NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tid­li­ge­re i dag kom­men­tert at NRK annon­ser­te at de skul­le snak­ke om patent på ord. På det tids­punk­tet had­de jeg bare hørt annon­se­rin­gen, ikke selve inn­sla­get. Det var ikke så ille som for­hånds­ann­son­se­rin­gen kun­ne gi inn­trykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i inn­sla­get, bare i for­hånds­an­non­se­rin­gen. I selve inn­sla­get snak­ket de bare om at noen had­de ret­tig­he­ter til ord, uten å pre­si­se­re hva slags ret­tig­he­ter det drei­de seg om.

De snak­ket også bare om eksemp­ler fra USA. Jeg er ingen eks­pert på USAnsk vare­merke­rett. Men USA er gal­ska­pens høy­borg når det gjel­der imma­te­rial­rett. Der synes det vik­ti­ge­re at noen skal kun­ne sik­re seg ene­rett for å tyne pen­ger ut av et mar­ked, enn at noen skal kun­ne ska­pe noe. Hel­dig­vis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rum­ble” og bru­ke and­re uttrykk som de hev­der er beskyt­tet, uten å ten­ke på om noen har ret­tig­he­ter til dis­se.

Siden det er NRK som er utgangs­punk­tet for det­te, kan vi ta noen ikke helt til­fel­dig valg­te vare­mer­ker:

  • NRK
  • NRK P2
  • NRK Sáp­mi
  • NRK Sport
  • Ut i vår hage
  • Tweet4Tweet
  • De ukjen­te
  • Løve­bak­ken
  • Åpen Post
  • Side om Side
  • Trygde­kon­to­ret
  • Boretts­la­get
  • Karl Johan
  • Jule­nøt­ter
  • Påske­nøt­ter
  • BEST I MEST
  • Blå­fjell
  • Blå­nis­se.

Det­te er noen av de gans­ke man­ge vare­mer­ker som NRK har regist­rert. Et vare­mer­ke regist­re­res i en eller fle­re klas­ser, som angir produkt/tjenesteområde.

Et vare­mer­ke kan være et ord­mer­ke, som de jeg har nevnt. Eller det kan være et figur­mer­ke, typisk en logo, eller kom­bi­nert ord og figur­mer­ke.

For at noe skal kun­ne regist­re­res som vare­mer­ke, må det være dis­tinkt inn­for den klas­sen vare­mer­ket regist­re­res for. En gene­rell beteg­nel­se vil ikke kun­ne være vare­mer­ke. Noen gan­ger blir vare­mer­ker til gene­rel­le beteg­nel­ser. De blir gene­rel­le beteg­nel­ser på en type pro­dukt, og er ikke len­ger egnet til å skil­le et pro­dukt fra et annet, lig­nen­de pro­dukt. Man sier da at vare­mer­ket har dege­ne­rert. Noen eksemp­ler på dege­ne­rer­te vare­mer­ker er Pri­mus, Ter­mos, Heroin, Potet­gull, og gans­ke man­ge and­re.

Vare­merke­ret­ten gir en ene­rett til å bru­ke vare­mer­ket som kjenne­tegn for varer eller tje­nes­ter i nærings­virk­som­het. Rett til å bru­ke ord som vare­mer­ke, gir ikke enere­rett til å bru­ke ordet i and­re sam­men­hen­ger. Jeg kan fritt skri­ve om Coca Cola, i en drin­kopp­skrift, i en kri­tisk artik­kel om hvor­dan suk­ker­hol­dig leske­drikk tar livet av ves­tens befolk­ning, om hvor­dan Coca Cola eventult har opp­trådt i vis­se sam­men­hen­ger, at jeg synes Coca Cola er noe søtt og ekkelt kliss som jeg ald­ri har likt, osv. Men jeg kan ikke pro­du­se­re en leske­drikk og kal­le den Coca Cola.

Vare­mer­ker er nasjo­na­le. Et norsk vare­mer­ke er beskyt­tet i Nor­ge. Man kan søke vare­merke­be­skyt­tel­se i fle­re land, og det er nå også mulig å søke EU-vare­mer­ke. Et vare­mer­ke regist­rert i USA er i utgangs­punk­tet ikke bes­yt­tet i Nor­ge.

Jeg har ikk gått gjen­nom alle NRKs vare­mer­ker, for å se hvil­ke klas­ser de er regist­rert for. Jeg bare gjort noen stikk­prø­ver.

Jule­nøt­ter og Påske­nøt­ter er bl.a. regist­ret i klas­sen for under­hold­ning. De er ikke regist­rert i klas­ser for noen nærings­mil­der. En leve­ran­dør av nøt­ter kan godt kal­le noen av sine nøt­ter for “Jule­nøt­ter” eller “Påske­nøt­ter”, uten at de kom­mer i kon­flikt med NRKs ret­tig­he­ter. Men TV2 kan ikke lage et under­hold­nings­pro­gram som de kal­ler Jule­nøt­ter eller Påske­nøt­ter. Nå plei­er rik­tig­nok TV2s sports­kom­men­ta­tor Chris­ti­an Paasche å pre­sen­te­re “Paasche­nøt­ter” som et inn­slag i f.eks. deres Tour de Fran­ce sen­din­ger. Hva som had­de blitt resul­ta­tet om NRK had­de valgt å set­te det­te på spis­sen, og kre­ve at TV2 slut­ter med det­te, vet jeg ikke. Noen gan­ger er det klo­kest ikke å for­sø­ke å hånd­heve slikt i alle situa­sjo­ner.

Boretts­la­get, Ut i vår hage, Trygde­kon­to­ret, og and­re pro­gram­navn er også regist­rert i klas­sen for under­hold­ning (og et par and­re, som jeg ikke går inn på).  At NRK har regist­rert Boretts­la­get som vare­mer­ke for under­hold­ning, er ikke til hin­der for at et boretts­lag kal­les Boretts­la­get Sol­gløtt, eller noe lig­nen­de.

For et bolig­sel­skap vil­le “Boretts­la­get” ikke ha vært dis­tinkt. Det kun­ne vært et hvil­ket som helst boretts­lag. Men som beteg­nel­se på et under­hold­nings­pro­gram kan det være dis­tinkt, nett­opp for­di ingen i utgangs­punkt for­bin­der ordet boretts­lag med under­hold­ning.

Et litt mor­somt eksem­pel på vare­merke­klas­ser, er Apple. Leter man etter infor­ma­sjon om det­te nå, fin­ner man his­to­ri­er om noe en per­son hus­ker fra barn­dom­men, om Isaac New­tons eple, osv. Jeg hol­der meg til en litt eld­re ver­sjon av den his­to­ri­en, som jeg i man­gel av noe bed­re gjen­gir etter hukom­mel­sen. I alle fall en av grunn­leg­ger­ne av Apple, Ste­ve Woz­niak, var stor fan av The Beatles, og kal­te sel­ska­pet opp etter The Beatles’ plate­sel­skap Apple Records. Man så i utgangs­punk­tet ikke noe pro­blem i det. For Apple Records pro­du­ser­te musikk, og Apple com­pu­ter pro­du­ser­te data­ma­ski­ner, og de to had­de ikke noe med hver­and­re å gjø­re.

Noen vel­dig kjen­te vare­mer­ker har vern i alle klas­ser, uten at de nød­ven­dig­vis er regist­rert der. Det ble gjer­ne kalt Kodak-vern, for­di Kodak var et så kjent vare­mer­ke. Nå som Kodak har blitt vas­ket bort av den digi­ta­le bøl­gen, må man anta­ge­lig­vis kom­me opp med en ny beteg­nel­se.

Jeg og and­re kan fort­set­te å skri­ve om NRK P2, selv om det er et blant man­ge av de vare­mer­ker NRK har regist­rert. Men om de kan ha fun­net på mer gal­skap i USA, det vil ikke over­ras­ke.

Jeg kan også skri­ve om NRK Sáp­mi, som jeg skal vide­re til. De føl­ger opp med mer patent­tøv. Har tatt patent på den samis­ke sola, lyder en over­skrift der­fra. La oss leke litt med den tan­ken.

Man kan få patent på en opp­fin­nel­se som kan utnyt­tes indu­stri­elt. For at man skal kun­ne få patent, må opp­fin­nel­sen være ny. Det som er kjent på for­hånd, kan ikke paten­te­res. Så den­ne Ragn­hild Raja­la Lautz i Tana Gull og Sølv­smie AS, som det hand­ler om, må ha fun­net opp sola, og beskre­vet hvor­dan den­ne kan utnyt­tes indu­stri­elt. Den må også være ny. Jeg har hørt om turis­ter som har blitt skuf­fet da de fikk vite at mid­nattso­len er den sam­me solen som de kan se om dagen. Men nå har alt­så en per­son fun­net opp en ny sol: Den samis­ke sola. Det må bli en ny turist­at­trak­sjon. Det må også ha vært vondt å være same, om de ikke had­de noen sol før Ragn­hild Raja­la Lautz fant den opp. Hvor­dan hun skal utnyt­te sin nyopp­fun­ne­ne sol indu­stri­elt, får vi ikke vite noe om. Men same­ne får vel ikke nyte godt av sin paten­ter­te sol gra­tis.

Det er selv­føl­ge­lig ikke slik. Ragn­hild Raja­la Lautz har ikke fun­net opp noe som helst, og hun har ikke fått patent på noe som helst. Det som står i teks­ten i artik­ke­len er at hun “har regist­rert det som vare­mer­ke og fått det møns­ter­be­skyt­tet”.  Det er nes­ten rik­tig, men noe helt annet enn patent. Men i over­skrif­ten bru­kes patent. Det blir litt mer tab­lo­id på den måten, og jour­na­lis­ter ofrer gjer­ne fak­ta om de kan få en tab­lo­id over­skrift.

Når jeg sier nes­ten rik­tig, så er det for­di det som før het møns­ter­be­skyt­tel­se nå heter design­be­skyt­tel­se eller design­rett. Men da begyn­ner jeg å bli pir­ke­te. Men i avsnitts­over­skrif­ten står de at hun har tatt patent på sola. Det er gans­ke vold­somt! Litt len­ger nede i artik­ke­len står det at bedrif­ten har tatt patent for å stop­pe kopie­ring. Vi skal ikke ha fle­re soler. Det vil­le vir­ke­lig ha satt fart i den glo­ba­le opp­var­min­gen! Men patent har de ikke, og det vil­le de hel­ler ikke ha kun­net få. I kryss­ord duk­ker av og til ordet ‘bisol’ opp. Det er en optisk illu­sjon, men det er vel ikke akku­rat det de vil beskyt­te seg mot.

Jeg har ikke under­søkt vare­merke­re­gist­re­rin­gen. “Den samis­ke sola”, eller hvil­ket mer­ke som er valgt, bør være dis­tinkt når det gjel­der smyk­ker. Men en vare­merke­re­gistreing i en vare­klas­se som omfat­ter smyk­ker, vil ikke hind­re noen i å mar­keds­føre f.eks. et helse­kost­pro­dukt under nav­net “Den samis­ke sola”.

Design­vern gis i utgangs­punk­tet til form­gi­ving eller design som ikke har verks­høy­de, og som føl­ge­li­ge ikke er opp­havs­retts­be­skyt­tet. Man må søke om å få design­be­skyt­tel­se, noe man ikke behø­ver å gjø­re når det gjel­der opp­havs­rett. Jeg har opp­havs­rett til det jeg skri­ver, uten at jeg behø­ver å gjø­re noe som helst for å få den ret­ten. For at man skal kun­ne få design­be­skyt­tel­se, må desig­net være nytt og ha indi­vi­du­ell karak­ter. Nyhets­kra­vet kan nok gi noen utford­rin­ger når det er noe som er basert på tra­di­sjo­nelt design, eller gjen­gir noe som fin­nes i natu­ren. En natu­ra­lis­tisk gjen­gi­vel­se av solen, vil man ikke kun­ne få design­vern for. Men de spørs­må­le­ne går jeg ikke inn på. Design­re­gist­re­ring kan for­nyes, men mak­si­malt for til sam­men 25 år.

I en sce­ne i “Emil i Lönn­ber­get” lærer Emil lile Ida ord som “i hun­dan” og and­re mind­re pene uttrykk. Det liker selv­føl­ge­lig ikke deres mor, da hun hører det. Men Emil for­kla­rer at han bare lærer Ida hva hun ikke må si. På til­sva­ren­de måte har NRK i dag (som nå har blitt i går) i to omgan­ger gitt oss illust­ra­sjo­ner på hva patent ikke er, og på hvor­dan man ikke skal bru­ke ordet patent. Dess­ver­re har nok ingen lært stort av det NRK har for­mid­let, anta­ge­lig hel­ler ikke de som for­mid­let det.

Patent gis for en begren­set peri­ode, som kan for­nyes inn­til mak­si­malt 25 år. Når man søker patent må man sen­de inn en beskri­vel­se, ofte med teg­nin­ger, som skal være slik at en kyn­dig per­son skal kun­ne lage de som er paten­tert ut fra beskri­vel­sen. Den som får patent får en tids­be­gren­set ene­rett, mot å gjø­re sin kunn­skap til­gjen­ge­lig for sam­fun­net. Man kan der­for fin­ne man­ge illust­ra­sjo­ner blant patent­søk­na­der. Da jeg skul­le fin­ne noe til å illust­re­re det­te, søk­te jeg etter noe som kan paten­te­res og som er paten­tert. Det ble litt syk­kel­pa­ten­ter og gitar­pa­ten­ter. Jeg end­te med gitar, patent­teg­ning for Dob­ro resonn­ans­gi­tar. En resonn­ans­gi­tar har en inn­bygg resonna­tor, som vir­ker som en akkus­tisk eller meka­nisk for­ster­ker. Men jeg skal ikke for­ta­pe meg i det i den­ne omgang.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.