Slik sørger man for at sykkelplaner ikke gjennomføres: Nytt kjøremønster for Oslo sentrum

Oslo, og for dens saks skyld hele Norge, har aldri manglet planer og (ganske uforpliktende) vedtak om tilrettelegging for sykkel. Det er i gjennomføringen det svikter. Når man nærmer seg gjennomføringsstadiet blir syklende “glemt”, og man lager planer hvor man “ikke har funnet plass til” syklende.

Et av skandaleeksemplene fra nyere tid, er Bjørvika og Dronning Eufemias gt. Det var fagre ord om gode forhold for syklende, og til og med en reguleringsplan som sa at det skulle bygges sykkelvei. Men realiteten var at de som planla dette ga fullstendig blaffen i syklende. De som skulle informere på vegne av utbyggerne, kunne ikke opplyse om hvilke planer som forelå for sykkel. Inntil noen kan dokumentere noe annet, legger jeg til grunn at det skyldtes at de ikke hadde tenkt på syklende, og ikke planlagt noe for dem. Resultatet bekreftet det. I et 43,5 meter bredt gatesnitt, “fant man ikke plass” til gode forhold for syklende. Alle som hadde ansvar i det prosjektet burde ha vært satt til å luke ugress i midtrabatter og til å måke snø om vinteren.

Continue reading Slik sørger man for at sykkelplaner ikke gjennomføres: Nytt kjøremønster for Oslo sentrum

Farlige vikepliktregler for sykkelveier. Men @ketilso vil ikke rydde opp.

Dette har jeg tatt opp før, og jeg kommer sikkert til å ta det opp flere ganger, inntil vi får brukbare regler. I dag har vi den helt håpløse situasjon at det som internasjonalt blir ansett for den beste sykkeløsningen, og som beviselig får flere til å velge sykkel, separat sykkelvei, i Norge blir en dårlig løsning ene og alene fordi vi har håpløse trafikkregler som er direkte farlige for folk som sykler på sykkelveier, eventuelt på den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei. Disse reglene blir ofte anført som en grunn til å velge den mindre gode løsingen sykkelfelt i stedet for den langt bedre med separat sykkelvei. De er også en grunn til at mange av oss som sykler velger å sykle i kjørefelt, fremfor i sykkelvei eller gang- og sykkelvei.

Continue reading Farlige vikepliktregler for sykkelveier. Men @ketilso vil ikke rydde opp.

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Dette er et innlegg i Khrono, som svar på Helge Høiviks innlegg “Det trengs en bedre ordning for produksjon av lærebøker”.

Lærebok. Stort sett er det dårlig betalt fritidsarbeid å skrive lærebøker. Men noen av oss gjør det likevel, og vi gjør det i alle fall ikke for pengenes skyld, skriver professor Olav Torvund.

Som lærebokforfatter og faglitterær forfatter kjenner jeg meg ikke særlig godt igjen i det Helge Høivik skriver om lærebokproduksjon. Situasjonen kan sikkert variere fra fag til fag. Jeg skal la dette med kjendisfokuset i forlagsbransjen ligge. Det er helt irrelevant når det gjelder lærebøker. «Mitt» forlag, Universitetsforlaget, har dessuten ikke noe kjendisfokus – selv om det også er en bedrift som må tjene penger for at de skal kunne fortsette å gi ut kvalitetslitteratur.

?Jeg ser heller ikke det urimelige i at de som skal bruke litteratur, enten det er lærebøker eller forskningslitteratur, betaler for dette. Noen må betale regningen uansett, og det er i alle fall ikke holdbart at det skjer ved at det forventes mer gratisarbeid fra universitetsansatte. Studentene synes å være mer opptatt av læremidlenes kvalitet enn av pris. Continue reading En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

En av regjeringens fanesaker har vært å fjerne arveavgiften. Det har man gjort. Men nå vil justisministeren fra Helvete, Sylvi Listhaug, innføre en ny dødsavgift, som skal ramme fattige mer enn rike. For de aller fattigste, som den slitne narkomane som døde av overdose og ikke eide annet enn de klærne han døde i, kan man droppe skifteattesten. Det er ikke noe å dele likevel. Men for den som etterlater seg en beskjeden bolig eller litt oppsparte midler, da skal Sylvi Listhaug ha dødsavgiften sin. Disse betalte stort sett ikke arveavgift tidligere, da de ikke arvet store beløp.

“Dødsskatt”, det var en misvisende betegnelse som ble tatt i bruk av de som ville fjerne arveavgiften. Det var ingen “dødsskatt”, men en skatt på å overta formue som man ikke hadde gjort noe for selv. Men det Sylvi Listhaug vil innføre, det er en avgift på døden. Plasposeavgifter, flyseteavgifter og sukkeravgifter, det er langt bedre enn en dødsavgift.

Det er ikke så mye penger. Folk med rimelig god råd, som kanskje arver en del etter avdøde, vil knapt merke den. Den vil bare svi for de som har minst fra før. Bidraget til statskassen er knapt lommerusk.

Continue reading Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

Gamle og nye idrettshelter, og dalende sportsinteresse

Foto på toppen: Maria Torvund, fra Wikipedia, CC BY-SA 3.0. Jeg har ikke mange vintersportsbilder i mitt eget billedarkiv. Når jeg vil ha bilde av noe jeg ikke har bilder av selv, bruker jeg Googles søkeverktøy for å søke etter bilder som er merket for gjenbruk. Jeg fant dette bilde på Wikipedia, og oppdaget at det bildet jeg valgte var tatt av min niese Maria. Gøy! (Jada, jeg har brukt det før)

Det er vinter-OL. Det har også en som alltid blar forbi sportssidene i avisene fått med seg. Jeg har aldri vært veldig sportsinteressert, og interessen har i de senere år vært jevnt dalende. Det er selvsagt morsomt når nordmenn vinner. Men det engasjerer meg ikke særlig mye.

Det fleste av oss får våre helter mens vi er unge. Vi hører på den musikken som ble spilt da vi vokste opp, og det er gamle musikkhelter, som har beholdt et stort og lojalt publikum, som fyller stadion gang på gang.

Continue reading Gamle og nye idrettshelter, og dalende sportsinteresse

NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tidligere i dag kommentert at NRK annonserte at de skulle snakke om patent på ord. På det tidspunktet hadde jeg bare hørt annonseringen, ikke selve innslaget. Det var ikke så ille som forhåndsannsonseringen kunne gi inntrykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i innslaget, bare i forhåndsannonseringen. I selve innslaget snakket de bare om at noen hadde rettigheter til ord, uten å presisere hva slags rettigheter det dreide seg om.

De snakket også bare om eksempler fra USA. Jeg er ingen ekspert på USAnsk varemerkerett. Men USA er galskapens høyborg når det gjelder immaterialrett. Der synes det viktigere at noen skal kunne sikre seg enerett for å tyne penger ut av et marked, enn at noen skal kunne skape noe. Heldigvis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rumble” og bruke andre uttrykk som de hevder er beskyttet, uten å tenke på om noen har rettigheter til disse.

Continue reading NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Journalister og de som burde  visst bedre, som språkforskere, snakker stadig om å “ta patent på ord”. Det er tøv. I dag morges reklamerte NRK for at de i ettermiddagens magasinprogram på NRK P2, “Studio 2”, skal snakke om “patent på ord”. Jeg er ikke blant dem som akkurat hopper i stolen ganske tidlig om morgenen, men jeg reagerte på det de sa. Skal de nok en gang spre feilinformasjon om dette?

Jeg vet ikke hva slags “ekspert” de har hentet inn denne gangen. Det sa de ikke noe om. Men la det være sagt med den gang: Man kan ikke ta patent på ord. Altså: Man kan ikke ta patent på ord. Det er fake news og alternative fakta.

Continue reading Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Sidegjøremål ved Det juridiske fakultet

Nettavisen for for høyere utdanning og forskning, Khrono,  har satt søkelys på sidegjøremål ved Det juridiske fakultet. Det må vi tåle. Det er viktig at det også rettes et kritisk søkelys mot denne siden av vår virksomhet. Vi kan ikke alltid være åpne om alle oppdrag, men vi må kunne være åpne om typer oppdrag og omfang, og vi må kunne forsvare virksomheten. Hvis vi bare vil at andre skal lukke øynene, og late som om det ikke skjer, da har vi et problem.

Jeg får også legge til at jeg ikke har eller har hatt omfattende sidegjøremål, selv om jeg har hatt og har noen. Jeg har aldri vært i nærheten av å tjene tre ekstra årsinntekter på dette, slik det i artikkelen hevdes at noen gjør. Men jeg har ikke noe imot å tjene litt ekstra. (Jeg har aldri vært interessert i å følge med på hva mine kolleger gjør i så måte, så jeg har ingen andre kilder for slike tall, enn det som står i artikkelen.)

Et ugangspunkt på være helt klart: Våre oppgaver på Universitetet skal prioriteres foran sidegjøremålene. Våre arbeidsoppgaver er å drive forskning og å undervise, og de må oppfylles før vi kan bruke tid på sidegjøremål. Dette gjelder ikke bare tidsbruk, men også hvordan vi prioriterer vår oppmerksomhet.

Vi har også i utgangspunktet 37,5 timers arbeidsuke, og vi har ikke plikt til å gjøre mer enn det vi kan gjøre innenfor rammen av disse 37,5 timene. Vi har også en fleksibel arbeidssituasjon, som gjør at vi ikke alltid behøver å gjøre arbeidet på kontoret, en gang mellom 0800 og 1600 på hverdager. Vi fører heldigvis ikke timer, og har verken formell fleksitid eller betalt overtid.

Continue reading Sidegjøremål ved Det juridiske fakultet