Oslo, og for dens saks skyld hele Norge, har aldri manglet planer og (ganske uforpliktende) vedtak om tilrettelegging for sykkel. Det er i gjennomføringen det svikter. Når man nærmer seg gjennomføringsstadiet blir syklende “glemt”, og man lager planer hvor man “ikke har funnet plass til” syklende.
Et av skandaleeksemplene fra nyere tid, er Bjørvika og Dronning Eufemias gt. Det var fagre ord om gode forhold for syklende, og til og med en reguleringsplan som sa at det skulle bygges sykkelvei. Men realiteten var at de som planla dette ga fullstendig blaffen i syklende. De som skulle informere på vegne av utbyggerne, kunne ikke opplyse om hvilke planer som forelå for sykkel. Inntil noen kan dokumentere noe annet, legger jeg til grunn at det skyldtes at de ikke hadde tenkt på syklende, og ikke planlagt noe for dem. Resultatet bekreftet det. I et 43,5 meter bredt gatesnitt, “fant man ikke plass” til gode forhold for syklende. Alle som hadde ansvar i det prosjektet burde ha vært satt til å luke ugress i midtrabatter og til å måke snø om vinteren.