Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Journalister og de som burde  visst bedre, som språkforskere, snakker stadig om å “ta patent på ord”. Det er tøv. I dag morges reklamerte NRK for at de i ettermiddagens magasinprogram på NRK P2, “Studio 2”, skal snakke om “patent på ord”. Jeg er ikke blant dem som akkurat hopper i stolen ganske tidlig om morgenen, men jeg reagerte på det de sa. Skal de nok en gang spre feilinformasjon om dette?

Jeg vet ikke hva slags “ekspert” de har hentet inn denne gangen. Det sa de ikke noe om. Men la det være sagt med den gang: Man kan ikke ta patent på ord. Altså: Man kan ikke ta patent på ord. Det er fake news og alternative fakta.

“Studio 2” har hatt dette opp før, i juni 2017. Da snakket språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld om “patent på ord”. Jeg reagerte, da som nå. Jeg sendte en epost til “Studio 2”, som selvsagt ikke svarte, og til Ruth Vatvedt Fjeld. Hun svarte følgende om dette:

Jeg kan gi deg rett i at de var litt uhendlig å  bruke uttrykket “ta patent på” om å få registrert et varemerke. Det var selvsagt ikke i juridisk forstand ment, men slik folk sier om noe som man vil ha for seg sjøl, jf. Norsk riksmålsordboks definisjon:

patentere (verb) 
Bøyningsformer: -te ; -t ; -ing ; 
 (til patent; jf. fr. patenter , ty. patentieren )

1 ta patent på (noget); mest i pf. pt.

  • (sjømannen) med de fine klæder og den patenterede guldkjæde paa vesten(J. Lie S.V. II 122)

2 litt. i adj. pf. pt. patentert som man har tatt patent på, som man anser som overlegen, best, eneste rette ell. lign.

  • et utall av forskjellige sekter med hver sin patenterte tydning av det mangetydige bibliotek vi kaller Bibelen (Kirke og kultur 1969/9/526 ; Inger Heiberg)”?”

Å vise til en ordbok som dokumentasjon av at det er riktig språkbruk, bekrefter ikke annet enn at misforståelen er utbredt, og at ordet har blitt brukt på en slik måte i litteraturen. Om jeg har forstått det rett, så er kriteriene for at noe kommer inn i ordbøkene at ordet blir brukt, ikke at det blir brukt i riktig betyning. Det er prinsippet om at noe blir “sant” hvis det bare gjentas mange nok ganger. En ordbok er vanligvis ikke en normativ fremstilling av språket. Den skal fortelle hvordan et ord blir brukt . Men jeg er ikke imponert over ordbokredaktører som ikke klarer å få meg ordets hovedbetyning.

Når “ekseperter” forstetter å bruke “patent” om noe som ikke har noe med patent å gjøre, bidrar de bare til å sementere misforståelsen. De kan vise til at mange språkfolk bruker ordet feil, og da må det bli riktig.

Nå har Det norske akademis ordbok, tidligere Riksmålsorboken, nettopp kommet i ny utgave, som er fritt tilgjengleig på nett. Under uttrykket “patentere” har de nå i alle fall klart å få med den korrekte betydningen av ordet som primærbetyding. Det som står er dette:

ta patent på (en oppfinnelse); beskytte ved patent

SITATER
  • [sjømannen] med de fine klæder og den patenterede guldkjæde paa vesten
     (Jonas Lie: Samlede Digterverker II 122)
  • den patenterte, originale AIRBAG
     (Johan Harstad: Ambulanse LBK)

overført, ofte spøkefullt

 ta eller ha enerett på noe
 | jf. patent
SITATER
  • et utall av forskjellige sekter med hver sin patenterte tydning av det mangetydige bibliotek vi kaller Bibelen
     (Kirke og kultur 1969/9/526; Inger Heiberg)
  • han viste tenna i det patenterte ulvefliret
     (Torgrim Eggen: Den nye Dylan 144)”

Det er sikkert mulig å forsvare slurvete bruke ved å hevde at å registrere et varemerke er å “beskytte ved patent”, og at det likevel stemmer med ordboken. Men ord er ikke oppfinnelser.

Man kan selvsagt ikke kreve at folk, heller ikke språkforskere, alltid skal bruke juridiske faguttrykk korrekt. Men når de snakker om “å ta patent på ord”, da snakker de om å få en rettslig besyttelse av ord. Da holder det ikke å si at det handler om språk, ikke om jus. Da må man kunne vente at i alle fall “eksperter” er i stand til å bruke ordene på en måte som stemmer sånn noenlunde med de rettslige realiteter.

Vi venter ikke at en språkprofessor skal ha inngående kunnskap om registrering og den rettslige betydningen av varemerker, like lite som man venter at en jusprofessor skal ha inngående kunnskap om hvordan man lager ordbøker. Men når noen uttaler seg om ekspert, på en bestemt type språkbruk, da venter jeg at man faktisk har kunnskap om hva slik bruke av språket faktisk innebærer. Man venter ikke at en språkprofessor skal bruke den betydningen som ifølge ordboken “overført, ofte spøkefullt”, som om det er ordets hovedbetyding.

Når jeg skriver dette, er dagens “Studio 2” ikke sendt, så jeg vet ikke hva de kommer til å si, eller hvilken “ekspert” som skal spre “alternative fakta” denne gangen. Jeg har ikke så mye annet å vise til enn det som ble sagt forrige gang de snakket om “patent på ord”. For alt jeg vet, kan det hende at de bare skal sende reprise.