Ny bok: Innledning til jusstudiet

Det­te er ren og util­slørt mar­keds­fø­ring. Det er en mar­keds­fø­ring av min sis­te bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et. Jeg er over­be­vist om at det er en bok som begyn­ner­stu­den­ter vil ha god nyt­te av. Hvis jeg ikke had­de trodd det, vil­le jeg ikke ha brukt tid på å skri­ve boken.

Boken er skre­vet først og fremst for stu­den­ter på begyn­nel­sen av jus­stu­di­et. Men den bør også være av inter­es­se for ele­ver som vur­de­rer om de skal søke jus­stu­di­et og de som skal råd­gi ele­ver om stu­die­valg.

Alle stu­den­ter øns­ker å lære det som er nød­ven­dig med minst mulig inn­sats. Da har man noe å gå på for å få gode resul­ta­ter. Det fin­nes ingen snar­vei­er og hem­me­li­ge trylle­form­ler for å kom­me gjen­nom stu­di­et uten en bety­de­lig inn­sats. Men det er man­ge omvei­er hvor man kan kas­te bort tid, og blind­ga­ter hvor man kan kjø­re seg fast.

Det juri­dis­ke stu­di­et er først og fremst et metode­stu­di­um. Vi kan si at de enkel­te fage­ne du skal stu­de­re først og fremst er eksemp­ler på anven­del­se av juri­disk meto­de. Men fage­ne er også valgt for­di de er grunn­leg­gen­de fag, som du kan byg­ge vide­re på. Stu­di­et kan ikke omfat­te alt du kan møte i et arbeids­liv som jurist, i alle fall ikke hvis du skal bli fer­dig med stu­die­ne før du når pen­sjons­al­der. Men hvis du kan grunn­leg­gen­de kon­trakts­rett, kjen­ner noen van­li­ge kon­trakts­ty­per og ber­hers­ker judisk meto­de, da har du et grunn­lag for å set­te deg inn i og hånd­te­re and­re kon­trakts­ty­per som du måt­te møte. Slik er det også med and­re juri­dis­ke fag. Når noe beteg­nes som “almin­ne­lig”, som almin­ne­lig obli­ga­sjons­rett, almin­ne­lig for­valt­nings­rett, osv, da betyr det gene­rell …

De fage­ne som er obli­ga­to­ris­ke er fag av stor prak­tisk betyd­ning, som man­ge vil møte i prak­sis når man er fer­dig med stu­die­ne.

Du skal lære å ana­ly­se­re og avgjø­re retts­spørs­mål innen­for ram­men av gjel­den­de rett. Målet er ikke å hus­ke mest mulig. Du kan ten­ke litt på hvor­dan det er å lære et frem­med­språk. Det hjel­per lite å hus­ke glo­ser og grama­ti­kals­ke reg­ler, hvis du ikke kla­rer å lese, snak­ke og skri­ve språ­ket. Du må kun­ne bru­ke det du lærer, ikke bare gjen­gi det. Men du kan ikke snak­ke et språk uten å ha et godt ord­for­råd. Slik er det når du skal lære jus også. Målet er ikke å hus­ke mest mulig, men det er like­vel gans­ke mye vi må hus­ke.

I boken går jeg gjen­nom hvor­dan du bør arbei­de med stu­die­ne for å lære det du skal lære, uten å bruk mye tid og ener­gi på det som ikke gir resul­ta­ter.

Boken er skre­vet med utgangs­punkt i stu­die­ord­nin­gen ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. De eksemp­le­ne jeg bru­ker er i hoved­sak hen­tet fra de fage­ne begyn­ner­stu­den­ter ved UiO møter: Kjøps­rett, avtale­rett og erstat­nings­rett, som er sam­let under over­skrif­ten “Pri­vat­rett I”. Det er dis­se fage­ne jeg behand­ler på et ele­men­tær­nivå i den delen jeg har kalt “En juri­disk for­rett”.  Det­te er ikke nok til å kun­ne kom­me gjen­nom eksa­men, men kan gi en “fly­ing start” når du begyn­ner å stu­de­re fage­ne. Og kan­skje vir­ker det som en for­rett skal: Den skjer­per ape­tit­ten.

De som stu­de­rer and­re ste­der enn i Oslo, vil til dels begyn­ne med and­re fag. Men hoved­u­ford­rin­ge­ne for begyn­ner­stu­den­ter vil være de sam­me, uan­sett hvor man stu­de­rer.

For­hol­det mel­lom de enkel­te juri­dis­ke fage­ne og juri­disk meto­de er et “høne og egg pro­blem”. Det er let­te­re å lære et fag hvis man behers­ker meto­de. Men det er ikke mulig å lære meto­de uten å kun­ne noe om de fage­ne hvor meto­den skal anven­des.

Boken inne­hol­der en del om “Ele­men­tær juri­disk meto­de”. Det er, som tit­te­len sier, på et ele­men­tær­nivå. Det gir et grunn­lag for å stu­de­re de fage­ne du møter på begyn­nel­sen av stu­di­et. Len­ger ut i stu­di­et skal du stu­de­re meto­de på et mer avan­sert nivå.

Jeg har en stor stall med kjepp­hes­ter som jeg noen gan­ger hen­ter ut og rir på. En av dis­se kjepp­hes­te­ne er at jus­stu­den­ter er for opp­tatt av det som står i lære­bø­ke­ne, og at de hel­ler bør arbei­de mer aktivt med lov­teks­te­ne, så len­ge man er på et lov­re­gu­lert områ­de (ikke alle retts­om­rå­der er lov­re­gu­lert).

Det er man­ge grun­ner til det. Lov­teks­ten er den mest sen­tra­le retts­kil­den, alt­så det vi byg­ger på når vi skal ta stand­punkt til retts­spørs­mål. Lære­bø­ke­ne skal hjel­pe deg til å anven­de lov­teks­te­ne og and­re retts­kil­der, men er i seg selv ikke vel­dig vik­ti­ge når du skal hånd­te­re retts­spørs­mål. Stu­de­rer du fage­ne med utgangs­punkt i lov­teks­te­ne, får du en bed­re meto­disk til­næ­ring til fage­ne.

Men for en stu­dent er kan­skje det­te vel så vik­tig i prak­sis: Lov­teks­ten har du til­gjen­ge­lig på eksa­men. Du har ikke med deg lære­bø­ke­ne. Hvis du i løpet av stu­di­et har ven­net deg til å arbei­de med utgangs­punkt i lov­teks­ten, da har du et stort for­sprang i for­hold til de som for det mes­te har holdt seg til lære­bø­ke­ne og bare har slått opp i lov­teks­ten av og til.

Den sto­re, røde boken “Nor­ges lover” har blitt et sym­bol for juris­ter. Hvis media skal ta bil­de av en jurist, er den boken ofte en rekvi­sitt. Men den digi­ta­le vir­ke­lig­he­ten har også inn­hen­tet juris­te­ne. I dag er Lov­data i prak­sis langt vik­ti­ge­re enn den tryk­te lov­sam­lin­gen. Til nå har jeg rådet stu­den­ter til like­vel å bru­ke lov­sam­lin­gen, for det er den man kan ha med til eksa­men. Det skri­ver jeg også i boken.

Pla­nen er at stu­den­ter skal ha til­gang til Lov­data under eksa­men, og at det­te skal gjen­nom­fø­res for førs­te gang ved eksa­men for første­se­mes­ter­stu­den­ter vår­en 2018. Det er en del som må på plass før det­te kan gjen­nom­fø­res. Som stu­dent vil du ha til­gang til den pro­fe­sjo­nel­le, abon­ne­ments­tje­nes­ten til Lov­data, ikke bare gra­tis­ver­sjo­nen. Under eksa­men vil man nep­pe ha til­gang til alle funk­sjo­ner. Hvor­dan det­te vil bli i prak­sis, gjen­står å se. Siden det per i dag ikke har vært prøvd, og vi ikke har noen erfa­ring med en slik eksa­men, kan vi ikke si så mye om hvor­dan det vil være. Hoved­bud­ska­pet her er like­vel at du i stu­di­et skal arbei­de med de hjelpe­mid­ler som du vil ha til­gjen­ge­lig under eksa­men.

Når eksa­men nær­mer seg, vil du møte man­ge stu­den­ter som sier at de bur­de ha skre­vet fle­re opp­ga­ver. Du bør skri­ve opp­ga­ver, så man­ge som mulig. En rea­lis­tisk ambi­sjon er å skri­ve en opp­ga­ve hver uke. Opp­ga­ve­ne gir deg for det førs­te en tre­ning i å skri­ve den type opp­ga­ver som du må reg­ne med å få til eksa­men. Men kan­skje vel så vik­tig: Det er gjen­nom å skri­ve opp­ga­ver du får tre­ning i å anven­de juri­disk meto­de, og det er effek­tiv læring. Det du har skre­vet opp­ga­ve om, det hus­ker du, og du for­står det bed­re enn det som du bare har lest. Ikke tenk at du ikke har tid til å skri­ve opp­ga­ver for­di du må lese. Opp­gave­lø­sing er sær­de­les vel anvendt stu­die­tid.

Boken inne­hol­der et kapit­tel om å skri­ve opp­ga­ver, med utgangs­punkt i de fage­ne du møter førs­te semes­ter (ved UiO). Jeg skrev en gang en bok om å skri­ve juri­dis­ke opp­ga­ver. Den ble skre­vet for stu­den­ter i and­re året i en tid­li­ge­re stu­die­ord­ning. Boken er ikke len­ger i salg, men jeg har gjort den til­gjen­ge­lig på nett. Uan­sett er det som står om opp­gave­skri­ving i Inn­led­ning til jus­stu­di­et bed­re til­pas­set dagens stu­die­ord­ning.

Ved begyn­nel­sen av semes­te­ret kan det vir­ke som om det er len­ge til eksa­men. Men tiden går for­te­re enn man tror, og plut­se­lig er det ikke len­ge til len­ger. Du bør mer­ke deg når eksa­men skal være alle­re­de på begyn­nel­sen av semes­te­ret, og hol­de over­sikt over hvor lang tid det er igjen til eksa­men. Og du bør ha en plan for hvor­dan du skal kom­me gjen­nom det du må kom­me gjen­nom før eksa­men, slik at du ikke hav­ner i en panikk­si­tua­sjon når det bare er et par uker igjen, og det er vel­dig mye du ikke har lest. Det er lett å være for ambi­siøs i begyn­nel­sen, og så har du brukt nes­ten all tiden uten å kom­me gjen­nom fage­ne.

Ingen idretts­ut­øver stil­ler til start i en kon­kur­ran­se uten å være men­talt for­be­redt på selve kon­kur­ranse­si­tua­sjo­nen. Som stu­dent skal du, i til­legg til å behers­ke fage­ne, være men­talt for­be­redt på det å gå opp til eksa­men. Også det­te behand­les i boken.

Vi tak­ler eksa­men på for­skjel­li­ge måter. Noen sli­ter med eksa­mens­angst, and­re pres­te­rer bed­re når man har det pres­set det er under eksa­men. Jo mer du fryk­ter eksa­men, desto vik­ti­ge­re er det å være men­talt for­be­redt og ikke luk­ker øyne­ne for at den kom­mer. Selv har jeg all­tid vært et eksa­mens­men­nes­ke, som har gjort det bed­re på eksa­men enn ellers, og har ald­ri vært spe­si­elt ner­vøs før eksa­men. Der­for har jeg ingen per­son­li­ge erfa­rin­ger med å tak­le eksa­mens­angst. Men Stu­den­sam­skip­na­dens helse­av­de­ling har vei­led­ning i blant annet å mest­re eksa­mens­angst. Selv har jeg hel­dig­vis ikke hatt behov for det­te. Men jeg har hatt stu­den­ter som sier at de har hatt stort utbyt­te av å del­ta i det­te.

Den­ne boken er et pro­sjekt med en gans­ke lang his­to­rie. Jeg skrev en artik­kel i tids­skrif­tet Jus­sens Ven­ner i 1983, som var et til­bake­blikk å egen stu­die­tid, med hoved­spørs­må­let: Hvis jeg skul­le ha begynt å stu­de­re i dag, hvor­dan vil­le jeg da ha arbei­det med stu­die­ne? Det­te ble videre­ut­vik­let til en bok, “Å stu­de­re jus” i 1989, som kom i ny utga­ve i 1997. Mye har skjedd i løpet av de 20 åre­ne som har gått siden 1997. Den­ne boken er nyskre­vet, og jeg betrak­ter det som en ny bok, ikke som en ny utga­ve av en tid­li­ge­re bok.

Det­te er en bok jeg selv gjer­ne skul­le ha hatt den gan­gen jeg begyn­te å stu­de­re, for drøyt 40 år siden. Når man har kom­met seg gjen­nom, og har knekt noen av “fagets koder”, da blir man ofte sit­ten­de med det­te spørs­må­let: Hvor­for var et ingen som for­tal­te meg det­te den gan­gen jeg star­tet? I den­ne boken gir jeg noe av det­te til de som nå begyn­ner på stu­di­et.

Kjøp boken der du plei­er å kjø­pe bøker, eller bestill den fra Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Print Friendly, PDF & Email