RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Det­te er en gjen­nom­gang av den opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2017. Den er skre­vet først og fremst med tan­ke på de stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se på tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver.

Opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Spørsmål 1. Hvem har rettighetene til boken som Karoline Vold har skrevet: Karoline Vold eller Høgskolen i Storevik?

Utgangs­punk­tet er klart: Opp­havs­ret­ten opp­står hos den eller de som står for den ska­pen­de inn­sats, i det­te til­fel­let Karo­li­ne Vold. Høg­sko­len har ikke ytt noen ska­pen­de inn­sats.

Enkel­te stu­den­ter trek­ker inn kon­flik­ten med Stå­le Brann­fjell (spørs­mål 3 og 4), men den­ne berø­rer i utgangs­punk­tet ikke for­hol­det mel­lom Karo­li­ne Vold og Høg­sko­len.

Hvis Høg­sko­len i Store­vik skal ha noen ret­tig­he­ter til boken, må det være basert på en avta­le hvor Karo­li­ne Vold helt eller del­vis over­dras til Høg­sko­len i Store­vik. Det er ikke opp­lyst at det sto noe i Karo­li­ne Volds arbeids­av­ta­le om over­dra­gel­se av ret­tig­he­ter, og da må vi leg­ge til grunn at de tik­ke er avtalt noe om det­te.

Det ulov­fes­te­de utgangs­punk­tet for å vur­de­re om opp­havs­ret­tig­he­ter har gått over til arbeids­gi­ver, er det­te:

«Syns­punk­tet må være at prin­si­pa­len vin­ner den rett over ånds­ver­ket som er nød­ven­dig og rime­lig, hvis arbeids­av­ta­len skal nå sitt for­mål, men hel­ler ikke mere.»

Karo­li­ne Vold er ansatt for å under­vi­se,  dri­ve forsk­ning og utvik­ling og for å utfø­re admi­ni­stra­ti­ve opp­ga­ver hun måt­te bli pålagt. Det er ikke nød­ven­dig for hen­nes under­vis­ning og forsk­ning at ret­tig­he­te­ne til hen­nes lære­bok går over til høg­sko­len. Høg­sko­len har hel­ler ikke inn­tek­ter fra salg av ansat­tes bøker, så det er ingen grunn til at det­te skal gå over til høg­sko­len.

Jeg leg­ger til det­te avsnit­tet fra Ot. prp. nr 104L (2016–2017) avsnitt 6.8.1, for­slag til ny ånds­verk­lov:

For viten­ska­pe­lig ansat­tes virk­som­het har den tra­di­sjo­nel­le opp­fat­ning vært at det ikke er nød­ven­dig eller rime­lig at ret­tig­he­te­ne til deres forsk­nings­ar­bei­der går over til uni­ver­si­te­tet eller høy­sko­len.”

Men akku­rat det­te er noe vi ikke kan reg­ne med at stu­den­ter på det­te nivå­et kjen­ner til.

Det bør ikke være sær­lig tvil om kon­klu­sjo­nen her: Karo­li­ne Vold har ret­tig­he­te­ne til sin bok.

Spørsmål 2:  Hvis Høgskolen i Storevik hadde overtatt rettightene til Karoline Volds bok, kan hun likevel kreve at hun skal stå som forfatter av boken?

Ånds­verk­lo­ven § 3, førs­te ledd, lyder:

Opp­havs­man­nen har krav på å bli navn­gitt slik som god skikk til­si­er, så vel på eksemp­lar av ånds­ver­ket som når det gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten.

Utgangs­punk­tet er at Karo­li­ne Vold har krav på å bli navn­gitt. I § 3, tred­je ledd, står det:

Sin rett efter førs­te og annet ledd kan opp­havs­man­nen ikke fra­skri­ve seg, med mind­re den bruk av ver­ket som det gjel­der, er avgren­set efter art og omfang.”

Opp­havs­man­nen kan ikke fra­skri­ve seg sin rett til navn­gi­vel­se, annet enn ved bruk som er avgren­set etter art og omfang. Man kan avta­le det­te i enkelt­til­fel­ler, men det kan ikke avta­les gene­relt, som del av en anset­tel­ses­av­ta­le. Dess­uten må man i sli­ke til­fel­ler kun­ne kre­ve klar avta­le, og her er det ingen avta­le som regu­le­rer dis­se spørs­må­le­ne.

Hoved­be­stem­mel­sen om over­dra­gel­se av ret­tig­he­ter i åvl § 39 førs­te ledd, lyder:

Opp­havs­man­nen kan med den begrens­ning som føl­ger av § 3 helt eller del­vis over­dra sin rett til å råde over ånds­ver­ket.

Opp­havs­man­nen kan ikke over­dra ret­ten til navn­gi­vel­se.

Det­te spørs­må­let kan besva­res gans­ke kort. Det er til­strek­ke­lig å vise til at opp­havs­mann har krav på å bli navn­gitt etter åvl § 3 førs­te ledd, og at det­te er en rett opp­havs­man­nen ikke kan fra­skri­ve seg.

Noen er inn­om vil­kå­ret om “god skikk”. Ret­ten til navn­gi­vel­se er ikke abso­lutt. I noen situa­sjo­ner er det i prak­sis vans­ke­lig. Men det er ingen grunn til å ikke navn­gi for­fat­te­ren ved en bok­ut­gi­vel­se. Noen av de som tar opp det­te drøf­ter om Høksko­len i Store­vik kan stå som en slags hoved­for­fat­ter, og det ellers står at boken er skre­vet av Karo­li­ne Vold. Sva­ret på det må bli et klart nei. Det er hel­ler slik at det kan stå på f.eks. en bak­side­tekst at “Karo­li­ne Vold er høg­skole­lek­tor ved Høg­sko­len i Store­vik …”

Også det­te spørs­må­let har et klart svar: Karo­li­ne Vold har krav på å bli navn­gitt.

Spørs­mål 3: Kan man gi ut en bok som mer eller mind­re er et refe­rat av and­res fore­les­nin­ger, uten fore­le­se­rens sam­tyk­ke?

Vi kan star­te med åvl § 1 nr 2: Munt­li­ge fore­drag kan være ånds­verk. Ikke alle fore­drag er nød­ven­dig­vis det, det for­ut­set­ter at fore­dra­get har verks­høy­de. Men det er ingen grunn til å gå inn i den dis­ku­sjo­nen.

Vi har ikke så vel­dig man­ge opp­lys­nin­ger om Stå­le Brann­fjells­fore­les­nin­ger. Strengt tatt spør ikke opp­ga­ven om Karo­li­ne Volds bok kren­ker Stå­le Brann­fjells opp­havs­rett. Men det er like­vel nær­lig­gen­de å ta utgangs­punkt i det, når det i opp­gave­teks­ten står at Brann­fjell men­te at boken kren­ket hans opp­havs­rett, og krev­de at boken skul­le trek­kes til­ba­ke.

Som man­ge påpe­ker, er ide­er og kunn­skap fri. Alle har rett til å gjø­re bruk av den kunn­skap de har fått som stu­den­ter, enten det er gjen­nom fore­les­nin­ger, lære­bø­ker eller på annen måte.

Opp­havs­ret­ten ver­ner den form som kunn­skap har blitt pre­sen­tert i. Hvis man skri­ver ned alt som sies på en fore­les­ning, enten basert på opp­tak eller på annen måte, og utgir det­te, er det en åpen­bar kren­kel­se av fore­le­se­rens opp­havs­rett.

I opp­ga­ven sies det at Karo­li­ne i stor grad har basert sine fore­les­nin­ger på Stå­le Brann­fjells fore­les­nin­ger, og at hun igjen har basert sin bok på sine egne fore­les­nin­ger. Vide­re at hu har hatt opp­tak av Stå­les fore­les­nin­ger, og har hen­tet ned pre­sen­ta­sjo­ne­ne. Da Stå­le Brann­fjell leser boken, men­te han

” at den var en trykt utga­ve av hans fore­les­nin­ger, med noen opp­da­te­rin­ger. Han vis­te til at dis­po­si­sjon og struk­tur var de sam­me som hans fore­les­nin­ger, at det var hans eksemp­ler og anek­do­ter, at det var hans figu­rer, og at man­ge av for­mu­le­rin­ge­ne var hans egne. ”

Som nevnt spør ikke opp­ga­ven om Karo­li­ne Volds bok kren­ker Stå­le Brann­fjells opp­havs­rett, men mer gene­relt om man kan “gi ut en bok som mer eller mind­re er et refe­rat av and­res fore­les­nin­ger, uten fore­le­se­rens sam­tyk­ke”. Det er nær­lig­gen­de å ta utgangs­punkt i den skis­ser­te situa­sjo­nen, men vi slip­per å ta stand­punkt til å ta stand­punkt til om like­he­ten er så stor som Stå­le Brann­fjell mener.

Det blir et spørs­mål om Karo­li­nes bok må reg­nes som en bear­bei­del­se av Stå­les fore­les­nin­ger, eller om hun har laget et nytt og selv­sten­dig verk. Beg­ge deler er regu­lert av åvl § 4.

Hvis vi leg­ger til grunn Stå­le Brann­fjells beskri­vel­se av boken, vil det etter min vur­de­ring være en bear­bei­ding.

Uan­sett er sva­ret på det spørs­må­let som stil­les, at man ikke kan gi ut en bok som er mer eller mind­re refe­rat av and­res fore­les­nin­ger.

Spørsmål 4: Hvis Karoline Volds bok krenker Ståle Brannfjells opphavsrett, kan han da kreve å kunne bearbeide og utgi boken med seg selv som hovedforfatter? Drøft hva han kan kreve i en slik situasjon.

Spørs­må­let for­ut­set­ter at Stå­le Brann­fjells opp­havs­rett kren­kes, hvil­ket igjen vil si at Karo­li­nes bok må reg­nes som en bear­bei­ding av hans fore­les­nin­ger, og ikke et nytt og selv­sten­dig verk.

Karo­li­ne har ret­tig­he­te­ne til ver­ket i bear­bei­det form. Det­te føl­ger av åvl § 4, annet ledd.

Den som over­set­ter eller bear­bei­der et ånds­verk eller over­fø­rer det til en annen lit­te­rær eller kunst­ne­risk form, har opp­havs­rett til ver­ket i den­ne skik­kel­se, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inn­grep i opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket.”

Hun kan ikke råde over det på en måte som gjør inn­grep i opp­havs­ret­ten til ori­gi­nal­ver­ket, hvil­ket inne­bæ­rer at hun ikke kun­ne gi ut boken uten sam­tyk­ke fra Stå­le Brann­fjell. Men Stå­le Brann­fjell har hel­ler ingen ret­tig­he­ter til Karo­li­ne Volds bear­bei­din­ger, og kan ikke kre­ve å få bear­bei­de boken og utgi den med seg selv som hoved­for­fat­ter.

Gans­ke man­ge drøf­ter erstat­nings og and­re san­sk­sjons­be­stem­mel­ser i §§ 54–56, men det spør­res det etter. Noen mener at § 56 gir Stå­le Brann­fjell rett til å kre­ve boken og kun­ne bear­bei­de den. Det er feil. § 56 gjel­der bare alle­re­de frem­stil­te eksemp­la­rer. Opp­ga­ven spør ikke etter noen situa­sjon hvor § 56 er aktu­ell, men jeg tar like­vel med det­te (som man ikke bur­de ha tatt med til eksa­men, siden det ikke spør­res etter det­te): § 56 kun­ne kan­skje ha gitt Stå­le Brann­fjell rett til å kre­ve bøke­ne, mot det som det kos­tet å pro­du­se­re dem. Men det er tvil­somt, og bestem­mel­sen pas­ser dår­lig når det er en bear­bei­del­se av hans verk, og ikke en kopi. Han vil­le uan­sett ikke ha kun­net sel­ge Karo­li­ne volds bear­bei­del­se. Kan­skje kun­ne en dom­stol også ha ha bestemt, i med­hold av § 56, at de bøke­ne som alle­re­de var tryk­ket kun­ne sel­ges. Men som sagt, det­te spør­res det ikke etter.

Spørsmål 5: Kan Karoline Vold bruke Peder Ås’ oppgave som grunnlag for et kapittel i sin bok?

Spørs­må­let er gene­relt for­mu­lert, og spør ikke om hen­nes bruk i det­te kon­kre­te til­fel­le. Kunn­skap er ikke ver­net, slik at rent opp­havs­retts­lig kan hun bru­ke det hun har lært fra Peder Ås’ opp­ga­ve. Det er ikke noe vil­kår at det er offent­lig­gjort.

Forsk­nings­etisk er det ikke aksep­ta­belt å bru­ke and­res arbei­der uten å kredi­te­re. Man behø­ver ikke inn­hen­te sam­tyk­ke, men man skal kredi­te­re det arbei­det man gjør bruk av. Men forsk­nings­etikk er ikke en del av RINF 1200. Jeg nev­ner det­te for hel­he­tens skyld, og for å få fram at det er reg­ler som kan ram­me det­te, hvis noen mener at det Karo­li­ne Vold her gjør er uri­me­lig.

Spørsmål 6: Hvis Karoline Vold bruker innholdet i Peder Ås’ oppgave, men presenterer det i sin egen form, vil det da krenke Peder Ås’ eventuelle opphavsrett?

Spørs­mål 5 og 6 er gans­ke like, kan­skje for like. Noen valg­te å drøf­te de to sam­let, som er OK. Her er vi til­ba­ke ved at opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold, så det blir mye av det sam­me som i spørs­mål 3.

Rent opp­havs­retts­lig kan man bru­ke inn­hol­det i en annens arbeid, så len­ge man pre­sen­te­rer det i si egen form.

Spørsmål 7: Kan Karoline Vold bruke Peders Ås’ bilder?

Spørs­må­let må for­stås som om Karo­li­ne Vold kan bru­ke Peder Ås’ bil­der uten å inn­hen­te hans sam­tyk­ke. Hvis han sam­tyk­ker til bru­ken, er det selv­sagt OK.

I opp­ga­ven står føl­gen­de:

Peder Ås had­de ikke noe imot at han arbeid og bil­der ble for­mid­let i en lære­bok. Han men­te at det var en form for aner­kjen­nel­se som kun­ne være ver­di­full når han selv skul­le søke job­ber.  Men han krev­de at det skul­le stå at det­te kapit­te­let i hoved­sak byg­get på hans opp­ga­ve, og det skul­le stå «Foto: Peder Ås» alle ste­der hvor hans foto­gra­fi­er var brukt.”

Det­te kan ikke tol­kes som et sam­tyk­ke fra Peder Ås, men hel­ler at han er vil­lig til å gi sam­tyk­ke hvis han kredi­te­res.

Karo­li­ne hev­der at foto­gra­fi­er ikke er ver­net av opp­havs­rett. Det kan være et spørs­mål om foto­gra­fi­ene er ver­net som foto­gra­fis­ke verk eller som foto­gra­fisk bil­de (åvl § 43a). I den­ne sam­men­hen­gen er det uten betyd­ning om foto­gra­fi­ene fal­ler i den ene eller and­re kate­go­ri­en. Peder Ås har uan­sett ene­rett til sine foto­gra­fi­er. Karo­li­ne Vold kan ikke bru­ke dem uten sam­tyk­ke, med mind­re det er noen lov­be­stem­mel­ser som gjør hen­nes bruk til­latt.

Hun hev­det vide­re at høg­sko­len og høg­sko­lens ansat­te had­de rett til å bru­ke det stu­den­te­ne had­de gjort som en del av sine stu­di­er. Som alle and­re har også stu­den­ter ret­tig­he­ter til sine ånds­verk og sine foto­gra­fi­er. De er ikke ansatt ved høg­sko­len, og han ingen avta­le som kan gi grunn­lag for å hev­de at ret­tig­he­te­ne er over­dratt.

Noen kom­men­ta­rer om opp­gave­tek­nikk her. Karo­li­ne hev­der, eller anfø­rer som det er van­lig å si i juri­disk ter­mi­no­lo­gi, at hun har rett til å hen­te kunn­skap der kunn­skap er å fin­ne, som vi har behand­let under spørs­mål 5 og 6. Ellers anfø­rer hun at foto­gra­fi­er ikke er ver­net, og at høg­sko­len og høg­sko­lens ansat­te sto fritt til å gjø­re bruk av stu­den­ters arbei­der.

Alle anførs­ler som er nevnt i en opp­ga­ve skal drøf­tes.

Spørs­må­let er så om det fin­nes noen bestem­mel­ser som kan gi Karo­li­ne rett til å bru­ke Peder Ås’ bil­der uten å inn­hen­te sam­tyk­ke. Den bestem­mel­sen som kan være aktu­ell, er åvl § 23. Den­nes førs­te og annet ledd lyder:

Offent­lig­gjort kunst­verk og offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk kan gjen­gis i til­slut­ning til teks­ten i kri­tisk eller viten­ska­pe­lig frem­stil­ling som ikke er av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter, når det skjer i sam­svar med god skikk og i den utstrek­ning for­må­let betin­ger.

Med sam­me begrens­ning kan offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk mot veder­lag gjen­gis også i kri­tisk eller viten­ska­pe­lig frem­stil­ling av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter og i til­slut­ning til teks­ten i skrif­ter bestemt til bruk i opp­læ­ring.”

Førs­te ledd gjel­der for kunst­ver og for foto­gra­fisk verk, men det frem­går av § 43a tred­je ledd, at den­ne også gjel­der for foto­gra­fisk bil­de. Førs­te ledd er en fri­bruks­be­stem­mel­se, slik at hvis Karo­li­ne kom­mer inn under den­ne, kan hun bru­ke bil­de­ne uten å inn­hen­te sam­tyk­ke, og uten å beta­le veder­lag.

Det er et vil­kår at bil­de­ne er offent­lig­gjort. Opp­gave­teks­ten sier ikke at Peder Ås’ opp­ga­ve, med bil­de­ne, er offent­lig­gjort. Der­med kan Karo­li­ne Vold ikke bru­ke dem.

Her møter vi en annen opp­gave­tek­nisk utford­ring: En besva­rel­se som det­te skal være en betenk­ning, ikke en dom, slik at alle spørs­mål som rei­ses må besva­res. Det hol­der ikke å kon­sta­te­re at bil­de­ne ikke er offent­lig­gjort, og at hun av den grunn ikke kan bru­ke dem, selv om dom­mer kun­ne ha avgjort et slikt arbeid.

Det er et vil­kår i førs­te ledd at bil­de­ne gjen­gis “til­slut­ning til teks­ten i kri­tisk eller viten­ska­pe­lig frem­stil­ling som ikke er av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter”.

Vi har ikke fått opp­lyst noe om hvor­dan Karo­li­ne Vold har brukt bil­de­ne, men vi må kun­ne leg­ge til grunn at når de er brukt i et kapit­tel i en bok, da er de gjen­gitt i til­slut­ning til teks­ten.

Det er Karo­li­ne Volds bok som må være “kri­tisk eller viten­ska­pe­lig”, det er ikke Peder Ås’ opp­ga­ve. Det skal ikke mye til før en frem­stil­ling reg­nes som viten­ska­pe­lig i for­hold til den­ne bestem­mel­sen. Det kan ikke være sær­lig tvil om at en lære­bok til bruk ved en høg­sko­le vil være viten­ska­pe­lig i den­ne sam­men­hen­gen.

Vi kan ikke for­ut­set­te at stu­den­ter på det­te nivå­et kjen­ner det lil­le som er av prak­sis når det gjel­der den­ne bestem­mel­sen, så noen for­nuf­ti­ge reson­ne­men­ter rundt det­te vil være til­strek­ke­lig.

Er den så av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter? Hel­ler ikke her har vi gode holde­punk­ter. Bestem­mel­sen er nok utfor­met først og fremst med tan­ke på kunst­his­to­rie og kunst­ner­bio­gra­fi­er, og blant dis­se kan det være man­ge bøker som er av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter. Etter min vur­de­ring vil en lære­bok skre­vet for høg­skole­stu­den­ter ikke være av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter. Men også det­te er det vans­ke­lig å ha noen mening om, uten å ha sett boken. Uan­sett er det­te også et spørs­mål hvor det er til­strek­ke­lig at man ser pro­blem­stil­lin­gen, og reson­ne­rer for­nuf­tig rundt den.

Annet ledd gjel­der bl.a. viten­ska­pe­li­ge verk som er av all­menn­opp­ly­sen­de karak­ter, samt skrif­ter til bruk i opp­læ­ring. Hvis vi kon­klu­de­rer med at det er en viten­ska­pe­lig frem­stil­ling, er det ingen grunn til også å gå vide­re til at de er til bruk i utdan­ning. Det er ingen grunn til å gjen­ta drøf­tel­sen av det­te. Den vik­tigs­te for­skjel­len mel­lom førs­te og annet ledd, er at førs­te ledd er en fri­bruks­be­stem­mel­se hvor man ver­ken tren­ger sam­tyk­ke eller må beta­le, mens annet ledd er en tvangs­li­sens­be­stem­mel­se hvor man ikke tren­ger sam­tyk­ke, men må beta­le for bru­ken.

Noen går også vide­re til fjer­de ledd, om gjen­gi­vel­se i maskin­les­bar form. Så len­ge det er snakk om en bok, er det ingen grunn til å drøf­te det­te.

Bil­de­ne er ikke offent­lig­gjort med Peder Ås’ sam­tyk­ke, og der­med kom­mer den­ne bestem­mel­sen ikke til anven­del­se. Karo­li­ne Vold har ikke rett til å bru­ke bil­de­ne.

Spørsmål 8: Kan Peder Ås kreve å bli navngitt som fotograf, og har han krav på å få betaling for bildene?

Åvl § 43a  sier at § 3 også gjel­der for foto­gra­fisk bil­de. Det kan ikke være noen tvil om at Pede Ås har krav på å bli navn­gitt som foto­graf.

Karo­li­ne Vold må ha sam­tyk­ke for å kun­ne bru­ke Peder Ås’ bil­der. Da bil­de­ne ikke er offent­lig­gjort, kan hun ikke bru­ke dem i med­hold av § 23. Peder Ås kan da kre­ve veder­lag som vil­kår for at Karo­li­ne Vold skal kun­ne bru­ke bil­de­ne. Han kan kre­ve at boken stan­ses. I prak­sis er den­ne for­buds­ret­ten et av opp­havs­man­nens vik­tigs­te virke­mi­der. Han kan si at boken ikke kan utgis, uten avta­le om bruk av foto­gra­fi­ene.

Man kun­ne ten­ke seg at Karo­li­ne Vold kun­ne få lov til å sel­ge boken i med­hold av § 56 annet ledd, annet punkt­um, som lyder:

Hvis bety­de­li­ge øko­no­mis­ke eller kunst­ne­ris­ke ver­di­er vil­le gå tapt, kan like­vel ret­ten efter omsten­dig­he­te­ne til­la­te at frem­stil­te eksemp­lar gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten mot erstat­ning eller opp­reis­ning til for­nær­me­de.”

At et opp­lag av en bok blir inn­dratt eller til­in­te­gjort, vil nok ikke repre­sen­te­re bety­de­li­ge øko­no­mis­ke eller kunst­ne­ris­ke ver­di­er, så det er vans­ke­lig å se at den kan anven­des i et til­fel­le som det­te. Dess­uten sier bestem­mel­sen at ret­ten kan til­la­te det­te. Den gir ikke Karo­li­ne Vold noen slik rett. Det er en løs­ning som bare kan vel­ges hvis saken har hav­net for ret­ten, noe den­ne saken, ut fra det som er opp­lyst, ikke har.

RINF 1200 — kommenterte eksamensoppgaver

Print Friendly, PDF & Email