Fest i Flåklypa, dommen om Il Tempo Gigante

Høy­este­rett ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fami­lie­park mehold i kon­flik­ten med Cap­ri­no om ret­tig­he­te­ne til “Il Tem­po Gigan­te”. Dom­men er til­gjen­ge­lig på Høy­este­retts nett­si­der.

Først en bemerk­ning om nors­ke dom­sto­ler, for de som ikke er for­tro­li­ge med sys­te­met: I Nor­ge har vi gene­rel­le dom­sto­ler, og nes­ten ingen spe­sial­dom­sto­ler. Nors­ke dom­me­re er gene­ra­lis­ter, og behand­ler alle typer saker. Man vel­ger ikke dom­me­re til den enkel­te sak ut fra ha saken hand­ler om. Det er et rota­sjons­sys­tem som gjør at det blir til­fel­dig hvem som får hvil­ke saks­ty­per.

I den­ne saken var høy­este­retts­dom­mer Arne Ring­nes først­vo­te­ren­de  den­ne saken, hvil­ket vil si at det er han som har for­mu­lert dom­men. Arne Ring­nes har len­ge vært en av Nor­ges frems­te eks­per­ter på opp­havs­rett. Jeg synes det er bra at det var en dom­mer med god inn­sikt i opp­havs­rett som for­mu­ler­te den­ne dom­men. Det er en grun­dig og vel­skre­vet dom, som gir en god gjen­nom­gang av de spørs­mål som dom­men rei­ser. Så til inn­hol­det i den­ne dom­men.

Hoved­pro­blem­stil­lin­ge­ne kan opp­sum­me­res slik:

Som for­fat­ter og teg­ner skap­te Kjell Auk­rust Flå­kly­pauni­ver­set og befol­ket det­te med gans­ke sær­eg­ne per­soner. Han teg­net også bilen Il Tem­po Gigan­te, byg­get av syk­kel­re­pa­ra­tør Reodor Fel­gen. Den­ne bilen er stri­dens kjer­ne.

Ivo Cap­ri­no laget fil­men “Flå­kly­pa Grand Prix”, Nor­ges størs­te film­suk­sess. Bilen Il Tem­po Gigan­te er sen­tral i bilen. Tusen­kunst­ner Bjar­ne San­de­mo­se laget en modell av bilen som ble brukt i film­inn­spil­lin­gen, en bil som omta­les som “film­bi­len”. Kjell Aukurst og Ivo Cap­ri­no sam­ar­bei­det om å utvik­le his­to­ri­en og bilen, i for­bin­del­se med film­pro­duk­sjo­nen. Det ble også laget en bil i full stør­rel­se.

Et spørs­mål er om film­bi­len var en bear­bei­del­se av Kjell Auk­rusts teg­nin­ger, av en slik karak­ter at den har et eget opp­havs­retts­lig vern. Par­te­ne var eni­ge om at film­bi­len var en slik bear­bei­del­se, men ikke om hva som omfat­tes av det­te ver­net.

For at noe skal ha opp­havs­retts­lig vern, må det være resul­tat av en selv­sten­dig ska­pen­de inn­sats. Det er ingen tvil om at Kjell Auk­rust vis­te en bety­de­lig ska­pen­de inn­sats.

Når man bear­bei­der et eksis­te­ren­de verk på en slik måte at bear­bei­del­sen inne­bæ­rer en selv­sten­dig ska­pen­de inn­sats, har man opp­havs­rett til resul­ta­te­ne av sin ska­pen­de inn­sats, og til ver­ket i bear­bei­det skik­kel­se. Noen typis­ke eksemp­ler er over­set­tel­ser, dra­ma­ti­se­rin­ger av roma­ner, film­a­ti­se­rin­ger, arran­ge­men­ter av musikk, osv.

Tor­stein Bug­ge Høver­stad har opp­havs­rett til sine over­set­tel­ser av Har­ry Pot­ter, men han har ikke opp­havs­rett til selve his­to­ri­en. Og Ivo Cap­ri­no har opp­havs­rett til fil­men “Flå­kly­pa Grand Prix”.

Men det­te vil være en opp­havs­rett som er avhen­gig av opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket. Man kan ikke lage og offent­lig­gjø­re en film­a­ti­se­ring av en roman, uten sam­tyk­ke av roman­for­fat­te­ren.

En rent tek­nisk og hånd­verks­mes­sig bear­bei­ding gir i seg selv ikke opp­havs­rett. Det å ska­pe en tre­di­men­sjo­nal modell basert på en teg­ning, gir i seg selv ikke opp­havs­rett til den tre­di­men­sjo­na­le figu­ren. Det at Caprino/Sandemose laget en tre­di­men­sjo­nal modell av en bil basert på Auk­rusts teg­nin­ger, gir i seg selv ikke opp­havs­rett. De må til­fø­re noe mer. Som nevnt var par­te­ne eni­ge om at Caprino/Sandemose had­de bear­bei­det bilen på en selv­sten­dig og ska­pen­de måte.

Om hva som er ver­net i en bear­bei­del­se, står det i dom­mens avsnitt 83:

Den kor­rek­te til­nær­ming for å fast­slå hva som er ver­net som bear­bei­del­se, er å klar­leg­ge hvil­ke selv­sten­di­ge end­rin­ger og til­legg bear­bei­de­ren har til­ført ori­gi­nal­ver­ket, og så vur­de­re om dis­se fyl­ler kra­vet til verks­høy­de, hver for seg eller etter en hel­hets­be­døm­mel­se. Bear­bei­del­sen må ved den­ne vur­de­rin­gen hol­des opp mot alle sider av ori­gi­nal­ver­ket som er uttrykk for ori­gi­nal­opp­havs­man­nens ånds­inn­sats – detal­jer så vel som hel­het.”

Det var uenig­het om hva som var skapt av Auk­rust før film­pro­sjek­tet, og hva som ble til etter at arbei­det med fil­men had­de star­tet. Her går jeg ikke inn i detal­je­ne. Lag­manns­ret­ten had­de en annen til­næ­ring for å vur­de­re bear­bei­del­ser. I Høy­este­retts dom står det i avsnitt 80–82:

På bak­grunn av det jeg nå har sagt om bear­bei­de­rens opp­havs­rett etter § 4, går jeg over til å se på lag­manns­ret­tens retts­an­ven­del­se. Ved vur­de­rin­gen av hva som er beskyt­tet som bear­bei­del­se, uttal­te lag­manns­ret­tens fler­tall:

«Ting­ret­ten leg­ger i sin dom side 43 til grunn at ‘vur­de­rin­gen [skal] avgren­ses til de ele­men­ter i film­bi­len som gjen­fin­nes i Il Tem­po Extra Gigan­te, for­di bare dis­se ele­men­te­ne er rele­van­te i kren­kel­ses­vur­de­rin­gen’. I dom­men side 46 skri­ver ting­ret­ten at ‘for å fin­ne ut hva San­de­mo­se bidro med av ska­pen­de inn­sats til film­bi­len, må ret­ten først ta stil­ling til hva Kjell Auk­rust bidro med, og gjø­re fra­drag for det­te’, og vide­re på side 58: ‘Etter at ret­ten har gjort fra­drag for Kjell Auk­rusts bidrag til film­bi­len, og så avgren­set fra de detal­je­ne i film­bi­len som ikke er videre­ført i Il Tem­po Extra Gigan­te, gjen­står de ele­men­ter i film­bi­len som er rele­van­te i ret­tens verks­høyde­vur­de­ring på San­de­mo­ses hånd’.

Etter fler­tal­lets syn byg­ger ting­ret­tens dom her på en urik­tig retts­an­ven­del­se.

Som nevnt oven­for er det etter fler­tal­lets syn hel­hets­inn­tryk­ket av film­bi­len som utgjør opp­havs­ret­ten til den­ne bear­bei­del­sen av teg­ning A, slik også i Rt-2012–1062 (Tripp Trapp) avsnitt 90 som gjen­gitt oven­for.

Etter fler­tal­lets syn er det hel­ler ikke rik­tig å gjø­re ‘fra­drag’ for Kjell Auk­rusts bidrag til film­bi­len, utover det hel­hets­inn­trykk som frem­går av ori­gi­nal­ver­ket (teg­ning A). Det­te gjel­der både for enkelt­ele­men­ter som Auk­rust har benyt­tet i tid­li­ge­re teg­nin­ger, og de idé­er som han ga til Bjar­ne San­de­mo­se i for­bin­del­se med byg­gin­gen av film­bi­len.»

(81) Lag­manns­ret­ten mener, som det frem­går, at det er «hel­hets­inn­tryk­ket av film­bi­len» som er beskyt­tet som bear­bei­del­se og at opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket, som skal kom­me til «fra­drag», er begren­set til hel­hets­inn­tryk­ket av teg­ning A.

(82) Lag­manns­ret­ten base­rer seg her, etter mitt syn, på en urik­tig for­stå­el­se av ånds­verk­lo­ven § 4.

Å skul­le base­re seg på hel­hets­inn­tryk­ket, slik lag­manns­ret­ten vil­le gjø­re, vil­le være en meto­de som invi­te­rer til gans­ke løs syn­sing. Avsnitt 84–86:

(84) Kjell Auk­rusts opp­havs­rett til teg­ning A er alt­så ikke begren­set til «hel­hets­inn­tryk­ket» av teg­nin­gen, slik lag­manns­ret­ten leg­ger til grunn.

(85) Når lag­manns­ret­ten i til­knyt­ning til det­te leg­ger til grunn at bear­bei­del­sen utgjør «hel­hets­inn­tryk­ket» av film­bi­len, tas det dess­uten ikke til­strek­ke­lig høy­de for at San­de­mo­se ikke skal ha vern for ide­er og hånd­verks­mes­si­ge end­rin­ger, og hel­ler ikke for verks­ele­men­ter og kunst­ne­ris­ke uttrykk som kan til­bake­fø­res til Auk­rust.

(86) En kon­se­kvens av lag­manns­ret­tens retts­an­ven­del­se er at opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket blir inn­skren­ket og for­trengt av bear­bei­del­sen. Det­te er i strid med § 4 and­re ledd, som bestem­mer at bear­bei­de­ren ikke kan råde over det bear­bei­de­te verk «på en måte som gjør inn­grep i opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket».

Jeg synes det­te er en nyt­tig klar­gjø­ring. Jeg mener også det er en rik­tig løs­ning. Hvis lag­manns­ret­tens dom had­de blitt stå­en­de, had­de ret­tig­he­te­ne til ska­per­ne av ori­gi­nal­verk blitt redu­sert om de bear­bei­des. Det har vært laget fle­re fil­mer basert på Flå­kly­pauni­ver­set. Det­te bør ikke redu­se­re Kjell Auk­rusts ori­gi­na­ler, selv om fil­me­ne selv­sagt har bidratt til å gjø­re dem kjent, akku­rat som fil­me­ne om “Lord of the Rings” har bidratt til å gjø­re J.R.R. Tol­ki­ens roman og uni­vers kjent for et stør­re pub­li­kum.

Bear­bei­del­sen kan ikke utnyt­tes på en måte som gjør inn­grep i opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket. Men det er også slik at den som har ret­tig­he­ter til ori­gi­nal­ver­ket, ikke kan  utnyt­te ver­ket i bear­bei­det form, på en måte som gjør inn­grep i bear­bei­de­rens ret­tig­he­ter. I det­te til­fel­let at Auk­rust­sti­fel­sen ikke har ret­tig­he­ter til ver­ne­de bear­bei­del­ser gjort av Caprino/Sandemose. Det var en annen, og egent­lig kjerne­kon­flik­ten i saken.

Hun­der­fos­sen fami­lie­park byg­get berg og dal­ba­nen Il Tem­po Extra Gigan­te etter avta­le med Auk­rust­stif­tel­sen. Hvis den­ne berg og dal­ba­nen utnyt­ter ver­ne­de ele­men­ter fra Caprino/Sandemoses bear­bei­del­se, kan de ikke gjø­re det uten etter avta­le med Cap­ri­no. Også det­te blir en kon­kret vur­de­ring, hvor jeg ikke går inn i detal­jer. Men Høy­este­rett kon­klu­de­rer med at det ikke er gjort bruk av ele­men­ter som Caprino/Sandemose har ret­tig­he­ter til.

Det var også tvist om nav­net “Il Tem­po Gigan­te”. Det ble lagt til grunn til Auk­rust had­de brukt det­te nav­net før Cap­ri­no, slik at Auk­rust­stif­tel­sen også har ret­tig­he­te­ne til tit­te­len.

I anke­ut­val­gets beslut­ning om å ta saken til behand­ling i Høy­este­rett, står det:

Der­som de anken­de par­te­ne får med­hold i at det ikke fore­lig­ger kren­kel­se av Cap­ri­no Fil­m­cen­ter AS’ ret­tig­he­ter etter ånds­verk­lo­ven, må lag­manns­ret­tens dom opp­he­ves helt eller del­vis og fort­satt behand­ling av de sub­si­diæ­re grunn­la­ge­ne fin­ne sted for lag­manns­ret­ten.

De sub­si­diæ­re grunn­la­ge­ne var, slik de er gjen­gitt i lag­manns­ret­tens dom:

Sub­si­diært — mar­keds­fø­rings­rett

Sub­si­diært gjø­res gjel­den­de at anke­mot­par­te­ne ved attrak­sjo­nen har over­trådt mar­keds­fø­rings­lo­vens etter­lig­nings­vern i § 30 og gene­ral­klau­su­len i mar­keds­fø­rings­lo­ven § 25.

Det mar­keds­fø­rings­retts­li­ge etter­lig­nings­ver­net i § 30 har stør­re rekke­vid­de enn det opp­havs­retts­li­ge objekt-ver­net. Attrak­sjo­nen er — i hvert fall i et kunde­per­spek­tiv — en etter­lig­ning. Etter­lig­nin­gen er en uri­me­lig utnyt­tel­se av Cap­ri­no Fil­m­cen­ters bety­de­li­ge og lang­va­ri­ge markedsføringsinnsats/investeringer, her­under den good­will Cap­ri­no Fil­m­cen­ter siden 1975 har til­ført Flå­kly­pa-uni­ver­set og Il Tem­po Gigan­te. Det fore­lig­ger i til­legg en klar for­veks­lings­fare. Nav­net på attrak­sjo­nen og Cap­ri­no-pre­get i fami­lie­par­ken for­ster­ker for­veks­lings­fa­ren.

Sam­ar­bei­det mel­lom Cap­ri­no Fil­m­cen­ter og Hun­der­fos­sen Fami­lie­park opp­hør­te ikke ved 2003-avta­len, og avta­len fri­tar ikke for ansvar.

Lisen­sie­rin­gen og mar­keds­fø­rin­gen av attrak­sjo­nen er hand­lin­ger som stri­der mot god for­ret­nings­skikk mel­lom nærings­dri­ven­de, jf. mar­keds­fø­rings­lo­ven § 25. Varig­het av par­te­nes sam­ar­beid, Cap­ri­no-arven i fami­lie­par­ken og Cap­ri­no Fil­m­cen­ters ned­lag­te inves­te­rin­ger inn­går i den mar­keds­fø­rings­retts­li­ge vur­de­rin­gen. I til­legg kom­mer at Hun­der­fos­sen Fami­lie­park, med bistand fra Auk­rust­stif­tel­sen, bevisst har lagt seg nært film­bi­lens uttrykk, og bevisst søkt slik asso­sia­sjon. Det­te til tross for de varia­sjons­mu­lig­he­te­ne som fore­lå. Det­te sub­jek­ti­ve momen­tet har betyd­ning for sakens mar­keds­fø­rings­retts­li­ge sider.

Auk­rust­stif­tel­sen har på util­bør­lig vis med­vir­ket til Hun­der­fos­sen Fami­lie­parks brudd på mar­keds­fø­rings­lo­ven, jf. mar­keds­fø­rings­lo­ven § 48 b annet ledd.

Også over­tre­del­se­ne av mar­keds­fø­rings­lo­ven gir grunn­lag for å for­by attrak­sjo­nen. Et slikt for­bud er ikke ufor­holds­mes­sig.

Over­tre­del­se av mar­keds­fø­rings­lo­ven gir vide­re grunn­lag for å hol­de anke­mot­par­te­ne soli­da­risk ansvar­li­ge for både erstat­nings- og veder­lags­krav.

Atter sub­si­diært — kon­trakts­rett

Atter sub­si­diært anfø­res at lisen­sie­rin­gen av attrak­sjo­nen er i strid med avta­len mel­lom Cap­ri­no Fil­m­cen­ter og Auk­rust­stif­tel­sen med til­hø­ren­de loja­li­tets­plikt, og med avta­len mel­lom Cap­ri­no Fil­m­cen­ter og Hun­der­fos­sen Fami­lie­park med til­hø­ren­de loja­li­tets­plikt.

Auk­rust­stif­tel­sen har, i kraft av fle­re skrift­li­ge avta­ler med Cap­ri­no Fil­m­cen­ter, for­plik­tet seg til å hol­de avstand til film­ut­tryk­ket av Flå­kly­pa-mil­jø­et. Den­ne avtale­for­stå­el­sen er rime­lig og må ses i sam­men­heng med at Auk­rust­stif­tel­sen, uten å ha tatt noe risi­ko, får royal­ties også av pro­dukt­salg. Avta­len fra­tok ikke Auk­rust ret­ten til den kunst­ne­ris­ke utnyt­tel­se av Flå­kly­pa-mil­jø­et. Auk­rust­stif­tel­sens lisen­sie­ring av Il Tem­po Extra Gigan­te er der­med et kon­trakts­brudd. Cap­ri­no Fil­m­cen­ter har inves­tert i stør­rel­ses­or­den MNOK 20 — 30 og på annet vis inn­ret­tet seg i til­lit til at også Auk­rust­stif­tel­sen vil­le etter­leve skrift­li­ge avta­ler.

I til­legg kom­mer at Auk­rust­stif­tel­sen, ved å gi den aktu­el­le lisen­sen til Hun­der­fos­sen Fami­lie­park, har opp­trådt i strid med de uskrev­ne reg­ler om loja­li­tet i kon­trakts­for­hold. På det imma­te­rial­retts­li­ge områ­det gjel­der et sterkt loja­li­tets­krav, noe som for­ster­kes av sam­ar­bei­dets varig­het.

Også i avtale­for­hol­det mel­lom Cap­ri­no Fil­m­cen­ter og Hun­der­fos­sen Fami­lie­park fore­lig­ger det kon­trakts- og loja­li­tets­brudd. Varig­he­ten av avtale­for­hol­det og ned­lagt arbeid/investeringer til­si­er en streng loja­li­tets­plikt. Par­te­nes slutt­av­ta­le av 2003 inne­bar ingen over­dra­gel­se av opp­havs­rett. Avta­len gir ikke Hun­der­fos­sen Fami­lie­park rett til å kopiere eller ska­pe asso­sia­sjo­ner Cap­ri­no Fil­m­cen­ters ver­ker.

Det bemer­kes at også en berg- og dal­bane som fullt ut var basert på teg­ning A vil­le ha vært kon­trakts­stri­dig og i strid med prin­sip­pet om loja­li­tet i kon­trakts­for­hold.

Også kon­trakts­brud­de­ne med til­hø­ren­de loja­li­tets­brudd gir grunn­lag for å hol­de anke­mot­par­te­ne soli­da­risk ansvar­li­ge for både erstat­nings- og veder­lags­krav.”

Mar­keds­fø­rings­lo­ven er ofte en slags reserve­løs­ning når man ikke når fram med opp­havs­rett. Jeg er skep­tisk til å bru­ke mar­keds­fø­rings­lo­ven til å ska­pe et slags utvi­det vern, og en slags grå­sone rundt det opp­havs­retts­li­ge ver­net. Men jeg går ikke nær­me­re inn på den vur­de­rin­gen. Det kon­kre­te inn­hol­det i avta­ler som måt­te være inn­gått, kjen­ner jeg ikke. Så de mener jeg ikke noe om.

Jeg repre­sen­te­rer ingen av par­te­ne i kon­flik­ten, og har ingen inter­es­ser i Auk­rust­sti­fel­sen, Cap­ri­no film eller Hun­der­fos­sen fami­lie­park. For meg er den opp­havs­retts­li­ge avkla­rin­gen mest inter­esse­ant. Den over­skrif­ten jeg har valgt på den­ne kom­men­ta­ren, viser at jeg liker resul­ta­tet i dom­men.

Et lite poeng til slutt, som ikke har noe direk­te å gjø­re med den­ne tvis­ten. Det­te er, såvidt jeg kan kom­me på, den førs­te illust­rer­te dom­men fra fra Høy­este­rett. Jeg har ikke under­søkt det­te nær­me­re, men kan i alle fall ikke kom­me på and­re dom­mer med illust­ra­sjo­ner.

Etter åvl § 9 er

Lover, for­skrif­ter, retts­av­gjø­rel­ser og and­re ved­tak av offent­lig myn­dig­het er uten vern etter den­ne lov.

Høy­este­retts dom, og and­re dom­mer, er ikke ver­net. Vi kan site­re dem eller gjen­gi dem i sin hel­het uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le noe veder­lag. Men, og det er et men her: I annet ledd, sis­te punkt­um, står det:

Førs­te ledd gjel­der hel­ler ikke lyrikk, musikk­verk eller kunst­verk.”

Kunst­verk er ver­net, selv om de inn­går i et doku­ment som er unn­tatt fra vern etter § 9. Kjell Auk­rusts teg­nin­ger mis­ter ikke sitt opp­havs­retts­li­ge vern, selv om de inn­tas i en dom. Men man kan støt­te seg til § 23a, hvor det står i førs­te ledd:

Offent­lig­gjort kunst­verk og offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk kan gjen­gis i aviser, tids­skrif­ter og kring­kas­ting ved omta­le av dags­hen­ding. (…). Opp­havs­man­nen har krav på veder­lag med mind­re det gjel­der dags­hen­ding knyt­tet til det ver­ket som gjen­gis.

Doms­av­si­gel­sen er utvil­somt en dags­hen­ding, og den er knyt­tet til ver­ket “Il Tem­po Gigan­te”. Om en blogg skal reg­nes som avis, tids­skrift eller kring­kas­ting kan kan­skje dis­ku­te­res. Men den sjan­sen tar jeg.

 

Print Friendly, PDF & Email