Nettavisen for for høyere utdanning og forskning, Khrono,  har satt søkelys på sidegjøremål ved Det juridiske fakultet. Det må vi tåle. Det er viktig at det også rettes et kritisk søkelys mot denne siden av vår virksomhet. Vi kan ikke alltid være åpne om alle oppdrag, men vi må kunne være åpne om typer oppdrag og omfang, og vi må kunne forsvare virksomheten. Hvis vi bare vil at andre skal lukke øynene, og late som om det ikke skjer, da har vi et problem.

Jeg får også legge til at jeg ikke har eller har hatt omfattende sidegjøremål, selv om jeg har hatt og har noen. Jeg har aldri vært i nærheten av å tjene tre ekstra årsinntekter på dette, slik det i artikkelen hevdes at noen gjør. Men jeg har ikke noe imot å tjene litt ekstra. (Jeg har aldri vært interessert i å følge med på hva mine kolleger gjør i så måte, så jeg har ingen andre kilder for slike tall, enn det som står i artikkelen.)

Et ugangspunkt på være helt klart: Våre oppgaver på Universitetet skal prioriteres foran sidegjøremålene. Våre arbeidsoppgaver er å drive forskning og å undervise, og de må oppfylles før vi kan bruke tid på sidegjøremål. Dette gjelder ikke bare tidsbruk, men også hvordan vi prioriterer vår oppmerksomhet.

Vi har også i utgangspunktet 37,5 timers arbeidsuke, og vi har ikke plikt til å gjøre mer enn det vi kan gjøre innenfor rammen av disse 37,5 timene. Vi har også en fleksibel arbeidssituasjon, som gjør at vi ikke alltid behøver å gjøre arbeidet på kontoret, en gang mellom 0800 og 1600 på hverdager. Vi fører heldigvis ikke timer, og har verken formell fleksitid eller betalt overtid.

Continue reading Sidegjøremål ved Det juridiske fakultet →