Dette er ren og utilslørt markedsføring. Det er en markedsføring av min siste bok: Innledning til jusstudiet. Jeg er overbevist om at det er en bok som begynnerstudenter vil ha god nytte av. Hvis jeg ikke hadde trodd det, ville jeg ikke ha brukt tid på å skrive boken.

Boken er skrevet først og fremst for studenter på begynnelsen av jusstudiet. Men den bør også være av interesse for elever som vurderer om de skal søke jusstudiet og de som skal rådgi elever om studievalg.

Alle studenter ønsker å lære det som er nødvendig med minst mulig innsats. Da har man noe å gå på for å få gode resultater. Det finnes ingen snarveier og hemmelige trylleformler for å komme gjennom studiet uten en betydelig innsats. Men det er mange omveier hvor man kan kaste bort tid, og blindgater hvor man kan kjøre seg fast.

Det juridiske studiet er først og fremst et metodestudium. Vi kan si at de enkelte fagene du skal studere først og fremst er eksempler på anvendelse av juridisk metode. Men fagene er også valgt fordi de er grunnleggende fag, som du kan bygge videre på. Studiet kan ikke omfatte alt du kan møte i et arbeidsliv som jurist, i alle fall ikke hvis du skal bli ferdig med studiene før du når pensjonsalder. Men hvis du kan grunnleggende kontraktsrett, kjenner noen vanlige kontraktstyper og berhersker judisk metode, da har du et grunnlag for å sette deg inn i og håndtere andre kontraktstyper som du måtte møte. Slik er det også med andre juridiske fag. Når noe betegnes som “alminnelig”, som alminnelig obligasjonsrett, alminnelig forvaltningsrett, osv, da betyr det generell …

De fagene som er obligatoriske er fag av stor praktisk betydning, som mange vil møte i praksis når man er ferdig med studiene.

Du skal lære å analysere og avgjøre rettsspørsmål innenfor rammen av gjeldende rett. Målet er ikke å huske mest mulig. Du kan tenke litt på hvordan det er å lære et fremmedspråk. Det hjelper lite å huske gloser og gramatikalske regler, hvis du ikke klarer å lese, snakke og skrive språket. Du må kunne bruke det du lærer, ikke bare gjengi det. Men du kan ikke snakke et språk uten å ha et godt ordforråd. Slik er det når du skal lære jus også. Målet er ikke å huske mest mulig, men det er likevel ganske mye vi må huske.

I boken går jeg gjennom hvordan du bør arbeide med studiene for å lære det du skal lære, uten å bruk mye tid og energi på det som ikke gir resultater.

Boken er skrevet med utgangspunkt i studieordningen ved Universitetet i Oslo. De eksemplene jeg bruker er i hovedsak hentet fra de fagene begynnerstudenter ved UiO møter: Kjøpsrett, avtalerett og erstatningsrett, som er samlet under overskriften “Privatrett I”. Det er disse fagene jeg behandler på et elementærnivå i den delen jeg har kalt “En juridisk forrett”.  Dette er ikke nok til å kunne komme gjennom eksamen, men kan gi en “flying start” når du begynner å studere fagene. Og kanskje virker det som en forrett skal: Den skjerper apetitten.

De som studerer andre steder enn i Oslo, vil til dels begynne med andre fag. Men hovedufordringene for begynnerstudenter vil være de samme, uansett hvor man studerer.

Forholdet mellom de enkelte juridiske fagene og juridisk metode er et “høne og egg problem”. Det er lettere å lære et fag hvis man behersker metode. Men det er ikke mulig å lære metode uten å kunne noe om de fagene hvor metoden skal anvendes.

Boken inneholder en del om “Elementær juridisk metode”. Det er, som tittelen sier, på et elementærnivå. Det gir et grunnlag for å studere de fagene du møter på begynnelsen av studiet. Lenger ut i studiet skal du studere metode på et mer avansert nivå.

Jeg har en stor stall med kjepphester som jeg noen ganger henter ut og rir på. En av disse kjepphestene er at jusstudenter er for opptatt av det som står i lærebøkene, og at de heller bør arbeide mer aktivt med lovtekstene, så lenge man er på et lovregulert område (ikke alle rettsområder er lovregulert).

Det er mange grunner til det. Lovteksten er den mest sentrale rettskilden, altså det vi bygger på når vi skal ta standpunkt til rettsspørsmål. Lærebøkene skal hjelpe deg til å anvende lovtekstene og andre rettskilder, men er i seg selv ikke veldig viktige når du skal håndtere rettsspørsmål. Studerer du fagene med utgangspunkt i lovtekstene, får du en bedre metodisk tilnæring til fagene.

Men for en student er kanskje dette vel så viktig i praksis: Lovteksten har du tilgjengelig på eksamen. Du har ikke med deg lærebøkene. Hvis du i løpet av studiet har vennet deg til å arbeide med utgangspunkt i lovteksten, da har du et stort forsprang i forhold til de som for det meste har holdt seg til lærebøkene og bare har slått opp i lovteksten av og til.

Den store, røde boken “Norges lover” har blitt et symbol for jurister. Hvis media skal ta bilde av en jurist, er den boken ofte en rekvisitt. Men den digitale virkeligheten har også innhentet juristene. I dag er Lovdata i praksis langt viktigere enn den trykte lovsamlingen. Til nå har jeg rådet studenter til likevel å bruke lovsamlingen, for det er den man kan ha med til eksamen. Det skriver jeg også i boken.

Planen er at studenter skal ha tilgang til Lovdata under eksamen, og at dette skal gjennomføres for første gang ved eksamen for førstesemesterstudenter våren 2018. Det er en del som må på plass før dette kan gjennomføres. Som student vil du ha tilgang til den profesjonelle, abonnementstjenesten til Lovdata, ikke bare gratisversjonen. Under eksamen vil man neppe ha tilgang til alle funksjoner. Hvordan dette vil bli i praksis, gjenstår å se. Siden det per i dag ikke har vært prøvd, og vi ikke har noen erfaring med en slik eksamen, kan vi ikke si så mye om hvordan det vil være. Hovedbudskapet her er likevel at du i studiet skal arbeide med de hjelpemidler som du vil ha tilgjengelig under eksamen.

Når eksamen nærmer seg, vil du møte mange studenter som sier at de burde ha skrevet flere oppgaver. Du bør skrive oppgaver, så mange som mulig. En realistisk ambisjon er å skrive en oppgave hver uke. Oppgavene gir deg for det første en trening i å skrive den type oppgaver som du må regne med å få til eksamen. Men kanskje vel så viktig: Det er gjennom å skrive oppgaver du får trening i å anvende juridisk metode, og det er effektiv læring. Det du har skrevet oppgave om, det husker du, og du forstår det bedre enn det som du bare har lest. Ikke tenk at du ikke har tid til å skrive oppgaver fordi du må lese. Oppgaveløsing er særdeles vel anvendt studietid.

Boken inneholder et kapittel om å skrive oppgaver, med utgangspunkt i de fagene du møter første semester (ved UiO). Jeg skrev en gang en bok om å skrive juridiske oppgaver. Den ble skrevet for studenter i andre året i en tidligere studieordning. Boken er ikke lenger i salg, men jeg har gjort den tilgjengelig på nett. Uansett er det som står om oppgaveskriving i Innledning til jusstudiet bedre tilpasset dagens studieordning.

Ved begynnelsen av semesteret kan det virke som om det er lenge til eksamen. Men tiden går fortere enn man tror, og plutselig er det ikke lenge til lenger. Du bør merke deg når eksamen skal være allerede på begynnelsen av semesteret, og holde oversikt over hvor lang tid det er igjen til eksamen. Og du bør ha en plan for hvordan du skal komme gjennom det du må komme gjennom før eksamen, slik at du ikke havner i en panikksituasjon når det bare er et par uker igjen, og det er veldig mye du ikke har lest. Det er lett å være for ambisiøs i begynnelsen, og så har du brukt nesten all tiden uten å komme gjennom fagene.

Ingen idrettsutøver stiller til start i en konkurranse uten å være mentalt forberedt på selve konkurransesituasjonen. Som student skal du, i tillegg til å beherske fagene, være mentalt forberedt på det å gå opp til eksamen. Også dette behandles i boken.

Vi takler eksamen på forskjellige måter. Noen sliter med eksamensangst, andre presterer bedre når man har det presset det er under eksamen. Jo mer du frykter eksamen, desto viktigere er det å være mentalt forberedt og ikke lukker øynene for at den kommer. Selv har jeg alltid vært et eksamensmenneske, som har gjort det bedre på eksamen enn ellers, og har aldri vært spesielt nervøs før eksamen. Derfor har jeg ingen personlige erfaringer med å takle eksamensangst. Men Studensamskipnadens helseavdeling har veiledning i blant annet å mestre eksamensangst. Selv har jeg heldigvis ikke hatt behov for dette. Men jeg har hatt studenter som sier at de har hatt stort utbytte av å delta i dette.

Denne boken er et prosjekt med en ganske lang historie. Jeg skrev en artikkel i tidsskriftet Jussens Venner i 1983, som var et tilbakeblikk å egen studietid, med hovedspørsmålet: Hvis jeg skulle ha begynt å studere i dag, hvordan ville jeg da ha arbeidet med studiene? Dette ble videreutviklet til en bok, “Å studere jus” i 1989, som kom i ny utgave i 1997. Mye har skjedd i løpet av de 20 årene som har gått siden 1997. Denne boken er nyskrevet, og jeg betrakter det som en ny bok, ikke som en ny utgave av en tidligere bok.

Dette er en bok jeg selv gjerne skulle ha hatt den gangen jeg begynte å studere, for drøyt 40 år siden. Når man har kommet seg gjennom, og har knekt noen av “fagets koder”, da blir man ofte sittende med dette spørsmålet: Hvorfor var et ingen som fortalte meg dette den gangen jeg startet? I denne boken gir jeg noe av dette til de som nå begynner på studiet.

Kjøp boken der du pleier å kjøpe bøker, eller bestill den fra Universitetsforlaget.