sin vare­bil i venst­re felt ved siden av laste­bi­len. Veum var sik­ker på at han ikke så noen syk­list mens han sto ved siden av laste­bi­len. For øvrig er en slik plas­se­ring også i strid med for­nær­me­des egen for­kla­ring om hvor han befant seg.

Ret­ten fin­ner såle­des bevist at til­tal­te vil­le ha sett for­nær­me­de i front­spei­let hvis han had­de brukt det­te, og at påkjør­se­len i så fall vil­le vært unn­gått. Ret­ten ser det vide­re slik at det var uakt­somt av til­tal­te ikke å sjek­ke front­spei­let før han begyn­te å kjø­re da lyset ble grønt. Etter ret­tens syn er førs­te prio­ri­tet for en bil­fø­rer å for­vis­se seg om at det er klart i bilens kjøre­ret­ning før han begyn­ner å kjø­re. Front­speil har vært obli­ga­to­risk i tyng­re laste­bi­ler siden janu­ar 2007. Spei­let skal være et hjelpe­mid­del for å kon­trol­le­re blind­so­nen foran bilen, og da må det bru­kes. Etter bevis­før­se­len synes det å være uenig­het i fag­mil­jø­et om hen­sikts­mes­sig­he­ten av det­te spei­let, og til­tal­te uttal­te til en politi­tje­neste­mann på ulyk­kes­ste­det (vit­net Nord­våg) at «de fles­te laste­bi­ler har sli­ke speil, men det er ingen som bru­ker dem». Det­te end­rer ikke ret­tens vur­de­ring. Det er grunn­leg­gen­de at fører av sto­re og tun­ge kjøre­tøy så langt det er mulig har kon­troll på kjø­re­tøy­ets blind­so­ner, og da må føre­ren bru­ke de hjelpe­mid­ler han har til rådig­het. Unn­la­tel­se av å gjø­re det­te vil etter ret­tens syn lett utgjø­re straff­bar uakt­som­het.”

Vi skal mer­ke oss det­te som sjå­fø­ren sa til politi­vit­net som kom til ste­det:

«de fles­te laste­bi­ler har sli­ke speil, men det er ingen som bru­ker dem»

Jeg min­ner også om at laste­bil­sjå­fø­ren som ryg­get ned og drep­te ei 11 år gam­mel jen­te i gang- og syk­kel­vei på Nøt­ter­øy, had­de rygge­ka­me­ra, men bruk­te det ikke. Sjå­fø­ren av den­ne bilen ble dømt til seks måne­ders feng­sel for uakt­somt drap, i Agder lag­manns­retts dom LA-2017–103638. Jeg site­rer fra den­ne dom­men:

Laste­bi­len var imid­ler­tid i til­legg utstyrt med et vid­vink­let rygge­ka­me­ra mon­tert omtrent under midt­en av laste­pla­net, med en til­hø­ren­de skjerm på dash­bor­det som vis­te bil­de­ne fra kame­ra­et når kame­ra­et var påslått. Ting­ret­ten har fun­net det bevist at ved å bru­ke den sam­le­de infor­ma­sjo­nen fra spei­le­ne og rygge­ka­me­ra­et, har sjå­fø­ren gene­relt hele tiden full over­sikt over fel­tet bak laste­bi­len. Ting­ret­ten har vide­re pekt på at slik laste­bi­len kon­kret stod litt på skrå der den fata­le ryg­gin­gen begyn­te, had­de sjå­fø­ren i det ene spei­let over­sikt bak­over gang- og syk­kel­sti­en.

Rygge­ka­me­ra­et blir slått på auto­ma­tisk når bilen set­tes i revers. Det er imid­ler­tid en for­sin­kel­se på 3–4 sekun­der før kame­ra­sys­te­met er fullt akti­vert og bil­der vises på skjer­men. Det er på den annen side mulig for sjå­fø­ren å slå på rygge­ka­me­ra­et manu­elt uav­hen­gig av gir­spa­kens stil­ling.”

Fel­les for beg­ge påkjørs­le­ne er at laste­bi­le­ne var utstyrt med tek­nis­ke hjelpe­mid­ler for å eli­mi­ne­re “blind­so­nen”. Laste­bi­len i Kirke­vei­en had­de blind­sone­speil, late­bi­len i Tøns­berg had­de rygge­ka­me­ra. Men fel­les for beg­ge dis­se sjå­fø­re­ne var at de ikke bruk­te det utsty­ret de had­de, men hel­ler valg­te å kjø­re i blin­de. Resul­ta­tet var et drept barn og en inva­li­di­sert syk­list.

Selv­sagt skal man som gåen­de eller syk­len­de ta vare på seg selv og sin sik­ker­het. En over­le­vel­ses­re­gel er at man ald­ri må sto­le på at bilis­ter er akt­som­me og over­hol­der tra­fikk­reg­le­ne, her­under vike­plikt, selv om de fles­te bilis­ter hel­dig­vis gjør det. Får man en mons­ter­bil opp på siden, så får man kom­me seg i sik­ker­het. Den san­gen i alle fall folk i min gene­ra­sjon lær­te på sko­len, med bl.a. lin­je­ne:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjel­der.

gjel­der ikke den som vil kjem­pe for syk­lis­ters ret­tig­he­ter i tra­fik­ken. Jeg vet ikke akku­rat hvor­dan tra­fik­ken var på det fata­le tids­punk­tet i Kirke­vei­en 24. august 2015 kl. 16.15. Jeg prø­ver selv stort sett å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne når jeg syk­ler. Men det er vik­ti­ge­re å iva­re­ta egen sik­ker­het enn å føl­ge reg­le­ne. Hvis krys­set var klart, vil­le syk­lis­ten ha vært uskadd i dag om han ikke had­de stop­pet for å ven­te på grønt, men had­de syk­let over på rødt lys. Jeg er gene­relt mot­stan­der av å syk­le på rødt lys. Men det har blitt min anbe­fa­ling til syk­len­de som får en slik mons­ter­bil ved siden av seg, hvor det er fare for at sjå­fø­ren kjø­rer i blin­de: Gi blaf­fen i far­gen på tra­fikk­ly­se­ne. Hvis det er mulig, kom deg over krys­set før laste­bil­sjå­fø­ren får grønt lys.

Reg­le­ne om erstat­ning når føre­re av motor­vog­ner ska­der myke tra­fi­kan­ter i tra­fik­ken, frem­går av bil­an­svars­lo­ven § 4:

§ 4.(grunn­la­get for skade­bot).

Gjer ei motor­vogn ska­de, har ska­de­li­da­ren krav på skade­bot hjå det trygde­la­get som vog­na er tryg­da i etter kapi­tel IV, endå om ingen er skuld i ska­den. Opp­rei­sing for ikkje øko­no­misk ska­de fell like­vel ber­re inn under trygde­la­get sitt ansvar når skade­val­da­ren fyl­ler vil­kå­ra for ansvar etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om ska­des­er­stat­ning § 3–5.”

Føre­ren, eller i prak­sis motor­vog­nens for­sik­rings­sel­skap har objek­tivt ansvar. Vi må her ha med at det er tvun­gen ansvars­for­sik­ring for motor­vog­ner, uten jeg går nær­me­re inn på det­te. Det er noen modi­fi­ka­sjo­ner av ansva­ret etter § 4. Blant annet er ikke ska­de på annen motor­vogn objek­tivt, men det lar jeg også lig­ge.

Når det gjel­der opp­reis­ning for ikke øko­no­misk ska­de, hen­vi­ses det til ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–5. Den­ne for­ut­set­ter at ska­de er påført for­sett­lig eller grovt uakt­somt. Det­te leder til en del, etter min vur­de­ring, uri­me­li­ge resul­ta­ter ved påkjørs­ler, blant annet påkjørs­len i Kirke­vei­en.

Et grunn­prin­sipp i norsk erstat­nings­rett er at man kan få erstat­tet et øko­no­misk tap. Det kan være alt fra ska­der på syk­kel og klær, utgif­ter til medi­sinsk behand­ling og tann­lege­be­hand­ling, tapt arbeids­for­tje­nes­te, tap i frem­ti­dig erverv, kost­na­der ved å måt­te til­pas­se bolig ved varig inva­li­di­tet, osv. Belø­pe­ne kan bli gans­ke sto­re ved alvor­li­ge og vari­ge ska­der. Men man­ge ska­der kan være av en slik art at de kan gi ned­satt livs­kva­li­tet, uten at de med­fø­rer noe øko­no­misk tap. Det er slikt opp­reis­ning er ment å skul­le gi en viss kompe­na­sjon for, et “plas­ter på såret”. De beløp som utmå­les, er van­lig­vis gans­ke små.

Van­lig­vis blir man ikke erstat­nings­an­svar­lig med mind­re man har opp­trådt uakt­somt. Men for vis­se for­mer for virk­som­het som med­fø­rer en sær­lig risi­ko, som å kjø­re bil, er ansva­ret gjort objek­tivt.

Hol­der vi oss til hoved­re­ge­len om at man må ha opp­trådt uakt­somt for å bli erstat­nings­an­svar­lig, kan det være rime­lig at det kre­ves mer, alt­så grov uaktseom­het eller for­sett for at man skal bli ansvar­lig for mer enn det øko­no­mis­ke tapet. Men når ansva­ret er stren­ge­re, som for fører av motor­vogn, bur­de også ters­ke­len for å til­kjen­ne opp­reis­ning også være lave­re. Det bur­de være til­strek­ke­lig med uakt­som­het for at ska­de­lid­te også kan bli til­kjent opp­reis­ning.

For å kun­ne straf­fes etter vei­tra­fikk­lo­ven § 3 jfr § 31 (uakt­som­het i tra­fik­ken), og etter straffe­lo­vens § 280 (kropps­ska­de) og § 275 (uakt­som for­vol­del­se av noens død), er det til­strek­ke­lig med uakt­som­het, uten at den­ne behø­ver å være grov.

Ved påkjørs­len i Kirke­vei­en ble sjå­fø­ren dømt etter tid­li­ge­re straffe­lov § 238 (nå avløst av § 280), for å ha opp­trådt uakt­somt. Men et fler­tall på 6 av 7 dom­me­re men­te at uakt­som­he­ten ikke var grov, slik at syk­lis­ten ikke ble til­kjent opp­res­ning. Syk­lis­ten er nå, iflg dom­men

for­flyt­nings­hem­met og må bru­ke stokk eller kryk­ker for å ta seg frem. Han job­ber nå 70% som arkitekt/arealplanlegger og har 30% arbeids­av­kla­rings­pen­ger. Det er i for­sik­rings­sa­ken anslått at han ved ulyk­ken ble påført 75% varig medi­sinsk inva­li­di­tet”

Han har nok fått dek­ket det øko­no­mis­ke tap han har blitt påført, men ikke noe som er ment å skul­le kom­pen­se­re for ned­satt livs­kva­li­tet. En dom­mer, lag­dom­mer Lisa Vogt-Lorent­zen, dis­sen­ter­te, og men­te at sjå­fø­ren had­de opp­trådt grovt uakt­somt. Det kom­mer nep­pe som noen over­ras­kel­se at jeg er enig med hen­ne. Ingen bør kjen­ne risi­ko­en med blind­so­ner bed­re enn de som kjø­rer dis­se mons­ter­bi­le­ne. I det­te til­fel­let var bilen utstyrt med det som skul­le til for å hind­re sli­ke påkjørs­ler. Men sjå­fø­ren valg­te ikke å bru­ke det. Når man i en situa­sjon som kre­ver sær­lig årvå­ken­het, unla­ter å bru­ke mon­tert sik­rings­ut­styr, da bør det etter min mening ikke være tvil om at det er grovt uakt­somt. Det hjel­per ikke at sjå­fø­ren hev­der at “ingen bru­ker” slikt utstyr.

Lag­manns­ret­ten kom til at sjå­fø­ren som ryg­get på den 11 år gam­le jen­ta på gang- og syk­kel­vei­en, opp­tråd­te grovt uakt­somt.

Jeg mener at loven stil­ler et for strengt krav når det kre­ves grov uakt­som­het. Det er etter min mening stø­ten­de når sitaua­sjo­nen er slik at bilis­ten kan bli straf­fet for uakt­somt drap eller uakt­som skade­vol­del­se, uten at den ska­de­de har krav på opp­reis­ning.

Men prak­sis er dess­ver­re også slik at det skal for mye til før uakt­som­he­ten anses for å være grov.

Laste­bil­ei­er­for­bun­det, Sta­tens veg­ve­sen og Trygg Tra­fikk må ret­te sine kam­pan­jer mot de ansvar­li­ge: Laste­bil­sjå­fø­re­ne. Bruk det sik­ker­hets­ut­sty­ret som fin­nes. Man kan bli min­net om at man risi­ke­rer å så sitt liv øde­lagt ved å dre­pe and­re, straff og å mis­te job­ben, om man juk­ser med det­te.

Så kan vi også min­ne folk om at menn i sto­re biler er far­li­ge, så de må vi pas­se oss for. Jeg lig­ger til for egen del: Kom deg unna. Gi blaf­fen i far­gen på et even­tu­elt tra­fikk lys. Kom deg over på rødt hvis det er klart, for å unn­slip­pe tra­fik­kens rov­dyr.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email