NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tidligere i dag kommentert at NRK annonserte at de skulle snakke om patent på ord. På det tidspunktet hadde jeg bare hørt annonseringen, ikke selve innslaget. Det var ikke så ille som forhåndsannsonseringen kunne gi inntrykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i innslaget, bare i forhåndsannonseringen. I selve innslaget snakket de bare om at noen hadde rettigheter til ord, uten å presisere hva slags rettigheter det dreide seg om.

De snakket også bare om eksempler fra USA. Jeg er ingen ekspert på USAnsk varemerkerett. Men USA er galskapens høyborg når det gjelder immaterialrett. Der synes det viktigere at noen skal kunne sikre seg enerett for å tyne penger ut av et marked, enn at noen skal kunne skape noe. Heldigvis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rumble” og bruke andre uttrykk som de hevder er beskyttet, uten å tenke på om noen har rettigheter til disse.

Siden det er NRK som er utgangspunktet for dette, kan vi ta noen ikke helt tilfeldig valgte varemerker:

  • NRK
  • NRK P2
  • NRK Sápmi
  • NRK Sport
  • Ut i vår hage
  • Tweet4Tweet
  • De ukjente
  • Løvebakken
  • Åpen Post
  • Side om Side
  • Trygdekontoret
  • Borettslaget
  • Karl Johan
  • Julenøtter
  • Påskenøtter
  • BEST I MEST
  • Blåfjell
  • Blånisse.

Dette er noen av de ganske mange varemerker som NRK har registrert. Et varemerke registreres i en eller flere klasser, som angir produkt/tjenesteområde.

Et varemerke kan være et ordmerke, som de jeg har nevnt. Eller det kan være et figurmerke, typisk en logo, eller kombinert ord og figurmerke.

For at noe skal kunne registreres som varemerke, må det være distinkt innfor den klassen varemerket registreres for. En generell betegnelse vil ikke kunne være varemerke. Noen ganger blir varemerker til generelle betegnelser. De blir generelle betegnelser på en type produkt, og er ikke lenger egnet til å skille et produkt fra et annet, lignende produkt. Man sier da at varemerket har degenerert. Noen eksempler på degenererte varemerker er Primus, Termos, Heroin, Potetgull, og ganske mange andre.

Varemerkeretten gir en enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet. Rett til å bruke ord som varemerke, gir ikke enererett til å bruke ordet i andre sammenhenger. Jeg kan fritt skrive om Coca Cola, i en drinkoppskrift, i en kritisk artikkel om hvordan sukkerholdig leskedrikk tar livet av vestens befolkning, om hvordan Coca Cola eventult har opptrådt i visse sammenhenger, at jeg synes Coca Cola er noe søtt og ekkelt kliss som jeg aldri har likt, osv. Men jeg kan ikke produsere en leskedrikk og kalle den Coca Cola.

Varemerker er nasjonale. Et norsk varemerke er beskyttet i Norge. Man kan søke varemerkebeskyttelse i flere land, og det er nå også mulig å søke EU-varemerke. Et varemerke registrert i USA er i utgangspunktet ikke besyttet i Norge.

Jeg har ikk gått gjennom alle NRKs varemerker, for å se hvilke klasser de er registrert for. Jeg bare gjort noen stikkprøver.

Julenøtter og Påskenøtter er bl.a. registret i klassen for underholdning. De er ikke registrert i klasser for noen næringsmilder. En leverandør av nøtter kan godt kalle noen av sine nøtter for “Julenøtter” eller “Påskenøtter”, uten at de kommer i konflikt med NRKs rettigheter. Men TV2 kan ikke lage et underholdningsprogram som de kaller Julenøtter eller Påskenøtter. Nå pleier riktignok TV2s sportskommentator Christian Paasche å presentere “Paaschenøtter” som et innslag i f.eks. deres Tour de France sendinger. Hva som hadde blitt resultatet om NRK hadde valgt å sette dette på spissen, og kreve at TV2 slutter med dette, vet jeg ikke. Noen ganger er det klokest ikke å forsøke å håndheve slikt i alle situasjoner.

Borettslaget, Ut i vår hage, Trygdekontoret, og andre programnavn er også registrert i klassen for underholdning (og et par andre, som jeg ikke går inn på).  At NRK har registrert Borettslaget som varemerke for underholdning, er ikke til hinder for at et borettslag kalles Borettslaget Solgløtt, eller noe lignende.

For et boligselskap ville “Borettslaget” ikke ha vært distinkt. Det kunne vært et hvilket som helst borettslag. Men som betegnelse på et underholdningsprogram kan det være distinkt, nettopp fordi ingen i utgangspunkt forbinder ordet borettslag med underholdning.

Et litt morsomt eksempel på varemerkeklasser, er Apple. Leter man etter informasjon om dette nå, finner man historier om noe en person husker fra barndommen, om Isaac Newtons eple, osv. Jeg holder meg til en litt eldre versjon av den historien, som jeg i mangel av noe bedre gjengir etter hukommelsen. I alle fall en av grunnleggerne av Apple, Steve Wozniak, var stor fan av The Beatles, og kalte selskapet opp etter The Beatles’ plateselskap Apple Records. Man så i utgangspunktet ikke noe problem i det. For Apple Records produserte musikk, og Apple computer produserte datamaskiner, og de to hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

Noen veldig kjente varemerker har vern i alle klasser, uten at de nødvendigvis er registrert der. Det ble gjerne kalt Kodak-vern, fordi Kodak var et så kjent varemerke. Nå som Kodak har blitt vasket bort av den digitale bølgen, må man antageligvis komme opp med en ny betegnelse.

Jeg og andre kan fortsette å skrive om NRK P2, selv om det er et blant mange av de varemerker NRK har registrert. Men om de kan ha funnet på mer galskap i USA, det vil ikke overraske.

Jeg kan også skrive om NRK Sápmi, som jeg skal videre til. De følger opp med mer patenttøv. Har tatt patent på den samiske sola, lyder en overskrift derfra. La oss leke litt med den tanken.

Man kan få patent på en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt. For at man skal kunne få patent, må oppfinnelsen være ny. Det som er kjent på forhånd, kan ikke patenteres. Så denne Ragnhild Rajala Lautz i Tana Gull og Sølvsmie AS, som det handler om, må ha funnet opp sola, og beskrevet hvordan denne kan utnyttes industrielt. Den må også være ny. Jeg har hørt om turister som har blitt skuffet da de fikk vite at midnattsolen er den samme solen som de kan se om dagen. Men nå har altså en person funnet opp en ny sol: Den samiske sola. Det må bli en ny turistattraksjon. Det må også ha vært vondt å være same, om de ikke hadde noen sol før Ragnhild Rajala Lautz fant den opp. Hvordan hun skal utnytte sin nyoppfunnene sol industrielt, får vi ikke vite noe om. Men samene får vel ikke nyte godt av sin patenterte sol gratis.

Det er selvfølgelig ikke slik. Ragnhild Rajala Lautz har ikke funnet opp noe som helst, og hun har ikke fått patent på noe som helst. Det som står i teksten i artikkelen er at hun “har registrert det som varemerke og fått det mønsterbeskyttet”.  Det er nesten riktig, men noe helt annet enn patent. Men i overskriften brukes patent. Det blir litt mer tabloid på den måten, og journalister ofrer gjerne fakta om de kan få en tabloid overskrift.

Når jeg sier nesten riktig, så er det fordi det som før het mønsterbeskyttelse nå heter designbeskyttelse eller designrett. Men da begynner jeg å bli pirkete. Men i avsnittsoverskriften står de at hun har tatt patent på sola. Det er ganske voldsomt! Litt lenger nede i artikkelen står det at bedriften har tatt patent for å stoppe kopiering. Vi skal ikke ha flere soler. Det ville virkelig ha satt fart i den globale oppvarmingen! Men patent har de ikke, og det ville de heller ikke ha kunnet få. I kryssord dukker av og til ordet ‘bisol’ opp. Det er en optisk illusjon, men det er vel ikke akkurat det de vil beskytte seg mot.

Jeg har ikke undersøkt varemerkeregistreringen. “Den samiske sola”, eller hvilket merke som er valgt, bør være distinkt når det gjelder smykker. Men en varemerkeregistreing i en vareklasse som omfatter smykker, vil ikke hindre noen i å markedsføre f.eks. et helsekostprodukt under navnet “Den samiske sola”.

Designvern gis i utgangspunktet til formgiving eller design som ikke har verkshøyde, og som følgelige ikke er opphavsrettsbeskyttet. Man må søke om å få designbeskyttelse, noe man ikke behøver å gjøre når det gjelder opphavsrett. Jeg har opphavsrett til det jeg skriver, uten at jeg behøver å gjøre noe som helst for å få den retten. For at man skal kunne få designbeskyttelse, må designet være nytt og ha individuell karakter. Nyhetskravet kan nok gi noen utfordringer når det er noe som er basert på tradisjonelt design, eller gjengir noe som finnes i naturen. En naturalistisk gjengivelse av solen, vil man ikke kunne få designvern for. Men de spørsmålene går jeg ikke inn på. Designregistrering kan fornyes, men maksimalt for til sammen 25 år.

I en scene i “Emil i Lönnberget” lærer Emil lile Ida ord som “i hundan” og andre mindre pene uttrykk. Det liker selvfølgelig ikke deres mor, da hun hører det. Men Emil forklarer at han bare lærer Ida hva hun ikke må si. På tilsvarende måte har NRK i dag (som nå har blitt i går) i to omganger gitt oss illustrasjoner på hva patent ikke er, og på hvordan man ikke skal bruke ordet patent. Dessverre har nok ingen lært stort av det NRK har formidlet, antagelig heller ikke de som formidlet det.

Patent gis for en begrenset periode, som kan fornyes inntil maksimalt 25 år. Når man søker patent må man sende inn en beskrivelse, ofte med tegninger, som skal være slik at en kyndig person skal kunne lage de som er patentert ut fra beskrivelsen. Den som får patent får en tidsbegrenset enerett, mot å gjøre sin kunnskap tilgjengelig for samfunnet. Man kan derfor finne mange illustrasjoner blant patentsøknader. Da jeg skulle finne noe til å illustrere dette, søkte jeg etter noe som kan patenteres og som er patentert. Det ble litt sykkelpatenter og gitarpatenter. Jeg endte med gitar, patenttegning for Dobro resonnansgitar. En resonnansgitar har en innbygg resonnator, som virker som en akkustisk eller mekanisk forsterker. Men jeg skal ikke fortape meg i det i denne omgang.

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.